Archive for desember, 2012

Østfoldmuseene om juletradisjoner på NRK

onsdag, desember 19th, 2012

NRK Østfold radio har i julen og romjulen sendt et innslag de har kalt «Juletradisjoner»  i sine sendinger. Innslagene ble produsert rett før jul av reporter og programleder i NRK, Finn Børge Stenbek,  i samarbeid med flere ansatte ved Østfoldmuseene som i de ulike innslagene fortalte om ulike juletradisjoner, overtro og gjøremål.

Utstilling av julemat hos slakter Otto Skjøren i Sarpsborg. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv

7 innslag på ca 2-2,5 min ble spilt inn og temaene var bl.a om juleved, kroppsvask, julemåltidet, ølbrygging, fjøsnissen og stokketre (juletreet). Innslagene ble presentert med egen vignett (en vignett mye lik den Østfoldmuseenes hadde på egenproduserte julekalender på nett)  og de ble sendt  i både morgen- og ettermiddagssendingene på fm 94,8 (NRK P1).

NRK Østfold  produserte også radioinnslagene slik at andre NRK redaksjoner rundt om i landet kunne laste de ned og bruke de i sine sendinger. Og iht en epost vi mottok fra NRK nå rett over nyttår, så har følgende distriktskontorer sendt  en eller flere deler av serien:  Troms/Finnmark, Sørlandet, Buskerud og Telemark.

Dersom du ikke bor i Østfold,  kan du høre NRK Østfold direkte på nett – her: http://www.nrk.no/ostfold

Stor takk rettes til Hilde Serine Krogstad (Borgarsyssel museum), Kathrine Sandstrøm (Kystmuseet Hvaler) og Ingvild Hasle (Folkenborg museum) som bidro til at dette kunne la seg realisere sammen med NRK! Samt en takk til Lillian Nyborg (Halden historiske Samlinger) og Tove Thøgersen (Fredrikstad museum) som i romjulen stilte på direkten i ettermiddagssendingene i samme radiokanal,  og fortalte om henholdsvis Stjernegutter og om Julebukk og julebukktradisjoner.

Et  fint lite prosjekt med samarbeid på tvers mellom avdelingene i Østfoldmuseene!

 

Ny årbok fra Borgarsyssel museum – St. Olavs Vold nr.8

søndag, desember 16th, 2012
Sandesund bro 1078, site året ferga gikk, foto: Jarl-Morten Andresen, Sarpsborg Arbeiderblad

Sandesund bro 1978, siste året ferga gikk, foto: Jarl-Morten Andresen, Sarpsborg Arbeiderblad

 

18. desember lanserte Borgarsyssel museum årboka St Olavs Vold nr. 8 i Wegnerbrakka.  Boka kan også kjøpes hos alle Sarpsborgs bokhandlere   eller bestilles ved å sende en epost til:  borgarsyssel@arkiv.ostfoldmuseene.no.

I perioden fra 1983 til 2004 gav Borgarsyssel Museum ut til sammen syv årbøker; de to siste med en noe endret profil og et nytt navn: St.Olavs Vold. I forordet til årboken fra 2001 skrev daværende museumsdirektør Mona Bramer Solhaug at tittelen er identisk med navnet på arbeiderboligen på museumsområdet, og at den også refererer til Olav Haraldssons festningsvold. Museumsdirektør Øystein Johansen skrev i forordet til første utgave at så fremt stofftilfang og økonomi tilsa det, var det planen at årboken skulle bli en årlig foreteelse. Slik ble det ikke. Dette skyldtes ikke mangel på lokalhistorisk materiale, men budsjettsituasjonen.

Når vi nå satser på nytt, er det i håp om at vi via økonomiske bidrag, annonser, aktiv markedsføring og salg skal skape grunnlag for et bærekraftig prosjekt. Bøkene vil bli noe mer omfangsrike enn tidligere, men utgivelser vil kun finne sted hvert annet år. Alt arbeid vil dessuten bli basert på frivillig og vederlagsfri innsats.

Årbokens hensikt kan sies å være tosidig: for det første å stimulere lokalhistorisk interesse og la denne komme til uttrykk i form av artikler og for det annet å markere ulike sider ved virksomheten ved Borgarsyssel Museum. Forfatterne vil derfor alltid utgjøre en blanding av lokalhistorikere og fagfolk.

En rekke lokalhistoriske hendelser og personer med tilknytning til byens historie beskrives i årets utgave. Tre temaer vies imidlertid relativt stor plass: Sarpsborgs idrettsliv, tidligere og kommende byjubileer og ulike sider ved Olav Haraldssons liv, virke og helgenstatus.

Til slutt: Redaksjonskomiteen takker alle bidragsytere og støttespillere.

Jarl-Morten Andersen, Thor Haugsten, Hilde Serine Krogstad, Ola Jonassen, Svenn Poppe, Mona Beate B. Vattekar og Torill Wyller

Plakat, lansering Årbok, St Olavs Vold nr 8

Plakat, lansering Årbok, St Olavs Vold nr 8

Erik-­André Hvidsten «Kommer hjem til jul» – 2 konserter i Olavskapellet

lørdag, desember 15th, 2012
Erik-­André Hvidsten

Erik-­André Hvidsten (Foto: Erik Faukland)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lille julaften 23. desember kl 23.00 holder Erik-­André Hvidsten 2 julekonserter i Olavskapellet på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Konsertene er en del av en rekke julekonserter han holder i Østfold, Akershus og Oslo i desember. Erik-André,  som regnes som en av nordens fremste mannlige musikalskuespillere, var frem til slutten av november bosatt i  Åbo (eller Turku på finsk)  i Finland. Der arbeidet  han ved Åbo Svenska Teater (Finlands eldste teater) og spilte hovedrollen Claude i musikalen HAIR med stor suksess.

Men nå har han kommet hjem og gleder han seg til jul  og til julekonsertene som for Erik-André og han publikum  har blitt en innarbeidet tradisjon. Så store er forventningene at konsertene begynner å bli utsolgt.

Julekonserter i turnéen ”Kommer hjem til jul!” med Erik-­André Hvidsten  i 2012:

5.12 kl 20.00 Sarpsborg Kirke

9.12 kl 17.00 Hvaler kirke

10.12 kl 20.00 Torshov kirke

13.12 kl 20.00 Bøndernes Hus, Råde

16.12 kl 18.00 Lillestrøm kultursenter

17.12 kl 20.00 Bøndernes Hus, Borge – utsolgt.

18.12 kl 18.00 Bøndernes Hus, Borge – utsolgt.

19.12 kl 20.00 Bøndernes Hus, Borge – utsolgt.

23.12 kl 23.00 Olavskapellet  Sarpsborg – utsolgt.

(Ekstrakonsert – samme dag kl 21.00 Olavskapellet  Sarpsborg – utsolgt.)

Les mer om Erik-­André her.

 

Jula ombord

tirsdag, desember 11th, 2012

Hvaler har alltid vært en sjømannsbygd. Mang en sjømann har tilbragt jula til sjøs. Deres beretninger om julefeiringen om bord er ganske sammenfallende, og sjømannsjula har endret seg lite de siste hundre årene. Julaften samlet besetningen seg til felles bespisning i messa eller salongen. Offiserer og mannskap spiste til daglig hver for seg i adskilte messer, men julaften samlet de seg for felles bespisning. Kapteinen serverte gjerne en juledram og deretter var det julemiddag. Maten var tradisjonell norsk julekost. Etter middag gikk man tilbake på jobb eller man trakk seg tilbake på lugaren. Lå skipet til kai var det mange som gikk i land. Da besøkte man gjerne sjømannskirken som også arrangerte juletrefest i romjula.

Messa eller salongen ble pyntet til jul. Det kunne være girlandere og glitter. Hadde man tilgang på juletre ble det pyntet, ofte med norske flagg. Lugaren ble sjelden eller aldri pyntet til jul. Hadde man en kone om bord, enten som mannskap eller som gjest ble det gjerne pyntet litt på lugaren også. Det fantes ordninger der rederiet bidro med deler av reiseutgiftene for familie som kom på besøk. Bjørg forteller hvordan hun og hennes mor tilbragte julen om bord sammen med hennes far som var kaptein.

Om bord i redningsskøyta Storebrann. Åge Jacobsen fra Skjærhalden jobbet på redningsskøyta som maskinist en kort periode på 1950- tallet. Den lå stasjonert i Mandal. De pyntet et juletre og spiste god mat, ellers var det lite som minnet om jul. Foto: Åge Jacobsen.

Om bord i redningsskøyta Storebrann. Åge Jacobsen fra Skjærhalden jobbet på redningsskøyta som maskinist en kort periode på 1950- tallet. Den lå stasjonert i Mandal. De pyntet et juletre og spiste god mat, ellers var det lite som minnet om jul. Foto: Åge Jacobsen.

