Archive for juni, 2014

Nå er det lyd på Storedal igjen!

mandag, juni 30th, 2014
Ode til lyset. Foto Hege-B Lindemark

Ode til lyset, Storedal Kultursenter. Foto Hege-B Lindemark

Nå er det igjen lyd i den unike lydskulpturen Ode til Lyset på Storedal Kultursenter. Den monumentale skulpturen av billedhugger Arnold Haukeland og komponist Arne Nordheim ble ødelagt i løpet av vinteren, og har vært stille hele forsommeren. Det komplekse datasystemet som styrer lyden til skulpturen er det kun en i Norge som kan fikse, og endelig fikk vi han flydd inn fra Trondheim. Sigurd Saue, sivilingeniør og førsteamanuensis ved institutt for musikk ved NTNU i Trondheim, er mannen bak dataprogrammet som styrer og sender Arne Nordheims musikk-klanger ut til høyttalerene på skulpturen. Ved et enkelt lite tastetrykk fikset han feilen, så nå kan vi igjen nyte både lyden og synet av Haukelands skulptur.

 

To gode kunstutstillinger i Østfoldmuseene

mandag, juni 30th, 2014
Motorveg Panorama 42. Foto Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv

Motorveg Panorama 42. Foto Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv

Buerbakkene av Odd Skullerud (2010).Foto Halvard Haugerud

Buerbakkene av Odd Skullerud (2010).Foto Halvard Haugerud

Østfoldmuseene har i øyeblikket to gode kunstutstillinger om kulturlandskapet i Østfold gående; en kunstutstilling på Folkenborg museum og en samtidsfotoutstilling i Solbergtårnet ved E6.
Utstillingene er to av våre mange bidrag til markeringen av 200 års jubileet for grunnloven. Hvordan har Østfold endret seg, hvilke spor har menneskene og den teknologiske utviklingen satt igjen gjennom 200 år med rask og omfattende utvikling? Sporene er veldig tydelige og godt gjengitt i Roderick Ewarts 20 fotografier i Solbergtårnet. Kunstutstillingen på Folkenborg har malerier, tegninger, tekstiler, foto og film med landskapsmotiver fra de 200 årene vi nå feirer.

Utstillingene er en kommentar til vår samtid og gir grunn til refleksjon over de endringene som har skjedd. Utstillingene utfyller hverandre og kan godt sees i sammenheng, men står solid også på egne ben. Folkenborg museum har gitt ut en katalog til utstillingen som anbefales som en introduksjon til museumsbesøket. Kommentarene til Øivind Gryteland formidler intensjonene til utstillingen på en enkel måte og bidrar til å gjøre besøket til en god kunstopplevelse. Velkommen.

 

5. og 6. juli kan du være med på å slå gresset med ljå og slåmaskin.

søndag, juni 29th, 2014
Hesjer på Borgarsyssel Museum. Foto: Hilde S Krogstad

Hesjer på Borgarsyssel Museum. Foto: Hilde S Krogstad

Denne helgen kan du være med å slå gresset på Borgarsyssel Museum. Vi slår både med ljå og med hestedrevet slåmaskin. Gresset blir så hengt på hesjene til tørk, og skal kjøres inn 2. og 3. august.

Borgarsyssel Museum holder åpent fra kl. 12 til kl. 17.

“I never promised you a rose garden” – men kommer du til Rød Herregård så …

fredag, juni 27th, 2014
Rosehagen på Rød Herregård i full blomst. Foto: Svein Norheim

Rosehagen på Rød Herregård i full blomst. Foto: Svein Norheim

Tekst og foto: Svein Norheim, Halden historiske Samlinger

For de som ønsker en rosende opplevelse bør benytte dagene framover til å oppleve rosehagen på Rød Herregård. Men vent ikke for lenge! Det er ikke hvert år rosehagen står slik i blomst som i år og med en roseduft som nesten er berusende.

Rosehagen på Rød Herregård består av et stort antall historiske roser dvs. gamle rosesorter som dufter. Opp mot et 40-talls ulike rosetyper ble for noen år siden plantet ut foran drivhuset, hovedbygningen og i terrassene nedover langs sentralaksen i det historiske hageanlegget. En del av rosene kan visstnok dokumenters har blitt dyrket på Rød.

Det er mengden som gjør det. Foto: Svein Norheim

Det er mengden som gjør det. Foto: Svein Norheim

Når det snakkes om gamle rosesorter mener man roser som ble dyrket og foredlet fram mot omkring 1950. Historien om roser går flere tusen år tilbake i tid, og bruken av roser i hager spredte seg med den romerske hagekulturen, med spredningen av klostrene og korstogene. Kunsten med å foredle planter utviklet seg fra 1700-tallet av, og på 1900-tallet hadde man omkring 6000 ulike rosesorter i Europa.

Med kultiveringen gikk også mye tapt bl.a. storblomstrede, duftende og hardføre gamle rosebusker. Så begynte botanikere og planteelskere å spore opp og samle gamle hageroser. Særlig gjorde den danske gartneren Valdemar Petersen en formidabel innsats. Han samlet inn opp mot 600 gamle buskroser fordelt på 10-12 rosegrupper. Og denne samlingen er utgangspunktet for oppbyggingen, spredningen, av gamle rosesorter i Norge.

Navnene på de gamle rosene er en historie for seg selv. Det er latin som gjelder! Og så får de av og til et mer forståelig norsk navn. Her kan nevnes noen av rosene som kan ses og luktes på Rød:

R. x alba «Madame Plantier», R. x centifolia muscosa «Blanche Moreau», Rose de Quatre Saisons, R. x gallica «Jenny Duval», R. x damascena «Blush Damask». Og mange, mange flere.

 

 

Se fotoutstillingen Østfold 1814 1914 på Storedal

torsdag, juni 26th, 2014
Kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913, og i Onsøy kommunestyre 1913-16 glimrer de med sitt fravær. I 2014 vil dettebildet se annerledes ut! Fotograf ukjent.

Kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913, og i Onsøy kommunestyre 1913-16 glimrer de med sitt fravær. I 2014 vil dettebildet se annerledes ut! Fotograf ukjent.

Fra torsdag 19.juni til om med søndag 17.august kan du se fotoutstillingen Østfold 1814 1914 på Storedal Kultursenter. Utstillingen er laget av Østfold fylkes billedarkiv og er en del av grunnlovsjubileet.

Om utstillingen
I 2014 feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. I 1914 feiret Smaalenenes amt 100 årsjubileet. Østfold fylkes billedarkiv ønsker å sette søkelyset på denne feiringen i 1914. Fotoutstillingen med motiv fra hele Østfold viser hvordan det var å leve og arbeide på denne tida. Torsdag 19. juni åpner vi utstillingen, og den vil stå til og med 17.august.

Vår visuelle oppfatning av 1814-hendelser er formet av samtidas malerkunst og trykk. Først i 1839 ble fotografiet (daguerreotypiet) lansert som oppfinnelse.  I siste halvdel av 1800-tallet ble fotografiske portretter og landskapsbilder et nytt og viktig verktøy for å dokumentere den unge nasjonens liv. Østfold fylkes billedarkiv vil med fotografier vise hva den første 100-årsfeiringen av grunnloven i 1914 la vekt på. Hvordan var det å bo og leve i Østfold i 1914?

Fotografiet dokumenterte framgangen i det nye Norge, både det lokale demokratiet, næringslivet og et kulturhistorisk tilbakeblikk. Fotografiet som medium var ungt, de første fotografene som slo seg ned i Østfold kom tidlig på 1860-tallet. I starten dominerte portrettet, men også landskapet og bygningene ble fotografert, og ettersom teknikken muliggjorde det – også hendelser. Det moderne fotografiet måtte selvsagt brukes i framstillingen av den unge nasjonen i 1914.

Østfold het dengang Smaalenene (navneendring i 1918), og ved jubileet i 1914 ble det utgitt en serie hefter med tittelen Smaalenenes Amt. Mange kommuner kostet på seg utgivelser med lokal forfatter. De la vekt på å presentere kommunens lokalhistorie, institusjoner, befolkningsstatistikk, utviklingen av landbruk og industri mm. I flere av heftene ble fotografier brukt til illustrasjoner. Kommunene deltok også i den store jubileumsutstillingen i Frognerparken i Kristiania som varte hele sommeren 1914, og i den forbindelse ble det også brukt fotografier fra Østfold. Med utgangspunkt i heftenes innhold og billedarkivets samling blir en fotoutstilling av Østfold anno 1914 presentert.

Østfold 1814 1914  kan sees i sommer på Storedal Kultursenter og Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje, og utstillingen er bare et av mange prosjekt som Østfoldmuseene setter i gang under Grunnlovsjubileet i 2014. Østfold fylkes billedarkiv har også en fotoutstilling på Solbergtårnet, Østfold 1814 2014, som viser samtidsfotografier aav Østfoldlandskapet.

Her kan du også lese mer om Stortingets Hovedkomite for Grunnlovsjubileet i 2014.»

 

 

Liljegren, Carolus Rex og Sabaton

torsdag, juni 26th, 2014
Bengt Liljegren t.v. og initiativtaker Tom Skjeklesæther på scenen i Fredrikshalds Teater. Foto: Svein Norheim

Bengt Liljegren t.v. og initiativtaker Tom Skjeklesæther på scenen i Fredrikshalds Teater. Foto: Svein Norheim

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Det har vel neppe gått mange hus forbi at det har vært en stor tungrock-festival på Fredriksten festning. Tons of Rock er et arrangement med et stort antall band på flere ulike scener på festningen. Blant disse er et av Sveriges største tungrockband Sabaton. I 2012 fikk Sabaton en brasuksess med albumet Carolus Rex.

Liljegren er en engasjert og kunnskapsrik forfatter og foredragsholder. Foto: Svein Norheim

Liljegren er en engasjert og kunnskapsrik forfatter og foredragsholder. Foto: Svein Norheim

I denne forbindelse var det Tom Skjæklesæther tok kontakt med Halden historiske Samlinger om det var interesse for å invitere historikeren Bengt Liljegren til å holde foredrag om Karl XII. Liljegren har nemlig vært involvert i å være historisk konsulent for Sabaton under skrivingen av tekster foruten at han skrevet en historisk framstilling som følger albumet. Med andre ord – Sabaton er et band som i denne sammenhengen har arbeidet svært seriøst med sin utgivelse av Carolus Rex.

Etter å ha hatt kontakt med Tons of Rock ble det et samarbeid om arrangementet – og Bengt Liljegren kom til Halden lørdag 21. juni og holdt et svært levende og inspirerende foredrag om krigerkongen Karl XII.

Interessant var det at han ønsket «å krype inn under huden» på Karl XII. Denne ynglingen som i 1697 ble konge bare 15 år gammel og med makt over liv og død! Denne ensomme personen som mistet sin mor allerede 11 år gammel. Liljegrens beskriver Karl XII som en lukket person, en som holdt det meste i sitt eget hode, som ikke stolte på sine rådgivere. Hans far Karl XI var utsatt for et formynderskap som forsøkte å styre kongen – og dette tok Karl XII en ensporet lærdom av.

Tilhørerne var både deltakere på Tons of Rock og noen fra det lokalhistoriske miljøet i Halden. Det hadde vært plass til mange fler! Foto: Svein Norheim

Tilhørerne var både deltakere på Tons of Rock og noen fra det lokalhistoriske miljøet i Halden. Det hadde vært plass til mange fler! Foto: Svein Norheim

Liljegren gjennomgikk Karl XIIs 18 år i krig fra Narva til Fredriksten med vekt på Poltava, Bender og Fredriksten. En historie om et endelikt som til slutt endte med de svenske stormakts drømmene. Karl XIIs krigstog gjennom samfulle 18 år hadde skapt et Sverige som var nær konkurs. Et par hundre tusen svenske unge menn lå igjen på slagmarkene. Det skulle svært mye til for at dette skulle lykkes. Og drømmene endt ved Fredrikstens murer.

Liljegren argumenterte for en teori om at Karl XII var drept gjennom et attentat, og at det var stor sannsynlighet for at det var Frederik av Hessen som sto bak – han ble konge i Sverige gjennom sitt giftermål med Karl XIIs søster. En posisjon han satt i gjennom 30 år.

Bengt Liljegren har skrevet flere historiske verk:

Med kulturminner i skolesekken

torsdag, juni 26th, 2014
Noen av elevenes gjenstander.

Noen av elevenes gjenstander.

Kiss, Den kulturelle skolesekken i Sarpsborg, og Borgarsyssel Museum inviterer alle elevene på 4. trinn i Sarpsborgskolene til å ta med én gjenstand hver til museet. De skal velge en gjenstand som er viktig for dem på en eller annen måte – en gjenstand som de mener det er viktig å bevare.

Vi som jobber på Borgarsyssel Museum vil gjerne høre hva barna i Sarpsborg mener det er viktig å ta vare på. Vi snakker også med dem om hva et egentlig museum er, og hva de synes det bør være i framtida. Er det viktig å ta vare på ting? Hva skal museet velge å ta vare på?

Kulturminner i skolesekken gjennomføres i løpet av 14 dager. Vi åpner noen av de antikvariske husene og viser frem noen gjenstander vi er glade i. Vi forteller hva vi vet om dem og hvorfor vi velger å ta vare på dem. Konservatoren viser hvordan gjenstandene får identitetsnummer, blir målt, fotografert og beskrevet. Elevene får også se en film hvor vi følger en av museets gjenstander til det moderne fellesmagasinet for kulturhistoriske gjenstander, Trollull på Mysen.

Elevene tar deretter fram den gjenstanden de har tatt med hjemmefra – en gjenstand som er viktig for dem på en eller annen måte. Denne gjenstanden skal de registrere på samme måte som konservatoren gjør med nye museumsgjenstander. Elevene skal også begrunne hvorfor gjenstanden er viktig for dem og hvorfor den bør tas vare på.

Etter at alle elevene er ferdige med å registrere gjenstandene sine må de bli enige om noen få gjenstander som skal stilles ut på årets sommerutstilling på Borgarsyssel. Utstillingen er åpen for publikum fra 22. juni til 17. august.

Med kulturminner i skolesekken er et samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Sarpsborg 2016 og Borgarsyssel Museum. Gjenstander fra sommerutstillingene i årene som kommer vil danne grunnlag for en stor jubileumsutstilling som vil vise det kulturelle mangfoldet i Sarpsborg i 2016. Via linkene under kan du se bilde av alle gjenstandene elevene har hatt med seg til museet i 2014. Besøker du utstillingen på museet, får du både se hvilke gjenstander elevene valgte å stille ut og du kan lese hvorfor disse gjenstandene er viktige for eieren.

Klikk deg videre til galleriene på Flickr ved å følge lenkene under:

Borgen skole

Grålum skole

Hafslund skole

Hafslundsøy skole

Hannestad skole

Hornnes skole

Jelsnes skole

Kurland skole 4B

Lande skole

Navestad skole

Sandbakken skole

Sandessundsveien skole

Tindlund skole

Varteig skole

Ullerøy skole

Østfold 1814 1914. Utstilling på Kanalmuseet

tirsdag, juni 24th, 2014

hest-ofb
Østfoldmuseene feirer grunnlovsjubileet.I 2014 feires Grunnlovsjubileet for andre gang. Østfold fylkes billedarkiv ønsker å sette søkelyset på den første feiringen i 1914.

Vår visuelle oppfatning av 1814-hendelser er formet av samtidas malerkunst og trykk. Først i 1839 ble fotografiet (daguerreotypiet) lansert som oppfinnelse.  I siste halvdel av 1800-tallet ble fotografiske portretter og landskapsbilder et nytt og viktig verktøy for å dokumentere den unge nasjonens liv. Østfold fylkes billedarkiv vil med fotografier vise hva den første 100-årsfeiringen av grunnloven i 1914 la vekt på. Hvordan var det å bo og leve i Østfold i 1914?

Fotografiet dokumenterte framgangen i det nye Norge, både det lokale demokratiet, næringslivet og et kulturhistorisk tilbakeblikk. Fotografiet som medium var ungt, de første fotografene som slo seg ned i Østfold kom tidlig på 1860-tallet. I starten dominerte portrettet, men også landskapet og bygningene ble fotografert, og ettersom teknikken muliggjorde det – også hendelser. Det moderne fotografiet måtte selvsagt brukes i framstillingen av den unge nasjonen i 1914.

Østfold het dengang Smaalenene (navneendring i 1918), og ved jubileet i 1914 ble det utgitt en serie hefter med tittelen Smaalenenes Amt. Mange kommuner kostet på seg utgivelser med lokal forfatter. De la vekt på å presentere kommunens lokalhistorie, institusjoner, befolkningsstatistikk, utviklingen av landbruk og industri mm. I flere av heftene ble fotografier brukt til illustrasjoner. Kommunene deltok også i den store jubileumsutstillingen i Frognerparken i Kristiania som varte hele sommeren 1914, og i den forbindelse ble det også brukt fotografier fra Østfold. Med utgangspunkt i heftenes innhold og billedarkivets samling blir en fotoutstilling av Østfold anno 1914 presentert.

Faksimile av bokerien Smaalenens Amt, Raade herred. Utkom i 1914.

Faksimile av bokerien Smaalenens Amt, Raade herred. Utkom i 1914.

Østfold 1814 – 1914  åpner i juni på Storedal Kultursenter og Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje.

Dette er bare et av mange prosjekt som Østfoldmuseene setter i gang under Grunnlovsjubileet i 2014.

Les mer om Stortingets Hovedkomite for Grunnlovsjubileet i 2014.»

Åpning av sommerens hovedutstilling på Borgarsyssel

mandag, juni 23rd, 2014
Formidler og konstituert daglig leder Hilde Serine Krogstad tok i mot i døra til utstillingslokalet Ferjestan. Foto. Ingvild Hasle

Formidler og konstituert daglig leder Hilde Serine Krogstad tok i mot i døra til utstillingslokalet Ferjestan. Foto. Ingvild Hasle

Fredag 20. juni ble sommerens hovedutstilling på Borgarsyssel Museum åpnet.

Utstillingen, med tittel 1814-2014 – Østfoldingers opplevelser av krig og okkupasjon er museets bidrag til grunnlovsjubileet.

Et 30-talls inviterte gjester fikk høre formidler og konstituert daglig leder Hilde Serine Krogstad fortelle om arbeidet med å utvikle utstillingen, som har pågått i et drøyt halvår. Det er Krogstad, i samarbeid med sine kolleger; daglig leder på Storedal kultursenter Hege-Beate Lindemark og nettutvikler Espen Nordenhaug, som har laget utstillingen. Krogstad trakk også fram journalist og forfatter Nils E. Øys bok Mot Onsøy 1814 som en svært viktig kilde til kunnskap om nettopp Smaalehnssagen, som er en essensiell del av utstillingens tematikk. Det handler altså om hvordan innbyggere i Østfold opplevde de materielle tapene de ble påført av svenske soldater under og i etterkant av krigshandlingene her i 1814. Mange bønder ble frastjålet både korn og hester, og fikk lite og ingen erstatning for dette. I tillegg ble bidrag og hjelp fra historiker Trond Svandal trukket fram.

Både Nils E. Øy og Trond Svandal var tilstede under åpningen. Øy holdt et interessant innlegg og fortalte en del om bakgrunnen for Smaalehnssagen, mens Svandal fikk æren av å åpne utstillingen. Her var ingen snorer å klippe, men døren inn til det antikvariske huset Ferjestan ble elegant åpnet, og gjestene invitert inn.

Utstillingen står på Borgarsyssel Museum hele sommersesongen 2014, til og med 17. august. Museet er åpent hver dag fra kl 12-17.

 

Trivelig Smaalensmarken i strålende vær

fredag, juni 20th, 2014
Ponniridning var veldig populært. Foto: Espen Nordenhaug

Ponniridning var veldig populært. Foto: Espen Nordenhaug

Helgen 14. og 15. juni huset igjen Borgarsyssel Museum Smaalensmarken. Etter en pause i fjor, hvor hele museet var midt i en flytteprosess, var det en glede å kunne tilby sarpingene det tradisjonsrike arrangementet igjen i år.  I strålende solskinn og sommervarme fant til sammen ca 2000 mennesker veien til Borgarsyssel disse to dagene. Små og store så ut til ha det hyggelig. Mang en is, pølse, vaffel og rømmegrøt-tallerken fikk bein å gå på, og barna hadde muligheter til å prøve seg på litt av hvert. Både å bake egen hardangerlefse, spinne seg hoppetau eller lære seg å spikke var blant mulighetene. Mange lekte arkeologer, kastet øks i vikingleiren, eller fikk seg en ridetur med fjordingen og ponnien som var på besøk. Utover dette var det flott underholdning fra scenen, der mange barn og unge, fra Flere farger (Fargespill), Bondeungdomslagets leikarring, Ungdommens kulturmønstring og Kulturskolen deltok.

Svingen torader laget god stemning på torget, og Gammeltraktorens venner laget også godlyder for dem som er interesserte i gamle landbruksmaskiner. Det var utstilling og demonstrasjon av håndverk, bunader og ikke minst utstillingene «Med kulturminner i skolesekken» laget av skolebarn i Sarpsborg og «Byen vår» laget av barnehagebarn.

Borgarsyssel Museum takker alle deltagende i årets Smaalensmarken for deres fine bidrag, og takker samtidig alle publikummere som fant veien til museets port disse to solrike junidagene.

På museet var pulsen fortsatt høy selv om årets største arrangement kom vel i havn, for på søndag 22. juni åpnet museet for sesongen med ny 1814-utstilling i Ferjestan og Barnas museumsstafett for alle barn som har lyst til å finne på noe moro mens de er på museet. Her kan du lese mer om museumsstafetten og 1814-utstillingen.

Under har vi lagt ut et galleri med bilder fra årets Smaalensmarken.