Archive for oktober, 2011

Lysstøping med fåretalg del to

mandag, oktober 31st, 2011
Ferdige lys av fåretalg. Foto: Espen Nordenhaug

Marit Odden, Hilde Serine Krogstad og Bjørg Lundeby viser fornøyd fram de ferdige lysene. Foto: Espen Nordenhaug

Spill film

Se film fra lysstøping andre forsøk

Etter å ha mislyktes i første forsøk med å smelte fåretalg, var håpet at omtalen på arkiv.ostfoldmuseene.no skulle føre til gode råd fra publikum. Så skjedde ikke. Det er sikkert publikummere som vet hvordan fåretalg best bør smeltes, men trolig har de annet å gjøre enn å surfe på nettet. Uten råd fra publikum måtte vi klare oss selv, og lete videre i skriftlige kilder.

Lysene ble dyppet 50 ganger. Foto: Espen Nordenhaug

Lysene ble dyppet 50 ganger. Foto: Espen Nordenhaug

Ny lesning av Hanna Winsnes overbeviste meg om at hun faktisk ikke beskriver hvordan selve smeltingen av talgen foregår. Når hun skriver om vannbad, er det mest sannsynlig prosessen med å holde talgen varm mens lysene dyppes. I boka Hjemmelaget såpe fant jeg imidlertid en anbefaling om å kjøre talgen i kjøkkenmaskin før smelting i langpanne i stekeovnen på 95 grader i 12 timer. I mangel av kjøkkenmaskin rev jeg talgen på råkostjern før smelting i stekeovnen. I løpet av smeltingen skilles diverse avfallsprodukter fra talgen, og disse lukter ganske ille. Etter smeltinga ble massen silt gjennom et klede for å skille den rene talgen fra avfallsstoffene. Av ca. 4 kg revet talg ble det omkring 3 kg ren talg.  I Gamal Valdreskultur av Knut Hermundstad kan en for øvrig lese at de frasilte avfallsstoffene kaltes krøto, og ble brukt som skosmørning.

Lysene ble større for hver gang de ble dyppet. Foto: Espen Nordenhaug

Lysene ble større for hver gang de ble dyppet. Foto: Espen Nordenhaug

Å smelte den rene talgen i vannbad var gjort på en halvtime, men ingen av kildene sa noe om hvor varm talgen skulle være under lysdyppingen. Vi tok derfor utgangspunkt i anbefalt temperatur ved dypping av stearinlys; ca. 55 grader. Etter hvert som lysene ble dyppet, så vi at lysene langsomt ble tykkere og at mengden talg i karet minket. Vi fylte etter med varmt vann. Talgen er lettere enn vannet og legger seg øverst i karet. Ifølge Bjørg Lundeby, som har over 20 års erfaring med dypping av stearinlys, er det vanlig å dyppe 30-40 ganger for å få passe tykke lys. Vi dyppet 50 ganger før vi var fornøyde med tykkelsen. Før vi ga oss fylte vi også fire gamle støpeformer med flytende talg – etter å ha satt i lysveke. Det viste seg å være svært vanskelig å få ut lysene av formene. Først forsøkte vi å legge formene i fryseren i håp om at kulden ville få talgen til å krympe tilstrekkelig til at lysene løsnet. Da dette ikke hjalp, ble formene skylt i varmt vann til det ytterste talglaget smeltet og lysene kunne helles ut.

De ferdige lysene brenner nydelig. Foto: Hilde Serine Krogstad

De ferdige lysene brenner nydelig. Foto: Hilde Serine Krogstad

Det siste spenningsmomentet var om lysene ville brenne fint. Vi var blitt advart om at det kom til å lukte ille av de tente lysene. Et par dager etter lysstøpingen tente vi derfor et lys for sjekke kvalitet og lukt. Lyset brant rolig og fint – det skulle da også bare mangle, med så blide og fornøyde lysdyppere – og ingen vond lukt var å kjenne.