Gaver og telegrammer

Etter middagen ble det delt ut brev og telegrammer. Mang en sjømann har gitt uttrykk for lengsel hjem i jula. Gledelig var det derfor å åpne brevene hjemmefra. Deretter kunne Velferden komme og dele ut pakker fra lag og foreninger. Dette var en ordning som opphørte på midten av 1980- tallet. Man sendte også brev og telegram hjem, men sjelden eller aldri julegaver. Telegram med fast tekst var rimeligere å sende enn tekst man forfattet selv.

I en stue på Skjærhalden sitter en mor og hennes barn og skriver julekort som de dekorerer så flott. De skal sendes til pappa som er ute på de syv hav. Året er 1928. Sigrid skriver at hun ønsker seg en dukke. Men der han var nå, i New Foundland, er utvalget dårlig og dyrt, så det er nesten bedre å kjøpe en hjemme. I 1935 er alle de fem barna flinke til å skrive brev til pappa. Selv lille Knut på fem år tegner det han ønsker seg aller mest, en lekebil. Gunhild ønsker seg en badedukke. Den ble kjøpt i Japan. Sigrids ønske om kjoletøy av silke, var kanskje ikke så lett, fordi det var høy tollavgift på slikt. Noen julegaver fra båten kunne man ikke forvente, men en gang ut på sommeren ble det «jul» igjen når pappa kom hjem.

I tillegg til brev og telegrammer kunne man få tilsendt aviser og ukeblader. Det var sjelden man fikk tilsendt gaver. Ulike foreninger lagde eller kjøpte gaver som ble delt ut til sjømenn. På merkelappen kunne det stå: «Til den høyeste gutten om bord» eller «Til den lyseste gutten om bord». I 1965 feiret den 19 år gamle Uno Martinsen fra Kråkerøy julaften til sjøs. Uno var mørk i håret og etter måneder om bord var han blitt solbrun i huden. På denne tiden jobbet det en rekke spanjoler om bord på skipene. På tross av dette var det Uno som fikk gaven med merkelappen «Til den mørkeste gutten om bord». Han fikk hjemmestrikkede strømper.

Foreningen Fiskerjenten på Asmaløy var en av mange foreninger som sørget for julegaver til sjømennene der ute på havet. De hadde utlodninger slik at de fikk penger til å kjøpe inn gaver. Men de strikket også sokker og vanter som ble gitt i gave. Foto: Ragnar Bjørck.

Foreningen Fiskerjenten på Asmaløy var en av mange foreninger som sørget for julegaver til sjømennene der ute på havet. De hadde utlodninger slik at de fikk penger til å kjøpe inn gaver. Men de strikket også sokker og vanter som ble gitt i gave. Foto: Ragnar Bjørck.

En hvalfangers jul

Herman Antonsen seilte ute som hvalfanger på 1950- og 60- tallet. Skjegget isolerte godt for kulda. Foto utlånt av Herman Antonsen.

Herman Antonsen seilte ute som hvalfanger på 1950- og 60- tallet. Skjegget isolerte godt for kulda. Foto utlånt av Herman Antonsen.

Herman Antonsen (f. 1925) fra Skjærhalden feiret jul om bord i hvalbåter 15 – 16 ganger i løpet av 1950- og 60- tallet. Datteren Marianne forteller at savnet etter faren som ikke var hjemme på julaften var stort. Det ikke var så mye julefeiring ombord forteller Herman. Det ble tidlig sendt telegram fra hvalbåtene og hjem. De fikk et standard telegram, der de kunne velge mellom ferdige fraser av julehilsener. For eksempel: Til deg min kjære, og våre små vil mine tanker i aften gå. De mottok brev hjemmefra, kanskje også aviser og ukeblader, men ikke gaver. En tankbåt kom ned fra Cape Town og leverte posten.

Etter middagen fikk de gave fra rederiet, en emaljert skje med rederiets emblem. Foto: Marianne Antonsen.

Etter middagen fikk de gave fra rederiet, en emaljert skje med rederiets emblem. Foto: Marianne Antonsen.

