Archive for desember, 2013

Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen – og da går vi julebukk

søndag, desember 29th, 2013
I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit - den ene av kun to bervarte i Norge. Foto: Øyvind Andersen

I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit – den ene av kun to bervarte i Norge. Vi vet ikke opprinnelsessted, men den kom inn til vår samling før 1935. Foto: Øyvind Andersen

”En skulle vøri fire år i romjul`n

 og kjint ei jinte som var nesten fem,

 og begge skulde kledd seg ut med masker

 og kommi julbokk tel et bæssmorhem.”

 – Alf Prøysen

Mange gamle juleskikker lever ennå og vi skal se på en riktig gammel en – nemlig det å gå julebukk. I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit – den ene av kun to bevarte i Norge.

Julefesten er egentlig fra førkristen tid og betegnet den store vintersolverv-festen. I hedensk tid hadde man på denne tiden midtvintersblot og feiret solgudens fødsel. Etter kristendommens innføring fikk julefesten et mer nyansert innhold. Snorre forteller at Håkon den gode satte i loven at folk skulle holde jul på samme tid som kristne menn.

Julefeiringen strakk seg over et langt tidsrom. I middelalderen ble den utvidet til tre uker fra Thomasmesse 21.desember til 20.dag jul den 13. januar. I denne perioden skulle det herske en hellig fredstilstand, man skulle ikke arbeide – kun det aller nødvendigste måtte utføres. Primstaven, den evigvarende kalenderstaven, har ulike tegn for julens merkedager. Thomasmesse er avmerket med kors, ringer, piler, krone eller ei tønne. Dette var en merkedag over apostelen Thomas, som var misjonær og led martyrdøden rundt år 67. Den norske tradisjonen knyttet til denne dagen sier at da skulle juleølet brygges. Derfor er dagen også kalt Thomas brygger eller Thomas fulltønne.

God julemat hørte selvfølgelig med. For å sikre fruktbarheten benyttet man årets beste korn når man bakte julekake, og pyntet den med fruktbarhetssymboler. Dyra skulle òg ha godt stell og ekstra fôr. Fuglene måtte en også huske og tradisjonen med å sette opp kornband er noe vi fortsatt holder på. Spådommer og forestillinger var en del av livet og dette med tegntyding og fruktbarhet preger gammel juletradisjon. Skikken med julebukk henger trolig sammen med forestillinger om god avling. Gammel folketro forteller om en mystisk bukk som holdt til ute i naturen. Til jul kom den til gårds for å få mat. Tradisjonen med bukker av halm som julepynt i stua lever fortsatt.

”Å gå julebukk” var et opptog av utkledde, unge gutter. Man sotet fjeset eller opptrådte med masker av påtegnet papp eller tøy, utskåret tre eller skinn. Selve julebukken bar ei maske utformet som hodet på ei geit, slik vår julegeit viser. Den er kledd med skinn, har to horn skåret av tre, øyne og bevegelig rødfarget kjeft. Kjeften beveges ved å dra i ei snor. Over skuldrene bar julebukken en skinnfell og stanga som hodet var festet til var ofte så lang at den også dannet hale.

Beskrivelse av lignende julegeiter finnes bevart fra 1600-tallet, trolig går skikken tilbake til middelalderen. Men vår skikk føyer seg inn i en tradisjon som vi finner paralleller til i hele skandinavia, og på kontinentet som f.eks. i Polen og Østerike.

Når opptoget med julebukkene kom på besøk rundt om i gårdene, skulle de trakteres av julematen og julebrygget. Det utspant seg et lite drama idet julegeita, som ledet opptoget, falt død om. De andre i følget slo på den inntil den reiste seg igjen. Dette illustrerer kornbukkens død og oppstandelse til et nytt og livgivende år.

Skikken med julebukk kan trolig ha flere opphav. Fra middelalderen er vegen kort bakover til de hedenske tradisjonene hvor en vet at dyremasker ble benyttet under ulike seremonier eller feiringer. Da var bukken et symbol på fruktbarhet og kraft. Høyst trolig er tradisjonen med å gå julebukk forankret i disse hedenske skikker, men under tiden er innholdet forandret eller gitt en annen betydning.

Skikken lever fortsatt og er dag ivaretatt av barna som kler seg ut og går rundt i nabolaget i romjula og får med seg litt godterier – kanskje etter å ha sunget en sang.

Tradisjoner forandres og gis nytt innhold, men slik lever gamle skikker videre i nye generasjoner – og julegeita forblir museets aller beste smakebit fra samlingene.

Det er viktig å tradere de gamle skikkene – så oppfordringen til å gå julebukk er herved gitt!

God jul!

Østfoldmuseene ønsker god jul

mandag, desember 23rd, 2013
Stjerneguttenes julestjerne slik Oskar Karlsen husket den fra han var barn. Laget i 1929. HM 834. Foto: Trollbu

Stjerneguttenes julestjerne slik Oskar Karlsen husket den fra han var barn. Laget i 1929. HM 834. Foto: Trollbu

Østfoldmuseene ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år

Julestjerna avbildet over er hentet fra Halden historiske Samlinger.

Skikken med stjernegutter som bar en lysende julestjerne rundt i byens gater i et stjernespill er en av mange tradisjoner knyttet til julen som med tiden har forsvunnet. I Halden historiske Samlinger har vi en julestjerne som viser til denne skikken. Følgende opplysninger kan vi lese om gjenstanden:

Julestjerne, en sådan som i eldre tider blev båret om i julehelgen. Man har fått stjernen laget av snekker Oskar Karlsen, en av de gamle stjernegutter.

Karlsen laget stjerna etter eget minne i 1929.

 

Juleforberedelser og tradisjoner: fjøsnissen

fredag, desember 20th, 2013
Kanskje bor det en fjøsnisse her på Borgarsyssel Museum? Foto: Hilde Marthinsen

Kanskje bor det en fjøsnisse her på Borgarsyssel Museum? Foto: Hilde Marthinsen

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er fjøsnissen.

Før i tiden var det helt vanlig å tro på nissen, eller rettere sagt fjøsnissen. Han bodde på gården og var også dens beskytter. Ifølge “Den store Nisseboken” så fjøsnissen slik ut: Han var ca. 30 cm, lang inkludert lue. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne bukser. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue. Han hadde langt, hvitt skjegg. Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.

Følgende historie er hentet fra Idd utenfor Halden:

«En budeie ved navn Frida bodde på Øvre Holm og arbeidet på Store Holm. Ved St. Hans tid, midt på 1950-tallet, var em arbeidsmann en tur oppe i skogen for å se til noe tømmer. Det var tordenvær, og Frida sto i fjøsdøra og så ham komme springende til gårds. Sammen med husbonden løp han tilbake til skogen, og litt senere kom legen. Det fortelles at det var doktor Brække. Frida viste ham veien til der de to andre var gått, og etter en stund kom alle tre tilbake. Doktoren bar en bylt under armen. De snakket lavt sammen, og litt etter dro koktoren til byen med bylten. Noen dager senere spurte Frida husbonden hva de hadde funnet. Han var først litt unnvikende, men etter en stund fortalte han at det hadde funnet noe som lignet på “en liten kæll”. Han var ille forbrent fordi han var blitt slått av lynet. Frida forsto med en gang at det var nissen på nabogården de hadde funnet. Ifølge andre kilder skal doktoren ha uttalt følgende da ha fikk se levningene av “kællen”: “Dette er nægu`kke no` menneske!”. Det er senere fortalt at det jordiske / underjordiske levninger ble sendt til Patologisk institutt i Oslo for nærmere undersøkelse. Etter sigende skal nissen fremdeles ligge på sprit der».

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene.

Kilder: «Den store Nisseboken» og Sven G. Eliassen: «Vetter i gammel Østfold-jul»

Vinnere av Instagramkonkurransen kåret

torsdag, desember 19th, 2013

I forbindelse med våre julearrangementer på avdelingene avholdt vi en fotokonkurranse på Instagram. Vinnerne er nå kåret og premier er sendt ut. Vi takker for alle bidrag. Og husk at du kan følge oss på Instagram @ostfoldmuseene og tagge dine bilder fra museene med #ostfoldmuseene.

1. premie

Fra julemarkedet på Borgarsyssel Museum

2. premie

Fra julemarkedet på Kystmuseet Hvaler

3. premie

Fra Jul på herregården på Elingaard Herregård

Juleforberedelser og tradisjoner: slakting

onsdag, desember 18th, 2013
Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er de samme nå, er det nok litt enklere i dag.Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er slakting.

Serien med juleforberedelser er hentet fra arkivet og ble publisert første gang i desember 2013. Benytt lenkene i informasjonsboksen til høyre for å se de andre innleggene i serien.

På gårdene startet slaktingen allerede om høsten etter at avlingen var vel i hus. Men dyrene som skulle levere julekosten, ferskt kjøtt og flesk, fikk leve lengre. De ble som regel slaktet i begynnelsen av desember. Julegalten ble tatt til slutt, fordi den skulle bli så feit som mulig.

Det var mye folketro knyttet til slaktingen. Den skulle gjerne foregå på flo sjø, for da ble blødde grisen mest og busta gikk lettere av. Dersom grisen ble slaktet på voksende måne, fikk man drøyere og feitere flesk.

Slaktinga var en stygg og brutal affære, og gikk ikke stille for seg. Tre mann, slakteren og to andre, dro dyret ut fjøsdøra. Det var ikke uvanlig at man godsnakket med grisen under forberedelsene. “Dette er`nte det granne fa`li” (Martin Bråten fra Trøgstad). Det var også vanlig å si: “det er ikke for hat, men for mat”.  

Den vanligste metoden å slakte julegrisen på, var å feste grisen på en slede eller slakterkrakk. Uten bedøvelse eller skudd ble den lange, skarpe kniven kjørt inn i halsen slik at dyret blødde i hjel. Når grisen var død, ble den flyttet til bryggerhuset. Der ble den lagt i et trau med kokende vann. Så ble den skåldet, skrapet, skåret opp og finpartert på kjøkkenet.

Av grisen fikk man flesk, ribbe, blodpølse, smult og sylteflesk. All maten ble lagret på stabburet.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene

Kilde: Ørnulf Hodne: «Jul i Norge» og Rut Hult: «Østfoldminne»

Juleforberedelser og tradisjoner: juleved

tirsdag, desember 17th, 2013
Stablet juleved. Foto: Espen Nordenhaug

Stablet juleved. Foto: Espen Nordenhaug

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er juleved.

Det å hente vedlasset fra skogen hørte med til førjulsstria. Juleveden skulle være god og kraftig, helst tørr bjørk og furu. Det var viktig å skaffe seg så stort lager at man kunne holde huset godt og varmt hele jula uten å måtte bryte arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. “Operasjon ved” skulle være ferdig før jul. Deretter gjensto finhugging / kløyving og oppstabling innendørs i skjul, gang, kjøkken og stue. Dette arbeidet foregikk de fleste steder på selveste julekvelden, og hadde form av et fast ritual med lokale variasjoner. Huggingen starta grytidlig i “juleotta”. Klokken 03.00, natt til julaften, skulle de første øksehoggene lyde. Veden skulle være ferdig til grålysningen.

Fra flere bygder fortelles det at julevedhuggingen var en konkurranse mellom gårdene. Det var “kapping” om å ta til først. De slo et slag i stabben når de begynte, og tre slag når de sluttet. Den mannen som hadde størst vedhaug julekvelden, ble ansett for den flinkeste i grenda. Det var vanlig å hugge opp nok ved til trettende- eller tjuendedagen, og bære inn for de to første juledagene. Rakk ikke veden flere dager inn i jula, ble alt udrøyt det kommende året.

Da man var ferdig med huggingen, la man et kors av vedpinner på huggestabben, og det måtte ligge der til jula var over.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.

Kilde: Ørnulf Hodne, «Jul i Norge»

Årets julegavetips

tirsdag, desember 17th, 2013
Julereklame, Glassmagasinet, foto: Mona Beate Vattekar

Julereklame, Glassmagasinet, foto: Mona Beate Vattekar

Julen nærmer seg med stormskritt. Vi gir deg noen originale julegaveideer på tampen. Hva med den rykende ferske årboken fra Fredrikstad Museum? Eller kanskje du vil la fuglene bo med stil i et funkisfuglehus i vinter? Artiklene er til salgs i våre museumsbutikker på avdelingene. Se også flere produkter i vår museumsbutikk.

skriftseriehefter-til-salgsØstfoldmuseenes skriftseriehefter

Skriftserien har nå kommet opp i ti i antallet. Mot slutten av dette året utga vi både O. Sørensen KGL. HOF-VOGNFABRIKANT og Kvinder, politik og stemmerett. Heftene koster kr. 50,- per. stk med unntak av nr. 9 som koster kr. 100,-. Heftene er til salgs i alle våre museumsbutikker.

Se og les om alle heftene her

 

mindrealv-15-fremhevetFredrikstad Museums årbok XV MindreAlv

Fredrikstad Museum lansert sin 15. årbok tidligere i måneden. Boken har mottatt strålende kritikker. En lokalhistorisk godbit som dekker et bredt spekter av temaer. Boken er til salgs i museumsbutikken på Fredrikstad Museum for kr. 295,-.

Les mer om årboken her

 

 

minner-fra-moss-filmMossefilm: Minner fra Moss 1970 – 1990-årene

Film nr. 9 i serien Gamle Mossefilmer ble lansert 1. desember i år. Filmen er til salgs i museumsbutikken i Moss for kr. 200,-.

Les om filmen her

 

 

Fuglehus i funkisstil

I forbindelse med utstillingen «funkis i moss» tok vi inn et parti fuglehus i funkisstil i museumsbutikken i Moss. Funkisfuglehuset er en såkalt «multiholk» fra Wildlife Garden. Disse stilige husene er til salgs for kr. 420,- i butikken. Men vær rask, det er kun to eksemplarer igjen!

Les mer om fuglehuset her

 

 

Se flere produkter i vår museumsbutikk. God jul!

 

 

Juleforberedelser og tradisjoner: Lucia og Lussi

fredag, desember 13th, 2013
Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er Lucia og Lussi.

Lucia var en romersk jomfru som døde i 304 i Syrakus (Sicilia). Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover, og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet Lucia kommer fra lux som betyr lys. Men det ble etter hvert assosiert med Lucifer (djevelen), og dermed ble Lucia til vetten Lussi. De fleste kjenner nok til bakervaren «Lussekatt». Dette er en svensk tradisjon med opphav i Tyskland på 1600-tallet. Safranen som gjorde bollene gule skulle holde djevelen unna.

Den egentlige juleperioden begynner med lussinatt, og da skulle alt grovarbeid være unnagjort. Man skulle hverken kverne, bake eller spinne, for da kunne Lussi i verste fall rive ned den øverste delen av pipa. Lussinatt var også den lengste natta i året, idet det da var vintersolverv etter den gamle kalenderen. Dette var også den eneste natta dyra kunne snakke og klage sin nød og utålmodighet til hverandre. “Lussinatta er lang” sa kua. “Hun er som to” sa væren. “Fanden fare at hun er”, sa geita.

Helgendagen til minne om Lucia er 13. desember. Tradisjonen står sterkere i Sverige enn Norge, der man har tatt vare på tradisjonen etter reformasjonen.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.
Kilder: Birger Sivertsen: Norsk jul» og Ørnulf Hodne: «Jul i Norge».

Jul på Herregården

torsdag, desember 12th, 2013
Ved god hjelp av tjenestepikene ble treet pyntet. Foto: Liv Lofthus

Ved god hjelp av tjenestepikene ble treet pyntet. Foto: Liv Lofthus

Fredrikstad museums julearrangement, «Jul på Herregården», ble arrangert 8. desember. Juleværet kom, og tidlig på dagen kunne det kanskje skremme folk bort fra å kjøre, men det skapte en ramme rundt arrangementet.

I år var det liv i alle hus på herregården, i hovedhuset ble de besøkende ønsket velkommen av husets frue samt tjenestejenter. De kunne også møte presten i presterommet og gårdsgutten Anders som holdt til i kjelleren. I stua satt også nissen og tok i mot ønskelister fra barna. Huset var også fylt opp av håndverkere som solgte sine produkter, det var bokbinder, gyldenlær, honningprodukter, keramikk og mye mye mer.

Mange barn kom innom i vognskjulet og snekret seg en fuglekasse, og i drengestua kunne man rulle bivokslys.

Ettersom været ble som det ble kunne ikke gråtassen kjøre, men fjøset var åpent til stor glede for de besøkende.

De musikalske innslagene sto Vestbygda Blanda kor, Trosvik skolekorps og Vitae Vocalis for, og smånisser fra 4H var å se på hele området.

Fredrikstad museum takker alle som var med på årets arrangement, og ønsker alle velkommen igjen til neste år.

MindreAlv og leseglede

torsdag, desember 12th, 2013
MindreAlv XV selges med lanseringstilbud kr. 230,-. Gjelder kun 1. desember.

Årets julegavetips MindreAlv XV til salgs for kr. 295,- i museumsbutikken.

Søndag 1. desember lanserte Fredrikstad Museum sin 15. årbokMindreAlv. Den lokalhistoriske godbiten er til salgs i museumsbutikken i Tøihuset i Fredrikstad og koster kr. 295,-. Et flott julegavetips! Under gjengir vi et utdrag fra en anmeldelse av årboka i dagens Helge Solheim i dagens utgave av Demokraten. 

MindreAlv og leseglede

Av: Helge Solheim

MindreAlv er som et bugnende julebord med de mest velsmakende retter. Og gir en herlig rus av leseglede.

Årets utgave er nummer 15 i rekken 0g har du samlet alle i bokreolene har en i sannhet en lokalhistorisk kulturskatt. Og ikke et eneste villedende 0rd når bokkomiteen for Fredrikstad Museums årbok i forordet skriver: «Helt siden begynnelsen i 1982 har årboken bidratt til å få fram ny kunnskap om vår lokalhistorie 0g formidle distriktets mangeartede og rike historie til glede f0r leserne.» Og legger til unødig til beskjedent Vi håper boken faller i smak!

Jovisst gjør den det. Så til de grader velsmakende. Og for de av oss som har samlet alle 15 utgaver, men sliter litt med den fotografiske hukommelse: Et stort pluss for at en i denne siste utgave har et emne- 0g personregister for samtlige årbøker som er utgitt. Snakk om omtanke for leseme. Nye som gamle. Her er det bare å plukke godbiter.

Årets utgave har en spennvidde fra Norges lengstlevende fotballsang – gjett hvilken? – til en snerten artikkel fra museets samlinger: Fra stasstol til dostol. Kort sagt: vår fjeme dasshistorie. Denne artikkel bringer for øvrig Demokraten i et redigert utdrag på sidene 32 0g 33 i dagens utgave. Men kjøp boken slik at du kan lese alle innslag i sin helhet.

Med Tove M. Thøgersen, Erik Skogstrøm, Lisbeth Teistung, Rolf H. Walther, Grethe Borges, Aud Nordgarden Grimstad 0g Petter Ringen Johannessen i bokkomiteen har en alltid forventninger når MindreAlV serveres. Og de blir innfridd til fulle.