Archive for januar, 2011

«Østfoldmuseene rundt», bli med til Borgarsyssel Museum!

onsdag, januar 26th, 2011
Teknisk konservator, Randa Arntzen,  pakker fane i eske. Foto: Mona Beate Vattekar

Teknisk konservator, Randa Arntzen, pakker fane i eske. Foto: Mona Beate Vattekar

Mandag 14. februar kl 12 inviterer Borgarsyssel Museum publiukum bak kulissene! Fagfolk på museet vil presentere faneprosjektet til Østfoldmuseene og her vil dere både få høre om fanenes betydning i kulturhistorien og lære om hvordan vi prøver å ta vare på dem.

Hvordan bevare gamle faner?

En fane består av en tøyduk hengende ned fra en tverrstang. Tøyduken er som regel laget av silke, og motivet er malt på denne. Forskjellen i materiale mellom underlag og motiv, gjør at fanene er ekstra utsatt for slitasje og sprekkdannelser. Mange faner er derfor svært slitte når de kommer inn til museene. For at de skal kunne bevares for kommende generasjoner kreves det at de lagres på riktig måte.

Fanene er en viktig del av vår kulturarv. De ble brukt første gang av egyptere og kinesere for flere tusen år siden. I Norden kom de i bruk i vikingtid/middelalder. Fanene ble brukt under korstogene, og de inngikk som en viktig del av seremoniene i den gamle laugskulturen. Etter hvert ble de også tatt i bruk av andre grupper, særlig frivillige organisasjoner. Fra midten av 1800-tallet kom de politiske foreningene, og de første moderne fagforeningene. Mange av disse skaffet seg egne faner. Størsteparten av de drøyt 300 fanene i Østfoldmuseenes samlinger er parti- og fagforeningsfaner.

Pakking av fane på rull. Randa Arntzen og Line Kjølberg, Museumstjenesten. Foto: Mona Beate Vattekar

Pakking av fane på rull. Randa Arntzen og Line Kjølberg, Museumstjenesten. Foto: Mona Beate Vattekar

FaneprosjektØstfoldmuseene holder nå på med et faneprosjekt, hvor samtlige faner registreres / revideres og pakkes på nytt for så å fraktes til vårt nye fellesmagasin. Fanene rulles opp eller pakkes i eske, alt etter hvilken tilstand de er i. Den 14. februar vil dere kunne få se dette arbeidet gjort i praksis, og dere vil også få vite mer om faner, og om hvordan de museumsansatte arbeider.

Velkommen bakom kulissene!

Påskearrangement på Kystmuseet Hvaler

onsdag, januar 26th, 2011

Kulturkveld om Lelång på Haldenvassdragets Kanalmuseum

tirsdag, januar 25th, 2011
DS Lålang, Harald Lorentzen og Arne Holm, foto: Harald Lorentzen

DS Lålang, Harald Lorentzen og Arne Holm, foto: Harald Lorentzen

Onsdag 9. februar kl 19.00 er det igjen duket for Kulturkveld på Ørje Brug. Denne gangen stiller Fotohistorisk forening og Haldenvassdragets Kanalmuseum spørsmålet: Hva var DS Lelång, og hva kan den bli i fremtiden?

Arne Holm og Harald Lorentzen presenterer et lysbildeforedrag om tømmersleperens 138-årige historie.

Vi satser på avsynging av “Gamle dampen” og “Genser’n te’n Johansen”

Kaffe og kringle!  

Inngang kr 50,-

Utstilling Galleri Rød Herregård

fredag, januar 21st, 2011

 

Line Bergseth, Pelargoner, foto: Line Bergseth

Line Bergseth, Pelargoner, foto: Line Bergseth

Lørdag 29. januar kl.12.00 åpner en utstilling med bilder av Line Bergseth. Utstillingen er åpen lørdager og søndager kl. 12.00 – 16.00 i tidsrommet 29.01 – 13.02.

Line Bergseth er utdannet ved Statens Kunstakademi, Oslo 1989-1996.

Natur, og blomster i særdeleshet, er viktige elementer i Line Bergseths liv og kunst.

Hun har reist mye og arbeidene bærer preg av reiser til blant annet Madeira, Roma, Helsingfors og Svalbard. Hun hadde sin debututstilling på Galleri F15. Hun har deltatt i en rekke kollektivutstillinger i Norge og utlandet og hatt flere separatutstillinger i Norge og utlandet. Hennes arbeider er kjøpt inn av en rekke institusjoner som Nasjonalgalleriet, Norsk Hydro, Moderna Museet i Stockholm, Statens Konstråd, for å nevne noen få.

Velkommen til utstilling!

Drømmen om et bedre liv

tirsdag, januar 18th, 2011

Industribyen Moss har mange innbyggere som er født i et annet land enn Norge. Ulike befolkningsgrupper har satt sitt preg på byen siden industrialiseringen for alvor startet på slutten av 1800-tallet. Veldig mange kom som arbeidssøkende fra våre nordiske naboland, og fortsatt er det innvandring derfra som dominerer.

I nettutstillingen «Drømmen om et bedre liv» kan du lese mer om innvandringen til Moss i tidsrommet 1905-2005.

Se utstillingen her >>>

Korsfarere i Østfold? Historien om Værne kloster

fredag, januar 14th, 2011

 

Maleri, Siege of Acre, 1291, Wikipedia

Åpent Museum, Moss by- og industrimuseum

Velkommen til vårsesongens første Åpent museum tirsdag 25. januar kl  19! Kveldens foredragsholder, Trond Svandal, er historiker og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han er også arkivar i en 20 % stilling ved Fredrikstad Museum. Han har arbeidet med middelalderhistorie og skrevet boken “Hellige krigere. Johannitterne på Værne kloster”. Nå arbeider han med et prosjekt om hærens betydning under napoleonskrigene. Dessuten skriver han fast om lokalhistorie i Fredriksstad Blad.

Værne kloster

I Rygge, midt ute i det fruktbare Østfold-landskapet, ligger herregården Værne kloster. Her finnes ruiner av et johannitterkloster. Det tilhørte en orden som i middelalderen organiserte både pleie av syke og trengende, tok seg av pilegrimer, men som også deltok i den store krigen mot muslimene – korstogene.

Klosteret på Værne var verdens nordligste johannitterkloster, det eneste i Norge, og ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. Levebrødet var de nærmere 200 gårdene klosteret var i besittelse av rundt om i Norge. Hoveddelen av disse gårdene lå i dagens Østfold, og Værne eide også flere gårder på Hvaler. Landskylda – jordleien fra gårdene – gav brødrene på Værne store inntekter. Munkene samlet dessuten inn penger, solgte avlat, mottok gaver og deltok i handel og næringsvirksomhet. Et middelalderkloster var en stor organisasjon, og Værne var et viktig sentrum i Østfold.

I 1532 ble klosteret konfiskert av den protestantiske kong Frederik I og overdratt til den danske adelsmannen Peder Brockenhuus. Det dramatiske sluttkapittelet i klosterets historie brakte johannitterne midt inn i den turbulente historien frem mot reformasjonen. Den skulle bidra til at den mektige katolske kirken mistet sin stilling i landet.

            Værnes historie er en “liten” historie om et kloster i Østfold. Men linjene kan trekkes herfra til den “store” historien, til middelalderens åndsliv og kultur, og til maktpolitikk og religionskrig – til korstogene og den fanatiske troen som ledet frem til dem.

Johannitterne på Værne kloster

fredag, januar 14th, 2011
Trond Svandal

Trond Svandal

Elingaard Litterære salonger er i gang med ny sesong! Torsdag 20. januar holder historiker Trond Svandal foredrag om Johanitterne på Værne kloster. Foredraget starter kl 19, men dørene på elingaard åpnes kl 18.30.

I Rygge, midt ute i det fruktbare Østfold-landskapet, ligger herregården Værne kloster. Her finnes ruiner av et johannitterkloster.

Historikeren  og doktorgradsstipendiat ved universitetet i Oslo, Trond Svandal, forteller historien om dette klosteret. Om klosters rolle i det norske samfunnet og om korsfarerens kamper. På Elingaard denne kvelden møter du også Nicholas Christiansen, tidligere munk, som vil fortelle litt om det å være munk i dag.

Klosteret på Værne var verdens nordligste johannitterkloster, det eneste i Norge, og ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. Levebrødet var de nærmere 200 gårdene klosteret var i besittelse av rundt om i Norge. Hoveddelen av disse gårdene lå i dagens Østfold. Munkene samlet dessuten inn penger, solgte avlat, mottok gaver og deltok i handel og næringsvirksomhet. Et middelalderkloster var en stor organisasjon, og Værne var et viktig sentrum i Øsfold.

Elingaards litterære Salonger er et samarbeid mellom Bokverket (Victoria Forlag), Fredrikstad i 1700, IKON og Fredrikstad museum.

I salongen vil det være åpnet for diskusjon etter foredragene. Det vil bli anledning til å kjøpe bøker, diverse drikke og litt søtt å spise.

Billetter á kr 150.- kan du reservere via mail:victoriaforlag@live.no eller på telefon 99 000 739

Obs! Reservasjonene er bindende – og må evt. avbestilles to dager i forveien.

KRAKA – et løft for Borgarsyssel Museum

torsdag, januar 6th, 2011
Skisse av Kraka, Borgarsyssel Museum

Skisse av Kraka, Borgarsyssel Museum

Det nye formidlingsbygget vi ønsker oss på Borgarsyssel Museum skal gi nytt liv til det gamle friluftsmuseet. Bygget er bevisst plassert ved museets hovedinngang for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921. Arkitektene Erik Møller AS har  vært nyskapende i sitt vinnerforslag, og har gitt bygningen både tempererte og utempererte utstillingssoner. Dette gir helt nye perspektiver på utstillingsutforming og innhold. KRAKA har rom for basisutstillinger og skiftende utstillinger. I utempererte soner i bygget ønsker vi å skape en opplevelses- og læringsarena i en glidende overgang mellom friluftsmuseet og andre utstillinger.

Nybygget skal inneholde arealer for publikumsmottak med resepsjon, museumsbutikk og kafé. Her skal de besøkende kunne orientere seg i de tilbudene museet til en hver tid gir, møte kjente og kunne slappe av i barnevennlige omgivelser med kaffe og noe å spise.

I KRAKA vil vi lage utstillinger som kommenterer friluftsmuseet og byens historie. Et moderne museum har behov for kontorer, atelier, møterom, klasserom og verksteder. I det nye bygget vil vi få arbeidsforhold hvor et fagmiljø kan vokse og nye metoder kan testes ut.

De nye tankene og ideene som vokser frem ved Borgarsyssel Museum nå innebærer å involvere publikum i langt større grad enn vi har muligheten til i dag. Det vil i praksis si at vi ønsker å invitere besøkende bak scenen hvor vi jobber med samlingene. I nærmagasin i det nye formidlingsbygget vil vi kunne vise frem mer enn hva vi stiller ut i utstillingene, og vi kan lage gode undervisningsopplegg hvor elever får lære om museumsarbeid og vitenskapelige metoder.

Våre formidlere skal ha sine arbeidsplasser i formidlingsbygget nær publikum. Dette skal ha mer enn en symbolsk verdi. Vi ønsker å komme i en tettere dialog med våre brukere for å sikre oss at de kjenner seg representert i utstillingene våre. Publikum må selv være med å gi mening til samlingene, og vi vil at de selv er med på å skape og gi merverdi til museumsopplevelsen.

Aktiv og aktuell samfunnsinstitusjon med vekt på kritisk refleksjon og skapende innsikt

Borgarsyssel Museum ble stiftet den 29. juli 1921. Museets samlinger besto på den tiden av St. Nicolas kirkeruin og Snekkenesbygningen. I forbindelse med planleggingen av Østfoldutstillingen i 1930 la museumsstyret en plan for Borgarsyssels fremtidige utvikling. Det ble skissert fem historiefelt museet skulle konsentrere seg om. Disse var: Middelalderavdelingen, Embetsgårdene, Reisetunet, Østfoldtunet og  Byhistorien etter 1839.

Friluftsavdelingen, som ble etablert i tråd med denne planen, vil alltid være et meget sentralt element ved Borgarsyssel Museum. Når museet nå starter planleggingen av Sarpsborgs 1000 års jubileum, og blir hovedsete for administrasjonen til den nye museumskonsolideringen i Østfold, Stiftelsen Østfoldmuseene, må vi bestrebe oss på å etterkomme statens krav til hva et museum skal være i det 21. århundret,; en moderne og samfunnsaktuell kulturformidler. Da er tiden inne for fornyelse og endringer, både i museets innhold og driftsform. Det medfører nye behov for lokaler, både for publikum og administrasjon, noe vi tar høyde for å gjøre noe med ved de foreliggende planene.

Med håp om et løft for kulturarven, kunnskapsformidling og gode opplevelser for et stadig økende publikum tar vi skrittet inn i fremtiden med Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum i ny drakt.

”Påkledd og dog naken, mett og dog fastende, alene og dog med følgeskap”

Navnet på det nye formidlingsbygget vårt forplikter. I den nordiske mytologien fikk Kraka en umulig oppgave. Nå vil vi bygge et hus hvor vi skal være både ”inne” og ”ute” – nettopp for å beholde den gode opplevelsen det er å bevege seg rundt i et friluftsmuseum.

Visjonen for det nye formidlingssenteret er å kunne tilføye museet et ekstra lag. Vi vil ikke bare formidle historiske fakta, men også gi merverdi til det å gå på friluftsmuseum.

På den måten rettes fokus på museets kjerne – St.Nikolas kirkeruin, de historiske husene og de grønne rommene mellom dem. Det handler om å være ute, men samtidig skape rammer og rom, som ideel bakgrunn og iscenesettelse for formidling av det vi stiller ut.

Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum gleder seg stort over den siste bevilgningen fra Sarpsborg kommune, og vi ser vi er et steg nærmere realisering av KRAKA.

Norsk/svenske relasjoner – Bohuslän- og Østfoldkysten

onsdag, januar 5th, 2011

Professor i kulturhistorie, Anders Gustafsson

Korsfarere i Østfold? Historien om Værne kloster

onsdag, januar 5th, 2011
Maleri, Siege of Acre, 1291, Wikipedia

Maleri, Siege of Acre, 1291, Wikipedia

Kystmuseet Hvaler starter nå vårsesongens møteserie Åpent museum. Tidligere har disse kveldene vært arrangert den første onsdagen i måneden, men fra og med 2011 har vi flyttet Åpent museum til andre mandag i måneden. Første Åpent museum blir altså mandag 10. januar kl. 19:00. 

Kveldens foredragsholder, Trond Svandal, er historiker og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han er også arkivar i en 20 % stilling ved Fredrikstad Museum. Han har arbeidet med middelalderhistorie og skrevet boken “Hellige krigere. Johannitterne på Værne kloster”. Nå arbeider han med et prosjekt om hærens betydning under napoleonskrigene. Dessuten skriver han fast om lokalhistorie i Fredriksstad Blad.

Værne kloster

I Rygge, midt ute i det fruktbare Østfold-landskapet, ligger herregården Værne kloster. Her finnes ruiner av et johannitterkloster. Det tilhørte en orden som i middelalderen organiserte både pleie av syke og trengende, tok seg av pilegrimer, men som også deltok i den store krigen mot muslimene – korstogene.

Klosteret på Værne var verdens nordligste johannitterkloster, det eneste i Norge, og ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. Levebrødet var de nærmere 200 gårdene klosteret var i besittelse av rundt om i Norge. Hoveddelen av disse gårdene lå i dagens Østfold, og Værne eide også flere gårder på Hvaler. Landskylda – jordleien fra gårdene – gav brødrene på Værne store inntekter. Munkene samlet dessuten inn penger, solgte avlat, mottok gaver og deltok i handel og næringsvirksomhet. Et middelalderkloster var en stor organisasjon, og Værne var et viktig sentrum i Østfold.

I 1532 ble klosteret konfiskert av den protestantiske kong Frederik I og overdratt til den danske adelsmannen Peder Brockenhuus. Det dramatiske sluttkapittelet i klosterets historie brakte johannitterne midt inn i den turbulente historien frem mot reformasjonen. Den skulle bidra til at den mektige katolske kirken mistet sin stilling i landet.

            Værnes historie er en “liten” historie om et kloster i Østfold. Men linjene kan trekkes herfra til den “store” historien, til middelalderens åndsliv og kultur, og til maktpolitikk og religionskrig – til korstogene og den fanatiske troen som ledet frem til dem.