Archive for juli, 2012

Konservering av apsiden på St. Nikolas kirkeruin

tirsdag, juli 31st, 2012

Ruinen av St. Nikolas kirke gjennomgår for tiden konservering. Dette er en prosess som begynte allerede i 2001 og som ferdigstilles i 2013. Nå ligger apsiden, den halvrunde avslutningen på koret, under tak for å beskyttes under konserveringen. I videovinduet over kan du se konservator Mona Beate Buckholm Vattekar fortelle mer om denne prosessen.

Én Olavsdag – men mye moro…

tirsdag, juli 31st, 2012

Fra det humoristiske vandreteateret på museets område under Olavsdagene

Ca 600 mennesker feiret Olsok  i Sarpsborg på søndag og arrangøren, Sarpsborg Kommune, var strålende fornøyd. Borgarsyssel museum var hovedarena for årets arrangement og der var det et humoristisk vandreteater med flere historiske Sarpsborg personligheter som møtte publikum, der var Svalthr vikingleir , vikingaktiviteter og håndverk, omvisninger i utstillinger og i museumsbygninger, servering av den tradisjonelle rømmegrøten  – og den tradisjonelle utendørs Olsokgudstjenesten i ruinene med påfølgende kirkekaffe.

Olavsdagene og feiring av Olsok og Olav den hellige har  en lang tradisjon i Sarpsborg, men i år hadde festivalen et litt annet uttrykk enn ellers. I stedenfor en samlet festivaluke, er den spredt utover siste halvdel av 2012 med ulike aktiviteter. «Det er på en måte en pause i år, mens vi planlegger større saker for 2013-2016», sier festivalleder Guro Elise Berg, Sarpsborg Kommune Enhet Kultur. «Men Olsokmarkeringen og gudstjenesten ble minst like fin som den pleier å være, og avslutningen i Sarpsborg kirke og konserten med Elvira Nikolaisen –  var helt spesiell og flott», avslutter hun.

Olavsdagene – litt senere –  vil også bli arrangert på Borgarsyssel museum. Den 16 og 17.august spilles nemlig teaterstykket «Olav den heldige og lykkesverdet» i Olavskapellet. 5 forestilllinger er satt opp og stykket har i disse dager fått mye ros på Stiklestad i Trondheim der det spilles nå. Billetter til denne familieforestillingen fås kjøpt på Visit Sarpsborg. Torvet 5 –  (T: 6913 0070).Bill priser 100 kr  voksne/50 kr for barn + avg

Les mer om saken og se bilder – i Sarpsborg Arbeiderblad her: http://www.sa.no/kultur/article6169030.ece

Bildeserien i samme avis: http://www.sa.no/kultur/article6169029.ece

 

VANNdring i Gamlebyen, onsdag 1 august, kl. 13. Gratis arrangement

mandag, juli 30th, 2012

Oppmøte ved turistkontoret på torvet i Gamlebyen.

Tove M. Thøgersen fra Fredrikstad Museum og Tore Solbakken fra Park, vei og VA i Fredrikstad kommune gir oss en guidet VANNdring gjennom deler av vannhistorien i Gamlebyen.

Senere kan du gjennomføre VANNdringen på egen hånd. Ved å henvende deg til museet eller turistkontoret i Gamlebyen får du utdelt vannflaske og kart. Vannflasken kan du fylle ved den nyrestaurerte vanntroa.

Vel møtt og god tur!

VANNdring i Gamlebyen 1. august 2012

Annonse VANNdring i Gamlebyen 1. august 2012

Bæsing og andre sverd fra vikingtiden

onsdag, juli 25th, 2012
Utsnitt av Olavantemensale (BrM.01165). Bildet viser Olavs død på Stiklestad. Olav har slengt fra seg sverdet Bæsing, og overgitt seg sin skjebne til Gud.                                                                                                  Kopi henger i Olavskapellet på Borgarsyssel Museum. Originalen står i Olavskapellet i Nidarosdomen.

Utsnitt av Olavantemensale (BrM.01165). Bildet viser Olavs død på Stiklestad. Olav har slengt fra seg sverdet Bæsing, og overgitt seg sin skjebne til Gud. Kopi henger i Olavskapellet på Borgarsyssel Museum. Originalen står i Olavskapellet i Nidarosdomen.

Av: Siw Nordgård. Cand.philol. arkeologi. 

