Archive for mars, 2012

Naturen gjennom året – april

fredag, mars 30th, 2012
På Kanalmuseet har vi mange seljetrær med gåseunger på friluftsområdet. foto: Camilla Bjerk Olsen.

På Kanalmuseet har vi mange seljetrær med gåseunger på friluftsområdet. foto: Camilla Bjerk Olsen.

I april vil gåsungene på seljen Salix caprea springe ut. Faktisk kan gåsungene med rette minne om isbjørnen eller andre polare dyr med pels. For å holde mest mulig på varmen har alle disse mørk, nærmest svart hud/bunn for å tiltrekke mest mulig varme fra sola, mens pelsen isolerer og tar vare på varmen. På denne måten kan seljen spire tidligere enn andre trær.

Når seljen spirer, vil du også kunne se om treet du har er et hunn-tre eller et hann-tre. Hann-trærne har fullt av gule støvbærere inni mellom den fine pelsen og sprer fullt av gult pollen. Hunn-treet har derimot grønnere gåsunger med mange fruktemner. Trær og planter som har fruktemner og pollenbærere på ulike individ heter særbu, men planter som har de sammen på samme individ kalles sambu. Selje er derfor en særbuplante.

Et annet sikkert vårtegn er humlene og biene som så smått begynner å titte frem. Disse flyr fra plante til plante for å samle nektar. Seljen er avhengig av disse for å kunne forplante seg. Pollene fra hann-treet fester seg på bakbena til humlen, og blir forhåpentligvis fraktet til et hunn-tre hvor pollenet vil bli gnidd av på hunnens fruktemner.

Selje er et veldig fint treslag å lage fløyte av. Når sevjen strømmer oppover i treet er tiden den beste for å sette i gang med dette syslet. Dette er den eneste perioden barken løsner fra treet.

I mai spikker man fløyte på Østfoldmuseene.

Gåsunge hann. Foto: Ole Husby, www.flickr.com.

Gåsunge hann. Foto: Ole Husby, www.flickr.com.

Gåsunge fra et hunntre. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Gåsunge fra et hunntre. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Fagdag på museet

torsdag, mars 29th, 2012
Elever fra kirkeparken videregående skole besøkte Borgarsyssel Museum 27. mars 2012.

Elever fra 2. klasse i formgivningsfag ved Kirkeparken videregående skole i Moss besøkte Borgarsyssel Museum 27. mars 2012. Foto: Espen Nordenhaug

Olav fra Tylldal. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Olav fra Tylldal. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Tirsdag 27. mars var elever fra 2. klasse i formgivningsfag ved Kirkeparken videregående skole i Moss på besøk på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. For fjerde året på rad hadde de lagt sin fagdag til museet, og temaet for dagen var «Formkultur før 1600».

Med utgangspunkt i museets bygninger og samlinger, ga formidler Hilde Serine Krogstad og konservator Mona Beate B. Vattekar elevene et innblikk i blant annet romansk og gotisk arkitektur og skulptur. På bildet til høyre ser vi Olav fra Tylldal kirke som antagelig er fra 1200-tallet, mens øksen er en senere tilføyelse. Vi vet ikke hva han opprinnelig holdt i høyre hånd, men trolig var det en øks eller hellebard.

Olavsskulptur fra Fell kirke på Island. Foto: Hilde Serine Krogstad

Olavsskulptur fra Fell kirke på Island. Foto: Hilde Serine Krogstad

Bildet til venstre viser en Olavsskulptur fra Fell kirke på Island som trolig er fra omkring år 1500. Han holder rikseplet i venstre hånd – symbolet på kongeverdigheten. I høyre hånd holder han hellebard.

Elevene fikk også se St. Nikolas kirkeruin, Olavskapellet, Borgkrusifikset og utstillingen «Spor i tiden». Elevene skal lage digitale fortellinger med utgangspunkt i det de har sett og lært på museet. ¨

Du kan se bilder fra besøket i galleriet under.

 

 

Sarpsborg Historielag inviterer til medlemsmøte

mandag, mars 26th, 2012
Kantskjærerboligen på Borgarsyssel Museum. Foto: Espen Nordenhaug.

Kantskjærerboligen på Borgarsyssel Museum. Foto: Espen Nordenhaug.

Sarpsborg Historielag innviterer til medlemsmøte i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum, tirsdag 27. mars kl. 19.00.

Ekteparet Tove og Thor Wang Olsen forteller om: ”Kantskjærerboligen og de første som bodde der.”

Velkommen, ta gjerne med noen som er interessert.

Kaffe, utlodning m.m.

Program for våren 2012.

