Archive for desember, 2010

Pepperkakefunkis?

torsdag, desember 16th, 2010

Elever fra Jeløy skole viser stolt frem pepperkapebyen sin, foto: Kai Hovden / Byavisa Moss

På Moss by- og industrimuseum har vi jobbet med funkisarkitektur i hele høst. Nå i innspurten før jul fikk vi hjelp fra elever ved Jeløy skole til å sette temaet inn i riktig julekontekst! Rundt 20 barn har jobbet hardt i to uker for å realisere sin pepperkakeby.

Ser til Bergen

Gørild Frilund fra FAU på Jeløy skole forteller at barna har latt seg inspirere av den store pepperkakebyen i Bergen. Disse barna har mange utfordringer i hverdagen sin, og foreldrene tenker at de nesten blir litt usynlige. Nå ville de gjerne vise hvilken ressurs elevene på Jeløy skole er. I arbeidet med pepperkakebyen har barna vist skapertrang, og vi er sikre på at alle som besøker utstillingen vil oppleve den positive energien fra barna.

God grunn til feiring

På åpningsdagen torsdag 16. desember var det hektisk aktivitet rundt den siste pyntingen, og når alt var klart ble det selvsagt servert pepperkaker og julebrus til alle! FAU på skolen har bevilget penger til ingredienser til pepperkakedeig og pynt, og Frilund understreker at lærene har gjort en stor innsats. Utfordringen med funkispepperkakehus har lærere og elever løst på sin egen måte, og vi på museet er strålende fornøyde!

Glad for oppmerksomhet

I denne utstillingen gir barna oss et lite innblikk i deres verden. Funkispepperkakehusene har fått rullestolramper og heis, og med å gjenskape Jeløy skole med tårn forteller de at de er glade i skolen sin! Gørild Frilund forteller at barna er stolte over å kunne vise resultatet på et ordentlig museum! Og jammen fikk de ikke besøk både fra Byavisa Moss og TV2!

Keisernålen

torsdag, desember 16th, 2010
Keisernål fra Fredrikstad Museum

Keisernål

Keisernålen også kalt “Fredrikstad-nålen”. Lages i bronse. Motivet er hentet fra en gull brakteat funnet under brønnboring på Østsiden av Fredrikstad. Funnet er fra ca. 500 e kr.

Pris pr nål kr  438,- + frakt/porto

Bestilles her

Digitale arbeidsminner fra Østfold

torsdag, desember 16th, 2010

Østfoldmuseene har engasjert seg i Arbeidsarven – en nasjonal dugnad for å samle inn minner fra arbeidslivet. Arbeidsarven er et nettsted for alle som mener det er viktig og interessant å få vite mer om det arbeidet mennesker har fylt sine liv med. Arbeidslivet har gjennomgått grunnleggende forandringer siden midten av 1900-tallet, og mange har minner og bilder fra ulike typer arbeid som de gjerne vil dele med andre.

Alle som bidrar styrker vår forståelse for arbeidets historie og gir verdifulle bidrag til forskning og formidling. Et overordnet mål med prosjektet er å skape kunnskap og forståelse for det arbeidet folk har levd med i ulike yrker, næringer, samfunnsgrupper og sosiale sammenhenger. I tillegg er det et mål med prosjektet å samle inn fotografisk dokumentasjon om arbeid. Østfoldmuseene har besluttet å fokusere på sosial historie og arbeiderkultur. Innsamling av arbeidsminner er en stor satsing for å komplimentere våre samlinger av produksjonsutstyr, produksjonslokaler, arbeiderboliger, redskaper og produkter.

Alle avdelingene i Østfoldmuseene har samlinger og utstillinger knyttet til dagligliv og arbeid. Vi dokumenterer historie knyttet til industri, fiske og jordbruk. Våre arbeidsminner er fra Stenhoggermiljøet på Hvaler, fra jordbruk over mange generasjoner i indre Østfold, fra tømmerhogst og tømmerfløting i Haldenvassdraget og fra industrien både i Sarpsborg og Moss.

Vi ser på en deltakelse i Digitalt Fortalt som en unik mulighet for å spre kunnskap om våre arbeidsfelt og våre samlinger til nye publikumsgrupper. Blir minnene bare lagt i arkiv er det lite inspirerende for dem som bidrar. Når hverdagslivshistoriene blir presentert slik håper vi dessuten at flere vil tenke at ”min historie” er relevant og viktig. Alt for mange tenker at det er andre som har skapt historien. Vi vil vise at det er summen av alle de små historiene som gir et større og klarere bilde av hvordan det virkelig var.

