Archive for august, 2014

Årboken MindreAlv 16

lørdag, august 30th, 2014
Allerede den 16. mai foreligger en rykende fersk MindreAlv – den 16. i rekken!

Allerede den 16. mai foreligger en rykende fersk MindreAlv – den 16. i rekken!

I forbindelse med 200-årsfeiringen av Grunnloven og året 1814 bryter Fredrikstad Museum tradisjonen med å utgi årbok hvert annet år. Nå foreligger en rykende fersk MindreAlv – den 16. i rekken!

Bokas tittel er ”Mot Fredrikstad!” med undertittelen ”Krig og okkupasjon i 1814”. ”Mot Fredrikstad!” kalte Erling Johansen sin artikkel om felttoget i 1814 over Hvaler og Kråkerøy. Med tillatelse fra Erlings familie trykkes artikkelen på nytt, denne gang med mange nye illustrasjoner, blant annet fotos fra steder som omtales i artikkelen. Artikkelen er utgitt to ganger tidligere: i Østfoldarv 1963-65, og som egen bok i 1966. Begge bøkene er for lengst utsolgt, og det er vanskelig å få tak i brukte eksemplarer.

I tillegg til Erling Johansens artikkel skriver Trond Svandal om svenskenes okkupasjon av Fredrikstad i 1814/1815. Vi kan også lese kronprins Carl Johans flygeblad om de aktuelle hendelsene i august og september dette skjebneåret; – og vi henter frem historien om ratifiseringen av Mossekonvensjonen. Den fant sted i Fredrikstad!

INNHOLDSFORTEGNELSE:
Veien mot mirakelåret – Av Trond Svandal
Den politiske situasjonen i 1814 – Av Petter Ringen Johannessen
Mot Fredrikstad! Felttoget i 1814 over Hvaler og Kråkerøy i Kulturhistorisk og lokalgeografisk lys – Av Erling Johansen
Fredrikstad Tidende N:o 1 – 7
En oversett begivenhet fra 1814 – Carl Johans ratifisering av Mossekonvensjonen i Kommandantgården i Fredrikstad – Av Martin Dehle
Søta bror? Fredrikstad under svensk okkupasjon, 1814 og 1815 – Av Trond Svandal

Boken kan kjøpes for kr 200,- i byens bokhandlere både i sentrum og i Østfoldhallen.
Boken selges også i museumsbutikkene til Fredrikstad Museum og Kystmuseet  Hvaler!

Send oss en forespørsel om boken pr epost: postmottak@arkiv.ostfoldmuseene.no

ORD I GRENSELAND – Mot Fredrikstad – Krig og okkupasjon i 1814

fredag, august 29th, 2014

Fredrikstad i 1814 er tema for historiker Trond Svandals foredrag på Tøihuset i Gamlebyen. Fredrikstad Museum arrangerer i samarbeid med Litteraturfestivalen Ord i Grenseland foredraget «Mot Fredrikstad – Krig og okkupasjon i 1814».

Tid: Søndag, 7. september.
Sted: Fredrikstad Museum, Tøihuset, Gamlebyen
Pris: kr. 50,- betales ved inngang.

Se Litteraturfestivalens nettsider

 

Ord i Grenseland - logo

 

 

Tanker om Østfoldmuseet fra 1921!

fredag, august 29th, 2014
Faksemile, Sarpen 10.juni 1921

Faksemile, Sarpen 10.juni 1921

Fredag 10. juni 1921 skriver konservator P. A. Øyen et leserinnlegg i avisa Sarpen. Overskrifta hans er: «Østfoldmuseet». Innlegget handler om det nye fylkesmuseet for Østfold som er planlagt lagt til Sarpsborg. Han er fornøyd med at Østfold har fått sitt «Museum for Haldens minder» og «Smaalenenes museum», og tenker at det bare er rett og rimelig at Sarpsborg med sin sentrale plassering får sitt eget museum. Han skriver videre at når museet åpner til St. Hans dette året vil publikum kunne får se bilder, møbler og husholdningsting. Museet har satt seg fore å samle og vise alt som har med Olav den Helliges gamle by, Borg, å gjøre. Samtidig vil det nye museet holde seg med egen teknisk avdeling ettersom museet ligger plassert i et område preget av industri.

