Archive for desember, 2011

Østfoldmuseene ønsker god jul

torsdag, desember 22nd, 2011
Jul i Moss, ca. 1910. FOTO: HANS P. LAURITZEN/ØSTFOLD FYLKES BILLEDARKIV, ØFB. 2003-00104

Jul i Moss, ca. 1910. FOTO: HANS P. LAURITZEN/ØSTFOLD FYLKES BILLEDARKIV, ØFB. 2003-00104

Familien Lauritzen i Vincent Buddes gate 7B på Hollenderbjerget i Moss feirer jul. Til venstre ser vi far sjøl, skredder Hans Peter Lauritzen, som i hånden holder en gummiblære til snorutløser som han trykker på for å utløse magnesiumblitzen. Videre ser vi barna (f.v.) Ingertha, Solveig Elvira og Robert William. Bakerst står moren Marie Lagertha Lauritzen. Selv om denne skredderfamilien var mer velstående enn folk flest, fulgte både innredningskonvensjonene og juletradisjonene det som var vanlig for den tiden. Sammenlignet med i dag pyntet man sparsommelig til jul. På bordet brukte man et bordteppe med en mindre hvit duk over. Blomsterpottene ble dekorert med kreppapir. Ellers var det juletreet som stod i fokus. Treet har levende lys, papirkurver, kjeks med engler, epler og papirremser. Kilder fra Østfold forteller at man kunne dekorere bilderammene med kristtorn.

Østfoldmuseene vil ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år! 

Sentralbordet tlf. 69 11 56 50 er åpent tirsdag 27. desember til fredag 30. desember kl. 11.00 – 15.30.

Julereker til fiskene i akvariet

torsdag, desember 22nd, 2011
I akvariet på Haldenvassdragets kanalmuseum bor det to abbor og en sørv. De får julereker til jul!

I akvariet på Haldenvassdragets kanalmuseum bor det to abbor og en sørv. De får reker til jul!

Når julen kommer er det vanlig at dyrene skal ha noe ekstra godt, slik som vi menneskene. Og her på Kanalmuseet får ikke fiskene våre julegrøt, men julereker. Og ikke bare én reke men hele to reker hver. Rekene blir omhyggelig pillet og delt i tre deler før de slippes opp i akvariet. Som dere ser trives den ene sørven og de to abborene vi har meget godt, og har riktig julestemning der de svømmer rundt i akvariet sitt med nisselue og traller på en gammel julevise.

VI ØNSKER DERE ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ETT GODT NYTT ÅR!

Den lille abboren. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Den lille abboren. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Sørv. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Sørv. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Den store abboren. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Den store abboren. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Juleomvisninger på Borgarsyssel Museum

onsdag, desember 21st, 2011
Til venstre ser du hvordan treet så ut før skoleomvisningene tok til – nokså stusselig. Til høyre er treet etter at elevene har pyntet det etter alle kunstens regler. Det må vel være Østfolds fineste juletre, eller hva? Foto: Hilde Serine Krogstad

Til venstre ser du hvordan treet så ut før skoleomvisningene tok til – nokså stusselig. Til høyre er treet etter at elevene har pyntet det etter alle kunstens regler. Det må vel være Østfolds fineste juletre, eller hva? Foto: Hilde Serine Krogstad

I løpet av desember hadde museet besøk av nærmere 500 ivrige og engasjerte skoleelever fra 1. til 9. trinn fra mange av Sarpsborg-skolene. Under følger et referat fra omvisningene.

I løpet av den snaue timen omvisningen varer har vi snakket med elevene om juleforberedelsene i det gamle bondesamfunnet, de har sett på og kommentert gammeldags juletrepynt og selv bidratt i pyntingen av det moderne treet, før de har avsluttet med sang og gang rundt juletreet.