Olavsdagene står igjen for tur, og i år uten spelet ”Sverdet” som i mange år har blitt oppført på Borgarsyssel Museum. Sverdet var viktig i vikingtiden, det var gjerne det flotteste våpnet man hadde. I ”Sverdet” er det Olavs sverd Bæsing som omtales, men hva var egentlig historien til sverdet Bæsing? Og hvordan var sverdene i vikingtiden?

Bæsing var Olav Haraldssons sverd, han fikk det da han var 8 år gammel og han brukte det under hele hans viking- og senere kristningsperiode. På Stiklestad fikk Olav i følge sagaen, først et hugg rett over kneet, hugget var ikke dødelig, og Olav lente seg bakover med ryggen mot en stein. Han kaster så fra seg sverdet, og dette er øyeblikket da Olav fraskriver seg all hedendom, og hengir seg til Gud. Det er altså dette øyeblikket som gjør ham til martyr.

Bæsings historie[i]

Men tilbake til Bæsing. Navnet skal bety ”sønn av fredløs mor”, og det skal ha blitt laget til Olav Geirstad-Alv[ii] ( han levde trolig første halvdel av 800-tallet). Det ble laget av dverger som var ansett som de aller beste smedene. Dvergene var også trolldomskyndig, og de skal ha lagt trolldom i sverdet. Olav Geirstad-Alv døde av fotverk, skriver Snorre, og han fikk Bæsing med seg i gravhagen. Litt over hundre år senere ligger Åsta, Olav Haraldssons mor, i barsel, men det oppstår problemer, og fødselen drar ut. Samtidig drømmer Rane (Olavs fosterfar) at han får besøk av Olav Geirstad-Alv. Olav forteller at Rane skal åpne hans egen gravhaug for å hente ut et belte, en armring og et sverd, dette skal han bringe til Åsta. Dette skal den nyfødte får, men han må også videreføre navnet Olav til den nyfødte. Rane gjør som han får beskjed om. Han bryter seg inn i gravhaugen, henter ut sverd, armring og belte. Så drar han til Åsta, legger beltet om magen hennes, og barnet blir født. Han får navnet Olav etter Olav Geristad-Alv.

Da Olav er 8 år ser han en dag noe som blinker nede i en kiste hvor hans mor holder på i. Han spør hva det er, og får til svar at det er Bæsing, hans sverd, gitt til ham av Rane. Olav vil umiddelbart ha sverdet, og hans mor gir ham det. Stefaren, Sigurd Syr, er lite begeistret over at Olav går rundt med sverdet da det er rikt prydet med gull, og Olav trekker det etter gulvet i hallen. Sigurd ber Olav om å legge vekk sverdet. Olav tier. Tre ganger ber Sigurd Olav legge bort sverdet. Den tredje gangen trekker Olav sverdet, legger sliren under kappen til Rane, sin fosterfar, retter bladet mot Sigurd og holder selv om håndtaket og sier; ”Jeg er ikke gammel nok til å hindre at du tvinger Bæsing fra meg. Men jeg gir det ikke til noen hvis jeg ikke får beholde sliren og håndtaket”. Da sa Sigurd; ”Ta du selv vare på sverdet ditt”.

Da Olav var 12 år dro han og Rane ut i viking – Bæsing var selvsagt med. Det neste vi får vite om sverdet er at Olav gir det et nytt navn: Neite. Det skjer når Olav er i Frankrike eller Spania, en dag da skipene gjør strandhugg, drar Olav innover i landet på egen hånd. Han rir til han kommer til en åpning i skogen, der hører han et voldsomt leven, og en stor galte kommer imot ham. Det er mange menn sammen med galten, og galten går til angrep. Olav hugger av suten og galten skriker voldsomt. Siden kalte Olav sverdet Neite, for han mente det var bedre enn andre sverd, fordi det var skarpere. (hneite betyr ”være bedre enn” på norrønt).

Hva skjedde med Bæsing/Neite etter slaget på Stiklestad?

I Heimskringla forteller Snorre at en av svearne som var med i slaget Stiklestad på Olavs side, tok sverdet med seg hjem. Der gikk sverdet i arv fra far til sønn, og hver fikk høre historien om Olav den Helliges sverd; Neite. En av arvingene ble medlem i Keiser Kirjalaks livvakt, den såkalte Væringhæren. Når væringene skulle sove, lå de med hjelm på hodet, skjold over seg og med sverdet under hodet. Høyre hånd hvilte på sverdhåndtaket, så de raskt var kampklar. En morgen våknet eieren av Neite og oppdaget at sverdet var borte. Han lette og fant sverdet på marken langt fra ham. Han trodde en av kompisene drev gjøn med ham, men alle nektet. Tre netter gjentok dette seg, og man lurte på hva grunnen var. Da fortalte eieren at sverdet hadde tilhørt Olav den Hellige, og det hele endte med at Keiseren kjøpte sverdet for mer enn tre ganger dets verdi i gull. Keiseren hengte Neite over altret i Olavskirken som væringene hadde i Konstantinopel.

Her slutter alle spor etter Bæsing/Neite.

Vikingtidens sverd

Bæsing er og blir et sagasverd. Det har nok aldri eksistert et trolldomssverd laget av trolldomskyndige dverger, men at Olav hadde et flott sverd – det kan vi være rimelig sikre på. Det kan ha vært tatt fra en gravhaug, han kan ha fått det av sin mor, stefar eller andre, eller han kan ha ervervet det ute i viking, det er pr. i dag ikke mulig og si. Men flotte sverd fra vikingtiden er det funnet flere av, både i Norge og ellers i Europa.

I vikingtiden kunne spesielle sverd få navn, og det var smeder og smier som var så flinke at de risset inn sine navn på klingen. Mest kjent er nok Ulfberht sverdene, men også Ingelri og andre er kjent. Smedene hadde en høy status i vikingtiden, og flinke sverdsmeder var spesielt høyt aktet, så det å ha et Ulfbert sverd var et status symbol. Ulfberht sverd kjennes fra en periode på 250 år, så det er ikke fra èn smed, men trolig fra en smie som har drevet over lang tid.

Det er funnet mange importerte sverd i Norge, men det er også smidd sverd lokalt. Det var moter også i vikingtiden, og smeder her til lands tok til seg ”sverdmoter” fra kontinentet.

Det er gjort noen få studier på sverd fra vikingtiden, det mest kjente er Jan Petersens ”De Norske vikingesverd” fra 1919. Han laget en oversikt og delte alle sverd inn i typer, og det er hans typologi som fremdeles brukes på sverdfunn i dag. Petersen brukte sverdhåndtakene til sin typologi, da de er så forskjellige at differensiering lar seg gjøre. Det er senere laget en typologi på sverdklinger av Geibig. Sverdene i vikingtiden kunne være både enegget og tveegget, 76,5%  av Petersens materiale er tveegget. Tveegget er mest utbredt, spesielt på Østlandet, mens på Vestlandet er det noenlunde lik fordeling.

Sverdene i vikingtiden kunne være utrolig flotte, med sølv- og gulldekor, de kunne ha ornering, være mønstersmidd og ha innskrifter enten av latinske bokstaver (som de før nevnte Ulfberht sverdene) eller geometriske figurer. Det er et rikt materiale, og å gi en innføring her er ikke mulig. Men for alle som er interessert i å lære mer om vikingstidens sverd, kan jeg anbefale følgende litteratur:

Jan Petersen, De Norske Vikingesverd. 1919.

Ian Peirce, Swords of the viking age. 2002.

Bergliot Solberg, Jernalderen I Norge. 2000.

Man kan også gå inn på nettsiden: www.unimus.no/arkeologi/forskning/sok.php for å søke på sverd funnet i Norge.

For å lese mer om Bæsing/Neite:

Snorre Sturlason, Heimskringla, Store saga om Hellig Olav. Den Legendariske saga.

Flateybok, Islands skrift fra midelalderen.

Vera Henriksen, Hellig Olav. 1985.


[i]

Fortellingene om Bæsing, Olavs fødsel, navnebytte fra Bæring til Neite er hentet fra Snorre Sturlassons, Den Legendariske saga, og Vera Henriksen, Hellig Olav (1985).

[ii]

Det har blitt foreslått at det var Olav Geirstad-Alv som ble begravet i Gokstadskipet. Det var det ikke. Olav Geirstad-Alv døde flere år før Gokstadskipet ble haugsatt. Olav led av fotverk og døde av det. Mannen i Gokstadskipet døde i et slag. Per Holck har gjennomgått alt beinmaterialet på nytt, og artikkelen kan leses i Michael. The Norwegian Medical Society. Kopi henger i Olavskapellet på Borgarsyssel Museum. Originalen står i Olavskapellet i Nidarosdomen.

Lørdager i slusene – D/S Engebret Soot 150år

lørdag, juli 21st, 2012
D/S Engebret Soot glir oppover Ørjeelva, med brudepar og gjester ombord. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

D/S Engebret Soot glir oppover Ørjeelva, med brudepar og gjester ombord. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Lørdager i slusene 21.07.12 hadde i anledning av D/S Engebret Soots 150års jubileum et arrangement med dampbåten som hovedperson. Kl. 15 gled båten frem på Ørjeelva og frem i slusekamrene som er omgitt av et fint amfi der et interessert publikum var samlet. Mens båten sluste opp et slusekammer, ble det underholdt med trekkspillmusikk og bursdagssang skrevet for anledningen. Det ble også fortalt fra historien til båten. Om bord på båten var et brudepar med sine gjester som ble fraktet fra Øymark kirke til festlokalene på Ørje Brug.

D/S Engebret Soot var den andre slepebåten i Haldenkanalen etter at kanalen sto ferdig i 1860. Båten ble påbegynt i 1861, men ble ikke levert før året etter. Båten hadde byggenummer én fra Nylands verksted i Christiania. Den ble bygget i jern og var 73 fot lang, 10,8 fot bred og utstyrt med en høytrykk dampmaskin som ytte  50 ihk. Dette ga en fart på 9 knop og den forbrukte en tønne kull i timen. Slepebåten kostet den nette sum av 6000 spesidaler.

D/S Engebret Soot på vei inn i slusekmret. Den får akkurat plass. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

D/S Engebret Soot på vei inn i slusekmret. Den får akkurat plass. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Vannet fosser inn i slusekamret, da ligger båten godt inn til siden. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Vannet fosser inn i slusekamret, da ligger båten godt inn til siden. Foto: Camilla Bjerk Olsen

Fine gjester ombord. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Fine gjester ombord. Foto: Camilla Bjerk Olsen.

Fotoshoot på Borgarsyssel Museum

fredag, juli 20th, 2012
Fotoshoot Borgarsyssel Museum for Tobetoo. Foto: TMStudio

Fotoshoot Borgarsyssel Museum for Tobetoo. Foto: TMStudio

Borgarsyssel Museum kan benyttes som arena for et mangfold av aktiviteter. Forrige uke hadde vi besøk av TMSudio som benyttet Borgarsyssel som location til en fotoshoot for en kleskolleksjon for italienske Tobetoo.

Sarpingen Trine Marie Skauen er utdannet Art Director og Make up-artist. Sammen med fotograf og forlovede Marco Di Filippo driver hun TMStudio, og jobber hovedsaklig med mote. De samarbeider ofte med italienske kunder og denne gangen var det barnklærprodusenten Tobetoo som var oppdragsgiver.

Trine Marie forteller at klesmerket tidligere har benyttet både Miami og Sør-Afrika som locations for sine fotosesjoner. Denne gangen ønsket de imidlertid å forsøke noe helt annet, og Norge ble sett på som både eksotisk og spennende. Som sarping falt det seg derfor naturlig for Trine Marie å velge hjembyen og Sarpsborg som location.

Hun forteller videre at bildene har falt i smak og at de gjerne kommer tilbake ved en senere anledning.

Mobilformidling

onsdag, juli 18th, 2012

Østfoldmuseene lanserer sommeren 2012 mobilformidlingstilbudet. I første omgang på Borgaryssel Museum. Se video.
 

FINN UT MER PÅ MOBILFORMIDLING.NO –>

Formidling ved hjelp av mobiltelefoner gjør digitalt innhold tilgjengelig til enhver tid. Det utvider åpningstidene på museet og gir deg som besøkende langt større frihet og fleksibilitet.

Der ruinen av St. Nikolas kirke nå ligger har det en gang stått en flott kirke. Har du noen gang lurt på hvordan den så ut? Eller kanskje du lurer på hva Wegnerbrakka opprinnelig ble brukt til? Med Østfoldmuseenes formidlingstilbud på mobiltelefoner har du nå muligheten til å finne ut av dette, mens du befinner deg i de autentiske omgivelsene.

Hvem som helst kan aksessere det multimediale innholdet. Det eneste du trenger er en touchtelefon med innebygget nettleser og tilgang til internett og datatrafikk i ditt abonnement. Husk at kostnader for datatrafikk kan påløpe, avhenging av din abonnementsavtale.

Prøv selv med din smarttelefon ved å skanne koden.

Prøv selv med din smarttelefon ved å skanne koden.

Ved å skanne QR-koder som du finner på skilt på friluftsmuseene, får du tilgang til innhold som er relevant for stedet du befinner deg. Dette krever at du har lastet ned en QR-kodeleser til din telefon. Det finnes en lang rekke å velge mellom, men I-nigma er et godt alternativ for både iPhone og Android.

Ønsker du ikke å benytte en QR-kodeleser? Du får også tilgang til innholdet ved å åpne nettleseren på din telefon og skrive inn adressen m.mobilformidling.no. Under «Velg museum» velger du ønsket museum og klikker deg videre.

NYHET: Vi har nå også GPS-støtte og kart. Klikk «Vis innhold på kart» i menyen under m.mobilformidling.no.

Det finnes per i dag innhold for Borgarsyssel Museum, Moss by- og industrimuseum, Folkenborg Museum, Elingaard Herregård (Fredrikstad Museum)Isegran (Fredrikstad Museum), Rød herregård og Rødsparken (Halden historiske Samlinger) og Storedal Kultursenter. I tillegg er det lagt ut punkter for en vanndring i Gamlebyen i Fredrikstad.

Les mer om mobilformidlingstilbudet på mobilformidling.no eller utforsk innholdet på din telefon eller nettbrett ved å besøke m.mobilformidling.no

Kazuhiro Nomuras skulpturer på Storedal

mandag, juli 16th, 2012

Nomuras pingviner Foto Hege-Beate Lindemark

 

Billedhuggeren Kazuhiro Nomura stiller nok en gang ut flere av sine kunstverk på Storedal kultursenter. Nomura er født i Japan i 1958 og har gjennom flere år brukt den lokale Skjeberg-bedriften Johansen Momumenthoggeri til  fremstilling av sin kunst i stein.

Storedal kultursenter har vært heldige og fått støtte til å kjøpe flere skultpurer av Nomura, som nå står i hagen ved kulturhuset og danner en egen avdeling. Tanken er at skulpturene som kan tas på og oppleves med hendene er kunstverk som er like «egnet» for blinde og svaksynte som for seende.

Sommerens skultpurutstilling kan sees helt til den 19. august.  Men også etter dette kan du altså oppleve Nomura; Odin med ravnene Hugin og Munin, Bymusikantene i Bremen, pingviner og sauer i hard granitt skuer utover Skjeberg hele året fra sin plass i hagen på Storedal.

Dugnad ved renessansehagen på Isegran

mandag, juli 16th, 2012
Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

I renessansehagen ved det gule huset på Isegran finner du utelukkende historisk riktige stauder, urter og medisinplanter fra denne tiden etter originale tegninger fra 1740-årene. Nå trenger vi din bistand til å holde denne vakre hagen vedlike.

Renessansehagen strekker seg ned mot vannet. Foto: Hilde Marthinsen

Renessansehagen strekker seg ned mot vannet. Foto: Hilde Marthinsen

Erling Johansen tok initiativet til å restaurere hagen i 1985. Isegran eies av Fredrikstad Kommune og forvaltes av Fredrikstad Museum. Denne unike hagen holdes vedlike av frivillige hageentusiaster, men vi trenger flere for å klare å holde hagen som den pryd den er på den lille øya midt i byen vår !

Å jobbe her er en glede og inspirasjon, og vi ønsker å få med oss flere hjelpere. Det er helt frivillig og uforpliktende og koster ikke mer enn den arbeidsinnsatsen vi har overskudd til de dagene vi er her.

Hageredskap disponerer vi.

Har du lyst og mulighet til å være med er du hjertelig velkommen!

Ta gjerne med barn, hund eller gode venner!

Sommeren 2012 luker vi fra kl. 18.00 på følgende datoer:

25. april

9. mai

23. mai

6. juni

20. juni

4. juli

18. juli

1. august

15. august

29. august

12. september

26. september

Vi tar forbehold om endringer av datoer. Eventuelle endringer vi oppdateres på denne siden. Ved spørsmål ring 41327725.

Velkommen!

Lavendel i full blomst. Foto: Hilde Marthinsen

Lavendel i full blomst. Foto: Hilde Marthinsen

Fra renessansehagen på Isegran. Foto: Hilde Marthinsen

Fra renessansehagen på Isegran. Foto: Hilde Marthinsen

Vi vil gjerne se dine bilder på Instagram

lørdag, juli 14th, 2012

Østfoldmuseene (@ostfoldmuseene) har kastet seg på Instagrambølgen og inviterer deg til å dele dine fotografier fra museene i Østfold. Vi deler selvsagt våre bilder her, men vil også elske å se hva DU har har opplevd på museene og friluftsmuseene!

Hvordan? Det er enkelt:

1. Ta et bilde med mobilen din

2. Last opp bildet med appen Instagram

3. Tagg bildet med #ostfoldmuseene

Taggen skriver du i feltet «Caption» før du deler det. Dette gjør at bildet dukker opp på denne siden.

Se alle bilder tagget med #ostfoldmuseene her –>>

Nyeste bilder tagget med ostfoldmuseene: