Archive for januar, 2014

Konsert på Elingaard med «Duo Saxe» søndag 4. mai kl.18.00

torsdag, januar 30th, 2014

Duo Saxe

Duo Saxe

Duo Saxe

Duoen Duo Saxe består av  gitarist Runar Kjeldsberg og fløytist Charlotte Udø Kjeldsberg. Som duo har de konsertert i flere land (Australia, New Zealand, Frankrike, Nederland, Belgia, Montenegro og Norge), og  august 2011 gav de ut cden «Duetto Concertante» med italiensk musikk fra 1800 – tallet.

Charlotte har Master i musikk og har studert med fløytistene Marc Grauwels, Mario Caroli og Jørn Schau.
Charlotte er en ettertraktet kammermusiker og spiller i den Brussel baserte fløytekvartetten ”4 Tempi”, ”Det norske fløyteensemble” og ”Duo Saxe”.

Klassisk gitarist og norsk Hannabach artist Runar Kjeldsberg  har Master i musikk og har studert hos Maestro Carlo Marchione, Alexis Muzurakis, Gerard Abiton og Jan Erik Pettersen.
Som solo musiker har Runar vunnet 1. pris i «Giovanni Talenti», Rovere d’oro, Italia, 2. pris i «Veria international guitar competition», Hellas og 2. pris i «Niksic international guitar competition», Montenegro.
Runar Kjeldsberg gav i november 2010 ut sin debutplate “Masterpieces”, som har høstet fantastiske anmeldelser.

Litterære salonger Elingaard, onsdag 30. april kl. 19.00

torsdag, januar 30th, 2014
Petter Ringen JOhannessen

Petter Ringen JOhannessen

Historiker og lokalhistoriker fra Fredrikstad, Petter Ringen Johannessen vil holde et foredrag om 1814 i et lokalt perspektiv. Velkommen til Elingaard Litterære salonger 30. april klokken 1900. Vi åpner dørene litt tidligere med mulighet for en kopp kaffe. Velkommen.

Pris kr. 150,- pr. person

Dørene åpner klokken 1830  med mulighet for en kopp kaffe og en kakebit. 
Vi har begrenset plass (maks 60 plasser) så vær derfor tidlig ute med påmeldingen. 

 

Påmelding til våre arrangement på Elingaard:

Eldrid Stokke: Mobil 9010 9241

Mette Hovland: Mobil 9951 0926

Karin Borgaas: Mobil 4161 3876

Eller via e-post: post@elingaard.no

Tre trusler mot ytringsfrihet

onsdag, januar 29th, 2014
Avdelingsdirektør Torill Wyller (tv) og Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum på Moss by- og industrimuseum. Foto: Bjørn Wisth

Avdelingsdirektør Torill Wyller (tv) og Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum på Moss by- og industrimuseum. Foto: Bjørn Wisth

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, (til høyre i bildet) satte fokus på tre problemstillinger da hun søndag 26. januar holdt foredrag om ytringsfrihet i Moss by- og industrimuseum.

I vår tid er det spesielt på tre områder ytringsfriheten kan være truet. For det første den overvåkningen av all nettkommunikasjon som har blitt avslørt av amerikaneren Edvard Snowdon. Det andre er at mange mennesker eksponerer seg på Internett på sider som Facebook og Twitter. Dette forfølger dem hele livet. Det tredje området er at mange kan føle at de ikke tør ytre seg om forhold på arbeidsplassen og i privatlivet som kan være kritikkverdig. Fra en forsamling på ca. 25 personer kom det blant annet spørsmål knyttet til meroffentlighet i kommuneadministrasjonen og det vanskelige spørsmål om ansatte kan varsle om hva de oppfatter som galt i jobben sin.

Bakgrunnen for møtet var at museet i samarbeid med Moss Dagblad-gruppen, ønsket å fokusere på rettigheter det norske folk fikk med Grunnloven på Eidsvold, og da spesielt § 100, som går på trykke- og ytringsfrihet.

Forfatter: Oddvar Aasen, Moss.

