Østfold på kryss og tvers med museumskortet

januar 12th, 2016
Museumsvert Vibeke Nielsen som kryssordpike. Kryssord: Jostein Rossby

Museumsvert Vibeke Nielsen som kryssord-pike. Kryssord: Jostein Rossby

Som kryssordentusiaster syns vi det er stor stas at vår museumsvert Vibeke Nilsen ble ukas kryssord-pike i Moss Avis. Vi antar at dette er god reklame for museet og ikke minst for Østfoldmuseenes gode tilbud på Museumskortet. Hvorfor? Svaret finner du ved å løse kryssordet og finne ut hva Vibeke sier.  Her kan du laste ned hele kryssordet  Lykke til!

Østfoldmuseenes museumskort koster kun kr. 100 og gir deg tilgang til å oppleve Østfold på kryss og tvers. Kortet gir fri inngang til alle avdelingene i Halden, Sarpsborg, Hvaler, Fredrikstad, Ørje, Storedal og Moss og gjelder i ett år fra kjøpsdato . Kortet gjelder kun på østfoldmuseenes egne arrangementer, utstillinger og aktiviteter. For særskilte arrangement / arrangement i samarbeid med eksterne aktører, må det løses egen billett. Velkommen

Mariakapellet på Borgarsyssel Museum pusses opp til jubileet

januar 6th, 2016

På Borgarsyssel Museum er det ekstra travelt nå i jubileumsåret. Mens det nye formidlingsbygget Olavs hall reiser seg ved museets inngangsparti, er det også tid for sårt tiltrengt oppussing av Mariakapellet. Kapellet er oppkalt etter kirken som Olav Haraldsson skal ha bygget da han grunnla byen Borg for tusen år siden.

Mariakapellet er et senere tilbygg til steinhuggerhallen i Olavskapellet, og ble bygget under den andre verdenskrig. I museets årsmelding fra 1944 kan vi lese: «Byggearbeidet har i 1944 innskrenket sig til opførelse av et splint- og rassikkert tilfluktsrom for museets luftvern-mandskaper og for museets mest verdifulde gjenstander. Dette tilfluktsrum er bygget som et lite kapell i tilslutning til middelalderavdelingen og vil i fredstid gi plass til kirkekunst fra 1600 og 1700 tallet og som derfor ikke godt passer i Olavshallen. Rummet er gitt navnet Mariakapellet. Kulturdepartementet har bevilget oss 8000.00 til byggearbeidet. Det er utført av Hillard Egge etter tegninger av arkitekt Pedersen».

I dag er det først og fremst gravsteiner fra St. Nikolas kirke og gravkistene til ekteparet Werner Nilsen og Hedvig Christensdatter (foreldrene til Jens Werenskiold) som dominerer rommet. I tillegg er det også utstilt noen kopier av middelalderske skulpturer, blant annet madonnaen fra Tenor i Eidsberg.  Vinduet i kapellet består av et glassmaleri av Olav den hellige. Det er laget av Gustav Vigelands elev Karl Kristiansen, og ble opprinnelig laget for Sarpsborg kirke.

Tekst og foto: Mona Beate B. Vattekar

Østfoldmuseene ønsker god jul

desember 22nd, 2015
Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram?

desember 21st, 2015
DSCN7552

Pumpa på torget på Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar

Helt siden jeg begynte å arbeide på Borgarsyssel Museum har jeg hørt at vannpumpa på museumstorget skal stamme fra polarskipet Fram. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at dette må jeg finne ut mer om! Jeg satt meg derfor ned med museets brevarkiv og begynte å lese. Det gikk ikke lang tid før jeg fant det jeg lette etter.

I et brev til Det kongelige norske Forsvarsdepartement, datert 12. september 1928, kunne jeg lese at museets daværende leder Ingebret Aas, på bakgrunn av oppslag i lokalpressen, hadde tatt til orde for at polarskuta Fram skulle plasseres på Borgarsyssel Museum. Museets styre derimot, mente at «plassering av skuten ved et museum blant gamle huser eller omgitt av skog o.s.v. neppe vil være de riktige omgivelser». De foreslo derfor en annen løsning, som innebar at Fram skulle flyttes til Roald Amundsens fødested på Hvidsten i Borge. Frithjof Nansen var imidlertid uenig i dette, og mente at Fram burde havne i Oslo.

I et brev til det Kongelige Norske kirke- og Undervisningsdepartement, datert 29. april 1929, skriver Ingebret Aas om den kulturhistoriske delen av Østfoldutstillingen som skulle åpnes på Borgarsyssel i 1930. Han skriver likeledes om hvor beklagelig det ville være hvis det skulle gå slik at polarskuta Fram ble stilt ut under Olavsjubileet i Trondheim samme år, slik de hadde søkt om. «Det ville derfor være meget beklagelig om Fram skulle bli trukket bort fra Roald Amundsens fødested hvor den naturlig passer inn i en fiskeriutstilling». Han så for seg at Fram skulle ankomme til Hvidsten til Olavsjubileet og Østfoldutstillingen, og skriver videre at «Til et formål som dette kan man vel også påregne å få utlånt til Fram det av skutens utstyr som ennu finnes i statens eje». Og det er her jeg tror at pumpen på museumstorget kommer inn i bildet. For selv om Fram ikke kom til Hvidsten, ser det ut til at Borgarsyssel fikk låne utstyr fra Fram til jubileet i 1930.

I utstillingskatalogen til den kulturhistoriske utstillingen kommer det også frem at det er en pumpe på torget, men den er imidlertid ikke beskrevet ytterligere. Det er først i 1958, i heftet «Halvthundre bilder fra Borgarsyssel Museum» at pumpen omtales nærmere, og da som «ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram».

Våren 2015 ble det klart at pumpen, etter 85 år i tjeneste ved museet, var i så dårlig forfatning at den måtte tas inn. Jeg kontaktet derfor Frammuseet for å høre om de kunne ha interesse av denne. Og jeg fikk raskt svar fra en entusiastisk museumsdirektør, Geir Kløver, at det hadde de så absolutt! Og i dag, den 21. desember 2015, ble pumpen offisielt overdratt til Frammuseet.

På spørsmål om han tror at pumpen kan være fra Fram, svarer Geir Kløver at det nok ikke er så sannsynlig at treverket stammer fra Fram, men at pumpens metalldeler kan gjøre det. Kanskje er de laget av smeden på Fram? Frammuseet skal undersøke saken nærmere.

Fortsettelse følger!

God jul!

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

 

Eksenterpressa fra TrioVing stilles ut i Lilleeng Helsepark!

desember 21st, 2015
Noen av våre hjelpere: Fra venstre: Willy Mørkhagen, Øyvind Andreassen, Terje Kasper Halvorsen og Fred Iversen (leder av Stiftelsen for industrihistorisk bevarelse i mossedistriktet) Foto: Camilla Gjendem

Noen av våre hjelpere: Fra venstre: Willy Mørkhagen, Øyvind Andreassen, Terje Casper Halvorsen og Fred Iversen
(leder av Stiftelsen for industrihistorisk bevarelse i mossedistriktet)

I 2014 flyttet TrioVing og VingCard ut av Moss og Enata Eiendom overtok de tradisjonsrike lokalene på Høyda. Heldigvis valgte de nye eierne å ta vare på de gamle industribygningene ved å tilpasse disse til et nytt og flott Lilleeng Helsepark som åpner virksomhetene her rett over nyttår.

I tillegg til den grafiske utstillingen som Moss by- og industrimuseum produserer i samarbeid med de nye eierne, følger vi også opp med å stille ut en stor eksenterpresse i vandrehallen i første etasje. Dette er den fjerde i rekken av «industriskulpturer» som museet plasserer ut i det offentlige rom i Moss.

Der skal industriskulpturen nr. 4, eksenterpressa stå! På befaring i den tidligere industrihallen på TrioVing og VingCard som over nyttår åpner som Lilleeng Helsepark.

Der skal industriskulpturen nr. 4, eksenterpressa stå! På befaring i den tidligere industrihallen på TrioVing og VingCard
som over nyttår åpner som Lilleeng Helsepark.