Stuerten sørget for stemningen ombord ved å pynte opp med litt girlandere og norske flagg. Middagen var tradisjonell norsk julemat med ribbe og tilbehør. De fikk også en akevitt. Det var 17 – 18 mann om bord på hvalbåtene, og de gikk på skift. De fanget hval til kl. 12 på julaften. Da stoppet fangsten og sjømennene pyntet seg til middag. Var det bra vær kunne de ligge og drive den stunden.Men var det dårlig vær måtte båten «ligge på været» og mannskapet gå på skift for å styre. I Sørishavet var det sommer på denne årstiden, det vil si mildt, ikke så kaldt, men med store isfjell.

Kl. 2 lysnet det av dag og mannskapet gjorde seg klare til fangst igjen. De andre juledagene foretok de seg ikke noe spesielt. Kun på nyttårsaften hvor de stoppet litt opp og fikk en bedre middag.

En sjømanns jul

Roger Skjelbred (f. 1953) fra Skjærhalden jobbet som sjømann fra 1969 til 2006. Han feiret jul ombord 24 ganger. Hjemme sørget kona for julefeiring med barna. På julaften ble det servert ribbe. Dagen før eller etter ble det gjerne servert lutefisk. Til å begynne med fikk de også akevitt til, men de senere årene ble det forbudt med alkohol. De første årene var det egen offisersmesse, underoffisermesse og manskapsmesse. Til jul samlet alle seg i dagligstuen og spiste sammen, unntatt de som var på vakt. Senere ble det felles messe for alle.

Lå skipet til kai måtte Roger jobbe. Han var pumpemann og satt i kontrollrommet. De andre gikk gjerne i lang og feiret kvelden på bar. Foto utlånt av Roger Skjelbred.

Lå skipet til kai måtte Roger jobbe. Han var pumpemann og satt i kontrollrommet. De andre gikk gjerne i land og feiret kvelden på bar. Foto utlånt av Roger Skjelbred.

De fikk julemat hele romjula. Nyttårsaften ble feiret som hjemme. Seilte de langs norskekysten sendte de noen ganger opp raketter. Da avklarte de med hovedredningssentralen i Bodø i tillegg til å skru av fallskjermen på nødrakettene. De sendte ikke rakettene opp i lufta, men bortetter langs vannet. Når de sendte telegrammer hjem fikk de en liste med ferdige tekster å velge mellom. Julekort hjemmefra fikk de i første havn de var i før eller etter jul. De verken mottok eller sendte gaver hjem, men kona til Roger sendte ham gjerne en bunke med Vi Menn.

Den 16 år gamle førstereisgutten Roger Skjelbred i 1969 på oljetankeren "Beauregard". Foto utlånt av Roger Skjelbred.

Den 16 år gamle førstereisgutten Roger Skjelbred i 1969 på oljetankeren «Beauregard». Foto utlånt av Roger Skjelbred.

De kunne få gaver fra Velferden, men det tok slutt på midten av 80- tallet. Første jula Roger var på sjøen var han 16 år gammel. Han gikk på lugaren for å åpne gavene fra Velferden, for han ville være alene da han gjorde det. Han gleda seg veldig, men gavene stod ikke til forventningene. Han fikk en oppblåsbar kleshenger og Donald Ducks store juleshow. Da lengta han hjem. De hadde juletre hvis de fikk tak i det. Det ble pynta med kuler, glitter og norske flagg. Ellers ble dagligrommet pynta med glitter. Lugaren var fri for julepynt. Lå de til kai kunne det hende de overvar andakt i sjømannskirken. Det var ikke andakten selv som var målet for besøket, men å veksle penger, lese aviser og treffe andre mennesker.

Kathrine Lorentzen Sandstrøm, Kystmuseet Hvaler

Tusen takk til Uno og Else Marie Martinsen, Marianne og Herman Antonsen, Roger Skjelbred og Åge Jacobsen for all informasjon, samt utlån av bilder og kilder.

 

«Stjernegutter» og «stjernespill» i Fredrikshald

mandag, desember 10th, 2012

Stjerneguttenes julestjerne slik Oskar Karlsen husket den fra han var barn. Laget i 1929. HM 834. Foto: Trollbu

Julestjerna er kanskje det viktigste symbolet vi knytter til julefeiringen i våre dager, og nå som julen nærmer seg er det morsomt å ta frem Julestjerna fra Haldens Minders samling. Følgende opplysninger kan vi lese om denne gjenstanden: «Julestjerne», en sådan som i eldre tider blev båret om i julehelgen. Man har fått stjernen laget av snekker Oskar Karlsen, en av de gamle stjernegutter.» Snekker Oskar Karlsen laget stjerna etter eget minne i 1929. For de som førte protokollen var tydeligvis «stjernegutter» et kjent begrep, siden det ikke er utdypet videre. For de fleste av oss som leser dette i dag er begrepet ikke umiddelbart innlysende.

Skikken med «stjernegutter» som bar en lysende julestjerne rundt i byens gater i et «stjernespill» er en av mange tradisjoner knyttet til julen som med tiden har forsvunnet. I dag finner vi rester etter tradisjonen i julesanger, som f.eks. «Staffansvisa», motiver på julekort og julepynt, stjerneguttene bakerst i Luciatoget og vår tids julebukker som går fra hus til hus og synger for å få julegodter.

Staffan var en stalledräng. Uppsvensk julesed. Xylografi etter tegning av August Johan Malmström. Ny illutrerad tidning Nr. 52. Stockholm den 24. december 1870.

Hva var «stjernespillet»?

Skikken med stjernegutter og stjernespill kom fra Europa til Norden og Norge på begynnelsen av 1500-tallet, og har rot i den katolske kirkens skuespill. I den tidlige katolske kirken var det vanlig å dramatisere episoder fra Bibelen. Dramaene var både pedagogiske og skulle røre ved menneskenes hjerter, slik som kirkekunsten ellers. Kirkespillene var på den måten en dramatisert preken til oppbyggelse og forlystelse. Etter hvert som plassen i kirkene ikke var stor nok til tilskuerne, flyttet spillene ut av kirken, først til kirkegården, så til offentlige plasser og byens gater. I de katolske landene kan man fortsatt oppleve slike religiøse spill i gater og på plasser.

Det mest populære av de liturgiske spillene var juledramaet som omhandler Jesu fødsel. Det hadde hyrdescener som innledning, fødselsspill og Herodesspill med de hellig tre konger som avslutning. Det fremstilte de tre kongene fra Østerland som lette etter det nyfødte Jesusbarnet. I den katolske tiden var det de geistlige som ledet denne prosesjonen gjennom gatene, bærende på en lysende stjerne. Folk i gatene sluttet seg til den syngende skaren, med offergaver som de tok med til kirken, der spillet ble avsluttet.

Etter reformasjonen var det latinskolenes gutter som overtok prestenes oppgave med å lede stjernen og prosesjonen gjennom gatene i byene. Offergavene som tidligere ble gitt til kirken fikk nå de syngende skoleguttene som almisser.

Julen i Norge. Xylografi etter tegning av Wilhelm Otto Petersen. nordstjernen Nr. 13. København 1886.

Etter hvert som tiden gikk, ble språket og innholdet i spillet mer og mer folkelig. Skikken med stjernegutter og stjernespill var vanlig i Norge frem til siste halvdel av 1800-tallet. Da hadde spillet helt tapt sin religiøse karakter, mye av innholdet var glemt, noe ble misforstått og nytt innhold var blitt lagt til. Nå var det fattige gutter som gikk med stjernen fra hus til hus og sang brokker av sangene fra det opprinnelige liturgiske spillet.  Som betaling fikk de penger eller julegodter. Etter hvert ble det mer og mer bråk knyttet til «stjernespillet». Det fortelles om opptog som trengte seg inn hos folk, og man begynte å se på skikken som ren tigging og et uromoment i julefreden. Til slutt ble det hele forbudt.

Skriftlige opptegnelser om de liturgiske spillene finnes det generelt lite av. I Norge er stjernespillet, som er restene etter det opprinnelige liturgiske spillet om Jesu fødsel, det eneste vi kjenner til. Spillet har funnet sted i alle landets byer og var en viktig og populær del av julefeiringen i eldre tider. Stjernespillene vi kjenner fra de ulike stedene her i landet varierer, men har alltid noe til felles, episoden med de hellig tre konger.

Stjernespill i Halden

Stjernespillet som vi kjenner det fra Halden minner svært mye om den samme tradisjonen vi finner i Bohusläntraktene, og det er ikke så rart når man tenker på at menneskene i Halden og Bohuslän var del av det sammen kulturområdet i de århundrene da stjernespillet var en viktig del av julefeiringen. Persongalleriet i opptogene i Fredrikshald og Tistedalen besto av fem personer: Stjernebæreren, den morianske konge, Herodes, Herodes’ tjener og tømmermannen/svartemannen. Som selve innholdet i spillet har persongalleriet blitt minimert og endret gjennom tiden. De hellig tre konger er blant annet blitt til to; stjernebæreren og den morianske konge. Josef og den morianske konges tjener finner man i én og samme figur i tømmermannen eller svartemannen (han var malt sort i ansiktet). Stjernespillet begynte gjerne annendag jul. Det lille opptoget gikk fra hus til hus 3-4 dager i julehelgen. Guttene banket på døra og spurte: «Vil dere ha stjerna?» Var svaret «ja» fikk de komme inn og de begynte med å hilse sitt publikum:

Elsa Beskow-kort nr. 10 Stjärngossarna

«Goder aften, goder aften, både herre og fru!

Vi ønsker eder alle en glædelig jul»

Så startet mellomspillet hvor kongenes tilbedelse ble fremstilt eller referert, stjernen ble vist frem og besunget og gavene samlet inn. Stjerneguttene avsluttet så det hele med takkesang:

«Takk og takk skal eder ha for eders store julegave.

Gud velsigne eders julefred og nytaarsfred,

og Gud han give eder salighed»

Skoleinspektør og lokalhistoriker Olaf Forstrøm i Halden ble født i 1856. Han husket selv stjernespillene fra byen da han vokste opp. Det var de flinkeste korguttene som fikk være stjernegutter, og det var skolemesterne som gikk foran og bar stjernen. Det samme var tilfelle i Tistedalen. En eldre dame fra Sørhalden kunne på begynnelsen av 1900-tallet fortelle at broren hennes var stjernegutt og i mange dager før jul satt han og vennene hans i ett av værelsene i huset og øvde på sangene og replikkene til spillet og lagde stjerna og kostymene.

Allerede tidlig på 1900-tallet var kunnskapen om denne tradisjonen i ferd med å forsvinne. Forstrøm skrev heldigvis ned de siste minnene om stjernespillet og selve stjerna slik man kjente dem fra Halden og Tistedalen fra annen halvdel av 1800-tallet, og han fikk Oscar Borg til å skrive ned sangene. På den måten er vi så heldige i dag å ha bevart deler av en svært gammel juletradisjon her i landet. Foruten å gi oss kunnskap om selve tradisjonen, er innholdet i julespillet også med på å forklare en del av våre tradisjoner i dag.

Inni stjernen plasserte man et vokslys i en liten trefot. Stjernen kan dreise rundt. Foto Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Sammen danner noen av våre kjente juletradisjoner, julestjerna i samlingene til Haldens Minder samt Forstrøms og andre haldenseres erindringer brikker i et puslespill som viser oss at materielle og immaterielle minner er med på å holde kunnskap ved like. Samtidig blir tradisjoner hele tiden fylt med nytt innhold og er som et speil på samfunnet og et bindeledd mellom fortid og nåtid.

 

Med dette ønsker vi en god jul og godt nytt år fra Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger!

 

Tekst: Lillian Nyborg

Munchs mødre

fredag, desember 7th, 2012
Munchs mødre, foto: Espen Nordenhaug

Munchs mødre, foto: Espen Nordenhaug

Karivold Film har denne høsten gjort Borgarsyssel museum til scene for innspilling av en helt ny dokumentar om Edvard Munch.

Filmen vil handle om hvilken betydning Edvard Munchs mor Laura Cathrine og hans tante Karen Bjølstad hadde for Edvard Munchs liv og kunstneriske utvikling. Manus bygger delvis på boka til Torill Stokkan «Anene, kvinnene & livet», hvor hun tar for seg bakgrunnen til disse sterke kvinneskikkelsene.

– Med denne filmen har vi ingen ambisjoner om å revolusjonere vår tolkning av den berømte maleren, men vi er stolte av å kunne presentere tilknytningen til Østfold og Fredrikstad, og vi mener å finne bevis for at disse to kvinnene har hatt en vesentlig betydning for unge Edvards utvikling. Karen og Lara Cristhine hadde selv kunstneriske talent, og vi viser flere skisser og tegninger de kan ha inspirert Edvard med, forteller Aamund Johannesen.

Aamund Johannesen er produksjonsleder for Munchs mødre, og han har sitt svare strev med å samle skuespillere, utstyr og legge tilrette på de ulike arenaene hvor de filmer.

Lars Ejnar Rasmussen har ansvar for manus og regi. Rasmussen har deltatt på filmfestivaler over hele
verden, og flere av hans filmer er vist på NRK og TV2. Viktige kilder denne gangen er brevene mellom Munchs mor Laura Cristhine og tanten Karen og etterlatte fotografier. Tidsstemningen har han mellom annet altså hentet på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Karivold Film har tilhold i Fredrikstad, og arbeider med film- og videoproduksjon. De har spesialisert seg på dokumentarfilm, og har stadig prosjekter under utvikling.

I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født, og det blir laget en rekke filmer, utstillinger og arrangementer over hele landet. Borgarsyssel museum er stolt av å ha bidratt på vår måte.

Vi du vite mer om Munch-jubileet kan du besøke nettstedet Munch 150, og vil du vite mer om Munchs møre anbefaler vi et besøk på nettsiden til filmprosjektet.

 

Munchs mødre, foto: Espen Nordenhaug

Munchs mødre, foto: Espen Nordenhaug

Fugler – grafikk og installasjoner

fredag, desember 7th, 2012

Fram til 20. desember viser Marianne Riiser Mysen sin utstilling med tema «Fugler» i kafeen på Folkenborg museum. Dette er grafikk med uttrykksfulle motiv, mest i svart-hvitt. De humoristiske installasjonene, fugler i fuglekasser, har et lurt og litt kritisk blikk på  menneskenes behov og forfengelighet. Dette er en salgsutstilling. Det vil være litt varierende åpningstider; det beste er å henvende seg til museet på mobil 911 18 388.

 

Julemarked på Kystmuseet Hvaler

tirsdag, desember 4th, 2012
Jul i Emilstua. Foto: Paul Henriksen.

Jul i Emilstua. Foto: Paul Henriksen.

Kystmuseet Hvaler og Hvaler Kulturvernforening inviterer til julemarked på Kystmuseet lørdag 8. desember kl. 12 – 16. På det idylliske kombinasjonsbruket på Nordgården er det duket for god gammeldags julestemning. Stuene er pyntet til jul og viser hvordan man tidligere forberedte seg til og feiret høytiden. Juletrærne er pyntet etter tidligere tradisjoner og lokale nedtegnelser. Finstua er pyntet til jul i 1892 og her kan du få et glimt av hvordan man feiret jul på de lokale gårdene og småbrukene på Hvaler på slutten av 1800-tallet.  I Emilstua inviterer stenhoggerfamilien til julefeiring i 1912. Blant mange arbeiderfamilier var det trange økonomiske kår, men de minnes likevel julehøytiden med stor glede. Her kan du også ble i våre gamle julekort og få et innblikk i våre julekorttradisjoner.

Hvaler har tradisjonelt vært en sjøfartskommune og sjømennene måtte gjentatte ganger tilbringe julen på de syv hav, langt fra familienes lune stuer og de forventningsfulle små barn der hjemme. Hvordan var det å feire jula ombord? Feiret man i det hele tatt? Opprettholdt man tradisjonene man var vant til hjemmefra? Vi har laget en liten utstilling om «jula ombord».

Museumstunet vil være fylt med markedsboder denne dagen. En rekke lokale håndverkprodusenter stiller ut og selger sine produkter, så her er det mulighet til å gjøre noen gode julegavekjøp. På tunet vil det også være anledning til å kjøpe både mat og drikke. Det vil være flere aktiviteter for barn i de forskjellige stuene. Barnehagene har dessuten laget en kjempeflott pepperkakelandsby som stilles ut på låven. Museumstunet vil også fylles med heftige jazztoner fra den lokale gruppa Musehogget Tradband. Her er det duket for mange gode opplevelser.

Julemarkedet åpner kl. 12 med gang rundt juletreet på museumstunet der Hvaler musikkforening sørger for stemningsfulle juletoner. Juletreet er pyntet med dekorasjoner fra skolebarn på Hvaler.

Vi ønsker velkommen til en hyggelig og stemningsfull førjulsopplevelse på Kystmuseet Hvaler!

Musikkhistorisk begivenhet lansert i Halden

tirsdag, desember 4th, 2012

På alle måter grenseoverskridende. Omslaget på nyutgitt CD.

Slumrende og nesten glemt etter 170 år: Reissigers Rekviem har gjenoppstått. Musikeren og komponisten Friedrich August Reissiger bodde i Halden fra 1850 til sin død i 1883. Med i bagasjen hadde han manuskriptet til en dødsmesse, et rekviem, som han hadde skrevet ved kong Karl Johans død i 1844.

Verket var spilt bare tre ganger i Reissigers egen levetid før Oratoriekoret Cæciliaforeningen i Oslo fremførte verket for to år siden. Nå kan du høre alt på en nyutgitt CD. Utgivelsen er et kunstnerisk og finansielt løft, og det er en kulturbegivenhet at musikken nå er tilgjengelig for alle. Ikke bare er det det første norske rekviem overhodet, det har klare forbindelser til Halden og bærer i seg en rekke underlige sammentreff og paradokser.

Dette første store kirkemusikalske verket i Norge er skrevet av en tyskfødt, luthersk komponist til en luthersk, franskfødt konge! Reissiger var forholdsvis nytilsatt kapellmester ved Christiania Theater og samtidig organist i den nystartede katolske menigheten. Allerede to uker etter majestetens død kunne verket presenteres. I og med at notene ble med til Halden oppnådde Reissiger å fremføre rekviet en gang her, i 1867. Gjennomføringen med et stort musikalsk apparat (orkester, kor og fire solister) forteller at Halden har dype røtter som kulturby. Siden forsvant både notene og interessen, men på 1970-tallet dukket det tilfeldig opp en avskrift på en skole i Göteborg. Rekviet var ikke lenger et tapt verk, og ble spilt for første gang i vår tid i Göteborg og Halden i 1982.

Nå har Cæciliaforeningen fått med seg Oslofjord Kammerfilharmoni og fire solister som alle har regional tilknytning. Som bonus får vi Reissigers overtyre til Chevalier St Georges som ingen har hørt på 170 år. Knut Johannessen (korsanger og seniorrådgiver, Riksarkivet) har skrevet en fyldig innledning, og historien om verkets livsløp er nylig utgitt i en svensk musikkvitenskapelig publikasjon. Han peker her på at det har en felles norsk-svensk historie.

Knut Johannessen (t.v.,forfatter av artikler om verket) og Leif Ryan (Reissigers biograf), studerer den bevarte originalstemmen i Halden historiske samlinger

Mandag ble CD’en lasert i Halden historiske Samlinger. Til stede var blant annet Leif Ryan, som har skrevet en biografi om Reissiger. Han gratulerte Cæciliaforeningen med innsatsen for å bringe denne kulturskatten frem i lyset, og fortalte om nok et paradoks. Da Reissiger var barn var hjembyen i Tyskland midt i krigssonen mellom franske tropper og de allierte. I ledelsen for de allierte i området satt nyvalg kronprins av Sverige, tidligere fransk marskalk Bernadotte. Få år senere var han konge av både Norge og Sverige med navnet Karl Johan, og det er ham rekviet er skrevet for, 30 år senere.

Spill av lyd

Lytt til lydkutt. Cæciliaforeningen med Reissigers Requiem, innledningen.

Halden historiske Samlinger har i arkivsamlingene enkelte manuskripter etter Reissiger, blant annet det eneste notebladet fra rekviet som finnes bevart i hans håndskrift. Med Halden og Østfolds rike musikkliv og historisk tette bånd til Karl Johan er det mange grunner til at denne CD’en bør glede alle venner av kulturhistorien.

Litteratur: Leif Ryan: Friedrich August Reissiger (2004). Knut Johannessen: Artikkel i Melos og logos. Festskrift til Folke Bohlin, 2011

James Ronald Archer, arkivar/ førstekonservator NMF, Halden historiske Samlinger

 

Østfoldmuseenes julekalender 2012

mandag, desember 3rd, 2012

Østfoldmuseenes julekalender hver arbeidsdag fra 3. desember til julaften

Velkommen til Østfoldmuseenes julekalender 2012. Det er mye som skal være unnagjort før julefreden senker seg i de tusen hjem, og  vi håper at de 16 julekalenderinnslagene som vi vil presentere  frem til og med julaften, vil vi gi deg et innblikk i noen av de tradisjonelle juleforberedelsene fra Østfold fra før tiden. 

Vår julekalender er noe utradisjonell i og med at den har én luke-åpning pr. arbeidsdag, og ikke hver dag som kanskje er mer vanlig. Østfoldmuseene har også produsert innslagene selv, men vil allikevel takke alle våre bidragsytere.  Derfor – vi håper du finner våre små førjulshistorier interessante og lærerike- og at de vil gi deg et lite innblikk vårt fylkes rike historie. Del gjerne historiene med dine venner og familie.

 

Klikk på luken under: