Archive for oktober, 2013

Fredrikshalds Teater – Stiftelsen UNI bevilger 400 000 kroner

torsdag, oktober 31st, 2013

 

Fredrikshalds teater, tilbygg nordfasade. Foto: Sven Norheim, Østfoldmuseene

Fredrikshalds teater, tilbygg nordfasade. Foto: Sven Norheim, Østfoldmuseene

Vi tror nok at alle haldenserne som er glad i Fredrikshalds Teater, har notert seg at det er et stort behov for vedlikehold og restaurering av teaterbygningen. Gjennom en omfattende restaureringsprosess i åra 1977-1982 fikk Fredrikshalds Teater et helt nytt liv. Etter gjenåpningen i 1982 har mye stått stille når det gjelder vedlikeholdet.

Unntakene er at et par vegger ble malt i begynnelsen av 1990-tallet og at vestfasaden måtte fornyes for et par år siden. Nå må det gjøres et omfattende vedlikeholdsarbeid utvendig hvis Halden fortsatt skal ha nasjonalskatten intakt. For Fredrikshalds Teater er, ved siden av Fredriksten festning, kommunens desidert viktigste kulturminne. Teateret er helt enestående i Norge og er også blant Nordens viktigste teaterhistoriske bygninger. I denne sammenhengen er vi da også medlem av et europeisk nettverk for teaterhistoriske bygninger.

Vi har gjort en kalkyle på en total utvendig restaurering – ca. 3 700 000 kroner. Nå er vi inne i en søknadsperiode for å skaffe nødvendige midler, for vi klarer ikke dette på egen hånd. Første mål er nådd da Stiftelsen UNI har bevilget 400 000 kroner til omlegging av taket. Det er fortsatt mye arbeid å gjøre for å skaffe de resterende midlene. Og vi skulle gjerne gjennomføre disse store arbeidene i løpet av 2015 – da feirer Halden 350 år og Fredrikshalds Teater er 180 år!

Halden historiske Samlinger som er eier av Fredrikshalds Teater, tar sitt ansvar med største alvor. Det skal nå være et kontinuerlig trykk på å holde bygningen i den tekniske og antikvariske stand som teateret fortjener. Alle nye kulturbygg til tross – ingen kan måle seg med teateret når det gjelder historisk miljø og stemning.

En stor takk til Stiftelsen UNI for et viktig bidrag til dette arbeidet!

Tekst og foto: Svein Norheim

Populær mimrekveld for Værven

torsdag, oktober 31st, 2013
Værvenskål!

Meget god stemning på årets Værvenkveld! Foto: Christine Haugsten Ellefsen – Østfoldmuseene

Hvert år arrangerer Værvengruppa en såkalt Værvenkveld for tidligere skipsarbeidere ved Moss Verft. Dette er en populær tradisjon, som trakk hele 47 tidligere værvenkarer til Moss by- og industrimuseum onsdag 30. oktober.

Kvelden begynte med et foredrag av tradisjonsbåtbygger Gunnar Eldjarn fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet, som ledet byggingen av verdens største rekonstruksjon av et vikingskip. Han viste bilder fra en båtbyggeprosess som var ganske annerledes enn den båtbyggingen værvengjengen kjente til fra Moss verft, men det var intet mindre interesse fra salen av den grunn.

Tradisjonen tro ble det servert erter, kjøtt og flesk, øl og selvsagt rikelig med morsaakevitt.

De siste høstfargene

onsdag, oktober 30th, 2013
Til vensre: Bøketrærne i parken på Rød Herregård bader i den lave høstsolas lys.  Til høyre: Der to fjorder møtes. Sett fra parken i Rød Herregård. Foto Svein Norheim, Østfoldmuseene

Til venstre: Bøketrærne i parken på Rød Herregård bader i den lave høstsolas lys.
Til høyre: Der to fjorder møtes. Sett fra parken i Rød Herregård. Begge foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene.
Klikk på bildet for å forstørre.

En liten høststemning fra Rød Herregård der Halden historiske Samlinger har sin administrasjon. Høsten er nå på hell, men fortsatt er vi velsignet med vakre dager og flott høstvær. Når morgensola dukker opp over den dramatiske silhuetten til Fredriksten festning og titter fram mellom store eiketrær og bøketrær i hagen på Rød Herregård, blir det et helt fantastisk lys.

Og Iddefjorden som ligger nedenfor – akkurat som en Vestlandsfjord her helt på grensa mot Sverige. Er ikke det eksotisk kanskje? Og lysstemningen over fjorden er helt magisk i alle sine skiftninger i ulike lysforhold når disen ligger over fjorden eller skyene skaper lys og skyggevirkninger.

Det er bare å ta turen til Halden – maken finner dere ikke noe annet sted! Men gjør det fort mens været er godt og bøkeløvet fortsatt kan gnistre i sine høstfarger.

Tekst og foto:Svein Norheim

Minnestein for Borgartinget

onsdag, oktober 30th, 2013
I Ruinparken på Borgarsyssel Museum står det en bautastein til minne om Borgartinget. Foto: Espen Nordenhaug

I Ruinparken på Borgarsyssel Museum står det en bautastein til minne om Borgartinget. Foto: Espen Nordenhaug

I Ruinparken på Borgarsyssel Museum står det en bautastein til minne om Borgartinget, som var det yngste av Norges fire lovgivende ting (lagting). Det nevnes første gang i skriftlige kilder i 1046, og det hadde sete i Borg (Sarpsborg). Først og fremst var det større saker som ble ført for lagtinget, og flere middelalderkonger ble også hyllet her.

Borgartinget omfattet landområder på begge sider av Oslofjorden. Rundt bautasteinen ligger det fire steiner som markerer de fire fylkene som utgjorde Borgartinget: Ranrike (Båhuslen), Vingulmork (landområdet fra Svinesund til Oslo), Vestfold og Grenland (Telemarkskysten). Lagtinget hadde et fast antall medlemmer fra hvert fylke, og det møttes en gang i året. Lagtinget i Borg opphørte da byen ble flyttet i 1567.

Minnesteinen ble avduket av Kronprins Harald i 1960. På steinen står innledningen til kristenretten skrevet på gammelnorsk. Fritt oversatt står det: «det har vært lovens opphav at man skal vende seg mot øst og ære kirken før dom blir avsatt».

Kirken det siktes til er Olav den helliges Mariakirke. Den lå trolig på innsiden av vollen rundt byen Borg. Lagtinget ble holdt på kirkegården ved Mariakirken. Vi vet ikke eksakt hvor denne kirkegården lå, men nye funn etter tidlige begravelser i ruinene etter St. Nikolas kirke kan indikere at minnesteinen kanskje ikke står så langt unna stedet hvor Borgartinget ble holdt.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar

Kilder: Borgarsyssel Museums arkiver og «Spor i tiden på Borgarsyssel» – artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad (11.3.2000)

Vinterforberedelser i middelalderhagen og parken på Borgarsyssel museum

tirsdag, oktober 29th, 2013
Hageanlegget på Borgarsyssel forberedes for vinteren. Foto: Vidar Krog Kristiansen

Hageanlegget på Borgarsyssel forberedes for vinteren. Foto: Vidar Krog Kristiansen

Nå har høsten kommet – og park og hage skifter form og farge – nå er det fokus på å gjøre vekster og bed klare for en lang kald vinter.

Nå har jeg klipt ned endel planter i parken, tømt det lille hagebassenget vårt for vann, og det rakes og ryddes i park og hage på Borgarsyssel.
Det er alltid trist når sommersesongen er over, men høsten kommer med ro, frisk luft og fantastiske farger! Noen av plantene er fortsatt i full blomst, som den vakre høstastersen og de lange kraftige solsikkene. Andre planter har forandret form og farge, til å bli egne små kunstverk i alt det oransje og røde.

Når vi rydder og klargjør hagen for vinter er det jo med den lyse våren i tankene – som vi gleder oss til!

Akkurat denne høsten har jeg hatt stor fokus på å begrense og fjerne vekster som vokser helt inntil veggene på de skjøre antikvariske husene våre. Planter som ligger inntil husveggene fører med seg uønsket fuktighet som kan skade det gamle treverket. Noen vekster har blitt plantet litt for nært – og med tiden i tillegg vokst seg veldig store – så nå var det viktig å gjøre noe med dette. Aarslandstua har fått mer pusterom – og til våren skal jeg planlegge nye og lavere planter som kan ramme inn huset uten å dekke det til eller skade veggene.

Wegnerbrakka ble malt i sommer, alle vegger utenom fronten – den skal males til våren. Derfor har vi ryddet og begrenset noe i disse bedene også, så malerne kommer bedre til. Samtidig får vi delt gamle forvokste stauder og endret noe på plasseringen av de forskjellige staudene.
Og til den verste ryddesjauen har jeg fått uvurderlig hjelp av gartner på Storedal (og Østfoldmuseene-kollega) Vidar Krog Kristiansen, og gartnerstudent Kjell Østerud fra Vea.

Middelalderhagen er fortsatt vakker, med flotte frøstander og vakre høstfarger. Her har jeg bare klipt ned det aller nødvendigste fordi jeg synes plantene er vakre i høstskrud, og fordi visne plantedeler beskytter plantene og fungerer som en dyne for dem om vinteren. Nå har jeg tatt inn mobilformidlingsskiltene for vinteren – men de kommer ut igjen så snart vinteren slipper taket igjen.

Se bildene under og la deg inspirere av høsten og dens sjarme – og vær velkommen til en fin spasertur i vår vakre park og koselige middelalderhage.

Grønne hilsener fra Gartneren 🙂
Christine Lande – Borgarsyssel museum
chrlan@arkiv.ostfoldmuseene.no

Et litt overraskende resultat

tirsdag, oktober 29th, 2013
Kirkeby, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Kirkeby på Borgarsyssel museum foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Lenge trodde man at Kirkeby-bygningen på Borgarsyssel museum var en av Østfolds eldste bevarte trebygninger. Museet har hittil basert sin datering på blant annet gårdarkivet til Kirkeby, men ønsket å foreta en mer dyptgående dateringsanalyse. Resultatet av en slik analyse foreligger nå, og den viser overraskende resultater.

Borehull etter prøveuttak for dendrokronologisk undersøkelse. Prøvene tas alltid ut på et lite synlig område på bygningen. Foto: Randa Arntzen

Borehull etter prøveuttak for dendrokronologisk undersøkelse. Prøvene tas alltid ut på et lite synlig område på bygningen. Foto: Randa Arntzen

Utgangspunktet for undersøkelsen var å vurdere bygningens alder, basert på en dendrokronologisk analyse samt en bygningshistorisk vurdering. Til den dendrokronologiske (årringanalyse av tømmeret) undersøkelsen ble det blant annet tatt ut prøver av tømmeret fra alle omfarene (omfar = ett lag tømmerstokker). Analysen av prøvene viser at tømmeret er felt i to ulike tidsrom, henholdsvis 1698-1699 og 1775-1776.

Det tyder med andre ord på at det er foretatt en påbygning rundt 77 år etter at første bygning ble satt opp. Dette underbygges også av den bygningshistoriske vurderingen. Det er i seg selv ikke et overraskende resultat da vi vet at det ofte ble foretatt utvidelser av bygninger for eksempel når gårdene etter hvert huset flere mennesker. Men det overraskende med undersøkelsen er at bygningens eldste del er 2. etasje! Det vil si at man har valgt å utvide bygningen med en ekstra etasje, men denne er ikke satt ovenpå «gamlestua» – noe vi kanskje ville synes var mest logisk. Man har i stedet valgt å plukke ned «gamlestua», stokk for stokk, for deretter å sette den opp igjen ovenpå den nye bygningen.

I konklusjonen på undersøkelsen utført av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) heter det at «gamlestua» trolig er bygget sommeren 1699. Sommeren 1776 ble en ny 1.etasje satt opp, samtidig som bygningen ble gjort om til svalgangsbygning.

Rankedekor mellom deleveggen i 2.etasje. Foto: Randa Arntzen.

Rankedekor mellom deleveggen i 2.etasje. Foto: Randa Arntzen.

Andre bygningshistoriske elementer som har vært interessante å få fram ved denne undersøkelsen er rankedekoren på planken mellom den tømrede deleveggen i 2.etasje. Den kan sammenlignes med Helgerudbygningen (Lier bygdetun) som har rankedekor fra slutten av 1600-tallet.

«Tannpirkere» slått inn i gavlveggen på svalgangen i 2.etasje. Foto: Randa Arntzen.

«Tannpirkere» slått inn i gavlveggen på svalgangen i 2.etasje. Foto: Randa Arntzen.

Noe mer spesielt er de mange «tannstikkene» som er slått inn i gavlveggen i 2.etasje. Disse finnes ikke i 1.etasje. Det vites ikke sikkert hvorfor dette ble gjort, men en teori er at man trodde det lindret tannpine. Skikken har vært brukt i flere hundre år (de er også funnet i loft fra middelalderen), men i bygninger etter 1700 ser det ikke ut til å forekomme. Vi finner heller ikke «tannstikkere» i 1.etasje på Kirkeby-bygningen.

Det vises også saltutslag på veggstokkene nær bjelkelaget i kammeret i 1.etasje. Dette tyder på at det kan ha stått f.eks. tønner med saltet kjøtt i svalgangen over. Novhodenes (enden på stokken) utforming er ofte et viktig element i en bygningshistorisk vurdering.  På Kirkeby-bygningen ser det ut til at det er 4-kantede novhoder i begge etasjene. Dette understøtter dermed ikke dateringen, da disse ikke er påvist i 1600-årene men var på mote i perioden 1750-1820. Imidlertid ble det funnet ett novhode som hadde 6-kantet utforming (var på mote i perioden 1650-ca.1750), og det kan derfor tyde på at de aller fleste novhodene ble hugget om på «gamlestua» da den nye bygningen ble tilføyd.

De nye opplysningene om Kirkeby-bygningen på Borgarsyssel Museum gir oss interessant kunnskap om gårdens bygningshistorie. Nå gjenstår det å se hvordan disse opplysningene stemmer overens med gårdshistorien til Kirkeby.

Tekst: Randa Arntzen

Christian Frederik-seminaret 2013

fredag, oktober 25th, 2013

Moss2014GodKvalitetMoss 1814 arrangerte Christian Frederik-seminaret 2013, den 29.oktober kl 18 på Moss- by og industrimuseum. Et år før jubileumsåret for Grunnloven og Mossekonvensjonen ble det satt fokus på 1814-historien. Tittel på seminaret var «Mektige menn i et mektig år.»

Seminaret låner navnet fra sommerkongen Christian Frederik, lederen for det norske opprøret mot Kielfreden våren 1814. Opprøret munnet ut i grunnloven, norsk selvstendighet og kongevalget 17. mai 1814.

Etter en kort krig med et Sverige som ble ledet av kronprins Karl Johan, la Christian Frederik ned våpnene etter å ha kommet fram til avtale 14. august 1814, Mossekonvensjonen. Mossekonvensjonen var et nederlag for full norsk selvstendighet, men også et kompromiss mellom Karl Johan og Christian Frederik.

Begge kongene ga opp vesentlige sider ved sine opprinnelige prosjekter. En unødvendig krig ble avsluttet. Historien slutter med at Norge gikk inn i en union med Sverige, hvor Norge fikk en svært fri og selvstendig stilling.

Målet med seminaret var å bidra til refleksjon om det norske samfunnet i et historisk perspektiv, med vekt på revolusjonen i 1814. I år vender Christian Frederik seminaret blikket mot to sentrale aktører i 1814, grev Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840) og Christian Magnus Falsen (1782-1830). Som det såkalte unionspartiets sterke mann var Wedel Christian Frederiks motmann i 1814. Falsen, kjent som grunnlovens far og leder for selvstendighetspartiet, var en av Christian Frederiks nærmeste rådgivere våren 1814.

For å kaste lys over disse to mennene fikk vi besøk av to historikere, Marthe Hommerstad og Carl Emil Vogt, som skriver hver sin biografi om de to aktørene. Bøkene kommer ut i 2014 på Cappelen Damm.

 

Program:  Mektige menn i et mektig år

Historiker Carl Emil Vogt: ”Herman Wedel Jarlsberg: greve, opprører og strateg”

Historiker Marthe Hommerstad: ”Christian Magnus Falsen og drømmen om frihet”

Det blir tid til spørsmål og diskusjon i etterkant av foredragene.

Seminaret arrangeres av Moss kommune i samarbeid med Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum.

Påmelding til Berit Kolden, Moss kommune, tlf. 69 24 80 00

Haldenkanalen minutt for minutt med DS Turisten

fredag, oktober 25th, 2013


I videovinduet over kan du følge DS Turisten i Haldenkanalen i hele 21 minutter. Video: Haldenkanalens Venner, 2013.

I denne idylliske filmen fra i sommer følger vi dampskipet «Turisten» på ferden gjennom slusene i Brekke og resten av strekningen fra Brekke-sluser til Strømfoss-sluse.

DS «Turisten» i Haldenkanalen i 1925 Foto: Anders Beer Wilse/Wikimedia Commons

DS «Turisten» i Haldenkanalen i 1925 Foto: Anders Beer Wilse/Wikimedia Commons

I sommersesongen seiler DS «Turisten» ruteturer mellom Strømsfoss brygge og Tistedal brygge i kanalen som  strekker seg helt fra Skulerud i Akershus til Tistedal ved Halden. Fra 1967 til 1997 lå skroget senket i Femsjøen før det ble hevet og restaurert. 42 år etter senkingen ble hun endelig igjen sjøsatt på Femsjøen. 

DS Turisten er bygget ved Nyland Mek. Værksted i Kristiania (Oslo) i 1887 som byggenr. 65. Hun seiler på original kjøl, men har fått byttet ca. 80% av stålet i skroget, klinket sammen med 60.000 nagler slik hun opprinnelig ble bygget. Skipet gir plass til 65 passasjerer og et mannskap på 4-8. Likeledes er hele innmaten ny, men bygget etter nøyaktige spesifikasjoner i samsvar med Riksantikvarens anvisninger og råd. Les mer om skipet og restaureringen på DS Turistens hjemmesider.

Du kan også lese om DS Turisten på Wikipedia.

Se den flotte filmen «Dronningen seiler igjen«, laget av Omni Produksjon.

Sparebankstiftelsen Halden satser på Fredrikshalds Teater

torsdag, oktober 24th, 2013
Fra byggemøte i Fredrikshalds Teaters kjøkken. Fra venstre Dag Stømsæther, leder Halden historiske Samlingers styre; Kjell Hagen, Sparebankstiftelsen Halden; Inger Nybøle Ånnerud, scenemester i Fredrikshalds Teateret; Ragnar Sande, Sparebankstiftelsen Halden og Steinar Murtnes og Jan Arne Hansen som har stått for utførelsen av arbeidene. Foto: Svein Norheim

Fra byggemøte i Fredrikshalds Teaters kjøkken. Fra venstre Dag Stømsæther, leder Halden historiske Samlingers styre; Kjell Hagen, Sparebankstiftelsen Halden; Inger Nybøle Ånnerud, scenemester i Fredrikshalds Teateret; Ragnar Sande, Sparebankstiftelsen Halden og Steinar Murtnes og Jan Arne Hansen som har stått for utførelsen av arbeidene. Foto: Svein Norheim

Det var med jubel Halden historiske Samlinger mottok den gledelige meldingen på nyåret at museet var tildelt en stor sum på 345 000 kroner til Fredrikshalds Teater. En vennlig utstrakt hånd til en bygning som sårt trenger midler til så mange oppgaver!

Pengene skulle gå til oppussing og fornyelse av kjøkkenet i Teateret. Og så kan man lure på hvorfor til kjøkkenet? Alle vet vi at et kjøkken er avgjørende for hvordan man tar i mot husets gjester – så også i et teater. Det er nok ikke så mange som har vært i Teaterets kjøkken. Men vi kan love alle dere i Halden som besøker Teateret, at alle disse pengene har kommet godt med. Og det var på tide at vi har fått utført dette arbeidet.

Som så ofte med gamle bygninger, denne delen av Fredrikshalds Teater er bygget i 1850, dukker det opp overraskelser. Det ble mere arbeid enn først antatt. Deler av gulvbjelkene måtte skiftes, etterisolering måtte foretas, det elektriske anlegget måtte fornyes og vannopplegget fornyes og utvides. Samtidig måtte halvgamle og utdaterte innredninger rives.

Til gjengjeld har vi fått et kjøkken i Fredrikshalds Teater som tilfredsstiller dagens krav i lang tid framover. Et opplegg for rasjonell drift og lettstelt i forhold til slik det var. Til glede for både Inger – museets scenemester og altmuligperson i Teateret – og for alle de tusener av besøkere som bruker Teateret. Nå er det bare å glede seg til forestillinger med Juleselskapet i ukene fram mot jul!

En stor takk til Sparebankstiftelse Halden for en flott og kjærkommen gave!

Tekst: Svein Norheim

Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger

 

Barnas museumsfilmklubb: Mummitrollene – kometen kommer!

torsdag, oktober 24th, 2013

Mummitrollene - kometen kommer

Søndag 27. oktober 13.00 viser vi «Mummitrollene – kometen kommer!» på Barnas museumsfilmklubb på Moss by- og industrimuseum. I Barnas museumsfilmklubb viser vi nye og gamle klassikere for barn som kan relatere seg til historie, vitenskap og industri på en morsom måte. 

En komet er på vei til Mummidalen!

Sommeren er som de pleier å være i Mummidalen, varm og hyggelig – og full av muligheter. Men en natt blir det storm, og langt ute i himmelmørket lyser et rødt øye som blir større for hver dag. Det er en komet som kommer nærmere og nærmere mummidalen. Himmelen er rød, havet kryper ned i kulpene, og alle små kryp pakker sakene sine og flykter. Når man er liten, er det vanskelig å forstå at jorden bare er en liten gnist i det store og kullsvarte verdensrommet. For å finne ut mer om kometen, legger Mummitrollet og vennene Sniff og My ut på en spennende ferd til et observatorium.

Filmen varer i 1 time og 16 minutter og har norsk tale. Den passer for barn fra ca. 3 år og oppover. Også voksne vil like denne!  Gratis inngang.

Barn kan også skli i sekkesklia, male eget mel og leke med begerelevatoren vår.

Velkommen til små og store!