Per Edfeldt, foto: Maria Rudquist

Per Edfeldt forteller om sin farfar og farmor. Axel var en fattig smed som kom fra glassverket i Surte til Moss for å montere den første flaskemaskinen i 1913. I 1919 flyttet han og kona Axelina til Moss. Der avanserte Axel fra maskinist til formann og overformann på Moss Glasværk. Paret kunne flytte fra arbeiderbolig til komfortabel leilighet i funksjonærboligen, kjøpe bil og bygge hytte.

Spill av film

Se film om Axel og Axelina

Turid Simensen, foto: Trine Gjøsund

Turid Simensen ble født i Moss 21. juli 1943. Hun vokste opp på glassverket, og i samtale med Bjørg Holsvik forteller hun om sin lekeverden og hvordan hun som barn oppfattet livet rundt seg i det lille arbeidersamfunnet på 1950-tallet. Turids familie var glassverksarbeidere i flere generasjoner. Oldeforeldrene hennes kom til Moss fra Liljedahls Glasbruk i Sverige, via glassverket i Larvik. Turid er stolt av sin arv.

Spill av film

Se film om glassverkunger

Barn i lek i Bråtengata på Jeløy ved Moss, fotograf ukjent

Jonny Guldbrandsen vokste opp i Bråtengata på Jeløy ved Moss. Her jobbet mange av arbeiderne ved de store hjørnesteinsbedriftene Moss Værft og Moss Glasværk, og Jonny forteller om lek og alvor, gleder og sorg i dette arbeidermiljøet. Jonny selv begynte som lærling ved Moss Værft, men har også mange år som sjømann bak seg.

Spill av film

Se film om glassverkunger

Lasting av korn, foto: Trine Gjøsund

I denne fortellingen følger vi kornbonden Hans Thorvaldsen fra innhøsting på jordet til kornet blir levert på mølla i Moss. Historien er tilrettelagt for barn.

Spill av film

Se filmen Førstemann til mølla

Lillian Nyborg og barna

Dette er historien om min farmor som alltid hadde tid til meg i en hektisk hverdag. Jeg er takknemmelig for at jeg kan videreføre hennes kunnskap til mine barn.

Spill av film

Se filmen Farmors tid

Laila Sand sprøyter på emalje utvendig på stekepanner 1980 Foto Jan Erik Olsen

Her forteller Jan Erik Olsen om da fabrikken IL-O-VAN ble kjøpt opp av ÅSV i 1968 og til den endret navn til Høyang Polaris i 1975.

Spill av film

Fra IL-O-VAN til Høyang Polaris

Krigshistorisk utstilling

torsdag, desember 16th, 2010

Fra krigshistorisk utstilling, Karl Xll, foto: Espen Nordenhaug

Spill av film

Se film om Karl Xll i utstillingen på Fredriksten festning

I Østre kurtine på Fredriksten festning, eller Slaveriet som gamle haldensere sier, fortelles Haldens og Fredrikstens krigshistorie fra midten av 1600-tallet til og med 1905. Med sin strategiske beliggenhet ble Halden sentrum for mange svenske angrep der Karl XIIs to angrep, 1716 og 1718, er de mest kjente. Karl XIIs død i 1718 foran Fredrikstens murer har gitt festningen og Halden et spesielt ry.

Haldensernes motstand under beleiringen i 1814 la grunnlaget for fredsslutningen med svenskene. I de kritiske åra fram til 1905 fikk Fredriksten en ny mulighet til å spille en historisk rolle da den sto sentralt i de politiske forhandlingene i Karlstad høsten 1905. ”Union på grensen” forteller om den politiske og militære situasjonen fram til unionsoppløsningen. Utstillingene er veldig varierte. Krigshistoriene er sterke, men du kan også se mye av byens industri-, handels- og kommunikasjonshistorie.

Haldens krigshistorie går tilbake til 1640-tallet og siden har det bokstavelig talt gått ”slag i slag”. Det har vært kampene mot svenskene som har satt sitt preg på Halden med Fredriksten festnings som det fremste symbolet.

I Østre kurtine på Fredriksten festning, eller Slaveriet som gamle haldensere sier, fortelles Haldens og Fredrikstens krigshistorie fra midten av 1600-tallet til og med 1905. Med sin strategiske beliggenhet ble Halden sentrum for mange svenske angrep der Karl XIIs to angrep, 1716 og 1718, er de mest kjente. Karl XIIs død i 1718 foran Fredrikstens murer har gitt festningen og Halden et spesielt ry i historien. Dette dødsfallet satte et punktum for den svenske ”storhetstiden”.

Uttallige er de historier som knytter seg til Karl XII og hans karolinere i grenseområdet der veier og steder og naturforekomster har satt folkefantasien i sving og tillagt dette en del av krigshistorien.

