Archive for januar, 2012

Naturen gjennom året – Januar

tirsdag, januar 31st, 2012
Fotspor i snøen. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Fotspor i snøen. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Om vinteren ligger gjerne snøen tett i hele landet og januar regnes som den kaldeste måneden i året. Ulike dyr må tilpasse seg både temperatur, vind og snøforhold på ulikt vis. Dyrene reagerer tidlig på værendring, og større dyr oppsøker steder med beskyttelse mot uvær. Mindre dyr graver seg ned i snøen, som har en isolerende evne. Småkryp finner man i det frostfrie rommet mellom bakken og snødekkets underside. Skogbunnens øverste lag med dødt gress, barnåler og løv inneholder masse insekter som ligger i dvale.

 Men det er likevel ikke temperaturen som er det største problemet for dyrene om vinteren, det er matmangelen, og aktive dyr trenger mer mat nå enn når det er varmt. Det kan også være vanskelig å ta seg fram i dyp snø for f.eks. hjortedyr med lange smale ben som går rett gjennom snøen, eller for de mindre dyrene som må grave seg gjennom store mengder snø på jakt etter mat. Å slukke tørsten med snø, kan også medføre stort energitap. Dyrene som lever her i Norge er godt tilpasset de stadig endrende årstidene, ved for eksempel å endre næringsvalg gjennom året. Vinteren er likevel en svært vanskelig årstid, og mange bukker under. Hvor mange som overlever varierer fra art til art.

 Mange dyr reiser når det blir kaldere og maten de lever av blir vanskelig å finne. De som er igjen får da mulighet til å velge seg de beste territoriene. De som har vandret må dermed ta til takke med de dårligste territoriene når de kommer tilbake på våren. Men har det vært en hard vinter, og mange bofaste dyr dør, vil flere av de vandrende dyrene få bedre territorier. De som har gode territorier får unger som har god tilgang til føde og har dermed større overlevelsesevne neste vinter.

Elgen

Pelsen til elgen består av tre til fem cm lange luftfylte hår, som hjelper på å isolere mot kulden om vinteren. Om vinteren hviler elgen det meste av døgnet, for å spare på kreftene. Den beiter kun tre-fire timer om dagen, til sammenligning beiter den 16 timer i april/mai. Elgku med kalv står øverst på den sosiale rangstigen blant elger. De får dermed tilgang til de beste beiteområdene, og arten sikres best mulig overlevelse. For å finne mat må elgen streife rundt, og spesielt når det er mye snø blir elgen tvunget ut på vandring. Det er bare elgku og kalv som går sammen, og allerede første vinter lærer kalven å finne den beste maten og de letteste trekkrutene. De lærer også å skille mellom virkelige og innbilte farer, slik at de ikke forbruker unødvendig energi.

Elgoksen feller geviret om vinteren, de yngste individene først og deretter de eldste. Mus livnærer seg på gevirene, og det er derfor du ikke så ofte finner disse i skogen. Gevirene er næringsrike og er fulle av vitaminer.

Endring av kroppstemperatur om vinteren

Noen dyr som pinnsvinet, bjørkemusa og flaggermusa går i dvale om vinteren. Da senkes både kroppstemperaturen og stoffskiftet betydelig, og energitapet blir minimalt. De greier seg på det de har fetet seg opp på i løpet av sommeren. Flaggermusen er ekstremisten blant disse, og det er funnet individer med deler av kroppen nedfryst. Det er trolig disse dyrenes vanskeligheter med å finne mat om vinteren som har gjort at de har utviklet denne måten å overleve vinteren på.

 Vekselsvarme dyr (dyr som har kroppstemperatur som endrer seg med omgivelsene) blir helt inaktive om vinteren, og går også i dvale. Amfibier som frosk og padde overvintrer nedgravd på bunnen av et tjern eller vann, krypdyr som hoggorm overvintrer gjerne i en steinrøys eller i et hulrom under bakken.

 Andre dyr som bjørn og grevling går ikke i dvale men i vintersøvn. De senker temperaturen i kroppen kun noen få grader, og sover derfor nokså lett.

Granmeisen kan senke temperaturen i kroppen på ekstra kalde netter, for å minke varmetapet. Ulempen med dette er at den blir tregere og mindre oppmerksom på farer.

Pinnsvinet

Pinnsvinet ligger i dvale hele vinteren.  I løpet av sommeren har den fetet seg opp, og under hele vinteren lever den på dette fettlageret. Når den skal gå i dvale graver den seg ned i en løvhaug eller jordhull. Den ruller seg sammen til en liten ball, og hjerterytmen synker fra 80 slag i minuttet til kun fire. Åndedrettet avtar fra 25 i minuttet til ett hvert femte minutt og kroppstemperaturen senkes fra 37 til ca ni grader. Kroppsfunksjonene settes dermed til et minimum, og pinnsvinet kan klare seg i flere måneder uten mat. Skulle det bli en veldig kaldt kan dyret regulere temperaturen i kroppen slik at den ikke blir for lav, men da forbruker den mer energi. Kommer kroppstemperaturen under fire-fem grader vil den dø. Blir det en veldig kald vinter kan reservene ta slutt, og pinnsvinet vekkes da fra dvalen og tvinges til å begi seg ut midt på vinteren for å lete etter mat. Når vinterdvalen er over vil kroppstemperaturen heve seg raskt samtidig som åndedrettet økes raskt på grunn av den økte forbrenningen. Pinnsvinets søvnperiode pleier i Sør-Norge å strekke seg fra november til april.

Dyr som går i dvale har mye av energien lagret i brunt fett. Dette tåler en lavere temperatur før det fryser enn hvitt fett. Pinnsvinhjertet kan derfor slå ned til +5 °C, mens menneskehjertet vil slutte ved +20 °C, da vi bare har hvitt fett. Det brune fettet forbrennes lettere enn det hvite, og har trolig stor betydning når dyret våkner fra dvalen. Pinnsvinet våkner av dvalen flere ganger i løpet av vinteren, og kan da være aktivt i et halvt til ett døgn før det sovner igjen. Dette er fordi stoffskiftet foregår også når dyret er i dvale, og dyret produserer derfor avfallsstoffer. Hvis ikke pinnsvinet får kvittet seg med urin, vil den risikere å dø av indre forgiftning. Disse oppvåkningsfasene forbruker mye energi, hele 80-90 % av total forbruk går med til disse oppvåkningsfasene i løpet av vinteren.


Åpent museum på Kystmuseet: D/S «Hvaler» – en gammel stolthet i Hvalerskjærgården

mandag, januar 30th, 2012

Dampskipet «Hvaler» gikk i rute fra 14. november 1892 til 8. februar 1979. Båten ble levert fra Fredrikstad Mekaniske Verksted, tok 195 passasjerer og var ment å trafikkere ruten Fredrikstad – Hvaler. Anløpsstedene varierte i årenes løp, og den gikk lenge i rute også til Strømstad. «Hvaler» hadde i tillegg ansvaret for postforsendelsen til øyene. Båten har i løpet av årene naturlig nok gjennomgått flere reparasjoner og tilpasninger.

I 1993 ble stiftelsen D/S Hvaler etablert med det siktemål å ta vare på og gjenskape verdier knyttet til vår unike kystkultur. Stiftelsens viktigste oppgave er restaureringen av «Gamle Hvaler». I 1996 ble båten flyttet til innvendige verksteder ved Seutelven og restaureringsarbeidet tok til. Stiftelsen har som mål å gjenskape «Hvaler» slik den fremstod i 1948. Hvorfor har man valgt 1948-utgaven, hva er gjort i restaureringsarbeidet så langt, hva er veien videre og vil den gamle skjønnheten noen gang komme på vannet igjen?

Mandag 6 februar kl. 19.00 kommer Ottar Blekken, leder i stiftelsen D/S Hvaler, Knut Alnæs og Per-Arild Andersen til Kystmuseet for å fortelle om «Gamle Hvaler» og det pågående restaureringsarbeidet. Alle tre er sentrale aktører i restaureringen, og treffes til dugnad en gang i uka.

Vel møtt til en hyggelig aften på Kystmuseet!

Kystmuseet Hvaler er med dette i gang med vårsesongens møteserie Åpent museum. Første mandag i hver måned kan du komme til Kystmuseet og høre på spennende foredrag. Nytt for sesongen er at Kystmuseet nå arrangerer Åpent museum i samarbeid med Hvaler kulturvernforening.

"Hvaler" uten for Skjærhalden en gang i 40-årene. Foto: Stiftelsen D/S Hvaler.

"Hvaler" uten for Skjærhalden en gang i 40-årene. Foto: Stiftelsen D/S Hvaler.

Evaluering av kurs i Digitale fortellinger Wegnerbrakka januar 2012

mandag, januar 30th, 2012

Ser du ikke skjemaet under? Klikk her.

Fremtidstro og eksperimentering – Vi utvider vår utstilling om 1930-tallet!

mandag, januar 30th, 2012
Nora Gulbrandsen (1894-1978) var en av Norges mest fremste kunstindustrielle formgivere. Hennes arbeider ved Porsgrund Porselensfabrikk i Art Deco og funksjonalisme er blitt stående som høydepunkter i vår designhistorie. Det utstilte kaffeserviset er innlånt fra Ellen Nielsen, Moss. Alle delene er signert N.G. og stemplet PP. Modell 1877 ble designet i 1930.  Foto: Trine Gjøsund

Nora Gulbrandsen (1894-1978) var en av Norges mest fremste kunstindustrielle formgivere. Hennes arbeider ved Porsgrund Porselensfabrikk i Art Deco og funksjonalisme er blitt stående som høydepunkter i vår designhistorie. Det utstilte kaffeserviset er innlånt fra Ellen Nielsen, Moss. Alle delene er signert N.G. og stemplet PP. Modell 1877 ble designet i 1930. Foto: Trine Gjøsund

I forbindelse med Arkitekturkabinettet – museets moderne utstillingsrom for interaktiv formidling av funkisarkitektur fra 1930-tallet i Moss, vil vi en tid fremover gi noen glimt fra 1930-tallets fremtidstro og eksperimentering innenfor beslektede områder med arkitekturen. Som en motvekt til depresjon og arbeidsledighet, som vitterlig preget store deler av Europa og Norge på denne tiden, vil vi fokusere på de glade og produktive 30-årene som inni mellom også preget dette tiåret innenfor kunst, kultur og design.

Kurt Schwitters (1887-1948)

Vi viser filmen Merz, en dokumentarfilm om den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Schwitters var en sentral kunstner i mellomkrigstiden, og det er klare linjer mellom vårt Arkitekturkabinett og Schwitters, samt mellom Schwitters og Norge.
Filmen, som er produsert av Pål Sletaune og Wenche Volle i 1991, tar for seg opplevelser Schwitters hadde i Tyskland etter første verdenskrig, og hans lange eksilopphold i Norge på 1930 – tallet. Første gang han kom til Norge var det som turist. Andre gang flyktet han fra nazi-Tyskland, idet hans kunst ble oppfattet som entartet – degenerert.

Merz anses som så vesentlig at den nå har blitt en del av Hennie-Onstads Kunstsenter’s permanente utstilling. Schwitters forbindelse til Alexander Dorner og El Lissitzky, samt det eksperimentelle kunstneriske miljøet i Hannover på 1920-tallet gjør ham spesielt interessant i vår sammenheng. Hans hovedverk Merzbau, et byggverk satt opp i Hannover, ble bombet under krigen. Dette er nå rekonstruert i Sprengel Museum hvor også Det abstrakte kabinettet er gjenoppbygget.

Vi har også gjort Kurt Schwitters Ursonate tilgjengelig for publikum gjennom en innspilling fra 2004 av plateselskapet WERGO. Denne sonaten og lyddiktene viser tydelig den eksperimenteringen som var et klart tegn i tiden.

Mossutstillingen i 1937

Fugl Fønix som symbol på fremtidens Moss. Plakat til utstillingen "Moss 1937", utført av teatermaler Alexey Zaitzow.

Fugl Fønix som symbol på fremtidens Moss. Plakat til utstillingen "Moss 1937", utført av teatermaler Alexey Zaitzow.

Troen på Fremtiden var en drivkraft for planleggingen og gjennomføringen av den store Mosseutstillingen i 1937. Moss var storprodusent av en rekke kjente varer – og det handlet jo om å få omsatt dette. 300 000 besøkende tok seg frem til Skarmyra ved Bytårnet i Moss i perioden 9. juni til 29. august dette året. Moss by- og industrimuseum er glade for å kunne tilby salg av kopier av den særegne utstillingsplakaten fra 1937! Denne har motiv av Fugl Føniks, som er et symbol på den nye tiden etter 1. verdenskrig.

I vår utvidete utstilling viser vi også en fane med et tidstypisk motiv, der vi ser at hest og kjerre er på veg bakover, mens en lastebil suser avgårde inn i vår moderne tid. Fanen har tilhørt Moss vognmannforening fra 1939. Vi viser også noen reklameplakater fra 1930-tallet. Disse er utlånt til oss fra Christian Hallan.

En dekorglad funksjonalist

Nora Gulbrandsen (1894-1978) sto for mange markante designprodukter. Hun evnet å inkorporere rene dekorative elementer i produkter som i aller høyeste grad var hjemmehørende i funksjonalismen. Hun var kanskje særlig opptatt av sirkelen, og i mange av hennes produkter finner vi den stramme geometrien som var tidstypisk for 1930-tallet. Moss by- og industrimuseum har tidligere vist deler av et kaffeservise som var stilt ut på verdensutstillingen i Paris i 1937 med signatur Nora Gulbrandsen.

Det serviset vi har stilt ut nå er designet av Nora Gulbrandsen i 1930 og har modellnummeret 1877. Vi takker Ellen Nielsen i Moss for innlån av serviset.

 

For nærmere informasjon: kontakt konservator NMF Camilla Gjendem, e-post: camgje@arkiv.ostfoldmuseene.no  tlf. 69 20 52 72, Moss by- og industrimuseum

Skipshistorier fra de syv hav – foredrag på Café Galeien

fredag, januar 27th, 2012

Laguna. Foto: Fredrikstad Museum

Arild Einar Syvertsen, forfatter av boken «Skipshistorier fra de syv hav», holder foredrag på Café Galeien, Isegran, søndag 29. januar kl. 13.00.

Syvertsen vil presentere et bildekåseri med blanding av nye og gamle bilder. Han forteller fra boka, fra reiser han har foretatt for å finne de gamle historiene og om menneskene han traff underveis. Hovedfokus vil bli lagt på kapitlet «Tvillingskipene» som forteller historien til de to skonnertene Mexico og Laguna som ble bygget på FMV i 1904.

Avslutningsvis vil Trond Enger lese litt fra boka. Enger er nylig pensjonert fra sin stilling som høyskole amanuesis, tidligere marineprest og skipper i flere sesonger på ikke ukjente Mohawk. Han er dessuten skribent og ivrig lystseiler.

Til slutt vil det bli boksalg og signering.

Café Galeien har åpen servering.

Inngang: kr 50 /20

Nylansering av DigitaltMuseum.no – Et digitalt sprang

tirsdag, januar 24th, 2012
Østfoldmuseene på Digitaltmuseum.no

Digitaltmuseum.no i ny drakt og med ny funksjonalitet.

Fredag 20. januar åpnet direktør Anne Aasheim i Norsk Kulturråd en ny utgave av DigitaltMuseum.no. Med dette tar norske museer for alvor steget inn i den digitale fremtiden.

DigitaltMuseum.no er en nettbasert tjeneste der landets museer kan presentere gjenstandene, fotografiene og kunstverkene sine. I dag er 89 museer representert med ca. 900 000 gjenstander og fotografier.

Museene vil ikke lenger bare gjøre samlingene tilgjengelig, – den nye utgaven oppfordrer derfor  til dialog med brukerne. Publikum har nå anledning til å engasjere seg i museumssamligene på nye måter. Den nye utgaven representerer noe helt nytt, ved å gå fra monolog til dialog.

Den nye utgaven gir publikum anledning til å engasjere seg i museumssamlingene på nye måter. Brukerne kan opprette sin egen profil og merke av foto, gjenstander og kunst som de finner interessante og organisere dem som sin personlige samling. De kan også kommentere og gi informasjon om gjenstander og bilder, inngå dialog med museumspersonale og dele materiale med andre brukere. Samtidig gir dette museene tilgang til den verdifulle kunnskapen om fotografiene og gjenstandene som publikum innehar.

Østfoldmuseene er også representert på DigitaltMuseum.no, foreløpig med  6670 fotografier og gjenstander fra Moss by- og industrimuseum, Halden historiske Samlinger, Østfold fylkes billedarkiv, Fotballmuseet, og Museumstjenesten i Østfold (Østfold Energi-samlinga).

Besøk Østfoldmuseene på Digitaltmuseum.no ->>


Utdrag fra funkiskatalogen

mandag, januar 23rd, 2012
Omslag på funkiskatalogen.

Omslag på funkiskatalogen.

Den innholdsrike og fargerike katalogen til utstillingen «funkis i moss  MODERNISTISK ARKITEKTUR I ET MODERNISTISK UTSTILLLINGSROM» er nå utgitt og kan kjøpes for 200 kr. i museumsbutikken i Moss by- og industrimuseum, eller bestilles mot oppkrav hos iresan@arkiv.ostfoldmuseene.no.

I nettutstillingen får du en smakebit av katalogen.

Les utdrag fra funksikatalogen

Bla i et utdrag fra funkiskatalogen

 

 

 

The catalogue for the exhibition “ functionalism in moss MODERN ARCHITECHTURE IN A MODERNIST EXHIBITION ROOM” at  Moss Town and Industry Museum is now for sale. You may order it by iresan@arkiv.ostfoldmuseene.no or you may read some chapters in the following appendix.

Preview the catalogue

Preview the catalogue

 

 

Østfoldmuseene og Folkenborg museum deltar i prosjektet «Mangfold i museene»

fredag, januar 13th, 2012

Djulja Spatalaj er med i prosjektet "Mangfold i museene" og har praksis på Folkenborg museum i januar og februar 2012. Foto: Ingvild Hasle

Mangfold i museene (Mim) er et flerårig prosjekt sprunget ut fra museumsnettverket for minoriteter og mangfold. Prosjektets hensikt er å legge til rette for å øke minoriteters  kjennskap og kompetanse om variert museumsarbeid, for å bidra til å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til faglige stillinger ved museer. Sentralt i prosjektet står ideen om at det norske museumslandsskapet styrkes gjennom minoriteters deltagelse, både når det gjelder kontakt med brukergrupper, muligheter til å se sin egen virksomhet utenfra og kompetanse og forståelse i en globalisert verden. Prosjektet er ikke ment som et arbeidstiltak for minoriteter, eller å gi noen form for lovnad om engasjement eller ansettelse etter endt prosjektperiode. Prosjektet skal styrke en allerede eksisterende interesse hos deltagerne og bidra til gjensidig innsikt i museenes mangfoldsarbeid, både for deltagermuseene og deltagerne.

Slik presenteres prosjektet av initiativtaker Nettverk for minoriteter og kulturelt mangfold (Mangfoldsnettverket), ved Oslo museum. Det er tredje gang det gjennomføres, og i denne runden deltar både Borgarsyssel museum og Folkenborg museum fra Østfoldmuseene. Museene tar i mot en prosjektdeltager som hospiterer ved museet noen dager i uka i 6 uker. Hospitantene deltar i museenes daglige drift og lærer mer om hva det vil si å jobbe i norsk museumsbransje. Målet er å opparbeide kompetanse og utvikle et grunnlag for å gå videre til eventuell utdanning og senere jobb innen kultursektoren.

Djulja bistår avdelingsleder Bjørn Høie i arkivopprydning. Foto: Ingvild Hasle

På Folkenborg museum har vi fått besøk av Djulja Spatalaj (32), som er av rom-slekt, og kom til Norge fra Serbia som 8-åring sammen med familien sin. Hun jobber til daglig i organisasjonen SEIF (selvhjelp for innvandrere og flyktninger), hvor hun har vært siden 2004. Djulja sier selv at hun er over gjennomsnittet interessert i historie, kultur og tradisjoner, og ble oppfordret av prosjektets koordinator Saynad Mohamud til å søke om kursplass. Nå reiser hun fra Oslo til Mysen to dager i uka, for å hjelpe til med de daglige oppgavene som skal løses på museet. Så langt har det dreid seg om arkivarbeid, gjenstandsbehandling og ellers å gjøres seg kjent med museet og dets samlinger. Det er enda en måned igjen av praksisperioden, og vi på Folkenborg museum gleder oss til å bli bedre kjent med Djulja, som så langt har vist seg som en museumsarbeider med god forståelse for faget.

 

Jula er over, og Djulja tar ansvar for at skjør julepynt klarer seg til neste julefeiring. Foto: Ingvild Hasle

Arkivarbeid er også
museumsarbeid.
Foto: Ingvild Hasle

 

 

 

 

 

 

Fortellinger om kyst-Norge

torsdag, januar 12th, 2012

Frem mot grunnlovsjubileet i 2014 vil det bli utarbeidet flere nasjonale rammefortellinger under overskriften Fortellinger om kyst-Norge. Dette skjer i samarbeid med Nasjonalt museumsnettverk for fiskerihistorie og kystkultur, og Nasjonalt museumsnettverk for sjøfart og Fyrnettverket.

Heftene er til salgs for kr. 30,- og kan bestilles ved å kontakte Kystmuseet Hvaler på kystmuseet@arkiv.ostfoldmuseene.no.

