Archive for april, 2014

Skolebesøk på Kanalmuseet

onsdag, april 30th, 2014
Skoleelevene arbeider ivrig på Kanalmuseet.

Skoleelevene arbeider ivrig på Kanalmuseet.

Onsdag 24. april hadde vi besøk av 4A og 4B fra Marker skole. I undervisningen har skolen nå fokus på byggeskikk, så da passet det bra å kombinere dette med et besøk på Haldenvassdragets Kanalmuseum.

Elevene fikk omvisning med temaet: «Byggeskikker», på museets uteområde og inne i utstillingen. Samtidig har museet sitt eget prosjekt «Huset i skogen», hvor vi nå ønsker å rette en del av vår formidling mot det yngste publikum (barn fra 2-6 år). Vi er derfor i gang med å få bygget en gammeldags trekoie inne i utstillingen. Her skal de minste barna få lære om skogens alle dyr, samtidig som det blir plass for lek og fantasi.Det er snekker Gunnar Kinn som bygger koia for oss i disse dager. Derfor passet det ekstra godt når elevene på Marker skole skulle lære om byggeskikker, samtidig som Gunnar Kinn arbeider i utstillingene.
Foto og tekst: Desiree Nævdal

 

Oss på Borgarsyssel Museum: Irene Sandstad

tirsdag, april 29th, 2014

Vi er en fin gjeng som jobber på Borgarsyssel Museum – hver med våre ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Selv om museumsbutikken og de antikvariske husene kun er åpne for publikum i sommersesongen, er det travle dager også resten av året. For å gi dere et innblikk i hva vi driver med, vil vi de neste ukene presentere alle oss som jobber her. Denne gang er det sekretær og museumsvert, Irene Sandstad.

Irene Sandstad er ikke ny i museumsverden. Hun startet på Moss by- og industrimuseum i 2004, etter 23 år i Posten. I Moss jobbet hun i administrasjonen med merkantile arbeidsoppgaver, der hun var ansvarlig for sentralbord, post, utleie, innkjøp m.m.

Irene Sandstad. Foto Siw Nordgård

Irene Sandstad. Foto Siw Nordgård

Sommeren 2012 kom Irene til Borgarsyssel Museum. Vi hadde da startet prosessen med nedpakking av våre gjenstander pga. ombygging av administrasjonsbygget, og Irene havnet midt oppi dette. Hun kom raskt inn arbeidet, og var sentral i nedpakkingen av gjenstander, bøker og arkiv. Alt, fra første innkommet gjenstand, til små krittpiper og store kister skulle pakkes riktig og forsvarlig. Først ble alt registrert, før det ble pakket i syrefritt papir og skikkelige esker/kasser. Alle Borgarsyssel Museums gjenstander, som ble oppbevart i administrasjonsbygget,  er nå forsvarlig lagret/bevart i Østfoldmuseenes magasiner. Ingenting er kassert eller gitt bort, alt er derimot registrert og forsvarlig lagret.

Nå om dagen er det innflyttingen i administrasjonsbygget som opptar mye av Irenes tid. Hun er ansvarlig for møblering av kontorer og fellesareal samt logistikken for selve innflyttingen. Det er mye som skal på plass og mange ting må klaffe for at dette skal gå så raskt og enkelt som mulig for alle som nå skal flytte inn i bygget.

Også klargjøring av de antikvariske husene til sommersesongen står Irene for. Husene skal vaskes og tekstiler som sengetøy o.l. skal legges ut. Irene er også den som tar seg av all utleie av Wegnerbrakka og Olavskapellet, og hun er ansvarlig for museumsbutikken. Hun er også en del av Østfoldmuseenes sentralbordtjeneste. Etter innflytting og klargjøring av de antikvariske husene, står Smaalensmarken for tur. I år er det Ingvild Halse som har hovedansvar for marken, og Irene vil jobbe tett med Ingvild for at vi skal få en flott Smaalensmarken i år.

Smaalensmarken 2014

Daguerreotypier fra Østfold med i europeisk database

mandag, april 28th, 2014
DAguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypiene i Østfoldmuseenes samlinger blir i løpet av året registrert, fotografert og tilgjengeliggjort i den europeiske databasen Daguerreobase. Målet er at ca. 25.000 kjente daguerreotypier fra Europa skal med  i databasen. I Norge er det Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen som står i spissen for arbeidet, sammen med det norske fotobevaringsnettverket. 

Østfold fylkes billedarkiv  er med i dette nettverket, som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Sist i mars fikk billedarkivet besøk av papir- og fotokonservator NKF-N, Wlodek Witek, som til daglig arbeider ved  Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han viste hvordan et daguerreotypi skal registreres og beskrives etter en felles europeisk mal. Nasjonabiblioteket arrangerte også et kurs i januar om temaet, som en del av prosjektet.

Hva er et daguerreotypi?
Daguerreotypiet ble lansert i Paris av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839.  Daguerreotypiet ble en kommersiell suksess i denne tidlige epoken av fotohistorien, og teknikken ble brukt til midten av 1860-tallet. Alle daguerreotypier er unika, det vil si at det finnes kun et av dem; et nøyaktig, skarpt og detaljert bilde på en sølvbelagt kobberplate. Den speillignende overflaten i metall er sårbar, og tåler lite. Daguerreotypiet er derfor montert, forseglet og innrammet i en sammensetning av forskjellige materialer, både glass og papp. Du må holde det vinklet for å se motivet, som veksler mellom et positivt og et negativt bilde.
På 1840-tallet var det mange daguerreotypister som etablerte seg med atelier, eller reiste fra sted til sted der kundene var. Til Østfold kom det daguerreotypister tidlig på 1850-tallet. Det var dyrt å bli «daguerreotyperet», så det var overklassen som hadde råd til «å la seg aftage». Portretter er det viktigste motivet, men daguerreotypiet ble også brukt til å dokumentere  landskap, bygninger, gjenstander, antikviteter og kulturminner.

I databasen blir det registrert hvilke typer materialer som er brukt til innrammingen, passepartoutets farge, dekor, oppheng, mål og bildeåpningens form. Alle disse detaljene vil gi mer kunnskap og et bedre sammenligningsgrunnlag for utforsking av denne tidlige bildebruken, som etterfulgte det malte miniatyrportrettet. Videre er det viktig å beskrive innholdet i motivet. Er det portretter eller landskap? Det er mange detaljer som skal undersøkes og beskrives, både på norsk og engelsk. De fleste daguerreotypiene har minimal informasjon, men i noen tilfeller er det klebet på en papirlapp med reklame for fotografens atelier, eller navn på avbildet person. Det er viktig at all informasjon blir notert, siden det kan gi spor til å få vite mer om motivets proveniens. Både  for- og bakside av daguerreotypiene fotograferes digitalt.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at  bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Østfoldmuseene
Deltakerne i fotonettverket har gjort en opptelling, og det er sannsynlig at det fins  nærmere 500 daguerreotypier i norske museer og arkiv. I Østfoldmuseene er det flere av avdelingene som har daguerreotypier i sine samlinger, tilsammen over  30 daguerreotypier. Til nå er syv daguerreotypier som eies av Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv  registrert inn i basen, sammen med  29 av de 70  daguerreotypiene Nasjonabiblioteket eier. Like viktig som selve registreringen og katalogiseringen er det å sørge for riktig emballering slik at daguerreotypiene blir oppbevart på en forsvarlig måte. Det er skjøre objekter, og de fleste daguerreotypiene  har  skader på grunn av håndtering og oppbevaringsforhold og bør konserveres.

Daguerreobase er også for private
Det vil også bli mulig  å registrere daguerreotypier med tekst og bilde i databasen for privatpersoner. Dette er et fotografisk materiale som det tidligere har vært komplisert å få kunnskap om, med få og  unike bevarte eksemplar, spredt rundt i museer og hos privatpersoner. Når de samles på ett felles nettsted blir informasjonen tilgjengelig både for forskere og publikum i www.daguerreobase.org Foreløpig er databasen under oppbygging, så det er bilder og tekster som enda ikke er publisert, deriblant de norske. Vi kommer tilbake med mer informasjon når databasen er oppdatert.

Eier du et daguerreotypi? eller trenger du hjelp til identifisering? Ta gjerne kontakt med Østfold fylkes billedarkiv, – vi håper det fins flere daguerreotypier i Østfold som vi er sikre på at det ville vært interessante å få registrert og dokumentert.

Se et interessant innslag fra NRK tidligere i år,  der Wlodek Witek presenterer det eldste, kjente daguerreotypiet av et norsk landskap, datert til tidlig 1840-tall  >>>>>>

Tekst: Kari Grindland,  Østfold fylkes billedarkiv.

Skriv ut Skriv ut

Veien gjennom Folkenborg museum

fredag, april 25th, 2014
Foto: Trond Eivind Nilsen

Ordfører Erik Unaas, riksantikvar Jørn Holme og avdelingsleder Bjørn Høie ved veien som deler Folkenborg museum i to. Foto: Trond Eivind Nilsen

Torsdag 24. april hadde vi besøk av riksantikvar Jørn Holme på Folkenborg museum. Her fikk han oppleve den sterkt trafikkerte fylkesveien som deler museumstunet i to. Ordfører Erik Unaas telte biler, og på 20 minutter sent denne ettermiddagen hadde nesten 80 biler kjørt gjennom museet.

Avdelingsleder Bjørn Høie har lenge ønsket å få lagt veien utenom museumsområdet. Ikke bare fordi det muligens ligger rester av den gamle middelalderkirken under veien, men fortrinnsvis på grunn av sikkerheten til museets besøkende, og dernest de materielle skadene uhell medfører.

Det har allerede vært flere trafikkuhell på området, hvor biler har kjørt ned gjerdene og havnet ned i skråningene. Bare denne vinteren har det vært to uhell. I helgene blir ølflasker og søppel fra nattmat kastet ut av bilvinduene. I tillegg er det slik at museer er avhengige av inntekter fra billettsalg, noe som er vanskelig å gjennomføre når veien gjør at museet ikke har noen definert inngang.

Særlig på de store arrangementene utgjør veien en trussel. På familiedagene har vi flere hundre gjester, og en stor del av disse er barn. Holme var klar på at det ikke måtte skje en alvorlig ulykke før noe blir gjort. «Det skal ikke være slik at en unge må dø før det gjøres noe her! Ikke noe annet museum i Europa har en vei tvers igjennom området slik det er på Folkenborg,» sa Holme. Selv har han ikke makt til å kreve omleggelse i og med at fylkeskommunen eier veien, men han lovte å ta opp saken med fylkesordføreren igjen. Unaas har også lenge engasjert seg i å få lagt veien utenom. Museet er glad for støtten fra riksantikvaren og lokale politikere og håper nå at også fylkespolitikerne vil se på den alternative traseen.

Dersom veien blir flyttet vil vi få et avgrenset museumsområde hvor barn kan få løpe og leike som de vil, det vil være økonomisk positivt med egen inngang hvor billetter selges, og det vil åpne opp for utgravning av området hvor middelalderkirken muligens befinner seg. Holme lovte å bekoste utgravningen av kulturminnet, men understreket at det først og fremst var trafikksikkerheten som var det sterkeste argumentet for å flytte veien, noe som også er museets viktigste begrunnelse.

Foto: Trond Eivind Nilsen

Holme fikk også en liten omvisning i vognutstillingen da han besøkte Folkenborg. Foto: Trond Eivind Nilsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link til artikkel i Smaalenenes Avis fredag 25. april: http://www.smaalenene.no/nyheter/article7316383.ece 

 

Nytt utstillingslys har ankommet Kystmuseet Hvaler

torsdag, april 24th, 2014
Det er ikke alltid lett! Her rygger lastebilen med det nye utstillingslyset til Kystmuseet Hvaler ned på museumstunet. Og han kom helberget ned! Foto: Morten Skadsem

Det er ikke alltid lett! Her rygger lastebilen med det nye utstillingslyset til Kystmuseet Hvaler ned på museumstunet. Og han kom helberget ned! Foto: Morten Skadsem

I dag ankom siste ladning med nytt utstillingslys til Kystmuseet Hvaler. Rygging med hårfin beregning ned den trange og bratte ankomstveien til museumstunet var siste etappe på frakt av nytt lysutstyr helt fra Italia. Og 30. april kommer montører fra firmaet Redlight Design til museet og setter det opp.

Det gamle utstillingslyset i låven på Kystmuseet var blitt utslitt og brannfarlig og måtte til stadighet repareres. Det måtte til slutt skiftes helt ut. I fjor fikk vi skiftet ut alt lyset på galleriet, og dette ga utstillingene våre et kjempeløft! I år får vi tatt resten i de faste utstillingene i underetasjen. Redlight Design har prosjektert hele utskiftingen. Vi er svært takknemlige for at de også har vært så velvillige at de monterer og stiller inn lyset. Stor takk til dem! Vi gleder oss til et nytt løft for våre utstillinger og for å kunne presentere dem for publikum i en svært forbedret stand!

Byvandring på «Verket Moss»

torsdag, april 24th, 2014
Foto: Øyvind Andersen, ØFB

Peterson Moss 13. 04. 2012 . Foto: Øyvind Andersen, ØFB

Oppmøte på Storebro ved Konventionsgaarden kl. 13:00

Det nye navnet på den tidligere Petersontomta og Verket med de gamle arbeiderboligene er nå «Verket Moss».

Siden nedleggelsen av Peterson Moss den 13. april 2012 har Østfoldmuseene og Moss by- og industrimuseum arbeidet med dokumentasjon av arbeidet og produksjonen ved bedriften. Dokumentasjonsarbeidet gjør vi i samarbeid med tidligere Peterson-ansatte og de nye eierne Höegh Eiendom Øst AS.

Vi starter med å vandre på uteområdet på «Cellulosen». Her vil noen av de tidligere ansatte fortelle litt om arbeidet på fabrikken. Etterpå går vi til opp til Verket 20 som er den nederste bygningen nærmest Konventionsgaarden.

Verket Moss. Foto: Trine Gjøsund

Verket Moss. Foto: Trine Gjøsund

Her vi vil sammen med aktive bidragsytere og medlemmer i Moss Historielag orientere om Moss by- og industrimuseums kommende utstilling «Fra Moss Jernverk til Peterson Moss – en utstilling om dagligliv, arbeid og industri» som åpner 14. august i år. Prosjektet «Verket 20» er museets bidrag til grunnlovsjubileet og feiringen av Mossekonvensjonen.

 

 

 

 

Oss på Borgarsyssel Museum: Hilde Serine Krogstad

onsdag, april 23rd, 2014
Hilde S. Krogstad. Foto Siw Nordgård

Hilde S. Krogstad. Foto Siw Nordgård

Vi er en fin gjeng som jobber på Borgarsyssel Museum – hver med våre ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Selv om museumsbutikken og de antikvariske husene kun er åpne for publikum i sommersesongen, er det travle dager også resten av året. For å gi dere et innblikk i hva vi driver med, vil vi de neste ukene presentere alle oss som jobber her. Denne gang er det vår formidler og konstituerte avdelingsleder, Hilde Serine Krogstad sin tur.

Hilde Serine Krogstad under en omvisning. Foto: Christine Lande.

Hilde Serine Krogstad under en omvisning. Foto: Christine Lande.

Hilde Serine kom til Borgarsyssel Museum som formidler i oktober 2010. Hun kom da fra et sommerengasjement på Norsk Folkemuseum, som hun fikk etter å ha blitt ferdig med mastergraden i kulturhistorie våren 2010. Men det er ikke hennes eneste utdannelse. Hilde Serine har også hovedfag i formgivning kunst og håndverk (5-årig lærerutdannelse) fra Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Telemark i 2004. Etter hovedfaget jobbet hun på Nasjonalmuseet – Kunstindustrimuseet, og studerte kulturhistorie ved siden av jobben. Før Hilde Serine begynte i museumsverdenen, hadde hun en fortid i blant annet skatteetaten. Hilde Serine ble konstituert avdelingsleder på Borgarsyssel Museum 1. august 2013, da vår avdelingsdirektør Hege Hauge Tofte gikk ut i et års permisjon.

Hilde Serine har dermed både god museumsfaglig bakgrunn og en solid utdannelse i bunnen. Alt dette kommer godt med i jobben som daglig leder her på museet.

Som formidler har Hilde Serine ansvar for det meste som har med den utadrettede virksomheten ved museet å gjøre. Hun har omvisninger og lager formidlingsopplegg for skoleklasser og andre grupper, har ansvaret for Den kulturelle skolesekken og Barnas museumsstafett. Videre har hun ansvar for arrangementene, og formidlingsaktivitetene ellers på museumsområdet. Hun er med i årbokkomiteen, står for opplæring og oppfølging av sommervertene og deltar i arbeidet med temporære utstillinger. Akkurat nå er det arbeidet med Borgarsyssel Museums utstilling knyttet til grunnlovsjubileet som tar mye av Hilde Serines tid. Utstillingen skal stå i Ferjestan og har fått tittelen «1814-2014. Østfoldingers opplevelser av krig og okkupasjon». Den handler først og fremst om følgene for folk flest av svenskenes okkupasjon av Østfold i 1814. For å gjøre utstillingen mer aktuell for oss i dag, tar den også for seg litt om okkupasjonen her i 1940-45, og historier fra personer som har opplevd krig og okkupasjon i nyere tid i andre deler av verden. Utstillingen vil være åpen for publikum gjennom hele sommersesongen.

Irene Sandstad og Hilde Serine Krogstad, foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

Irene Sandstad og Hilde Serine Krogstad under arbeidet med nedpakking av gjenstander i Østfoldgalleriet sommeren 2012 i forkant av ombyggingen av administrasjonen. Foto: Mona Beate B. Vattekar.

I år har arbeidsoppgavene vokst betraktelig i og med at hun også er daglig leder. Da medfølger personal- og økonomiansvar, samt ansvar for alt som skjer av smått og stort på museet. Hilde Serine har med andre ord svært varierte arbeidsoppgaver og få rolige øyeblikk i løpet av arbeidsdagene. Noe hun også trives godt med.