De tre tidligere skulpturene er det «Værvengruppa» ved museet som har hatt ansvar for. Eksenterpressa er kommet på plass ved hjelp av tidligere ansatte ved TrioVing og VingCard.

Eksenterpressa ble brukt til snittearbeider og til låskomponenter.  Alderen er litt uviss, men den er sannsynligvis fra slutten av 1930-tallet. Den sto her på begynnelsen av 1960-tallet da Willy Mørkhagen ble ansatt på TrioVing.

Vi håper riktig mange tar turen innom Helseparken når den tid kommer! Blir du mere interessert i industrihistorien i Moss kan du fylle på ved å ta turen til museet i Møllebyen og til annekset vårt i Verket 20.

Tekst og foto: Camilla Gjendem

Besøker Borgarsyssel for å lære norsk

desember 16th, 2015
IMG_1491

Embetsmannsbygningen er pyntet til jul med julenek og girlander. Inne venter er juletre pyntet anno 1890. Foto: Norsksenteret

I dag besøkte Norsksenteret Borgarsyssel Museum for å lære om gammeldagse juletradisjoner. 

IMG_1530

Dyktige og lydhøre elever i en julepyntet Bærbystue fra 1700-tallet. Foto: Norsksenteret

Norsksenteret er en skole i Sarpsborg med 300 deltakere fra cirka 50 forskjellige land. De har blant annet tilbud om norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gruppa som bestod av 23 kvinner og menn med ulik bakgrunn og språkkompetanse fikk et innblikk i fortellingene rundt hedensk midtvintersblot, juletreets historie og ikke minst – de strevsomme og rituelle forberedelsene til jul i det gamle norske bondesamfunnet.

Museumspedagog Christine Haugsten Ellefsen er veldig glad for at Norsksenteret bruker museet.

– Vi er veldig glade for dette samarbeidet, og jeg opplever at gleden er gjensidig. Et museumsbesøk kan være en god måte å lære både språk og kultur på. Vi bruker begreper som elevene får se konkrete eksempler på med en gang, i møte med de fysiske gjenstandene. Dessuten opplever vi hver gang å finne likheter mellom den norske og de utenlandske elevenes kultur, enten de er fra Eritrea, Vietnam eller Somalia. Gjennom dialog finner vi faktisk ut at vi har mye til felles.

Borgarsyssel Museum opplever økt interesse fra flerkulturelle grupper som vil besøke museet som en del av undervisningen. Ellefsen prøver langt på vei å tilpasse omvisningen til de enkelte gruppenes nivå og interesse.

– Vi har klokketro på at Borgarsyssel Museum kan bidra til integrering. Dessuten gir det museet ny relevans, så dette ønsker vi å prioritere.

IMG_1518

Kaldt, men ganske stemningsfullt med levende lys i mørke stuer. Helligetrekongerslys skal stå og brenne hele julenatten, for da kommer de døde tilbake, sies det. Foto: Norsksenteret

 

Vakre tekstiler fra Trøgstad bygdemuseum

desember 11th, 2015
Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Fellesmagasinet på Trollull tar ikke bare imot gjenstander fra Østfoldmuseenes avdelinger men også fra de såkalte ubemannede museene i Østfold. Sistnevnte er de mange bygdemuseene som drives av engasjerte frivillige. Et av disse museene er Trøgstad bygdemuseum.

Der er de så heldige å ha en rikholdig og variert samling av tekstiler, som omfatter alt fra vakre overlaken med heklet bord, krager med engelsk broderi, store alterduker, messehagler (prestestolaer), digre kjørepelser og dåpskjoler til slitte og lappete barneklær som ble funnet i veggen på Langsæther­bygningen da den ble revet og flyttet til museet tidlig på 1980-tallet.

Trøgstad bygdemuseum har gjennom flere prosjekter de siste årene fått hjelp av Museumstjenesten til å registrere og pakke tekstilene. Til tross for at denne tekstilsamlingen dermed hadde relativt gode oppbevaringsforhold ble det besluttet at samlingen skulle flyttes til Trollull. Arbeidet med å flytte tekstilene fra bygdemuseet til Trollull har pågått siden 20. oktober. Det er nemlig ikke bare å flytte eskene rett inn på magasinhyllene. Før tekstilene kommer så langt har de vært gjennom en temmelig omfattende prosess. På Trollull har vi fått uvurderlig bistand fra fire damer fra Trøgstad bygdemuseum som virkelig har stått på for å få tekstilene inn på fellesmagasinet.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anna Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet hvor de ferdig pakkede eskene står. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anne Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Det første som må gjøres er å behandle alle tekstilene i varmekammeret. Hele tekstilsamlingen fra Trøgstad som har blitt flyttet til Trollull består av 237 enkeltobjekter. Det måtte til minst 10 omganger i varmekammeret før alle tekstilene var behandlet. Når gjenstandene har vært gjennom varmekammerbehandlingen vet vi at det ikke følger med levende skadedyr slik at vi trygt kan ta dem inn på magasinet.

Etter ankomst til Trollull får hver gjenstand sitt logistikkskjema som skal hjelpe oss å holde rede på hvor langt i prosessen den er kommet. Hver eneste gjenstand har blitt nøye gjennomgått: Museums­nummeret har blitt sjekket og de gjenstandene som trengte det har blitt nymerket. Noen få gjenstander manglet registreringskort ved ankomst til Trollull. Kortet er grunnlaget for registrering av gjenstanden i museumsdatabasen Primus, og ble i de tilfellene fylt ut på Trollull. Eventuelle hull, flekker, manglende knapper o.l. har blitt notert sånn at når vi senere tar fram tekstilene skal vite at skadene ikke har oppstått etter ankomst til Trollull. Ved inntak på Trollull festes det en etikett med en strekkode på hver gjenstand. Etter at tekstilene er på plass i tekstil­magasinet, kan vi ved hjelp av strekkoden vite nøyaktig hvilken hylle hver enkelt gjenstand er plassert på.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De tekstilene som ikke var fotografert tidligere har blitt fotografert før pakking. Flate tekstiler har vi pakket flatt i esker med syrefritt silkepapir mellom. Tredimensjonale tekstiler (skjorter, serker, mamelukker, barneklær av ymse slag mm) har blitt pakket med ruller av syrefritt silkepapir inni ermene og langs sidene slik at vi unngår skarpe bretter på dem. Store, flate tekstiler som duker, laken og lignende vil bli rullet opp på papprør – da unngår vi bretter som på sikt kan skade tekstilfibrene.

Av de totalt 237 gjenstandene, er i skrivende stund 184 av dem pakket pent og pyntelig ned i esker. Trøgstad bygdemuseum har besluttet at hele samlingen skal være tilgjengelig på Digitalt Museum, og så snart alt er fotografert og pakket vil samlingen bli publisert der.

Magasinforvalteren på Trollull vil takke de iherdige damene fra Trøgstad bygdemuseum for strålende innsats i høst og veldig hyggelig samarbeid. Jeg gleder meg til å fullføre arbeidet med de resterende 53 gjenstandene sammen med dem i januar 2016!

Skrevet av Hilde Serine Krogstad, magasinforvalter på Trollull.

Besøk fra Mysebu

desember 10th, 2015
 Foto: Ingrid Brødholt

Besøk fra Mysebu transittmottak. Foto: Ingrid Brødholt

Mandag 7. desember hadde Folkenborg museum hyggelig besøk av nesten 40 blide ungdommer fra Mysebu transittmottak. Mysebu er et transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15 – 18 år. Mysebu ligger i Mysen sentrum, i tidligere Bondelagets Folkehøgskole. Ved Mysebu mottak ønsker de ansatte å gi enslig mindreårige asylsøkere trygghet i et fellesskap, og å forberede dem for veien videre i asylsøknadsprosessen.

Foto: Ingrid Brødholt

Man må følge mønsteret nøyaktig når man skal flette julekurver! Foto: Ingrid Brødholt

Her på Folkenborg har vi hatt flere koselige besøk av ungdommene på Mysebu de siste par årene. Da har de fått omvisning i Gutustua, Narvestadbygningen og i vognsamlingen. Denne gangen ble det et litt annerledes besøk, med juleverksted, juletregang og risgrøt.

Ungdommene kom gående via Narvestaddalen i det fine været. Vel framme på museet gikk vi inn i Hagahuset, og satte i gang med fletting av julekurver!