Arbeidet med dette prosjektet har på en konkret og praktisk måte vist meg hvor flinke våre formødre (og forfedre) var til å utnytte alle tilgjengelige ressurser på gården. Jeg kan ikke annet enn å la meg imponere over deres dyktighet.

Vi håper at arbeidet vårt har bidratt til å bevare den praktiske kunnskapen om dypping og støping av talglys. Kanskje andre blir inspirert til å lage egne talglys til jul?

Etter en litt famlende start, er vi godt fornøyde med kunnskapen vi har tilegnet oss og med at vi sitter igjen med totalt 36 nydelige lys. Lysene kan du ta nærmere i øyesyn i Bærbystua under julemarkedet på Borgarsyssel Museum 26. og 27. november 2011. Velkommen!

Hilde Serine Krogstad – Østfoldmuseene, Bjørg Lundeby – Norges Husflidlag, Marit Odden – Norsk Folkemuseum

Tekst: Hilde Serine Krogstad

 

Fra folkelig mote til bunader

mandag, oktober 31st, 2011
Omslags av Bunader i Østfold, Janette Ulvedalen

Janette Ulvdalen har skrevet bok om bunader i Østfold.

Bunader i Østfold
Forfatter: Janette Ulvedalen
Forlag: Ask forlag. 2011

Endelig en omfattende framstilling av folkelig draktskikk og bunader i Østfold. Det er nok ikke Østfold man først tenker på med folkedrakt og bunad. Men det viser seg at når man først dukker ned i historien – så finner man!

Mye av det gamle folkedraktmaterialet finnes ved museene i Østfold. Spesielt er samlingene ved Halden historiske Samlinger omfattende. Dette synliggjøres også i bokas rike bildemateriale. Det er også riktig å minne om at en av de virkelige pionerene på en kildekritisk og grundig gjennomgang av Østfolds folkedraktskikk er Halden historiske Samlingers tidligere museumsbestyrer Vidar Parmer som både gjennom artikler og to store draktutstillinger synliggjorde hvilket potensial folkedraktskikken i Østfold hadde.

En stor del av det helt sentrale folkedraktmaterialet stammer fra gården Ellefsrød i Idd, Halden. På en auksjon der i 1882 ble det solgt 37 draktplagg hvorav 10 stk ble kjøpt av Etnografisk Museum (i 1906 overført til Norsk Folkemuseum), mens Hans Martin Hov (Hov samling i Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger) kjøpte hele 25 draktplagg, ett plagg er i Ør Grendesamling/HhS og ett på Borgarsyssel Museum. Dette materialet er unikt i den forstand at et så omfattende materiale stammer fra en og samme gård, fra ett og samme miljø. Ofte er bunadene rekonstruert av folkedraktmateriale med klesplagg eller brokker av disse fra ulike steder i et draktområde. Man skal da ikke la seg forundre over at mannsdrakten for Østfold nettopp i hovedsak bygger på materiale fra Ellefsrød.

Janette Ulvedalen og Ask forlag har gjort et formidabelt arbeid – og det vil forundre oss stort om ikke denne boka er å finne under mange juletrær denne jula.

Tekst: Svein Norheim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arbeidsuke ved Halden historiske Samlinger

fredag, oktober 28th, 2011
Maria pakker ned keramikk produsert av Arnold Wiig i Halden. Foto: Lillian Nyborg

Maria pakker ned keramikk produsert av Arnold Wiig i Halden. Foto: Lillian Nyborg

Hvert år har elever fra 10. trinn i grunnskolen arbeidsuke. Hensikten med denne uken er å gi elevene et lite innblikk i arbeidslivet og kanskje også noen ideer til hva de kan velge av studieretninger etter endt grunnskole.