 

Les mer om Østfoldmuseenes markering av grunnlovsjubileet –>>

Finn ut hva som skjer ved Borgarsyssel Museum og de andre museumsavdelingene –>>

 

 

Grunnlovsarrangement på Hvaler

tirsdag, april 22nd, 2014
Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Foto: Wikimedia commons

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Foto: Wikimedia commons

Hva skjedde på Hvaler i 1814? Kystmuseet Hvaler og Hvaler kommune inviterer til grunnlovsarrangement i Hvaler kirke tirsdag 29. april kl. 18:00. Her vil du få en innføring i begivenhetene rundt 1814. Både hva som foregikk sentralt, men også hva som skjedde lokalt på Hvaler i denne dramatiske tiden.

Elever i 7. klasse har gjennom den kulturelle skolesekken jobbet med nødsårene 1807-1814 på Hvaler. I samarbeid med Kystmuseet Hvaler har de laget 13 digitale historiefortellinger om ulike temaer knyttet til denne perioden. Under arrangementet i Hvaler kirke vil elevene vise frem sine fortellinger og på denne måten føre oss inn i de lokale begivenheter i tiden rundt da Norge fikk sin egen Grunnlov.

Les mer om elevenes digitale historiefortellinger –>>

Program:

Orgel. Ken Phillips spiller egenkomponert grunnlovssang.
Ordfører Eivind Normann Borge forteller om grunnlovsjubileet og Hvaler kommune
Historiker Tor Ulsnes forteller om opptakten til og begivenhetene rundt 1814
Elever i 7. klasse presenterer sine digitale historiefortellinger om begivenheter på Hvaler 1807-1814

 

Kunnskapsrike andreklassinger fikk besøk fra museet

lørdag, april 19th, 2014
Lillian Nyborg, HhS, Østfoldmuseene besøkte Os skole.

Lillian Nyborg fra Halden historiske Samlinger besøkte Os skole og hadde med seg mange spennende gjenstander.

Siden nyttår har 2. trinn ved Os skole arbeidet med temaet steinalderen. De har lært om hvordan menneskene bodde, hva de spiste, hvordan de kledde seg, hva slags våpen og redskap de brukte, hvordan de jaktet og mye mer.

Lillian Nyborg på besøk på Os skole.

Lillian Nyborg på besøk på Os skole.

Os skole ligger i sentrum av Halden og feirer 100 årsjubileum i 2014. I tillegg til å ha jobbet med og gjennomført en fantastisk jubileumsforestilling, har 2. trinn ved Os skole siden nyttår arbeidet med temaet steinalderen. De har lært om hvordan menneskene bodde, hva de spiste, hvordan de kledde seg, hva slags våpen og redskap de brukte, hvordan de jaktet og mye mer.

Anne Grete Hofstad, kontaktlærer i 2 c, kan fortelle at de i tillegg til å lære det teoretiske om steinalderen også har vært ute i Schulzedalen, hvor elevene har fått lage sine egne modeller av stinalderboliger.

Som avslutning på dette temaet fikk 2. trinn besøk fra Halden historiske Samlinger fredag den 3. april. Elevene fikk se et utvalg av steingjenstander museet har i samlingene sine, de fikk se våpen og redskap fra både eldre og yngre steinalder samt steinredskaper av nyere dato. Her fikk de se økser i flint og lokale steinarter, flintdolker og flintsigder, spinnehjul og vevlodd, en pistill og et uferdig emne til noe som trolig skulle bli en kole (oljelampe).

For oss som jobber i museet er det utrolig inspirerende å komme ut til skolene og oppleve engasjerte og ivrige barn. Etter kunnskapen å dømme har elevene ved Os skole virkelig satt seg inn i teamet de har jobbet med.

Elevene i 2 a, b og c ved Os skole har tegnet tegninger inspirert av det de har lært om steinalderen og sendt til museet. Bla i tegningene her:

 

Moss i 1914 sett gjennom Moss Socialdemokrat

fredag, april 18th, 2014
Fra forsiden av Moss Dagblads siste utgivelse

Fra forsiden av Moss Dagblads siste utgivelse

Moss i 1914 sett gjennom Moss Socialdemokrat

Bli med på en omvisning 7.mai  kl. 13 med tidligere redaktør i Moss dagblad Oddvar Aasen i utstillingen «Moss Dagblad 100 år: Vi banker på – og træder ind.» – et tilbud fra Den Kulturelle Spaserstokken, Moss kommune.