Grunnlovshistorien og Østfold

tirsdag, januar 28th, 2014
I skansen ved Langnes. A Bloch

I skansen ved Langnes. A. Bloch

Søndag 9. februar klokken 16.00 holder historiker Trond Svandal foredrag på Folkenborg museum om krigen i Østfold sommeren 1814.

«Hans Majestet Kongen av Danmark frasier seg, så vel for seg selv som også for sine etterfølgere på Danmarks trone, ugjenkallelig og for bestandig til fordel for Hans Majestet Kongen av Sverige og hans etterfølgere på Sveriges trone, alle sine rettigheter og adkomster til kongeriket Norge (…)». Da Sverige gikk til krig for å tvinge Norge inn i union foregikk kampene først og fremst i Østfold. Hva hadde krigen å si for den norske selvstendighetskampen?

Christian Fredrik og et land i nød

For sin innsats mot Napoleon krevde svenske kong Karl Johan å få Norge. I Norge var det derimot mange som hadde begynt å tenke på mulighetene for selvstendighet, særlig etter at prins Christian Fredrik var blitt utnevnt til stattholder i Norge. Han var ung og vakker og ble raskt populær. Men svenskene ønsket å erobre Norge, og mye tydet på at det gikk mot krig.

Norge var dårlig utrustet, både økonomisk og militært. Årene fra 1800 hadde vært preget av regnfulle og kalde somre, med påfølgende hungersnød og høy dødelighet. 1812 var verste uår i manns minne, og kan ha vært et av de hardeste i Norges historie. Selv om avlingen ble normal i 1813 var det ikke et land som var særlig rustet til krigføring.

Fredsforhandlingene i Kiel i januar 1814 førte til at svenskekongens krav ble innfridd. At kongen i Danmark så enkelt hadde ofret Norge for å få fred vakte harme og bitterhet blant nordmennene, og førte til at Christian Fredrik fikk støtte hos det norske folk til å gjøre opprør.

Christian Fredrik ble valgt til konge på Eidsvoll, bare 27 år gammel. Karl Johan skrev brev og truet med straff dersom han ikke ga fra seg landet. Christian Fredrik fastholdt at han ikke kunne legge ned kronen uten Stortingets samtykke. Den norske hæren ble samlet, men Christian Fredrik kviet seg likevel for å gå til direkte angrep på Sverige. Han var ung og forholdsvis uerfaren, mens Karl Johan var høyt ansett og regnet for å være en av Europas beste hærførere.

Christian Fredrik. J. L. Lund

Christian Fredrik. J. L. Lund

Kampen om Norges selvstendighet

Det gikk bare noen måneder fra ropet «Enig og tro til Dover faller» hadde runget gjennom Eidsvollsbygningen til Karl Johan kom med en hær over grensen. Folk i Norge ble oppfordret til å gi alt for å verge landet. Karl Johan mente nordmennene trengte juling, og svenskene trengte krigen. Den svenske hæren var godt utrustet og talte 45 000 mann. På papiret talte den norske hæren 35 000 og utrustningen var dårlig. Soldatene måtte gå med utslitte og fillete uniformer, kruttet var dårlig, og kosten var skral. De måtte nøye seg med salt sild og dårlig tørrfisk; kjøtt hørte ikke med til rasjonen. Likevel var ånden god og hæren brente etter å slåss.

Krigen varte bare i snaue tre uker. Den utspilte seg først og fremst i Østfold og har vært lite kjent i forhold til begivenhetene som fant sted på Eidsvoll tidligere dette året. Det ble kjempet flere steder i Østfold helt frem til våpenhvilen ble inngått i Moss den 14. august. Hvordan ble krigen ført? Hva fikk den å si for datidens østfoldinger? Hvilke hovedpersoner sto frem i dette dramaet? Og hva betydde krigen for den norske selvstendighetskampen?

 

Inngang kr. 80,-

Husk kontanter!

Fartøyet «Jelse» på NRK P2 Museum

fredag, januar 24th, 2014
Portrett av «Jelsa» fra 1898. Eier: Edith Hamre. Eier av foto: Knut Sørensen

Portrett av «Jelse» fra 1898. Eier av foto: Knut Sørensen

Lørdag kl. 16.03 kunne vi høre Østfoldmuseenes kystkulturkonservator Morten Skadsem sammen med Knut Sørensen fortelle om fartøyet «Jelse» på NRK P2s programpost «Museum».

Jelse er en kravellbygd jakt som eies av Knut Sørensen, daglig leder ved Maritime Center Fredrikstad. Sammen med Morten fortalte de om det som kanskje er verdens eldste flytende fartøy på P2-programmet Museum. Man trodde tidligere at båten ble bygget på 1800- tallet. Etter nærmere undersøkelser viser det seg at fartøyet kan dateres tilbake til 1742. Dette er ikke mindre enn en sensasjon. Jelse er dermed over 100 år eldre enn det som tidligere har blitt betegnet som Norges eldste flytende fartøy. I dag ligger Jelse på Isegran.

For Riksantikvaren er det et svært interessant bevaringsprosjekt og de restaurerer nå fartøyet sammen med Østfoldmuseene.

Programmet ble sendt på NRK P2 lørdag 25.01.2014 kl. 16.03 og i reprise søndag 26.01.2014 kl. 08.03, men du kan fortsatt høre programmet på nett:

Last ned Podcast av programposten NRK P2 Museum (tilgjengelig fra 25.01.2014) ->>

Les mer om Jelse ->>


«Glimt fra dykkehistorien» Foredrag på Isegran søndag 30. mars kl.13.00

fredag, januar 24th, 2014
Dykk Foto: Stein Stavdal Paulsen

Dykk Foto: Stein Stavdal Paulsen

Foredrag om dykkerhistorien ved Stein Stavdal Paulsen, Minemagasinet på Isegran 30. mars. kl. 13.

I perioden 1957-1990 holdt dykkefirmaet «Bergingstjenesten» til i Fredrikstad. Samlingen av dykkerutstyr sim var igjen etter firmaet  er viktig kulturshistorisk, da det gir et bilde av dykker- og bergingsvirksomhet over en lang periode i vårt århundre.

Stein Stavdal Paulsen vil i dette foredraget snakke om dykkerhistorie, både generelt og lokalt, med utgangspunkt i materiale fra sin fars dykkefirma.

Velkommen til Minemagasinet på Isegran søndag 30. mars kl. 13.00

Inngang kr. 50,-

Gratis for Fredrikstad museums venner og Urdas venner

Gull fra Borgarsyssel Museums arkiv

onsdag, januar 22nd, 2014
Christine leter i arkivet. Foto: Siw Nordgård

Christine leter i arkivet. Foto: Siw Nordgård

En tirsdag i januar dro Christine Lande og undertegnede til vårt store fellesmagasin på Trollull. Vi skulle lete etter Borgarsyssel Museums gamle arkiv, som nå oppbevares der. Grunnen til at arkivet er plassert der, er at Administrasjonshuset på Borgarsyssel Museum er under oppussing, og dermed måtte tømmes. Arkivet skal flyttes tilbake, men vi kunne ikke vente til det skjer. Christine jobber som gartner på Borgarsyssel, og skal skrive en artikkel om middelalderhagen til museets årbok.

Middelalderhagen er under renovering, og Christine ble forespurt om å skrive en artikkel om jobben hun nå gjør der. Men, som en god museumsmedarbeider hun er, måtte hun sjekke kildene. Da jeg i sin tid pakket ned arkivet før det ble kjørt til Trollull, tenkte vi at jeg burde bli med for hjelpe Christine med å finne de dokumentene hun trenger.

På Trollull ble vi godt mottatt av Kristine Draugedalen og Terje Klemmetsrud, de viste oss hvilke soner som er rene og hvordan vi skulle forholde oss til det. Vårt arkiv var inni ren sone, så vi måtte ha på skobeskyttelse, og vi ble sluset inn til arkivet. Nå var vi endelig klar til å lete etter dokumenter som omhandler middelalderhagen, eller klosterhagen, som den ble kalt tidligere.

Christine var spesielt ute etter hvem som først ønsket å opprette hagen, og hvem stod for arbeidet, både ved opprettelsen og senere. Men, hvordan finne det? Her stod 8 paller og til sammen 80 esker. Heldigvis ble det laget en pakkeliste ved nedpakkingen, så vi visste at vi skulle ha eske 1, 2 og 3 i pall 1. De stod selvsagt helt innerst!

Vel, vi fikk fram de rette eskene, og her var det mye gull å finne. Helst skulle vi hatt flere uker tilgjengelig for å lese gjennom alle dokumentene, men det hadde vi dessverre ikke. Vi skulle lete etter dokumenter omhandlende klosterhagen, i dag Middelalderhagen, slik at Christine fikk de til sin artikkel. Og vi fant, vi fant; dokumenter som forteller om Fru generaldirektør Wessel som fikk i gang arbeidet med hagen, hvordan den senere forfalt, og hvordan man fikk hjelp til å plante nye urter på 50-tallet. Men for å lese om dette, må du vente på Borgarsyssel Museums årbok nr. 9 som blir utgitt i løpet av høsten 2014.

Turen til Trollull var dermed en suksess, arkivet var godt ivaretatt der, og vi fant alt vi var ute etter. Christine er nå i gang med sin artikkel, og til sommeren kan alle komme innom Middelalderhagen og se på jobben hun har gjort der.

Siw Nordgård

Christine har funnet gull. Foto: Siw Nordgård

Christine har funnet gull. Foto: Siw Nordgård

Den optiske kysttelegrafen på Skjelsbuveten

tirsdag, januar 21st, 2014
Illustrasjon av kysttelegrafen på Kjøkøy varde. Kunstner: Lars Ole Klavestad

Illustrasjon av kysttelegrafen på Kjøkøy varde. Kunstner: Lars Ole Klavestad

Denne artikkelen er hentet fra ostfold1814.no.

Hvordan løste man problemet med å kommunisere over store avstander i tidligere tider, før telegraf og radio var oppfunnet?  Var det i det hele tatt mulig å skape en slik teknologi? Det finnes noen kjente forsøk, ett av dem var den optiske kysttelegrafen som ble utbygd fra Hvaler til Namsos fra 1809 og framover.

Det var offiser og landmåler, kaptein Ole Ohlsen, som fikk i oppgave å utvikle den optiske kysttelegrafen i Norge, basert på tidligere kjente systemer og forsøk i Frankrike, Danmark og Sverige. Telegraflinjen var delt i tre kommandodistrikter. Den østenfjeldske linje sto ferdig i 1809 og hadde sin endestasjon på Skjelsbuveten på Vesterøy. Deretter var det stasjoner på Kjøkøyvarden, på Holteknipen på Kråkerøy og på Møklegårdsveten, Onsøyknipen, Stokke varde og i Engelsviken i Onsøy. Det var etter all sansynlighet også hjelpestasjoner på Søndre Sandøy og på Botneveten på Kirkeøy, Hvaler.

Historikeren Petter Ringen Johannessen skriver om de optiske telegrafstasjonene:

De opptil 16 meter høye tremastene, hvor det var festet to tverrgående bjelker, ble plassert ut. På hver bjelke var det igjen festet tre svingbare klaffer som hver kunne stilles i tre posisjoner. Klaffene målte 90 ganger 60 centimeter, og ved å stille klaffene i ulike posisjoner og kombinasjoner, var det mulig å sende 229 forskjellige visuelle kodesignaler med dette systemet. Kodesignalene kunne sendes og tydes med hjelp av en signalbok.

Ruiner av vakthytte på Skjelsbuveten fra 1905. Tuftene etter vakthytta fra den optiske telegrafen ligger like nord for ruinene. Foto: Petter Ringen Johannessen

Ruiner av vakthytte på Skjelsbuveten fra 1905. Tuftene etter vakthytta fra den optiske telegrafen ligger like nord for ruinene. Foto: Petter Ringen Johannessen

Ved hver stasjon ble det bygget ei hytte for mannskapet. Disse var som regel soldater, mens sjøoffiserer fra handelsflåten og loser ble ansatt som ledere og bestyrere for stasjonene. Mannskapet holdt konstant utkikk etter nye signaler og tydet og sendte dem videre. Signalboken ble tildelt signalbestyrere og militære og sivile embetsmenn, men etter hvert fikk også sivilbefolkningen tak i avskrifter av bøkene.