Maria Elisabeth Putkowski er 15 år og går i 10. klasse ved Hvaler Ungdomsskole. Hun er veldig glad i historie. I arbeidsuken sin ville hun gjerne jobbe med noe som kunne relateres til hennes historieinteresse, og valgte derfor å komme til Halden historiske Samlinger. I uken som har gått har hun fått være med å gjøre flere ulike oppgaver ved museet. Hun har hjulpet til med å pakke ned to utstillinger og hun har vært på befaring vedrørende nytt registreringsrom på Bomuldspinderiet. Som avslutning på arbeidsuken har hun vært med å levere tilbake en nesten 400 år gammel gjenstand som har vært innlånt til en av museets utstillinger.

Maria synes arbeidsuken hos Halden historiske Samlinger har vært lærerik og interessant, og arbeidet her har gitt mersmak. Hun har ikke fått mindre lyst til å studere historie etter denne uken. Hun synes også det har vært hyggelig å møte de ansatte ved HhS.

Vi på museet har hatt stor glede av å ha Maria her, og Maria har gjort et solid stykke arbeid mens hun har vært her. For museet er det fint å kunne vise de unge og håpefulle hva vi driver med «bak kulissene».

Vi ønsker Maria lykke til videre!

Tekst: Lillian Nyborg

Lansering av Funkiskatalogen

torsdag, oktober 27th, 2011
Omslag på funkiskatalogen.

Omslag på funkiskatalogen

Katalogen til utstillingen funkis i moss MODERNISTISK ARKITEKTUR I ET MODERNISTISK UTSTILLINGSROM er nå ferdig og klar for salg. Vi starter salget av katalogen i Moss by- og industrimuseum fra torsdag 27. oktober i etterkant av Åpent Museum  “Fra bybrann til byplan” kl. 19:00.  

Katalogen koster 200 kr. og selges fra museumsbutikken i Moss by- og industrimuseum som ligger i Møllebyen.

Katalogen er på 72 sider med et rikt innhold av tekster og bilder om funkisbygningene som er med i utstillingen, om Moss som fremtidens by og industrisentrum og om utstillingen Moss 1937.

Tekstene, som er forfattet av konservator Camilla Gjendem, forteller også om det “eksperimentet” museet har gjort ved å stille ut byens lokale funkisarkitektur i et abstrakt, modernistisk utstillingsrom fra mellomkrigstidens Hannover i Tyskland.

Nyoppussede soverom på Elingaard Herregård

torsdag, oktober 27th, 2011
Elingaard Herregård, foto: Ingar Guttormsen

Elingaard Herregård, foto: Ingar Guttormsen

Visste du at det er mulig å leie rom på Elingaard Herregård? Ved hjelp av IKON-midler og iherdig arbeidsinnsats fra de ansatte ved Fredrikstad Museum, kan vi nå invitere publikum til overnatting i nyoppussede soverom på herregården.

Det har blitt lagt ned stor innsats gjennom hele sesongen, og med en innspurt i september er nå soverommene i andre etasje pusset opp og klargjort for utleie igjen. Fordelt på fem soverom er det i alt ni sengeplasser i andre etasje på Elingaard. Hvert av soverommene har sin egen personlighet, særpreg, sjel og historiske sus. Se bildegalleriet under.

For ytterligere informasjon og booking, kontakt Fredrikstad Museum på telefon 69 30 40 40 eller e-post.

IKON er et samarbeidsprosjekt bestående av kommuner, fylkeskommuner, regioner, turistorganisasjoner, museer, slott og universitetsmiljøer i Norge, Sverige og Danmark.

Halloween på Kongsten Fort er avlyst

onsdag, oktober 26th, 2011

Foto: Christine Lande

Halloween-arrangementet som skulle vært på Kongsten Fort søndag 30. oktober er avlyst. Samtidig ønsker vi barna velkommen til Halloweenaktiviteter på Tøihuset.

Årsaken til avlysningen av det opprinnelige arrangementet er ressursmangel og museets økonomiske situasjon.

Vi beklager eventuelle problemer dette måtte medføre for publikum.

Vi inviterer likevel alle til Tøihuset helgen 29. og 30. oktober. I barnas aktivitetsrom vil vi pynte til Halloween, og barna kan få lage egen Halloweenpynt – i tillegg til de andre faste barneaktivitetene.

Lansering av Fredrikstad Museums årbok – MindreAlv XIV

mandag, oktober 24th, 2011

Tøihuset i Gamlebyen, torsdag 3 november kl. 19.00

Forside - Mindre Alv XIV

Ny og variert lokalhistorie kommer på trykk i denne utgaven av MindreAlv. Leserne kan glede seg over artikler om kulturminner og historiske miljøer i  Løkkebergs hus i Bakgaten, Evenrød skole, Vaterland og Arisholmen og en bortgjemt perle av et malerverksted i Gamlebyen. Tenk deg hvordan livet var utenfor vollene – på byens marker. Hva med historien rundt noen herlige allsang-klassikere fra Fredrikstad, husker dere Nabbetorpvisa, landeplagen Zanzibar og ikke minst Sommer i Fredrikstad. Dette og mange flere spennende lokalhistoriske godbiter finner du i årets utgave av MindreAlv.

Har du noen venner eller bekjente som er interessert i lokalhistorien vår, så er denne boken en god julepresang.

LANSERINGSTILBUD KR. 200,- (gjelder kun 3. november på Tøihuset)
ORDINÆR PRIS KR. 295,-

Fra bybrann til byplan – den historiske byutviklingen i Moss

mandag, oktober 24th, 2011

Byplan for Moss ble utarbeidet av byingeniør Einar Mathisen i 1932/1933, vedtatt av bystyret i 1934 og endelig vedtatt av departementet i 1937. Planen viser de gamle bygrensene før utvidelsen i april 1938. Da ble områdene Melløs, Klommesten, Kallum, Høyden og Øre inkludert i Moss by. Original plan i lerret tilhører Moss kommune.

“Åpent Museum “ torsdag 27. oktober kl. 19:00.

Har du lyst til å vite mer om den historiske byutviklingen i Moss? Velkommen til en interessant kveld i Moss by- og industrimuseum der Arild Johnsen og Nils Bjørnebekk vil snakke om planer og planprosesser og om de to fargerike og innflytelsesrike ingeniørene Carl Ludvig Stabell og Einar Mathisen.

Begge foredragsholderne har tidligere vært ansatt i Moss kommune. Arild Johnsen som byplanlegger og Nils Bjørnebekk som teknisk sjef.

“Fra bybrann til byplan”

En historisk gjennomgang av oppbyggingen etter bybrannen i 1882, planlegging og utbygging av Skarmyra og hva Byplanen av 1932 betydde for byutviklingen på Melløs og i Fjordveien.

To personer som bidro sterkt til planene var stadsingeniør Carl Ludvig Stabel og byingeniør Einar Mathisen. Begge var markante personligheter som kom utenfra, og som hver for seg satte sitt preg på byen. Stabel var født i Romsdal og utdannet i Karlsruhe i Tyskland. Han kom til Moss som sjef på Gassverket i 1865, hvor han også hadde sin bolig.  I 1875 ble han stadsingeniør.

Einar Mathisen var fra Oslo og hadde sin utdannelse derfra. Etter noen år i Tønsberg ble han i 1931 ansatt som byingeniør i Moss. I 1939 flyttet han inn i Fjordveien 56 som var tegnet av arkitekt MNAL Frithjof Reppen fra Oslo.  Huset hans kan for øvrig sees i museets permanente utstilling om “funkis i moss”.

 

Velkommen!

 

For nærmere informasjon: kontakt konservator Camilla Gjendem, e-post: camgje@arkiv.ostfoldmuseene.no  tlf. 69 20 52 72, Moss by- og industrimuseum

 

 

 

Elingaards litterære salonger 27. oktober – Ibsens møte med Roma

mandag, oktober 24th, 2011

Foto: Rolf M. Aagaard

Tid for Litterær Salong på Elingaard igjen!
Elingaards Litterære Salonger arrangeres i samarbeid med Litteraturfestivalen Ord i Grenseland.

Bli med på en litterær reise i våre norske forfatteres fotspor, med vekt på Ibsens forhold til det italienske landskap, vin og revolusjon.

Møt den prisbelønte forfatteren Atle Næss, med aner fra Fredrikstad og nå bosatt på Ski.

Næss er både romanforfatter og sakprosaforfatter, og har et bredt kunnskapsfelt innen områder som kunsthistorie, matematikk, språk og historie. Han har mottatt flere litterære priser og hans bøker er oversatt til en rekke språk. Han er cand.philol. med fagene engelsk, språkvitenskap og norsk. Han har skrevet romaner, barne- og ungdomsbøker og ulike fagbøker

 

Velkommen til vakre Elingaard Herregård torsdag 27 oktober kl. 19.00. Dørene åpner 18.30.

Billetter koster 150kr.
Du kan gjerne forhåndsreservere billetter, på tlf 69304040 og email chrlan@ostfodlmuseene.no

 

 

 

Neste Litterære Salong på Elingaard er 24 november, da møter vi Tordis Ørjasæter som forteller om Sigrid Undset – med fokus på Kristin Lavransdatter.

Elever lærer å bruke mikroskop

torsdag, oktober 20th, 2011
Ulike ferskvannsplanter, svamp og mosdyr. Foto: Hege Hauge Tofte.

Ulike ferskvannsplanter, svamp og mosdyr. Foto: Hege Hauge Tofte.

Spennende å se hva som lever i en vanndråpe. Foto: Hege Hauge Tofte.

Spennende å se hva som lever i en vanndråpe. Foto: Hege Hauge Tofte.

Jeg skal se på hårstrå i mikroskopet. Foto: Hege Hauge Tofte.

Jeg skal se på hårstrå i mikroskopet. Foto: Hege Hauge Tofte.

I en stereolupe kan man se på detaljer en løpebille har. Foto:Hege H. Tofte

I en stereolupe kan man se på detaljer en løpebille har. Foto:Hege H. Tofte

Få se a' Foto: Hege Hauge Tofte

Få se a' Foto: Hege Hauge Tofte

Elever fra Marker skole lærer om bruk av mikroskop og stereolupe. Foto: Hege H. Tofte.

Elever fra Marker skole lærer om bruk av mikroskop og stereolupe. Foto: Hege H. Tofte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I disse dager har Kanalmuseet besøk av elever på 8.trinn ved Marker skole. De låner mikroskop og stereoluper for å lære bruken av disse i naturfaget. Kanalmuseet disponerer 6 stereoluper og 5 mikroskop, og det er praktisk med kort vei fra skolen på Ørje, når man vil låne utstyr. Samtidig er det hyggelig med trivelige elever på museet.

Mikroskop bruker man til å se på små ting man ikke ser med blotte øyet, og ting som man har mulighet til å gjennomlyse. Mikroskopene vi har på museet kan gi en forstørring fra 40x til 400x.

Stereolupen blir brukt til å se på større ting som man ønsker å undersøke detaljer på, for eksempel insekter. Her kan man bruke overlys eller underlys, og ser dermed ulike detaljer ved ulik lysbruk. Stereolupene vi har på museet førstørrer 10x og 30x.

Når man bruker et mikroskop må man være oppmerksom på at det man ser på i okkularet sees oppned i forhold til det man skyver rundt på på objektbordet.

Elevene var på museet i ca 30min, og fikk på denne tiden sett på forstørrelse av hårstå, løkceller, tøffeldyr og flagellater, plante- og dyreplankton og hudceller i mikroskop. De som brukte stereolupe fikk sett på forstørring av sporene i ulike skivesopp, løpebiller, vannmidd, svamp og ulike planter og smådyr fra ferskvann.