Omvisningen har startet på kjøkkenet i sorenskrivergården Snekkenes, bygd i Rakkestad i 1764. Selv om kjøkkenet har moderne innslag som panelovn og elektrisk lys i taket, har det ikke tatt elevene lang tid å oppdage at en rekke andre moderne fasiliteter, som kjøleskap, vask/innlagt vann og komfyr mangler. Det er imponerende hvor mye selv de minste elevene kan resonnere seg fram til når de får spørsmål om hvordan folk før i tiden løste utfordringer som for eksempel matlaging uten komfyr og vasking uten innlagt vann.

Omviseren har i stor grad latt elevenes spørsmål styre omvisningene. Elevene har stilt både mange og gode, aktuelle spørsmål, som har gjort det mulig å snakke om veldig mange sider ved tidligere tiders juleforberedelser, samt å gjøre sammenligninger med deres egne juleforberedelser. Ved å la elevene være med på å bestemme temaene for omvisningen, har omviseren vært lydhør for det elevene er opptatt av. Det er med på å øke elevenes engasjement.

Kjøkkenet i Snekkenes er godt egnet til å ta opp ulike temaer, og i tillegg har omviseren hatt med utvalgte gjenstander som elevene har fått ta på og lukte på: Et gammelt krumkakejern for bruk i grua, et kjevle, samt lys lagd av talg (fett) fra sauen. To lysestumper har blitt sendt rundt blant elevene; ett stearinlys kjøpt på butikken og ett talglys lagd på museet tidligere i høst. De aller fleste har lett kunnet lukte seg fram til hvilket lys som var laget av talg. Noen rynket på nesen og syntes det luktet vondt, mens andre syntes det luktet kjempegodt. Det å lukte på og ta på ting, er med på å gjøre tidligere tider litt mer forståelige for elevene.

I Snekkenes har elevene også fått se et juletre pyntet slik det er beskrevet i et julehefte fra 1892. En del av juletrepynten er heller uvanlig i dag; som for eksempel gulrøtter, stearinlys, perlekjeder og små julepakker. Flettede julekurver av glanspapir og kremmerhus er av de elementene som fortsatt er i bruk. Elevene er utrolig observante, og har raskt sett både den uvanlige pynten, og den som er mer vanlig også i dag.

I invitasjonen til juleomvisningene ble elevene invitert til å bidra med selvlaget juletrepynt til det moderne juletreet i Olavsgalleriet. Klassene fra mellom- og ungdomstrinnet kom likevel tomhendte til omvisningene. Det viste seg da at det er slutt på at mellom- og ungdomstrinnet har juleverksted på skolen. Elevene fra småtrinnet hadde imidlertid produsert juletrepynt i lassevis og i dag bugner derfor treet av fargeglad juletrepynt! Vi på museet er veldig glade for den innsatsen elevene har lagt i å pynte treet vårt – tusen takk alle sammen! På bildet kan du se hvor stusslig treet så ut før skoleomvisningene tok til, og hvordan det nå er fylt til trengsel av elevenes flotte pynt.

I årets juleomvisninger har også sang og gang rundt juletreet inngått. Sanggleden har vært gledelig, og gangen rundt juletreet har virkelig fått fram smilet og latteren hos så vel elever og lærere, som hos omviser.

Om tiden tillot det, har også en hel del av elevene fått høre historien om nissen fra Idd. Noen av dem har også tatt turen innom Østfoldtunet for å se etter nissen. Til tross for det milde været, som regnes som dårlig nissevær, har elevene gjort flere nisseobservasjoner i og rundt lagården.

Vi takker for besøket fra alle skolene, og gleder oss allerede til neste års juleomvisninger. En bedre måte å komme i julestemning på, kan ikke vi på museet tenke oss!

Julehilsen fra omviserne konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad.

Tekst: Hilde Serine Krogstad

 

Skriftserie nr. fem «Kongen av Hvaler» foreligger

tirsdag, desember 20th, 2011

Skriftserie nr. fem «Kongen av Hvaler» er nå til salgs. Heftet kan kjøpes ved samtlige museer i Østfoldmuseene og koster kr. 50,-. Gjengitt under er forordet i heftet. 

Skriftserie nr fem »Kongen av Hvaler foreligger. Heftet kan kjøpes ved samtlige museer i Østfoldmuseene..

Skriftserie nr fem »Kongen av Hvaler foreligger. Heftet kan kjøpes ved samtlige museer i Østfoldmuseene..

Kystmuseet Hvaler er medlem av Det nasjonale museumsnettverket for fiskerihistorie og kystkultur. Museet har de siste årene deltatt i nettverkets store landsomfattende fiskeriredskapsprosjekt som har hatt som mål å skape en totaloversikt over viktige fiskerier i Norge og derigjennom registrere og samle inn redskap som er knyttet til disse fiskeriene. Kystmuseet Hvalers bidrag i prosjektet har vært fiskeredskap skalldyrfangst.

Fiske har vært en vesentlig del av Hvalers næringsvirksomhet. Dette har vært til eget forbruk og til salg og videreforedling. Framveksten av østfoldbyene og industrietableringen i Østfold skapte et marked for avsetning av fisk og fiskeprodukter. Det er spesielt interessant med det store omfanget fiskeriene fikk i et så urbanisert og industrialisert fylke som Østfold.

Skriftserie nr fem »Kongen av Hvaler foreligger. Heftet kan kjøpes ved samtlige museer i Østfoldmuseene..

Skriftserie nr fem »Kongen av Hvaler foreligger. Heftet kan kjøpes ved samtlige museer i Østfoldmuseene..

Museet hadde fra før en mindre samling av tener og annet utstyr til hummerfiske og trålredskap knyttet til rekefiske. Museet har også utgitt heftet Krepsefisket på Hvaler av Arne Martin Klausen, det første skriftet i museets skriftserie. Men museets samling av fiskeredskap er for liten til å gi et dekkende bilde av redskapskulturen. Gjennom prosjektet har museet fått økt sin samling med nærmere 40 hummertener. Innsamling, registrering og dokumentasjon av denne redskapskulturen har gitt et betydelig tilskudd til og grunnlag for produksjon av ny kunnskap om denne viktige delen av hvalerfiskernes næringsutøvelse og dets plass i lokalsamfunnet i sin helhet.

Prosjektet har vært gjennomført med midler fra Kystkulturnettverket. Som prosjektmedarbeider har Tom Baefverfeldt vært tilsatt. Han utførte et to måneders feltarbeid i 2010 og har siden utarbeidet foreliggende rapport. Mye av skrivearbeidet har han utført på sin fritid. Vi er svært glad for det arbeidet han har utført for Kystmuseet!

Månedens primstavmerke – desember

tirsdag, desember 13th, 2011
Månedens primstavmerke desember, primstaven fra Halden, foto: Anne-Lise Reinsfelt, fotograf, fotoleder, Norsk Folkemuseum

Månedens primstavmerke desember, primstaven fra Halden, foto: Anne-Lise Reinsfelt, fotograf, fotoleder, Norsk Folkemuseum

Månedens primstavmerke for desember er hentet fra Lussi, lussimesse eller lussinatt, den 13. desember. Dette er en kirkelig høytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians forfølging av kristne i år 304. Primstavmerket for denne dagen er derfor som regel et korsmerke, slik som på primstaven fra Halden. Luciafeiringen kjennes i Norge først og fremst fra 1700-tallet av. Det er knyttet mange folkelige tradisjoner til denne dagen, selv om Lucia-feiringen aldri har stått så sterkt her hjemme som den gjør vårt naboland Sverige.

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr lys. Men på et eller annet tidspunkt ble navnet assosiert med djevelnavet Lucifer (lysbringeren). Slik oppsto den skremmende vetten lussi. Hun viste seg første gang natten til 13. desember. Lussi dro fra hus til hus for å påse at folk ikke arbeidet med noe de ikke skulle. For den 13. desember skulle alt grovarbeidet være ferdig. Særdeles viktig var det at man ikke bakte den dagen. Da kunne hun komme farende ned pipa eller i verste fall rive ned pipa! Dersom man så et heslig ansikt mot vindusruten den 13. desember, så var dette nettopp Lussi man så.

Over hele landet finner vi tradisjonen om at lussinatt var den lengste natta i året. Dette fordi natten sammenfalt med vintersolverv i den gamle julianske kalenderen. Dette var den eneste gangen i året som dyrene kunne snakke. Kua rauta “Lussinatta er så lang”, og væren breka som svar: “Ja, den er som to”.

Både folk og dyr skulle holde seg inne den natten, og man skulle ha tegnet kors over dørene som vern mot Åsgårdsreia. Den besto av daudinger (ånder) som ikke hadde fortjent å komme til himmelen, men som heller ikke hadde gjort så mye galt at de fortjente å komme til helvete. Dersom man var utendørs, gjaldt det å kaste seg ned på bakken med armene utstrakt som et kors. Da ville reia fare videre. Også hekser og trollkjerringer var ute denne natta.

På Luciadagen kunne unge jenter få vite hvem de skulle gifte seg med, hvis de gjorde som følger: Mens de hadde på seg Luciadrakten skulle de skrelle et eple. Det var viktig at skallet dannet en eneste lang remse. Remsen skulle hives bakom ryggen, og når de snudde seg, ville remsen forme forbokstaven i navnet til den de skulle gifte seg med…

Kanskje verdt et forsøk, jenter??

 Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar

Kilde:

Brynjulf Alver: Dag og merke – folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon.

Birger Sivertsen: Norsk jul – tradisjoner, forberedelser, matoppskrifter

Ledig engasjement som fotograf i 80 % stilling

fredag, desember 9th, 2011
Ledig engasjement som fotograf i 80 % stilling Østfoldmuseene desember 2011

Ledig engasjement som fotograf i 80 % stilling Østfoldmuseene desember 2011

Østfoldmuseene – Østfold fylkes billedarkiv søker en erfaren fotograf med svennebrev i fotofaget eller tilsvarende kompetanse.

Billedarkivet er fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon for Østfold. Arkivet har 2,5 stillinger, og arbeider med fotobevaring, dokumentasjon og bildebyrå.

Arbeidet består i håndtering og digitalisering av fotohistorisk materiale (glassplatenegativ) samt bearbeiding av digitale filer i Photoshop. Prosjektet har oppstart i januar 2012 (eller så tidlig som mulig i januar) og vil vare ca 4 måneder.

Arbeidssted er Fylkeshuset, Oscar Pedersensvei 39 i Sarpsborg.

Ansettelse skjer på de vilkår og med de plikter som fremgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Lønn i henhold til HSH overenskomsten.

For nærmere informasjon, kontakt Kari Grindland på telefon 69 11 75 26 eller Roderick Ewart på telefon 69 11 75 34.

Søknad sendes pr. e-post til personalsjef Steinar Helgesen, stehel@arkiv.ostfoldmuseene.no, innen 28. desember 2011. Legg ved oppdatert CV. Attester skal kun oversendes etter nærmere anmodning.

Feltarbeid i Haldenvassdraget

fredag, desember 9th, 2011
For å få med seg alle bunndyrene som lever både lavt i vannsøylen og gjerne graver seg ned i bunnen, bruker man sparkeprøve. Her sparker man sedimenter inn i håven. Foto: Ragnar Kasbo.

For å få med seg alle bunndyrene som lever både lavt i vannsøylen og gjerne graver seg ned i bunnen, bruker man sparkeprøve. Her sparker man sedimenter inn i håven. Foto: Ragnar Kasbo.

I november har Kanalmuseets egen biolog, Ingvar Spikkeland, vært ute på feltarbeid i Haldenvassdraget for å undersøke det biologiske mangfoldet. Dette blir gjort for å få et inntrykk av vannkvaliteten i vassdraget, da Norge har forpliktet seg til EUs vanndirektiv, som medfører at vi skal ha god kjemisk og økologisk vannkvalitet i alt ferskvann i Norge innen utgangen av 2015.

Biologisk kartlegging har foregått i vassdraget siden 2008, og i år er man på tredje runden av undersøkelser i utvalgte bekker, elver og innsjøer. Den siste rapporten over miljøforholdene etter årets feltarbeid, blir utarbeidet i disse dager. Grunnen til at man velger å undersøke det biologiske mangfoldet i vassdraget relatert til vannkvalitet, er at man gjennom kunnskap om hvilke arter som lever/overlever får et kriteriegrunnlag til å kunne fortelle om vannkvaliteten. Et rent vann, gir grunnlag for større overlevelsesevne til flere arter. Noen arter må ha spesielle krav innfridd for å kunne overleve, mens andre arter er mer tolerante. Undersøkelse av hvilke arter som finnes, gir oss andre svar enn hva kjemiske analyser av vannet alene kan fortelle.

Den største miljøutfordringen i vassdraget i dag er relatert til de store jordbruksarealene nord i vassdraget. I Bjørkelangensjøen har man store algeoppblomstringer om sommeren, på grunn av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket og sanitæravløp fra befolkningen. Fra Ørje og sørover er forholdene merkbart bedre, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune.

Ønsker du mer informasjon, besøk www.haldenvassdraget.com, her finner du informasjon om vanndirektivet spesielt relatert til Haldenvassdraget. Den nye rapporten blir også bli lagt ut her.

Denne "sleden" drar man etter båten og fanger bunndyr som lever på bunnen av innsjøen. Foto: Ragnar Kasbo.

Denne "sleden" drar man etter båten og fanger bunndyr som lever på bunnen av innsjøen. Foto: Ragnar Kasbo.

Med en planktonhåv fanger man små dyr. Foto: Ragnar Kasbo.

Med en planktonhåv fanger man små dyr. Foto: Ragnar Kasbo.

Med en undervannskikkert kan man se mye spennede liv rett under vannoverflaten. Foto: Ragnar Kasbo.

Med en undervannskikkert kan man se mye spennede liv rett under vannoverflaten. Foto: Ragnar Kasbo.

Elever på Hvaler har produsert flotte digitale fortellinger

onsdag, desember 7th, 2011
Fortellingene ble vist på storskjerm på Åttekanten skole. Foto: Espen Nordenhaug

Fortellingene ble vist på storskjerm på Åttekanten skole. Foto: Espen Nordenhaug

Tirsdag 6. desember var det premierevisning av 12 digitale fortellinger produsert av 7. klassinger ved Åttekanten og Floren skole på Hvaler. Gjennom fire dager har elevene arbeidet gruppevis med manusutvikling, tatt egne fotografier i felt, gjort lydopptak og redigert sammen sine fortellinger. Resultatet er 12 flotte fortellinger som dokumenterer lokale kultur- og arbeidsminner på Hvaler.

Ordfører Eivind Borge overrakte roser til elevene. Foto: Espen Nordenhaug

Ordfører Eivind Borge overrakte roser til elevene. Foto: Espen Nordenhaug

Prosjektet er knyttet opp mot konkrete kompetansemål i kunnskapsløftet og er en videreføring av minnefinnerprosjektet som ble etablert av Riksantikvaren under kulturminneåret 2009. Gjennom et samarbeid mellom grunnskoler og lokale fagfolk er målet er å gi elevene bedre kjennskap til sitt nærmiljø og dets kulturminner.

Kystmuseet ble bedt om å utvikle et konsept for den kulturelle skolesekken. I samarbeid med ansvarlig for den kulturelle skolesekken på Hvaler, Knut Egil Knutsen, har museet satt i gang prosjektet hvor elevene produserer korte fortellinger med minner knyttet til den lokale kystkulturen.

Historiene er et bidrag fra Kystmuseet Hvaler til Østfoldmuseenes fellesprosjekt Arbeid i Østfold som også Moss by- og industrimuseum tidligere har bidratt med lignende elevfortellinger til.

Gårsdagens premierevisning hadde i overkant 100 besøkende og elevene kunne stolt presentere sine fortellinger til hverandre, foreldre og venner. Med overrekkelse av roser fra ordfører Eivind Borge var det kun det røde løperen som manglet.