Den optiske kysttelegrafen skulle dekke statens og det militæres behov for kommunikasjon og ble ikke stilt til menigmanns tjeneste. I begivenhetene rundt 1814 spilte systemet en sentral rolle i kommunikasjonene om hvordan svensk og dansk flåte beveget seg rundt Hvaler. Sommeren 1814 var det antatt at den svenske kronprins Carl Johan ville angripe Norge med hovedframstøt over land og understøttet av sjøstridskrefter i Oslofjorden. Fra telegrafen på Skjelsbuveten hadde man god utsikt over skjærgården syd for Hvaler. Fra hjelpestasjonene på Botneveten og Søndre Sandøy kunne man observere en voldsom konsentrasjon av sjøstridskrefter sydøst for Hvaler, og meldinger om dette ble sendt til Skjelsbuveten. Herfra ble meldingene sendt via den optiske kjeden inn til Christiania. Én time skulle det ta fra en melding ble sendt fra Hvaler til den var framme på Akershus festning. Man må kunne anta at det foregikk en hektisk meldingsaktivitet i de spente dagene våren og sommeren 1814. Svenskene satte inn sitt angrep den 27. juli, de norske soldatene ved stasjonen på Kjøkøy ble slått tilbake, og stasjonen på Skjelsbuveten ble forlatt.

Etter 1814 ble den optiske kysttelegrafen nedlagt, den krevde for mye ressurser å holde i drift. Signalmastene forfalt, ble revet eller brent. I 1850-årene ble det diskutert om man skulle reetablere systemet, men før man kom til en avgjørelse, kom ny og revolusjonerende teknologi på plass og den optiske kysttelegrafens rolle ble helt utspilt.

Thor Ivar Olsen, Eivind Børresen og Petter Wistner studerer tegningene til rekonstruksjonen av den optiske kysttelegrafen som skal gjenreises på Skjelsbuveten. Foto: Paul Henriksen

Thor Ivar Olsen, Eivind Børresen og Petter Wistner studerer tegningene. Foto: Paul Henriksen

Kilde: Petter Ringen Johannessen og Rolf H. Walther: Fra vete til satellitt. Den optiske kysttelegrafen, 1809 – 1814. I: MindreAlv. Årbok XIII Fredrikstad Museum 2008 – 2009

Rekonstruksjon av den optiske telegrafen

Høsten 2013 har Hvaler Kulturvernforening satt i gang et arbeid med å rekonstruere signalmasta som sto på Skjelsbuveten på Vesterøy. Den gamle masta var trolig ca. 16 meter høy, rekonstruksjonen vil bli på ca. 8 meter. En dugnadsgjeng arbeider med prosjektet i foreningens verksted i Brottet ved Skjelsbusundet på Spjærøy. Meningen er at stasjonen skal stå ferdig gjenreist på Skjelsbuveten innen 17. mai 2014.

Skrevet av Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler

Utforsk gjenstander, lokaliteter, hendelser og personer knyttet til tiden rundt 1814 i Østfold på ostfold1814.no ->>

Dugnad og lukedager i renessansehagen på Isegran 2014

tirsdag, januar 21st, 2014
Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

I renessansehagen ved det gule huset på Isegran er det plantet historisk riktige stauder, urter og medisinplanter etter originale tegninger fra 1740-årene. 

Erling Johansen tok initiativet til å restaurere hagen i 1985. Isegran eies av Fredrikstad Kommune og forvaltes av Fredrikstad Museum.

Denne unike hagen holdes vedlike av frivillige hageentusiaster, men vi avhengig av flere bidragsytere for å greie å holde hagen i orden og som den pryd den er på den lille øya midt i Fredrikstad by.

Å jobbe her er en glede og inspirasjon, og vi ønsker å få med oss flere hjelpere. Det er helt frivillig og uforpliktende og koster ikke mer enn den arbeidsinnsatsen vi har overskudd til de dagene vi er her.

Hageredskap disponerer vi.

Har du lyst og mulighet til å være med er du hjertelig velkommen. Ta gjerne med barn, hund eller gode venner!

