Archive for mars, 2011

Iver Huitfeldt og slaget i Køge bugt – Elingaard Herregård – torsdag 7 april, kl 18.00

torsdag, mars 31st, 2011

En historie om sjøoffiseren som forhindret et skjebnesvangert dansk-norsk nederlag under den store nordiske krig. Kommandørkaptein og historiker Tor Jørgen Melien tar turen til Elingaard Herregård og gir oss et innblikk i Huitfeldts innsats som marineoffiser, og i hans samtid. Tor jørgen Melien er forfatter av boken om Iver Huitfeldt (1665-1710) og slaget i Køge Bugt 1710.

Elingaard Herregård, kl. 18.00.
Billetter kr. 50/20. Venneforeningen gratis entrè.

Naboer i grenseland – Bohuslän – Østfold

tirsdag, mars 29th, 2011
 
Sommerpensjonat på Käringön 1947. Foto: Gösta Lundqvist. Svenska turistföreningens arkiv, Stockholm.

Sommerpensjonat på Käringön 1947. Foto: Gösta Lundqvist. Svenska turistföreningens arkiv, Stockholm.

 Åpent museum Kystmuseet Hvaler mandag 4. april kl. 19:00

Hönan Agda, Harryhandel og rånetur til Strømstad – er dette essensen i den norsk – svenske grensekulturen? Kulturkontaktene mellom Østfold og Bohuslän har lange tradisjoner. Bevegelser over riksgrensa har gjennom historien vært store, fra den massive arbeidsvandringen rundt forrige århundreskifte til den omfattende grensehandelen i dag. Slike gjensidige bevegelser i grenseområdet fører til en unik grensekultur. Den nære relasjonen på tvers av grensa er noe særegent for grensefolket. Som to kystfylker har dessuten Østfold og Bohuslän en felles kulturhistorie, ikke minst når det gjelder turisme. 

Naboer i grenseland – Bohuslän – Østfold 

Kveldens foredragsholder er pensjonert professor Anders Gustavsson. Gustavsson kommer fra Orus på Bohuslänkysten. Han er etnolog fra universitetet i Lund og har vært tilknyttet universitetet i Oslo siden 1997. Frem til jul var han professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Da fylte han 70 år og ble professor emeritus. Gustavssions interessefelt spenner vidt fra folkelig religiøsitet, livsoverganger og museologi til gravstensymboler og bondekultur. Han har i tillegg jobbet mye med kulturmøter, grensekultur og kystkultur, og da spesielt kulturmøter i grenseområdet mellom Norge og Sverige. Gustavsson har blant annet vært engasjert i prosjektet «Nordmenn i møte med Bohuslän.» 

Anders Gustavsson. Foto: Arthur Sand

Anders Gustavsson. Foto: Arthur Sand

På Kystmuseet vil Gustavsson kåsere over turismen til Bohuslän hvor han beveger seg fra 1880- tallet og frem til i dag. I den sammenheng går han nøye inn på forholdet mellom sommergjester og fastboende. Han kommer også inn på den senere norske turismen som tok til fra midten av 1900- tallet. Kveldens foredrag vil avsluttes med å se på den betydelige norske ekspansjonen innen handel og tursime som har funnet sted siden begynnelsen av 1990- tallet. 

Vi gjør oppmerksom på at museumsbutikken holder åpent. Nye varer har ankommet og vi ønsker velkommen til en spennende handel. 

Vel møtt til en hyggelig aften på Kystmuseet!

Byplanutviklingen i Moss

tirsdag, mars 29th, 2011

Åpent museum, Byplanutviklingen i Moss, oppstart kl 19.00

Orkerød Barnehjem

tirsdag, mars 29th, 2011

Åpent museum, Orkerød Barnehjem, oppstart kl 19.00

Byvandring med fokus på funkis

mandag, mars 28th, 2011
 
 
 

Moss Funkis Parkteateret, foto: Roderick Ewart

Moss Funkis Parkteateret, foto: Roderick Ewart

Oppmøte: Ved fontenen foran Moss Kirke kl. 18:00 

Guider: Sivilarkitekt MNAL Jan Jansen og konservator NMF Camilla Gjendem

 Tema: Vi ser på teglsteinsfunkisen i området rundt Kirkeparken, Dronningens gate.  

“Idrettens Hus” fra 1939, arkitekt Kristofer Lange 

“Trygdekassen” fra 1937, arkitekt Fredrik Thoring 

“Parkgården” fra 1933, arkitekt Fredrik Thoring 

“Parkteatret” fra 1939, arkitektene Leif og Ernst Torp 

Etter vandringen samles vi i Parkteatret hvor vi ser på interiøret i salen og foajeen. Jan Jansen orienterer om restaureringsplanene i kiosken. 

Edith Piaf på norsk – Elingaard Herregård

mandag, mars 28th, 2011

En rørende og sterk forestilling om Edith Piafs liv. Pernille Heckmann tar publikum med på en reise gjennom Piafs liv ved å fortelle om henne, være henne, og ved å synge Piafs flotte sanger på norsk.

Elingaard Herregård, kl 18.00

Billetter á kr. 150 forhåndsbestilles ved 69 30 40 40, og kan kjøpes i døren. Skoleungdom med KODE-kort får alle konserter til kr. 0!

Enkel café

Månedens primstavmerke – mars

fredag, mars 25th, 2011
Månedens primstavmerke mars 2011, foto: Anne-Lise Reinsfelt Fotograf/fotoleder Norsk Folkemuseum

Månedens primstavmerke mars 2011, foto: Anne-Lise Reinsfelt Fotograf/fotoleder Norsk Folkemuseum

MÅNEDENS PRIMSTAVMERKE – MARS

Månedens primstavmerke er hentet fra 25. mars. Denne merkedagen hadde mange navn; vårfrumesse, vårsmesse, Marimesse om våren og Marias bebudelsesdag. Dette var en av de mange kirkehøytidene knyttet til Jomfru Maria, og var egentlig til minne om at erkeengelen Gabriel forkynte at hun skulle føde Jesus, Guds sønn. Merket for denne dagen kunne være ei krone, slik som på primstaven fra Halden. Jomfru Maria var jo himmeldronninga. Andre primstaver kunne ha et tre; et folkelig vårtegn.

Dette var den siste av de viktigste merkedagene før sommertiden begynte, og man snudde primstaven. De mange spådommene om vårværet knyttet til denne dagen, kan skyldes at folk trodde at vår-fruemesse hadde med årstiden vår å gjøre (og ikke vår frue, Jomfru Maria). Over hele landet het det: “Så lenge som bekkene surrer før marimesse, så lenge skal de tie etter”.

Marias bebudelsesdag skisse, etter primstaven fra Halden

Marias bebudelsesdag skisse, etter primstaven fra Halden

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar

Kilde: Brynjulf Alver: Dag og merke – folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon.

Hummeren Harald og fiskeren Finn

onsdag, mars 23rd, 2011
“Hummertenene til Finn”. Foto: Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv.

“Hummertenene til Finn”. Foto: Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv.Hummer Harald, foto: Kathrine Sandstrøm

Hummeren Harald bor på Kystmuseet. Han er kameraten til fiskeren Finn. Finn har vært på sjøen og fisket i mange år. Han har vært ute i store bølger og sterk vind, men også i strålende solskinn. Han er flink til å kjøre båt. Han kjenner alle holmer og grunner i skjærgården. Finn har mange hummertener. De er laget på forskjellig måte alle sammen så ingen av dem er like.

En gang Finn var på havet og trakk hummertener satt det en liten krabat i den ene tena. Det var en pratsom liten fyr og han pratet så Finn nesten fikk vondt i hodet. Finn syntes det var veldig irriterende, men etter hvert måtte han trekke på flirebåndet av alt det festlige den lille hummeren kunne få seg til å si. Innen de var kommet til land var hummeren og Finn blitt riktig så gode kamerater. Hummeren heter Harald. Harald og Finn har blitt bestevenner. Når Finn er på sjøen og fisker bor Harald på Kystmuseet. Harald blir litt lett sjøsyk, så han orker ikke å være med Finn i båten. Finn har alle hummertenene sine på Kystmuseet. Harald bor i en av tenene til Finn. Finn har mange tener, så Harald kan velge hvor han skal sove. Han pleier å bytte litt på.

Varmekammeret på Trollull ankommet

onsdag, mars 23rd, 2011
Delene til varmekammeret kjøres gjennom porten på Trollull. Foto Line Kjølberg

Delene til varmekammeret kjøres gjennom porten på Trollull. Foto Line Kjølberg

Trollull fellesmagasin har nå fått varmekammer installert. Som nummer tre i Norge! Det er kun våre kollegaer på Kulturhistorisk Museum og Nasjonalmuseet som har denne insektsaneringsmetoden i bruk i Norge fra før. For å unngå spredning av insekter i magasinene, vil alle gjenstander av organisk materiale bli behandlet i varmekammeret. Hovedårsak til at det er valgt oppvarming fremfor nedfrysing som metode for insektsanering er at prosessen er mindre kostnadskrevende både i tidsbruk og energiforbruk.

Det var en utfordring å få de store elementene inn på lasterampen Randa Arntzen og Kassian Ortner. Foto: Line Kjølberg

Det var en utfordring å få de store elementene inn på lasterampen Randa Arntzen og Kassian Ortner. Foto: Line Kjølberg

De fleste insekter som utsettes for en temperatur som overskrider 52⁰C vil dø. Det animalske proteinet i cellene hos insektene brytes ned og derved drepes insektet. Dette gjelder alle stadier av insektets livssyklus – egg, larve, puppe og voksne insekter. I varmekammeret blir gjenstandene gradvis varmet opp til rundt 54⁰C. Én til to timer med denne temperaturen er nok til å drepe insektene. Under hele oppvarmingsprosessen styres fuktigheten for å unngå tørkeskader på gjenstandene. Selve behandlingsprosedyren (oppvarmingsfase, fastholde ønsket temperatur, nedkjølingsfase) vil til sammen ta normalt knapt ett døgn.

Varmekammeret er produsert etter ønsket mål av firmaet Thermo Lignum i Tyskland. Alt har blitt levert som ferdigproduserte elementer som er satt sammen på stedet. Denne jobben har teknisk ansvarlig fra Thermo Lignum foreløpig brukt to uker på, og det gjenstår fremdeles noe arbeid for å få det tekniske til å fungere. Denne perioden har vært meget intens med lange arbeidsdager uten helgefri, så den etablerte overnattingsmuligheten på Trollull har kommet til god nytte for ham.

Varmekammeret ankom en kald februardag på såpeglatt vinterføre. Sjåføren for den tyske traileren, uten kjetting, tok ikke sjansen på å kjøre helt ned til Trollull-bygningen. Løsningen på det som tyskerne så på som et stort problem, ble Folkenborg Museums traktor, inkludert sjåfør og kjetting. Alle delene til varmekammeret, den tyngste på 400 kg, skulle fraktes til den nye mottaksdelen, via rampen og kaldlageret. Her måtte både fantasi og krefter til for å få alt på plass. Nå gjenstår det bare å lære behandlingsmetoden, noe som blir en av de mange oppgavene den nye magasinforvalteren skal sette seg inn i.

Vi gleder oss over at enda en viktig del av fellesmagasinet snart er på plass.

Deler av varmekammeret på vei fra lagerhallen. Foto Line Kjølberg

Deler av varmekammeret på vei fra lagerhallen. Foto Line Kjølberg

Fredrik i smia

tirsdag, mars 22nd, 2011
Fredrik i smia på Nordgårdsbrygga. Foto: Kathrine Sandstrøm, Kystmuseet Hvaler.

Fredrik i smia på Nordgårdsbrygga. Foto: Kathrine Sandstrøm, Kystmuseet Hvaler.

Det ryker fra pipa i stenhoggersmia igjen. Fredrik Thoresen har gjenåpnet den gamle smia i Brottet ved Nordgårdsbrygga på Spjærøy.  Her holder han til hver mandag kl. 11-15. Han demonstrerer gamle håndverksteknikker i smedfaget, selger produkter han har laget, og kanskje tar han i mot bestillinger?  

Stenhoggersmia har ikke vært i drift siden stenhoggersmeden Ernst Persen stengte døra i 1968. Da var han 73 år gammel og hadde holdt det gående siden første verdenskrig. Persen ble født på Nordgården, som huser Kystmuseet i dag. Den gang ble gården eid av Fredrikstad Stenhuggeri. I likhet med mange andre smeder jobbet han til å begynne med som stenhogger. Da han ble fullt utlært i smia, sluttet han å hogge sten. Persen smidde på det meste for 50 menn, fordelt på tre smier på Spjærøy.   

Stenhoggerne var helt avhengig av god redskap i arbeidet med stenen, og smeden var derfor en viktig aktør i ethvert stenhoggermiljø. Fantes det ingen smed på stedet, umuliggjorde det uttak av granitt. Var han en god smed, visste stenarbeiderne akkurat hvor lenge de kunne bruke redskapen før den igjen måtte bearbeides.  Smia ved Nordgårdsbrygga ble flyttet dit i 1947. Tidligere stod den nærmere Flinkeløkka, ved fylkesveien. Selve smia ble bygget opp fra grunnen av, men essa ble flyttet fra den gamle smia.  I 2006 startet Kystmuseet arbeidet med å restaurere den gamle stenhoggersmia. Både belg og esse har blitt satt i stand. Hver tirsdag samlet en ivrig dugnadsgjeng seg ved de gamle stenhoggerbrakkene på Nordgårsbrygga. “Smiegjengen” kalte de seg. De er fortsatt aktive, men nå med andre oppgaver.      

   
Dugnad i smia ved Carsten Henriksen og Asbjørn Lundeby. Foto: Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler.

Dugnad i smia ved Carsten Henriksen og Asbjørn Lundeby. Foto: Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler.

En av dem som ivrig har tatt del i restaureringsarbeidet, er Fredrik. Han er tidligere lærer i maskin og mekaniske fag ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Sin yrkeskarriere startet Fredrik på FMV (Fredrikstad mekaniske verksted), som dreier i maskinverkstedet. Som en del av opplæringen fikk han en innføring i smedfaget. Dette kom til nytte da Fredrik begynte å undervise. I denne sammenheng supplerte han sin faglige kompetanse gjennom mer opplæring i smedfaget. 

At Fredrik har en brennende interesse for faget, er det liten tvil om. Det å kunne forme varmt stål på ambolten uten store hjelpemidler fasinerer ham. Dessuten er det viktig for ham å kunne arbeide med hendene. Han er i tillegg interessert i den lokale historien. Det å kunne stå i smia hver mandag og utøve dette gamle håndverket er for Fredrik et viktig bidrag til å føre historien videre. En slik form for kulturformidling anser han som en gunstig overgang for en mangeårig mekanikerlærer som nå har blitt pensjonist. 

Fredrik ønsker velkommen til smia på Nordgårdsbrygga hver mandag kl. 11-15. For nærmere informasjon ta kontakt med Kystmuseet Hvaler: 69 37 57 70/ kystmuseet@arkiv.ostfoldmuseene.no