Konservator Øyen er altså strålende fornøyd med det nye initiativet, men han påpeker at dersom dette skal bli et fylkesmuseum må det ta for seg «Østfolds jordbruksutvikling». Først da vil det få en fylkesovergripende relevans. Han skriver at det ble samlet inn mye relevant materiale til jubileumsutstillingen i 1914, og at dette nå burde finne veien til Østfoldmuseet. Videre ønsker han seg at litteraturen om Østfold blir samlet på museet. Berggrunnen og jordsmonnet i Østfold som har dannet grunnlaget for det rike jordbruket må forklares. Kan ikke alt dette realiseres på et og samme sted må man straks begynne å jobbe for å få lagt dette til et annet sentralt egnet sted.

I ettertid vet vi jo at dette fylkesmuseet ble hetende Borgarsyssel Museum, men historiens ironi er jo at vi i dag bruker navnet «Østfoldmuseet» – eller «Østfoldmuseene». Sett i ettertid vet vi at Øyen fikk de fleste ønskene sine oppfylt på Borgarsyssel. Her ble jordbrukssamfunnet grundig dokumentert og formidlet, boksamlingen og andre arkiver ble smalet her, og jammen fikk han ikke også oppfylt sitt ønske om en utstilling om berggrunnen og jordsmonnet.

Med museumskonsolideringen i moderne tid har fylkesmuseet blitt til «Østfoldmuseene» og arbeidet vårt er fordelt over alt i hele fylket. Vi jobber mer en 60 mennesker med å oppfylle Øyen sine drømmer. Vi kan bare filosofere over hva konservator Øyen ville tenkt om han fikk «the grand tour», men jeg tror han ville blitt imponert over fellesmagasinet på Trollull og de nye planene for nytt formidlingsbygg på Borgarsyssel. Øyen hadde sikkert blitt rent ut begeistret over å finne jordbrukssamfunnet dokumentert og formidlet på Folkenborg, og mer forundret over iveren de viser på Kystmuseet på Hvaler ettersom kystkultur på hans tid ikke var så i vinden. Øyen kunne selvsagt ikke vite at vi med moderne informasjonsteknologi og raske motorveier lett kan samarbeide og bevege oss over alt i fylket. Hadde han visst det hadde han kanskje også vært en tilhenger av museumskonsolidering?

 

Stor interesse for årets arbeidsminne – Bjørn Grønna skildrer sine 37 år på Cellulosen

onsdag, august 27th, 2014
Mange ville ha heftet signert av forfatteren. Foto: Trine Gjøsund / Moss by- og industrimuseum

Mange ville ha heftet signert av forfatteren. Foto: Trine Gjøsund / Moss by- og industrimuseum

Moss by- og industrimuseum lanserte tirsdag det fjerde heftet i serien med arbeidsminner fra industrien i Moss. I årets hefte som har tittelen Et arbeidsliv på Cellulosen skildrer Bjørn Grønna sine 37 år som prosessoperatør i Cellulosefabrikken på Peterson i Moss.

Lanseringsarrangementet ble holdt i bakgården til Verket 20, og det var stor interesse for utgivelsen. Over 50 interesserte møtte opp for å få et signert eksemplar av Bjørn Grønnas bok.

Lansering3

Boka er rikt illustrert og er kronologisk lagt opp rundt viktige hendelser i forfatteren og bedriftens historie. Bjørn A. Grønna hadde sin arbeidsplass i Cellulosen fra 1975 fram til nedleggelsen i 2012. I de 37 årene gikk bedriften gjennom en rivende teknologisk utvikling som ga ringvirkninger også på andre felt. Det ble stilt nye krav til helse, miljø og sikkerhet og opplæring. Forfatteren gir oss et verdifullt innblikk i hvordan det var å jobbe skift i kontrollrommene i Cellulosen, om arbeidsoppgaver i endring og forholdet til arbeidskollegaer, fagforening og ledelse. Og hvordan får man hverdagen til å gå opp når samboer jobber skift i samme avdeling og barna er små?