Våren og sommeren 2014 luker vi fra kl. 18.00 på følgende datoer:

Isegran, Fredrikstad

Isegran, Fredrikstad.

22. april

13. mai

3. juni

24. juni

15. juli

5.august

26. august

og

16. september

Velkommen!

Ved spørsmål ring 41327725.

 

Borgarsyssel Museum samarbeider med Sarpsborg kommune om tusenårsjubileet i 2016

fredag, januar 17th, 2014
Tusenårsjubileets offisielle logo © Sarpsborg 2016

Tusenårsjubileets offisielle logo © Sarpsborg 2016

I 2016 skal Sarpsborg feire sitt 1000-årsjubileum. Det skal markeres at kong Olav Haraldsson (den hellige) seilte opp Glomma og grunnla kaupangen Borg i året 1016. Sarpsborg er en by med en lang og stolt historie, og den tilhører en liten gruppe bydannelser som er de eldste i Norge. Det er bare Tunsberg (Tønsberg) og Nidaros (Trondheim) som kan skryte av lengre urban fartstid enn Sarpsborg.

Til å sammenfatte Borgarsyssel Museums og Sarpsborg kommunes arbeid med historieformidling og historiesatsning fram mot jubileet ble det den 1. juni 2013 ansatt en prosjektleder for Middelalderbyen Borg og Olavsarven. Ingvild Hasle, som kom fra jobben som formidler ved Østfoldmuseenes avdeling i Mysen Folkenborg museum, har tatt fatt på arbeidet med entusiasme, og ser frem til spennende arbeidsdager i de kommende tre årene til prosjektet avsluttes 31. desember 2016. Stillingen er delt mellom museet og kommunen i 60/40 %, og Ingvild har kontordager både på Borgarsyssel og sammen med jubileumssekretariatet på Torget 5.

Ingvild Hasle (foto: Jessica Wise)

Ingvild Hasle (foto: Jessica Wise)

Det er mye å ta fatt i, og det er mange epoker å dele oppmerksomheten på. Sarpsborg 2016 ved tidligere jubileumssjef Therese Evensen har lagt et stødig grunnlag. Forarbeidet synes særlig i den historiske publikasjonen som ble distribuert til alle Sarpsborgs husstander i forbindelse med nedtellingsmarkeringen ved 1000 dager igjen til 2016 – 6. april 2013. Her kommer det tydelig frem at det er Sarpsfossen som på mange måter både er og skaper byens identitet. Det er på grunn av fossens beskyttende ugjennomtrengelighet at byen ble lagt nettopp her, og på grunn av fossens enorme kraft at tømmerdrift og industri senere oppsto. Byjubileet har valgt å fokusere på tre hovedperioder i byens historie, som alle har fossen som kilde. Først kommer middelalderbyen Borg, med Olavs kaupang og kongsgård, byprivilegier og kirker. Siden følger plankeadelens glanstid og tømmer- og trelastperioden på 16- og 1700-tallet. På dette tidspunkt hadde bystatusen gått til den nybygde festningsbyen Fredrikstad, men Sarpsborg lot seg ikke knekke av dette, og fortsatt bodde noen hardføre sarpinger i området ved fossen og ved Glengshølen.

Den nye tida med fornyet bystatus og industrieventyret som starter på midten av 1800-tallet er siste epoke det settes fokus på. Sarpsborgs identitet som industriby er sterk og levende, og viktig å formidle til nye generasjoner, også gjennom tusenårsjubileets satsninger.

Det har vært mange planer og ønsker fra entusiastiske sarpinger for hvordan jubileet skal avholdes, og hvor man bør satse. Sarpsborg 2016 har satt som mål og jobber for at området der den gamle byen Borg lå, og som i dag dekkes av Borgarsyssel museum, Borregaard fabrikker og Tarris, skal løftes frem og pusses støvet av. Det er Olav Haraldssons by det startet med, og det er naturlig at det er her historien skal vises. Det skal være et område man som sarping gjerne legger søndagsturen til, og hvor man kan ta med besøkende for å vise byens historie.

For å lese mer om tusenårsjubileet og sekretariatets arbeid kan du besøke hjemmesiden www.sarpsborg2016.no