24. april                                  Medlemsmøte. Torvet

Mai/juni                                  Medlemstur. Kystmuseet på Hvaler?

25. september                         Medlemsmøte.

9. oktober                               Medlemsmøte.

6. november                           Medlemsmøte.

4. desember                            Julemøte.

Vel møtt!

Carl-Einar Kure, Leder og Per-Otto Olsen, Sekretær.

 

4 brudekjoler – 4 generasjoner

mandag, mars 26th, 2012
Denne brudekjolen ble brukt da Inga Josefine Gundersen Fosby giftet seg med Ole Martin Førrisdal i Berg kirke ved Halden i juni 1912. Foto: Hilde Serine Krogstad

Denne brudekjolen ble brukt da Inga Josefine Gundersen Fosby giftet seg med Ole Martin Førrisdal i Berg kirke ved Halden i juni 1912. Foto: Hilde Serine Krogstad

I perioden 2. juni til 31. august 2012 vises utstillingen «4 brudekjoler – 4 generasjoner» i steinhoggerhallen i Olavskapellet på Borgarsyssel Museum. Utstillingen er et samarbeid mellom museet og Kari Gro Wiik.

Skoen ble antagelig brukt av bruden. Foto: Mona Beate Vattekar

Skoen ble antagelig brukt av bruden. Foto: Mona Beate Vattekar

Wiik er oppvokst i Rakkestad, og bor nå i Arendal. Hun eier kjolene, skoene og det andre som skal stilles ut. Den eldste brudekjolen ble brukt av Wiiks mormor da hun giftet seg i juni 1912. Wiik har også tatt vare på morens kjole fra 1947, kjolen hun sydde til sitt eget bryllup i 1968 og datterens brudekjole fra 1995. Bryllupene fant sted i Berg kirke ved Halden, Sarpsborg kirke, Rakkestad kirke, og Tromøy kirke ved Arendal.

Museet og Kari Gro Wiik er nå i full gang med å velge ut fotomateriale til utstillingen, skrive utstillings­tekster, snekre podier, finne passende byster til brudekjolene, lage brosjyre og alt det andre arbeidet som hører med til en utstilling.

Utstillingsarbeidet medfører en rekke valg: Hvilke bilder skal vi bruke på utstillingsbannerne? Hvor mye tekst og hva slags informasjon skal vi velge til bannerne? Skal vi legge vekt på bryllupene eller bare kjolene? Hva er den beste måten å stille ut det skjøre brudesløret fra 1947 på? Er skoene Wiik fant på loftet virkelig brudeskoene fra 1912? Er de kanskje heller konfirmasjonssko fra 1934? Skoene er laget av tynt og silkemykt hvitt skinn, og ses i et foto fra 1934. Hvordan kan skoene best stilles ut? Hvor mye av forholdene rundt bryllupene skal vi ta med? Hva er mest interessant for deg som publikummer?

Hvilke valg ville du ha tatt, hvis det var du som skulle stille ut familieskattene dine?

Vi håper du kommer og ser utstillingen til sommeren, og at du blir fornøyd med valgene vi har tatt. Ta gjerne kontakt med oss om du har kommentarer til utstillingen.

Tekst: Hilde Serine Krogstad

De første utkastene til utstillingsbannere henges opp og diskuteres. Fra venstre Randa Arntzen, teknisk konservator ved Østfoldmuseene, Torill Wyller, avdelingsdirektør ved Borgarsyssel Museum, Kari Gro Wiik og Hilde Serine Krogstad, formidler ved Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar.

De første utkastene til utstillingsbannere henges opp og diskuteres. Fra venstre Randa Arntzen, teknisk konservator ved Østfoldmuseene, Torill Wyller, avdelingsdirektør ved Borgarsyssel Museum, Kari Gro Wiik og Hilde Serine Krogstad, formidler ved Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar.

 

Problemer med bildenedlastingen kan skyldes nettleseren.

Kulturkveld «Husmannsplasser i Marker»

mandag, mars 26th, 2012
Husmannsplasser i Marker. Foto: Fotohistorisk Forening Marker.

Husmannsplasser i Marker. Foto: Fotohistorisk Forening Marker.

Onsdag 28. mars kl. 19 vil det bli arrangert kulturkveld på Ørje Brug, Haldenvassdragets Kanalmuseum. Her vil fotohistorisk forening vise bilder fra gamle husmannsplasser i Marker kommune. Noen bilder vil man kunne fortelle om, mens andre vil man gjerne få hjelp til å finne mer informasjon om. En kveld med atmosfære fra gamledager.

Det vil bli enkel servering.

Inngang: 50,-

 

Lenker til øvrige museer og samarbeidspartnere

fredag, mars 23rd, 2012

I tillegg til de museene som inngår i Østfoldmuseene, finnes det en rekke andre museer og  bygdetun i fylket. Ikke alle har egne nettsider, men her er linker til noen av dem og til sider som viser til kontaktinformasjon -samt linker til noen av våre samarbeidspartnere. Oversikten vil bli fortløpende oppdatert.

Bygdetun

Råde bygdetun

Rakkestad bygdetun

Aremark bygdetun

Andre museer i fylket

Tune bygdemuseum

Varteig bygdemuseum

Roald Amundsens minne

Hans Nilsen Hauges Minde

Hjemmefrontmuseet Rakkestad

Trøgstad bygdemuseum

Skiptvedt bygdemuseum

Hobøl museum

Rygge museum

Samarbeidspartnere

Østfold kulturnett

Inspiria Science Senter – kildebord og hotspot utstilling med innhold fra Østfoldmuseene

Turistkontor

Visit Fredrikstad og Hvaler

Visit Sarpsborg

Visit Halden

Visit Moss

Reiseliv Indre

Østfoldmuseene på sosiale medier

fredag, mars 23rd, 2012
Følg oss på sosiale medier

Følg oss på sosiale medier.

Østfoldmuseene er tilstede på en rekke sosiale medier. Her kan du følge oss for informasjon om arrangementer, samlinger og utstillinger, samt for å se bilder og video. Ikke minst kan du benytte disse kanalene for å komme i kontakt med oss.

Følg oss på:

Facebook

Twitter

Youtube

Instagram – @ostfoldmuseene . Se bilder tagget med #ostfoldmuseene på Instagram

Ansatte i Østfoldmuseene blogger om ulike fagområder:

Reisendekartet

Herregårdsnettverket

Kystkulturbloggen (for tiden inaktiv)

Du kan også få informasjon om arrangementer, bygninger, utstillinger etc. på din smarttelefon:

Mobilformidling

Elingaards Litterære Salonger: På sporet av mesterdetektiven Knut Gribb

torsdag, mars 22nd, 2012

Detektivmagasinet. Foto: NRK

Påsken står for døren, og det er høytid, også for krim. Torsdag 29. mars var det derfor duket for Litterære Salonger på Elingaard Herregård, denne gangen med Jørn Enger som gjest. Og publikum strømmet til og det var fullt hus!

Det var forfatteren Sven Elvestad fra Halden som i 1908 skapte krimhelten Knut Gribb, en av verdens lengstlevende detektiver. Det er få som kjenner Gribbs mange oppklarte mysterier bedre enn

NRK’s lokale nestor Jørn Enger. Denne kvelden fikk vi høre om Gribb-mysteriet ”Dødningeuret”, trolig fra Kjølberg herregård, og den ukjente og upubliserte romanen fra Gamlebyen og Kongsten. Vi fikk også innblikk i andre lokale krimklassikere –  ”Mysterium i Rolvsøy” av selveste Arthur Omre, og ”Den store havfrue” fra Hvaler av Johan Borgen.

Tom og Siri fra Café Galeien på Isegran stod  for serveringen på Elingaard  den kvelden.

 

Billetter til de Litterære salonger kan reserveres ved å kontakte Christine Lande på Fredrikstad Museum.
Tlf: 69 30 40 40. Epost: chrlan@arkiv.ostfoldmuseene.no
Det er mulig å kjøpe billetter ved døren, men vær oppmerksom på at det er begrenset antall.

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Vi minner samtidig om vårens neste litterære salong, og «franske aftener» på herregården 25. og 26. april:

  • Elingaards Litterære Salonger 25. april:
    Forfatteren Karsten Alnæs om Victor Hugo.
  • Konsert 26. april:
    I kjølvannet av Victor Hugo – Les Miserables, Piaf, Aznavour og annet fransk.
    Heidi Gjermundsen Broch, Erik André Hvidsten og Kari Stokke på Elingaard!

Elingaards Litterære Salonger er et samarbeid mellom Fredrikstad Museum, Litteraturfestivalen Ord i Grenseland og Interreg-prosjektet IKON.

 

Si det med blomster – utstillingsåpning 1. april – Tøihuset

torsdag, mars 22nd, 2012

Utstillingen er tatt ned!

Fra søndag 1. april holder museet i Gamlebyen helgeåpent. I en ny utstilling i første etasje er det blomster som er i fokus.

I hundre år eksisterte handelsgartneriet Chr. Hannestad i Fredrikstad. Med sine tre store avdelinger på Trara, Leie og Lisleby var gartneriene ikke bare store og synlige i Fredrikstad-distriktet, men var landets største og et av Skandinavias dominerende gartnerier. Mange i Fredrikstad husker nok både de store drivhusene og forretningen i Nygaardsgaten. Mange er nok de som også har jobbet her i høysesongen.

Nelliker, roser, hortensia og en rekke andre blomstertyper ble solgt til østfoldinger som ønsket blomster til små og store anledninger. Gullnelliken fra Hannestad var et kvalitetsprodukt. Foruten handelen til dette lokale markedet, var Hannestad også en stor eksportør av blomster til flere land i Europa og USA.

Fredrikstad Museum har fått overta arkivmateriale fra Chr. Hannestad A/S, som i hundre år var en familiebedrift. Vi har gleden av å vise frem noe av historien til en av byens gamle, store arbeidsplasser som ikke lenger finnes. Gjennom oppgangstider og vanskeligere tider forsøker utstillingen å gi noen glimt fra en gartnerihistorie i Fredrikstad.

Kanskje du også kan bidra med noen minner eller historier fra det gamle gartneriet i Fredrikstad?

Åpent:
Tirsdag – fredag: kl. 12.00 – 15.00
Lørdag – søndag: kl. 12.00 – 15.00
Mandag: stengt

Kjært barn har mange navn

torsdag, mars 22nd, 2012
Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Hestehoven er et kjært vårtegn, som derav også har mange navn. Den kommer som en av de første blomstene før telen har gitt seg i bakken. Og som et sikkert vårtegn var det også et varsel om at man nå kunne la sau og geit livnære seg ute (info innsamlet på Råde). Ikke alle kjenner igjen bladene til hestehoven, da den kommer senere etter at blomsten er utblomstret. Nå er den ikke like kjærkommen, og blir heller sett på som ugress. De ulike delene av blomsten, blomsten og bladet, har derfor fått ulike navn, som i dag ofte går som en fellesbetegnelse på de to.

Selv om hestehoven er vanlig i nesten hele landet er det samlet inn flest lokale navn for planten i Trøndelag og Østlandet. Det mest vanlige navnet, hestehov, hører Østlandet til, mens leirfivel er mest brukt i Trøndelag. Under ser du en liste over ulike navn og hvor navnene er samlet inn. I en slik forvirring, kan det kanskje være like greit å holde seg til det latinske navnet. Dette er faktisk det latinske navnet som flest kan. Så vanlig er navnet Tussilago farfara, at det er en hverdagslig betegnelse på arten i Sverige.

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

NAVN PÅ BLOMST

Leirfivel/-fivil (Trøndelag)

Leirfiffil (Hitra, Selbu, Trondheim)

Leirfebbel/-fibel (Ørland, Leksvik, Hegra)

Leirkall (Surnadal)

Leirsjit (Nord-Norge)

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Leirbost/-bosti (Aure, Otterøy, Overhalla)

Lergoll (Meldal, Soknedal, Støren)

Leirblomme/-blom/-blomst (Kråkerøy, Feiring, Skedsmo)

Lerfiol (Horten)

Leirfallsblom (Askim, Spydeberg, Trøgstad)

Melakoll (Verdal)

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Tæleblom/-blomst/-blomme (Østlandet)

Maiblom (Tolga, Brekken)

Hesteblom(st) (Oslo, Kråkerøy, Spydeberg, Torsnes, Oppegård, Biri, Røyken)

Hestafivel (Kvinnherrad)

Merrablom (Onsøy)

Purkeblome (Fåberg, Ø. Gausdal)

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Hestehov. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Smørblom(st) (Eidskog, S. Odal, Tjøme, Surnadal)

Kvellskryp(e) (Innvik, Stryn)

Gollhøk (Rindal)

Gollbosti (Surnadal, Oppdal, Orkanger)

 

 

Blad av hestehov. Foto: Jann Kuusisaari, www.flickr.com/Creative Commons.

Blad av hestehov. Foto: Jann Kuusisaari, www.flickr.com/Creative Commons

NAVN PÅ BLAD

Hestehov (Hele Norge, spesielt Østlandet)

Hov (Nord-Trøndelag)

Hovbla(d) (Namdalseid, Verdal)

Fålongfot (S. og N. Høland)

Paddebla(er) (Oslo, Aker)

 

Blad av hestehov. Foto: Kess Vargavind, www.flickr.com/Creative Commons

Blad av hestehov. Foto: Kess Vargavind, www.flickr.com/Creative Commons

Skæbbe (Kråkerøy)

Blekke (Østlandet)

Blekker (Rakkestad, Spydeberg, Skedsmo)

Leirkåp (Hemne)

Melblad (Haran, Høylandet, Overhalla, Sandvollan, Steinkjer)

 

KANSKJE DU KAN NOEN FLERE NAVN?