Archive for september, 2011

Mosseungdommen lærer om industridesign!

fredag, september 30th, 2011

Vinner av designkonkurransen 2010: Anna Jenssen

Mandag 10 oktober er det “kick-off” for årets industridesignprosjekt: Prisverdig design 2011. Einar Hareide, Hareide Designmill, holder foredrag på Parkteateret– og alle elever ved 8 trinn er invitert !

 Mossingene har mye flott industridesign å være stolte av, og bedrifter som Helly Hansen, Il-O-Van og TrioVing er kun et knippe produsenter som har fått utmerkelser for god design. Evnen til å frembringe produkter av høy kvalitet, både med tanke på form og funksjon, har bidratt til økonomisk vekst og utvikling i Moss.  God industridesign er nemlig “god butikk”!

Moss by- og industrimuseum, Den lokale kulturelle Skolesekken og Hareide Designmill samarbeider om prosjektet Prisverdig design 2011 – og tilbudet har gått ut til alle elever ved 8. trinn i Moss.

Den kulturelle Skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren.

Einar Hareide er i dag en av landets fremste industridesignere og Hareide Designmill har blitt hedret med en rekke nasjonale og internasjonale priser. Produkter fra dette firmaet er representert i Museum of Modern Arts faste utstilling om industridesign.

Moss by- og industrimuseum er, blant mye annet, en god arena for formidling av designhistorien i Moss. De faste samlingene samt en egen designutstilling er et godt utgangspunkt for refleksjon. Kanskje er designbegrepet bredere enn det mange elever ser for seg?

Industridesign er viktig fra et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv, men det er også utfordringer knyttet opp mot det å leve i et forbrukersamfunn. Vi produserer en uhorvelig mengde produkter, og fokus på miljø er viktig. Skal et design klassifiseres som godt, bør det det derfor også være miljøvennlig å produsere og bruke.

I ukene frem mot november kommer elevene gruppevis til Moss by- og industrimuseum. Her formidles designhistorie og tanker rundt design. Vi ønsker at elevene skal få et bevisst forhold til industridesign, og om del av prosjektet arrangerer vi designkonkurranse. Ved å la elevene skissere egne produkter, med begrunnelser, får de føle litt på noen av de problemstillingene og utfordringene som ligger til grunn for et godt produkt. Og ikke minst: Det skal kåres vinnere i ulike kategorier, med premiering!

 Moss by- og industrimuseum gleder seg til å ta imot alle elevene ved 8. trinn!

 ——————————————————————————————————————————

For nærmere informasjon: kontakt Trine Gjøsund, e-post: trigjo@arkiv.ostfoldmuseene.no eller Elisabeth Mysen, e-post: elimys@arkiv.ostfoldmuseene.no, tlf. 69 20 52 70, Moss by- og industrimuseum

Populær publikumsdag om Kråkerøy keramikkk

fredag, september 30th, 2011

 

Torsdag 6. oktober arrangerte Fredrikstad Museum åpen dag med fokus på Kråkerøy keramikk (KK). Trettitre besøkende fant veien til utstillingen i Tøihuset som har stått siden i sommer. De mange svært interesserte tilhørerne fikk høre om både historien til fabrikken og produksjonen som foregikk der. Både Hege Steen Langvik og ansatte ved bedriften, Inger Amundsen og Solveig Mintorovitch, kunne fortelle.

Samtidig var publikum blitt oppfordret til å grave frem egne KK-gjenstander fra hyller og skap, og ta dem med til museet slik at de kunne fotograferes og registreres. Det var en oppfordring som ble fulgt opp. Her dukket mange spennende gjenstander fra produksjonen på Kråkerøy som museet ikke tidligere har hatt registrert. Det kom alt fra store blomstervaser, diverse fat og krus, kuvertaskebegre og en negerdame. Dette var et godt møte mellom museet og publikum.

NRK Østfold var tilstede og filmet fra arrangementet.

 

Foto: Trond Svandal

Foto: Trond Svandal

Kanalmuseet på Nordisk konferanse om Vanndirektivet

fredag, september 30th, 2011
Øymarksjøen Foto:Ingvar Spikkeland

Øymarksjøen Foto:Ingvar Spikkeland

28. september deltok to representanter fra Kanalmuseet på nordisk konferanse for vanndirektivet ved Hurdalsjøen. Ønsket var å få mer informasjon om hva vanndirektivet innebærer, da museet har medansvar for vannområdet Haldenvassdraget.

Island er det siste landet i Norden som deltar i EU-prosjektet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Island er det siste landet i Norden som deltar i EU-prosjektet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

På konferansen var det representanter fra Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge i tillegg til Østerrike og Skottland. De som jobber med vanndirektivet, har som oppgave å restaurere ferskvannkvaliteten i sine respektive land tilbake til sin originale tilstand, både kjemisk og økologisk. Ferskvann omfatter overflatevann, grunnvann og kystvann (en nautisk mil utenfor grunnlinjen). I følge direktivet skal alt ferskvann være klassifisert til god eller svært god innen utgangen av 2015 (fem klasser: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig). De nordiske landene ser at det vil være vanskelig å nå målet innen fristen, og noen har derfor utsatt den til 2020, men arbeidet er godt i gang.

Utgangspunktet for klassifiseringssystemet er naturtilstanden (uten menneskelig påvirkning). Generelt vil påvirkning på dyr og planter i vassdraget gjennom utslipp, inngrep og andre aktiviteter være tillatt så lenge artssammensetting og antall individer ikke avviker fra forhold uten påvirkning.

Kanalmuseet og Haldenvassdraget

Ved Kanalmuseet har vi ansvar for å ta jevnlige prøver av vassdraget, samt at vi skal undersøke det biologiske mangfoldet i vann og elver tilknyttet Haldenvassdraget. Til dette arbeidet har vi tilknyttet en forsker i 20 % stilling, Ingvar Spikkeland. I disse dager er han og Ragnar Kasbo ute på feltarbeid knyttet til dette direktivet.

Haldenvassdraget har fortsatt problemer som må løses før det kan klassifiseres som godt eller svært godt.  I vassdragets øvre deler er

tilførselen av næringsalter så store at det ofte er masseoppblomstring av blågrønnalger, i de nedre delene og i Iddefjorden har industriutslipp ført til store miljøproblemer og ikke minst utgjør krepsepesten en utfordring i vassdraget.

Kanalmuseet vil i disse dager tilføre en ny del i utstillingen som skal ta for seg problemet med krepsepesten i vassdraget, i tillegg vil vi gjerne jobbe med denne problematikken og vanndirektivet ut mot skolen, og håper at dette vil medføre en større bevissthet om sitt eget nærmiljø, og sin egen evne til påvirkning og handling.

Algeblomstring i Øymarksjøen Foto: Ingvar Spikkeland

Algeblomstring i Øymarksjøen Foto: Ingvar Spikkeland

Mer om de negative effektene som påvirker Haldenvassdraget

Overgjødsling

Hovedkildene er avrenning fra landbruksarealer og avløp fra kommunal kloakk og spredt bebyggelse. I Iddefjorden kommer også næringssalter med havstrømmene fra Skagerrak/Kattegat.

Vassdragsreguleringer

Dammer, bekkelukkinger, kanaler, sluser og kraftverk fører til endringer i vannføringen i vassdraget. De er fysiske barrierer for vannlevende dyr, og påvirker naturens evne til vannbalanse. Dette kan være medvirkende årsak til flomepisoder i forbindelse med kraftig og langvarige nedbørsperioder.

Krepsepest

Det er påvist signalkreps i Haldenvassdraget og smitten den bringer med seg i form av krepsepest har ved flere anledninger slått ut

Signalkreps med krepsepest. Foto: David Srand, Veterinærinstituttet

Signalkreps med krepsepest. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet

edelkrepsbestandene i deler av vassdraget. Dette leggerstrenge føringer på bruken av denne ressursen både som næring og rekreasjon. Også andre brukerinteresser blir skadelidende på grunn av tiltak mot krepsepest. Effektive tiltak mot spredning av krepsepesten må ligge til grunn for forvaltningen av vassdraget. Bør sees i en større, geografisk sammenheng.

Forsuring

I selve hovedvassdraget er ikke forsuring noe problem, men i sidevassdragene særlig i de vestre og sørlige områdene av Haldenvassdraget er det flere vann og vassdrag som er avhengig av kalking for å opprettholde god vannkvalitet og naturlige økosystemer.

Industri

Selv om forholdene er betydelig forbedret bidrar fremdeles ulike bedrifter med forurensning til vann og vassdrag.

Forurenset grunn/sedimenter

I fjordene ligger det ”gamle synder” i form av organisk materiale og miljøgifter i sedimentene. Det er også avrenning fra deponier og forurenset grunn i vannområdet.

 

Ønsker du mer informasjon om vanndirektivet eller krepsepesten, gå inn på www.vannportalen.no og http://www.dirnat.no/content/1280/Kreps-og-krepsing

 

 

 

Kjekke karer fra Askim

torsdag, september 29th, 2011
Konfirmanter i Askim 1932. Foto: Rudolf Mansrud /Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.2011-00030.

Konfirmanter i Askim 1932. Foto: Rudolf Mansrud /Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.2011-00030.

Østfold fylkes billedarkiv har mottatt et fotografi i gave fra Morten Skadsem. Det dukket fram bak et innrammet prospekt fra Bergen. Et gruppebilde av konfirmantene i Askim montert på kartong, var skåret til for å stive av det innrammete prospektet. Det er ikke uvanlig at man kan finne gamle fotografier bak andre innrammete bilder, kartong var mangelvare, man tager hva man haver, gjenbruk var da som nå en god ting.

Heldigvis for oss så er fotografiet bare beskåret i overkant slik at motivet fortsatt er intakt. Alle konfirmantene er oppstilt sammen med sin prest, antakelig sokneprest C. Megrund. Som regel ble konfirmantene, både gutter og jenter, fotografert sammen, men denne gang har man valgt å fotografere guttene for seg.

Det er Askim-fotografen Rudolf Mansrud  (1876-1959) som har fotografert gruppen. Han startet sin fotovirksomhet i Trøgstad der han var født, etablerte seg etter 1900 i Askim og fikk etterhvert også en filial på Mysen i Eidsberg. Bortsett fra ørlite sølvspeil på er fotografiet fortsatt i god stand, og er en studie verdt i 1930-tallets motebilde. Menge kjekke karer her. Bilder av skole- og konfirmantgrupper samt brudepar var en viktig del av inntektsgrunnlaget for fotografen. Mansrud var også postkortfotograf.

Vi har dessverre ingen opplysninger om navnet på noen av ungdommene. Men ettersom de ble konfirmert i 1932, skulle de være født ca. 1918. Så det er nok endel askiminger som kan kjenne igjen sin far, bestefar eller oldefar. Har du noen navn?

 

Åpent museum på Kystmuseet: Sjøbuene på Hvaler

onsdag, september 28th, 2011
Sjøbu med hummertener, Kuvauen. Foto:  Arild Ådnem

Sjøbu med hummertener, Kuvauen. Foto: Arild Ådnem

Sjøbuene er en viktig del av bygningsmiljøet og kulturlandskapet på Hvaler. De ligger godt plassert i kystlandskapet, de er mange i tallet og de forteller en viktig historie om tidligere tiders utvikling av næringslivet på øyene. Visste du at det var først med utviklingen av fiskeriene rundt 1900 at sjøbuene virkelig vokste fram som betydelige næringsbygg

Kveldens foredragsholder er Rolf Utgård fra Vesterøy. Han er tidligere profilert fagforeningsleder, nå driver han egen konsulentvirksomhet. Med sine sterke røtter til Hvaler har han også stor interesse for lokalhistorien. Nå er han i ferd med å utgi bok om sjøbuene på Hvaler. Dette er et prosjekt som ble startet av hans mor, nylig avdøde Randi Utgård; det som nå er Kystmuseet Hvaler, ble stiftet hjemme på kjøkkenet hennes. Etter hvert ble Rolf mer og mer delaktig i sjøbuprosjektet, og sammen registrerte de ca. 120 sjøbuer og havnemiljøene de hører hjemme i. Rolf har tidligere i år også presentert dette stoffet ved Vitlycke Museum ved Tanumshede i Bohuslän.

Det største antallet sjøbuer hører hjemme på de vestre Hvalerøyene; det er her vi finner den sterkeste fiskerihistorien. På de østre øyene var også fisket viktig, men her sto jordbruket mye sterkere. Og det er på utsida av de vestre øyene vi finner hovedtyngden av sjøbuene, som i Utgårdskilen, Kuvauen, Papper og Papperhavn og flere steder, men også innover i Skjelsbosundet.

I presentasjonen av sjøbuene vil Rolf Utgård komme inn på utviklingen av fiskeriene og andre yrker på Hvaler, særlig yrkene med maritim tilknytning. Rundt 1900 økte markedsmuligheten for avsetningen av fisk, og dermed ble det også en vekst i byggingen av sjøbuene. Før dette sto sjøfarten mye sterkere som stor og viktig nærings- og yrkesutøvelse.

Vi åpner dørene på låven k. 18:00. Her får du mulighet til å besøke utstillingene og handle i museumsbutikken. Kl. 19:00 starter foredraget i finstua.Vel møtt til en hyggelig høstkveld med spennende lokalhistorie i Kystmuseets lokaler på Nordgården Dypedal på Spjærøy!

Håkon Håkonsson – eidsbergingen som bygget Håkonshallen

onsdag, september 28th, 2011

Håkonshallen er 750 år i september 2011. Foto: Regin Hjertholm/Bymuseet i Bergen

Det er i år 750 år siden Håkonshallen ble innviet i Bergen. Bygningen er Norges største verdslige bygning fra middelalderen, og den gir fortsatt i dag et inntrykk av det maktsete den engang rommet, der den ligger majestetisk ved Bergens hjerte, Vågen. Første gang det er kjent at hallen var i bruk var til den felles feiringen av kong Magnus Håkonssons (senere Lagabøtes) kroning og bryllup med den danske prinsessen Ingeborg Eriksdatter, i september 1261.

Kongen som fikk hallen bygget, og som mange måter ble den første representanten for enekongedømmet og statsdannelsen i Norge etter de blodige borgerkrigene mellom blant annet baglere og birkebeinere på 1100- og 1200-tallet, ble født på gården til Trond prest på Folkisborg (Folkenborg) i Eidsberg.

Kong Håkon Sverresson hadde holdt hus i Borg (Sarpsborg) høsten 1203, og der innledet han et forhold til den unge Inga fra Varteig. Kongen døde ved nyttår, men hadde rukket å gjøre Inga gravid. Det faktum at Inga holdt til i et bagleromårde, men bar en birkebeinerkonges barn gjorde henne til et utsatt mål for dem som ville Sverreætten til livs.

I Eidsberg hadde avdøde kong Sverre, Håkon Håkonssons farfar, venner.  Erlend på Huseby og Trond prest tok seg av Inga, og holdt henne og sønnen skjult i et og et halvt år, før de klarte å føre henne via Hamar, over fjellet fra dagens Lillehammer til Rena og videre til Nidaros. Der kunne birkebeinerkongen Inge Bårdsson tilby dem sikkerhet. Historien om kongsønnens strabasiøse vinterferd sammen med de to barske birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka er velkjent og motivet for et berømt maleri av Knud Bergslien fra 1869.

Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869, med den beskrivende tittelen: "Birkebeinerne på ski over Filefjell fører Håkon Håkonsson som barn til Trondhjem"

Håkons liv etter ankomsten til Nidaros ble preget av oppfostring og utdannelse en kongssønn verdig, inntil kong Inge døde i 1217, og Håkon etter en del komplikasjoner ble hyllet som konge på Øyreting samme året.

Inga gjorde sitt for å befeste sønnens posisjon, ved at hun bar jernbyrd ved riksmøtet i Bergen i 1218. Den gamle skikken gikk ut på at man ved å bære glødende jern kunne underbygge viktige påstander. Hvis hendene forble uten brannskader hadde man snakket sant.  Man trodde at Gud, ved å beskytte henne fra varmen, hjalp Inga med å bevise Håkons opphav i Sverreætten og hans rettmessige krav på tronen.

Håkon hadde et konfliktfylt forhold til den mektige hertugen Skule Bårdsson, som selv gjerne skulle overtatt tronen etter halvbroren Inge. Skule fikk i stedet posisjonen som rikets nest mektigste mann etter kong Håkon. Etter hvert kom det til giftemål mellom Skules datter Margrethe og Håkon, men selv ikke som svigerfar til kongen og regent over en tredjedel av landets sysler var Skule fornøyd. Han gjorde opprør mot Håkon og ble drept i 1240.

Håkon ønsket en kroning med kirkelig velsignelse for virkelig å stadfeste sin stilling som landets rettmessige konge. Forhandlingene gikk over mange år, og først i 1247 forelå den pavelige godkjennelsen.  For å symbolisere sin makt og fremme forståelsen av kongens rolle som den øverste myndighet i landet trommet Håkon sammen til storstilt kroning i Bergen, som på denne tiden var blitt landets hovedstad. Alt som kunne krype og gå av storheter var invitert.  Anekdoten vil ha det til at Håkon under sin egen kroningsfeiring i 1247 ble utsatt for et riktig bergensk regnskyll, og ikke hadde annet å tilby sine fine gjester til festlokale enn et båtnaust. Her var det kanskje at ideen om å bygge den store festhallen i stein, med tre etasjer og rikelig med takhøyde oppsto?

Det var den 11. september i 1261 som var selve dagen, da kong Håkons sønn Magnus ble gjort til medregent i riket, og kronet til konge. Tre dager senere fant bryllupet mellom kong Magnus og prinsesse Ingeborg, datter av danske kong Erik Plovpenning, sted. Til festlighetene var det invitert 2000 gjester, men kun de to kongene og de mest betydningsfulle mennene fikk plass i Håkonshallen. Mindre viktige gjester ble plassert i en annen hallbygning i stein, mens alle kvinnene, bruden inkludert, måtte ta til takke med å holde sin feiring i en trehall.

Håkonshallen hadde tatt ca 15 år å bygge, og med den fikk Håkon et sterkt og vakkert symbol på kongsmakten han hadde samlet, og statsinstitusjonen han begynte å bygge i løpet av sin 46-årige regjeringsperiode. Han brakte borgerkrigene til ende, og begynte arbeidet med en i europeisk målestokk svært moderne lovgivning, som senere ble fullført av sønnen kong Magnus Lagabøte.

Håkonshallen er Norges største verdslige bygg fra middelalderen. Foto: Per Øyvind Riise/Bymuseet i Bergen

Håkonshallen fungerte som kongelig residens til ut på 1500-tallet, selv etter at de dansk-norske kongene med tydelighet foretrakk København. Siden har bygningen også måttet friste skjebnen som kornkammer, fram til den ble “gjenoppdaget” som kongehall av maleren J. C. Dahl og Lyder Sagen på 1800-tallet. Den ble restaurert i 1880, og siden på begynnelsen av 1900-tallet, før en stor eksplosjon i Vågen i 1944 ødela alt av inventar.

Hallen står i dag med interiøret etter gjenåpningen i september 1961, på 700-årsdagen for Magnus Håkonssons kroning. Den er igjen blitt et symbol på norsk kongelig historie, og brukes til representasjon og viktige statlige markeringer.  Samtidig er den et monument over et enkeltmenneske som har satt sterkt preg på landet vårt. Og som altså startet sin ferd mot den norske tronen på Folkenborg i Eidsberg.

Takk til Maja Zahl og Vidar Alne Paulsen ved Bymuseet i Bergen for faglig bistand og velvillig tillatelse til bildebruk.

Fra åpningen av utstillingen «Uhørte stemmer og glemte steder»

tirsdag, september 27th, 2011
Åpning av ustillingen "Uhørte stemmer og glemte steder". Foto: Hilde Serine Krogstad.

Fra åpningen av ustillingen "Uhørte stemmer og glemte steder". Foto: Hilde Serine Krogstad.

Den 16. september ble utstillingen «Uhørte stemmer og glemte steder» åpnet ved Borgarsyssel Museum. Avdelingsdirektør Torill Wyller kunne stolt presentere den moderne vandreutstillingen som er et samarbeid mellom flere museer i Norge. Gjennom lyd- og bildefortellinger, fotografier og korte tekster fortelles historier fra institusjonslivet som de utviklingshemmede opplevde det. Ca. 60 høyskoleelever fra Høyskolen i Østfold hadde benyttet anledningen til å se både åpningen og utstillingen. Utstillingen ble åpnet av Svein Larsen fra Sarpsborg kommune.

Svein Larsen fra Sarpsborg kommune og avdelingsdirektør Torill Wyller under åpningen av utstillingen. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Svein Larsen fra Sarpsborg kommune og avdelingsdirektør Torill Wyller under åpningen av utstillingen. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Det er fortsatt mulig å se utstillingen som blir stående til 9. oktober. Utstillingen er åpen fra kl. 11-15 tirsdag-fredag. Henvendelse i resepsjonen for å få tilgang.

Åpent museum: Frimurernes barnehjem på Orkerød.

mandag, september 26th, 2011
Britt Andresen foran Orkerød barnehjem . Foto: Terje Holm/Moss Avis

 

Foredrag ved Moss by- og industrimuseum torsdag 29. september kl 18.00

Det var med inspirasjon fra Det Svenska Frimurare Barnhuset i Stockholm, Den Norske Frimurerorden i 1896 kjøpte eiendommen Orkerød på Jeløy. Fra 1897 huset de staselige bygningene barn fra hele landet i frimurernes regi. Fra 1946 leide Oslo kommune eiendommen og drev to av sine egne barnehjem der fram til 1958. 

Mange har nok hørt om det, men det er få som kjenner historien om Frimurernes barnehjem som ble drevet i bygningene på Orkerød.

Kveldens foredragsholder, Britt Andresen fra Oslo, er etnolog og har skrevet hovedfagsoppgave om barnehjemmet som Den Norske Frimurerorden drev på Jeløy.  I foredraget vil vi få vite litt om barna som bodde der og hvordan driften av hjemmet ble finansiert.

Barn fra hele landet

Barnehjemmet var åpent for barn fra hele landet. Inntaksalder var vanligvis mellom 6 – 12 år. Behovet for en plass var den eneste årsak til at barnet ble tatt inn, og det var ingen krav til «klasse-tilhørighet». Foreldreløse hadde fortrinnsrett, deretter “faderløse”.

Familiemodell og dagligliv

Frimurernes ideal var å drive etter Familiemodellen, da et godt familieliv ble sett på som “det største i verden”. Denne modellen la opp til at Barna skulle deles inn i mindre grupper med eget hus, husmor og husfar. Barna gikk på skole, deltok i aktiviteter og arbeidet ved gården. I oppdragelsen ble borgerskapets idealer vektlagt.

Driften av hjemmet var nok ikke helt uomstridt, og i mellomkrigstiden ble det rettet kritikk mot hjemmets administrative ledelse for å drive med gammeldags “Prøyser-disiplin”. Barnehjemmet gjennomgikk en endring på 1930-tallet, og etter dette fikk barna mer fritid, og kosthold og klesdrakt ble skiftet ut og modernisert. I Dagbladet 26.11.1935 kunne man lese:

 “Det er grund til å tro at Orkerød barnehjem herefter vil bli det paradis, som stedet fra naturens hånd (med 2000 frukttrær) ser ut til å være”

 

Dato: Torsdag 29. september

Klokkeslett: 18:00 – 20:00

Oppmøte: Moss by- og industrimuseum

Foredragsholder: Britt Andresen

Velkommen til Åpent museum!

————————————————————————————————————————-

For nærmere informasjon: kontakt konservator Bjørg Holsvik,

tlf. 69 20 52 73, e-post bjohol@arkiv.ostfoldmuseene.no eller museumsvert Vibeke Nielsen tlf. 69 20 52 77, e-post vibnie@arkiv.ostfoldmuseene.no

 

 

Elingaard Herregård søndag 2. oktober kl. 13.00 – Omvisning i porselensutstillingen «Blått som havet»

mandag, september 26th, 2011
Siste sjanse til å oppleve den flotte porselensutstillingen! Kunsthistoriker Johanne Huitfeldt holder en siste omvisning i porselensutstillingen på Elingaard Herregård.

I tillegg har vi gleden av å invitere publikum til å ta med seg sitt eget porselen for vurdering og bakgrunnsinformasjon.
Ikke verdivurderinger.

Det er også mulig å få kjøpt et utvalg kinesisk porselen i Elingaards lille museumsbutikk.

Velkommen til Elingaard, med eller uten porselen!

Omvisningen starter kl 13.00
Billetter: kr. 50/20. Venneforeningen gratis entré

 

Mye vann i kanalen og fossen ved Kanalmuseet

fredag, september 23rd, 2011
Mye vann i fossen. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Mye vann i fossen. Foto: Camilla Bjerk Olsen

I høst har det kommet mye nedbør, og dette har også påvirket forholdene ved Kanalmuseet. Natt til 7.september kom det så mye nedbør i Indre Østfold at det medførte at E18 ble stengt pga. flom. I kanalen steg vannstanden også godt oppover slusedørene, og bryggene som dampbåtene er fortøyd til, ligger fortsatt under vann, to uker senere. Trær står under vann, og utemøblemang har blitt reddet fra en uviss fremtid. Med så mye vann blir det god strøm i elva, og god driv i fossen. Spruten fra fossen er så kraftig, at den går over taket på museet, og blir oppfattet som nedbør av de som går seg en tur på området. Fra de lokale på Ørje blir fenoment sammenlignet med vårflommen, da det fort kan bli liknende forhold i kanalen. Fossen er et vakkert syn, og er et spennende motiv i vakkert høstvær rammet inn av vakre farger. Kom gjerne en tur å se/fotografer naturens energi i fossen!

Vannsprut fra fossen går over taket på museet, og gir lokalt nedbør ved inngangen til museet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Vannsprut fra fossen går over taket på museet, og gir lokalt nedbør ved inngangen til museet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Mye energi fossen ved Kanalmuseet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Mye energi fossen ved Kanalmuseet. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Engebret Soot og de andre dampbåtene har festet sitt under vannoverflaten, etter at det har vært mye nedbør i høsten. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Engebret Soot og de andre dampbåtene har festet sitt under vannoverflaten, etter at det har vært mye nedbør i høsten. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Trær under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Trær under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Tre og brygge under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Tre og brygge under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Trappa ned til brygga forsvinner inn under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Trappa ned til brygga forsvinner inn under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Nederst på den øverste LECA-steinen sto vannstanden for to uker siden. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Nederst på den øverste LECA-steinen sto vannstanden for to uker siden. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Høy vannstand ved slusedørene, 2 uker etter flommen. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Høy vannstand ved slusedørene, 2 uker etter flommen. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Brygge under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Brygge under vann. Foto: Camilla Bjerk Olsen