Dette var noe ingen av dem hadde prøvd før, men med litt prøving og feiling i starten gikk det riktig så fint. Etter hvert ble juletreet i Haga pyntet med mange fine kurver.

Vi snakket litt om hvordan julen feires her i Norge. De fleste ungdommene er muslimer fra Afghanistan, Eritrea og Somalia, og har nettopp kommet til Norge. De har derfor ikke feiret jul før, men alle var enige om at man trenger ikke feire kristen jul for å komme sammen med venner og familie, spise god mat og ha det hyggelig sammen.

Etter å ha sett på juletreet i Narvestadbygningen ble det servert risgrøt i Museumslåven, og så ruslet ungdommene tilbake til mottaket. Det var veldig hyggelig med besøk, og vi her på Folkenborg ønsker Mysebubeboerne alt godt for framtiden!

 

Fra arkivet – en annerledes julekalender

desember 10th, 2015
Julekalender Radio Prime 2011

Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug

I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.


JULEN 2011

Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.

HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.

Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.

23. DESEMBER – JULEMÅLTIDET

Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.

Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.

ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

22. DESEMBER – JULETREFEST

Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.

21. DESEMBER – HUSVASK

Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.

20. DESEMBER – Å SKYTE INN JULA

Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.

19. DESEMBER – JULEBADET

Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.

16. DESEMBER – BAKING (REPRISE)

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.

15. DESEMBER – JULEGAVER

I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

14. DESEMBER – JULETRE

Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.

13. DESEMBER – LUCIA OG LUSSI

Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia.  Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.

12. DESEMBER – FJØSNISSEN

I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

9. DESEMBER – JULENEK

Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.

8. DESEMBER – JULEVED

Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.

7. DESEMBER – JULEPYNT

Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.

6. DESEMBER – BAKING

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.

5. DESEMBER – LYSSTØPING

Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.

2. DESEMBER – ØLBRYGGING

Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø.  På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.

1. DESEMBER – SLAKTING

I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.

Ny historisk utstilling om TrioVing og VingCard i Lilleeng Helsepark

desember 9th, 2015
Gruppebilde av den første arbeidsstokken ved Christiania Staal & Jernvarefabrik A/S i 1915. Lokalene lå i Værftsgata 10. Fotograf ukjent/ Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1973-00673

Gruppebilde av den første arbeidsstokken ved Christiania Staal & Jernvarefabrik A/S i 1915. Lokalene lå i Værftsgata 10. Fotograf ukjent/ Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1973-00673

Gled deg til januar, da åpner vi vår nye glassplateutstilling i de tidligere fabrikklokalene til TrioVing og VingCard. Utstillingen har blitt realisert med støtte fra Lilleeng Helsepark som nå flytter inn i lokalene på Høyda i Moss.

Arbeid ved eksenterpressa. Fotograf ukjent. Ca. 1946 / Moss by- og industrimuseum

Arbeid ved eksenterpressa. Fotograf ukjent. Ca. 1946 / Moss by- og industrimuseum

Det var i 1914 Petter Fredrik Rosenvinge flyttet Christiania Staal- & Jernvarefabrik A/S fra Oslo til Moss og innledet en 100 år lang historie med produksjon av blant annet låser, beslag, skøyter og hullkort. I 2014 var det slutt for hjørnesteinsbedriften. Produksjonen på Høyda opphørte og virksomheten flyttet til Ski.

I forbindelse med flyttingen overtok Moss by- og industrimuseum TrioVing og VingCards historiske samling. Det er dette materialet utstillingen bygger på. På til sammen 11 glassplater formidles viktige milepæler i bedriftens historie i tekst og fotografier. I tillegg til glassplatene blir det også stilt ut en industriskulptur i form av en original eksenterpresse fra låsfabrikken.

Moss by- og industrimuseum ved konsulent Trine Gjøsund og konservatorene Camilla Gjendem og Bjørg Holsvik har stått for utvelgelse av fotografier og faglig innhold. Med på laget har de hatt med seg Interiørarkitekt Sigrid Aarønes og Odin Media ved Jahnne Feldt Hansen har stått for den grafiske utformingen.