Historiene vil snart være tilgjengelig for skuelystne på nettsiden Digitalt fortalt.

Om rosinen i pølsa. En julehistorie fra Fredrikstad

tirsdag, desember 6th, 2011
Anton Rosing studerte i København og skrev brev hjem til mor i Fredrikstad. Notis fra 1845, Fredrikstad Museums arkiver.

Anton Rosing studerte i København og skrev brev hjem til mor i Fredrikstad med tegning av julepølse. Notis fra 1845, Fredrikstad Museums arkiver.

Rett før jul i 1845 satt den unge studenten Anton Rosing fra Fredrikstad og skrev hjem til moren sin. Unge Anton var svært glad i julen, og lengtet nok hjem til barndomshjemmet i Gamlebyen. Han skulle nok saktens få til en fin feiring hos vertinnen, fru Grove i Løngangsstræde. Men julen hjemme, og ikke minst fru Rosings rosinpølser, kunne nok ikke overgås – selv i kongens København!

Kjære Moder! Til Julen skal vi have Juletre og jeg synes da at du maa lade mig forære Fru Grove en peen Present. Desuden ønskede jeg rigtignok mig selv en Present nemling “Øhlenschlægers Værker”. Tenk paa de lange søde Pølser med mange, mange Rosiner i. Kjødpølser og Blodpølser etc som jeg ikke faaer smage. Mine Tænder rænder i Vand bare ved Tanken derom.

 Hentet fra Fredrikstad Museums arkiver, C-128b, Rosing-familien: Dagboksopptegnelser og brevnotiser, 1843-1849.

Et meget morsomt leketøy

mandag, desember 5th, 2011
Kontraster - smarttelefoner og en gammel bordtelefon. Foto: Espen Nordenhaug og Cato Normann/Telemuseet

Kontraster - smarttelefoner og en gammel bordtelefon. Foto: Espen Nordenhaug og Cato Normann/Telemuseet

I 1977 donerte haldenseren Robert Riis hele sin telefonsamling til Televerkets avdeling i Halden. Samlingen består av gamle telefonapparater og annet teleutstyr. Riis ønsket at samlingen skulle forbli i Halden. Norsk Telemuseum har derfor registrert alle gjenstandene og innlemmet dem i sine samlinger, men så godt som hele samlingen har hele tiden vært i Halden. I disse dager står samlingen utstilt i Tista Senter i Halden, under overskriften «Et meget morsomt leketøy».

Utstillingen vegg i vegg med Netcombutikken på Tista Senter. Foto: Lillian Nyborg

Utstillingen vegg i vegg med Netcombutikken på Tista Senter. Foto: Lillian Nyborg

Robert Riis var i mange år leder på telefonsentralen i Halden. Han var blant annet med på overgangen fra manuell til automatisk sentral. Sentralen i Halden ble automatisert i 1939. Etterspørselen etter telefon i det private markedet var hele tiden stigende, og under krigen var det mangel på telefonapparater som passet til de nye, automatiske sentralene. Men Robert Riis var litt av en Petter Smart. Han bygde om manuelle telefonapparater til automatiske med deler han hadde tilgjengelig. Helle 22 slike apparater laget han. Ett av disse apparatene, som fikk navnet «Vørtekaka», kan sees i utstillingen på Tista Senter.

Kontraster

Halden historiske Samlinger har fått stille ut telefonsamlingen ved siden av forretningen NetCom, som selger det nyeste innen telefoner. Denne plasseringen får virkelig frem kontrasten mellom det gamle og det nye teleutstyret. Museet har i den sammenheng også laget en liten filmsnutt om telehistorie, som kan sees ved å skanne en QR-kode på informasjonsbanneret med telefon (Smartphone). Nettopp for å understreke hvor langt utviklingen av telefonen har kommet.

Spill film

Se film

Ta turen innom Tista Senter og se utstillingen – og filmen! Du kan eventuelt se filmen her ved å klikke på ikonet til høyre.