Mange er også de utredninger og teorier som er lansert og knyttet til omstendighetene rundt kongens død. Var det et svensk attentat for å kvitte seg med en konge som drev Sverige – og adelskapet – ut i elendigheten? Var det en ”ærlig” norsk kule? Døde han egentlig på Fredriksten – eller emigrerte han til Amerika?

Tre ganger er kongens sarkofag åpnet for å få et ”endelig” svar på mysteriet – siste gang i 1917 da hodeskallen også ble røntgenfotografert! Men nå skal det skje igjen – kanskje i 2010!

Digital fortelling fra Kystmuseet Hvaler

torsdag, desember 16th, 2010

Albertine og Karl Lund, fotograf ukjent, Kystmuseet Hvaler

Spjærøy var på begynnelsen av 1900-tallet et polarisert samfunn, med store politiske og kulturelle motsetninger mellom den tilflyttede stenhoggerbefolkningen og den lokale kystbefolkningen. Se Kathrine Sandstrøms nye digitale fortelling Kulturmøter i en brytningstid!

Spill av film

Sverre Dahl´s Storurmakeri 100 år

torsdag, desember 16th, 2010

Sverre Dahl´s Storurmakeri 100 år – Familiebedrift med stolte tradisjoner er en utstillingen med godbiter fra tre generasjoner håndverkere. Johs. Dahls åpnet sin urmakerforretning i Moss i 1910. Da designet og produserte Johs. egne tårnursverk og stueur. Johs Dahl ble en ledende urmaker i najonal målestokk, og han var aktiv i sin gjerning til han falt død om på vei hjem fra arbeid 80 år gammel.

Sønnen Einar overtok forretningen med armbandsur og briller etc, mens Sverre fortsatte produksjonen av egne tårnur og gulvur, samt spesialiserte seg på restaurering av de store urverkene. Han utviklet også forskjellige typer industriprodukter. Sverre var i jobb inntil 14 dager før han døde, 82 år gammel.

I dag drives forretningen av Sverres datter, Bente, hennes mann Alf Heitmann og Jon Øyvind Dahl (også 3. generasjon Dahl) som storurmakere. Svigersønnen Svein Robert Johansen er også med i travle perioder.

Dahls har konstruert og levert en rekke urverk til kirker og rådhus fra Vardø i nord til Arendal i sør. Av lokale urverk kan nevnes den nostalgiske Glasværksklokka, temperaturmåleren på BB, klokka på Moss Rådhus, Sarpsborg kirke, Glemmen kirke i Fredrikstad, Immanuelskirken i Halden og litt fjernere – Oslo Børs og Akershus Slott.

Over 1000 gulvur står som tikkende møbel rundt om i norske hjem – ja, til og med på det kongelige slott.

Av restaureringsarbeider kan nevnes urverkene i Oslo og Stavanger domkirker, Oslo Rådhus, Bygdøy Kongsgård og Akershus Slott.

Også i forhold til landets militære sikkerhet har urmakerens kompetanse vært benyttet. Sverre Dahl har egenhendig utviklet og produsert prototypen til styringsmekanismen på Terneraketten. I tillegg har bedriften levert måleinstrumenter for Norges energi- og vassdragsvesen, og gjort graveringsjobber for ulike bedrifter som for eksempel Moss Glasværks plastavdeling.

Kompetansen ved Sverre Dahl´s Storurmakeri har vært etterspurt internasjonalt. Mengder av tårnur er eksportert blant annet til Australia og Sør-Amerika.

Filmer om Moss

onsdag, desember 15th, 2010

Film om Moss

Filmer om Moss fra 1925 og frem i tid. Pris kr 200,-.

For bestilling, send en e-post –>

Flasketutsmykke

onsdag, desember 15th, 2010

Flasketutsmykke

Flasketutsmykker laget av flasketuter fra Moss Glassverk.

Finnes i ulike farger. Pris kr 90,- pr stk.

Bestilles her

God jul!

onsdag, desember 15th, 2010

Østfoldmuseene har lagt bak seg sitt første driftsår – et år fylt av utfordringer, forandring og forundring.

Vi ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år!

Alle våre museer holder stengt f.o.m. 24. desember 2010 og åpner 3. eller 4. januar 2011.

Moss by- og industrimuseum og Kystmuseet Hvaler stenger alt 23. desember, mens Fredrikstad Museum har sin siste åpne dag fredag 17. desember.

Hest og vogn i Norge

tirsdag, desember 14th, 2010

Hest og vogn i Norge - fra Folkenborg Museum

Boken «Hest og vogn i Norge» skrevet av Bjørn Høie  ved Folkenborg Museum i Mysen. Pris kr 400,-.

Bestilles her