Per i dag er det utgitt totalt syv hefter.

fortellinger-om-kystnorge-hefte7HVAL, VEID, FANGST OG NORSKE KYSTER – Linjer i norsk hvalfangsthistorie (2010)

Her blir hvalfangstens historie fulgt fra de eldste tiders fangst med enkle midler og nyttiggjørelse av strandede hvaler, til den ekspansive utviklingen av industrialisert hvalfangst både ved norskekysten og ved fjerne kyster i Sydishavet, og de konsekvenser dette fikk.

 

 

ÅKEREN KAN ÒG VÆRE BLÅ – Et riss av havbruksnæringens utvikling i Norge (2010)

Fortellingen gir hovedlinjene i norsk havbruksnærings utvikling.

 

 

 

VERDENS FRAKTEMENN – Norsk internasjonal skipsfart gjennom tusen år (2009)

Heftet trekker opp noen hovedlinjer i utviklingen av norsk sjøfart til fremmede i land fra vikingtiden til våre dagers internasjonale skipsfart.

 

 

 

DEN NORSK-ARKTISKE TORSKEN OG VERDEN – Torskefisket historie (2009)

Fortellingen presenterer de lange linjer i norsk fiskerihistorie. Fisket etter skreien, den norsk-arktiske torsken, har foregått så lenge det har bodd mennesker på norskekysten. Det var også torskefisket som først ga opphav til norsk fiskeeksport for nesten tusen år siden, da utførselen av tørrfisk fra Norge til markedene i England og på kontinentet tok til. Ferskfisk og frossenfisk er nye måter å bearbeide og eksportere torsk, som primært har kommet til i det siste hundreåret.

 

RIKSVEI NR. 1 – Et lite land, langt mot nord (2009)

Riksvei nr. 1 er en beretning om hjelpemidler for sjøfarende fra varder og de første fyrene med kullbluss til dagens elektroniske satelittnavigasjon. Fortellingen viser at det samlede tilbudet av maritim infrastruktur har vært og fremdeles er en forutsetning for bruk av sjøveien som transportåre og derved også for økonomi- og samfunnsutviklingen i kyst- og havlandet Norge.

 

 

RESSURSAR TIL LÅNS – Sild og anna pelagisk fisk (2009)

Heftet gir et historisk tilbakeblikk på det rike fisket etter sild og andre pelagiske fiskearter. Dette fisket ar virket formende for norske kystbygder, byer og tettsteder og har satt et sterkt preg på næringsliv, teknologisk utvikling, matskikker og ellers hatt bred kulturell påvirkning.

 

 

KYST- OG HAVLANDET – Kyst-Norge i et historisk perspektiv (2009)

Heftet gir en overordnet beskrivelse av kystnæringene, deres forutsetninger i landskap, farvann og naturressurser, og betydningen de har hatt for økonomisk vekst, levemåte og kulturelle ytringer.

 

Østfoldmuseenes blogger

tirsdag, januar 10th, 2012
Reisendekartet.no og Herregårdsnettverket.no

Reisendekartet.no og Herregårdsnettverket.no

Østfoldmuseene inviterer publikum til brukermedvirkning og dialog gjennom to ulike blogger. Bloggene driftes og forfattes av ansatte ved Østfoldmuseene og vil gi innblikk i deres arbeid. Besøk bloggene ved å klikke på lenkene under.

Herregårdsnettverket

Herregårdsnettverket er et faglig samarbeidsforum for museer som enten definerer seg som «herregårdsmuseer» eller har ansvar for anlegg av denne typen som del av sitt virkefelt, det være seg slott, adelige setegårder, lystgårder, storgårder, bypaléer, bispeboliger, klostre. Institusjonene har personale med museumsfaglig og/eller tematisk kompetanse innen fagfeltet, og har ressurser til å delta i prosjekter i regi av nettverket. Nettverket er også åpent for andre deltagere (universiteter, høyskoler, frittstående forskere mv.) som kan bidra med faglige eller tekniske ressurser.

Nettverket skal arbeide for økt kunnskap på området, bidra til utvikling av de deltagende institusjonene og at det oppnås resultater innen feltet som helhet.

Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum er hovedansvarlig museum for «Herregårdsnettverket» og stiller med sekretariatet. Det er arkivar Trond Svandal som per i dag skriver for denne bloggen.

Det skandinaviske reisendekartet

Det skandinaviske reisendekartet har vært virksom siden april 2010. Bloggen er et svensk/norsk prosjekt, og bidragsyterne er tilknyttet Bohusläns Museum og Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger. De arbeider med kulturhistoriske spor av minioritetsgruppen reisendefolket/romanifolket/tatere i grensetraktene mellom Sverige og Norge.