Lansering9

«Et arbeidsliv på Cellulosen» er utgitt i samarbeid med Stiftelsen for industrihistorisk bevarelse i Mossedistriktet og Moss by- og industrimuseum. Den er nr. 4 i rekken av en serie på i hvert fall 5 bøker om arbeidsminner fra Moss.

Sponsorer til boka er Moss kommunale pensjonskasse, Østfold fagforenings pensjonistgruppe avdeling Moss, Stiftelsen for industrihistorisk bevarelse, avviklingsstyret for Moss cellulose- og papirarbeiderforening, Treforedlingens Bransjeforening, Østfold fylkeskommune og museet. Konsulent Trine Gjøsund ved museet har skannet mange av bildene i boka, og konservator Bjørg Holsvik har vært prosjektleder.

Det ble også tid til kaffe, vafler og mimring. Fra venstre: Paul Erik Krogsvold, Bjørn Børud, forfatteren og hunden Baileys.

Det ble også tid til kaffe, vafler og mimring. Fra venstre: Paul Erik Krogsvold, Bjørn Børud, forfatteren og hunden Baileys.

Pris pr. bok er kr. 150. Selges i Verket 20 og i museumsbutikken i Fossen 21. Ta med kontanter. Medlemmer av MCP ved konkursen får boka gratis, betalt av MCP-Fritid.

 

Her kan du se NRK Østfolds innslag fra lanseringen: http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestfold#t=4m48s

Trekning av «bonuspremier»

onsdag, august 27th, 2014

I årets utgave av Barnas Museumsstafett  kunne barn som hadde vært med på stafetten og besøkt alle våre åtte museer/kultursenter iløpet av skoleferien, vinne bonuspremier. Og bonuspremiene i år er to stk Ipad Mini fra Apple som vil gå til to heldige vinnere.
Av barna som var med på stafetten, var det i alt 15 barn som besøkte alle 8 museene og som dermed kvalifiserte til  å være med i trekningen. Vi har i dagens lunsjpause  hatt den høytidlige trekningen. Navn på alle 15 barna som kvalifiserte til å være med ble skrevet på hvite lapper, lagt i en pose og så trakk to ansatte hver sin navnlapp fra posen – mens de holdt for øynene/så vekk, selvsagt.

Espen Nordenhaug forbereder til premietrekning - Barnas museumsstafett 2014 (Foto: Hilde Marthinsen)

Espen Nordenhaug forbereder til premietrekning – Barnas museumsstafett 2014 (Foto: Hilde Marthinsen)

Trommevirvel, trommevirvel, trommevirvel……….
Og de 2 heldige vinnerene av hver sin Ipad Mini er:

Emma Kolshus
Skogliveien 20
1712 Grålum

Jenny Søbye
Ørehavna 15
1522 Moss

Vi gratulerer så mye!

(Vi tar kontakt med de heldige vinneren for overrekkelse av premiene!)

 

Elingaard herregård i 1855

onsdag, august 27th, 2014

Hvordan så Elingaard herregård ut i 1855? Geodata-avdelingen i Fredrikstad kommune har gitt ut et interaktivt kart som gjør det mulig å se Elingaard herregård i fugleperspektiv med sammenligning av nåtidens kartdata og kartdata fra 1855. Du ser bilder fra 1855 ved å flytte på forstørrelsesglasset med musepekeren.

Historiske kart fra Østfold frigis

tirsdag, august 26th, 2014
Carte af Mosse Bye med omligende Situvation. 1740. © Kartverket

Carte af Mosse Bye med omligende Situvation. 1740. © Kartverket

Kartverket frigir nå 8000 historiske kart fra Norge på sine nettsider. På spørsmål til Kartverket sier fagarkivar Sidsel Kvarteig at hun anslår at ca. 1000 kart av disse er fra fylket vårt! Østfold var et sentralt og viktig fylke og dette gjenspeiles altså i kildene.

Kartfilene kan lastes ned gratis og fins både i trykkekvalitet og web-kvalitet. De digitale kartene er lisensiert og det er oppgitt vilkår for bruken, blant annet at Kartverkets navn skal navngis ved all bruk og publisering. Kart eldre enn 100 år kan brukes fritt i henhold til lov om opphavsrett og åndsverk. Kart yngre enn 100 år lisensieres etter  Creative Commons lisensen om navngivelse.

Det er Kartverket som siden 1773 har hatt ansvar for kartlegging av Norge, både sivile og militære mål. Samlingen deres består av både håndtegnede og trykte kart, historiske dokumenter fra egen virksomhet og kart fra eksterne produsenter. I arkivet fins det ca. 10.000 historiske landkart fra tilbake til 1700-tallet, og ca. 500 historiske sjøkart- og dokumenter fra så tidlig som 1500-tallet.

Store deler av arkivet er altså nå digitalisert, og dette viktige og interessante kildemateriale  blir tilgjengeliggjort for deg og meg, – til stor glede for alle som er interessert i denne spennende delen av kulturhistoria vår.

Kartverket skriver i sin nyhetssak: «Dette er en kulturarv som kan si mye om Norges utvikling, både landskapsforståelse, stedsnavn, samferdsel, kommunikasjon og ikke minst bosetting.»
Vi gratulerer Kartverket med frislippet, og gleder oss til å ta i bruk dette unike materialet i Østfoldmuseenes arbeid.

På Kartverkets nettsider finner du mye nyttig informasjon om kartene her >>>>
Kartene fra Østfold finner du her >>>>

Tekst: Kari Grindland, seniorrådgiver,  Østfold fylkes billedarkiv.

 

Wey-Cart over det Haabbelske Compagnie District, versjon 1, årstall usikkert. © Kartverket

Wey-Cart over det Haabbelske Compagnie District, versjon 1, årstall usikkert. © Kartverket

 

 

 

Kongelig besøk i Moss – bildegalleri

mandag, august 25th, 2014

14. august åpnet Moss by- og industrimuseum utstillingen i Verket 20 – en tidsreise fra Moss jernverk til Peterson Moss. Utstillingen tar for seg dagligliv, arbeid og industri.  

Utstillingen er Moss by- og industrimuseums bidrag til Grunnlovsjubileet 2014, og bygger på vår innsamling, dokumentasjon og forskning på dagliglivet, arbeidet og industrien nord for Mossefossen.

Les mer om utstillingen ->>

Kronprinsparet var tilstede og det var HKH Kronprins Haakon som klippet snoren og åpnet Miljøgaten og Verket 20. Se fotografier i galleriet under.

Hamp på museum

lørdag, august 23rd, 2014

Etter velfortjente ferieuker kom vår gartner tilbake på jobb på Borgarsyssel Museum. Hun stupte rett inn i arbeidet i Middelalderhagen, men kom raskt inn med en avviksmelding av de sjeldne. Der, midt mellom andre medisinplanter med røtter tilbake i middelalderen sto en svært så livskraftig plante struttende av energi, som hun aldri tidligere hadde sett på nært hold. Litteraturen og bekjente med tvilsom kunnskap, kunne opplyse oss om at dette var Hamp – eller cannabis om du vil.

En snarrådig gartner spadde raskt opp planten, satte den i en stor bøtte og låste den inn på trygg avstand fra publikum. Sommerverter som omsorgsfullt hadde vannet og stelt godt med planten var lettere nervøse. Hadde de bidratt til kriminell virksomhet?

Neste morgen ble selvsagt politiet kontaktet, og en lattermild gartner prøvde etter beste evne å forklare lovens lange arm at vi var i besittelse av et større parti narkotika med en ikke beskjeden gateverdi på museet og at vi på ingen måte hadde til hensikt å innlemme den i samlingen. Politiet lovte å hente den meterhøye planten med det første.

Tilbake på museet satt museumsarbeidere  og filosoferte over det uvanlige funnet. Hvordan kunne dette ha skjedd? Vi har hørt at frø kan følge fugler, at planter vi kjøper kan ha blindpassasjerer, men vi greide ikke helt å forkaste muligheten av at noen hadde forsøkt å spille oss et puss. Og i tilfelle dette er en spøk er den uvanlig godt gjennomtenkt:

Tilskuddet i middelaldrehagen er helt riktig plassert. Dette er en medisinplante med lange tradisjoner tilbake til middelalderen og vi kunne satt på et nytt mobilformidlingspunkt på planten og slått oss på brystet og sagt at vi hadde gitt hagen en betimelig oppgradering.

Men, politiet kjenner sin plikt, og vi ristet av oss drømmeriene og sprang politibilen i møte. Egentlig kjente vi at det brant under føttene. Ville vi bli avhørt, ville dette få noen form for etterspill for oss? Vi har ingen lange rulleblad noen av oss, så vi fattet mot. Vi måtte skjule et fnis igjen når den kjekke politimannen tok beslag i planta, og jammen så vi ikke at han var litt lattermild han også…

Til en av våre venner der ute som kanskje har tenkt ut denne spøken og satt den ut i livet: Vi har ledd lenge og mye, og påfunnet har åpnet for kreative prosesser her på museet. Dette må du ikke gjøre flere ganger! Det er faktisk straffbart!

Artikkelen fortsetter under bildene

Siden det ikke ble noe nytt mobilformidlingspunkt på denne planten gir vi dere en kort oppdatering her:

Hamp, eller «Cannabis sativa» på latin ble klassifisert av Carl von Linné på 1700-tallet, men vi finner den beskrevet enda eldre litteratur. Arkeologer har funnet spor etter bruk av denne planten hele 4000 år før kristus.

Planten inneholder psykoaktive substanser og er ulovlig i Norge, men hamp er en gammel kulturplante med flere bruksområder. Fibrene har blant annet blitt brukt til tauverk, og i seilskutetida var hamp svært viktig for å kunne utstyre skipene. Bøndene ble pålagt å dyrke hamp for å forsyne flåten under Napoleonskrigene. Av hamp har man dessuten laget papir, tekstiler og fremstilt olje.

Planten ble også brukt i folkemedisinen, og i «Folkemedisin i Østfold før og nu» utgitt av Borgarsyssel Museum i 1930 kan vi lese:

«Lungetæring kalles i Tune også svinsott. Mot denne sykdom drikker de tjærevann og hampfrøvelling». I dag kjenner vi denne sykdommen best som tuberkulose.

Kilder: Wikipedia og Folkemedisin i Østfold før og nu

 

 

Prøvegravning på den planlagte «KRAKA-tomta»

fredag, august 22nd, 2014
Gravehjelp for NIKU under prøvegraving i fundamentet til tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

Gravehjelp for NIKU under prøvegraving i fundamentet til tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

Sist uke utførte arkeologen Trond Engen fra NIKU prøvegraving på Borgarsyssel Museum. Vi undersøker grunnen til det nye formidlingsbygget, KRAKA. Prøveutgravingen er en del av prosessen for å klargjøre tomta og realisere byggeplanene. Nå venter vi spent på rapporten fra NIKU, men vi kan alt nå vise et av resultatene; en krittpipe. Krittpipa er trolig mer enn 200 år gammel, men altså ikke av de eldste. Krittpipa er i perfekt stand, og den ble funnet hvor fundamentet til tårnet i KRAKA kan komme til å ligge.

Gravehjelp for NIKU under prøvegraving i fundamentet til tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

Gravehjelp for NIKU under prøvegraving i fundamentet til tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

En krittpipe er en tobakkspipe som er laget av lite jernholdig leire, noe som gjør at den blir hvit under brenning. Krittpipene var de første tobakkspipene som ble tatt i bruk i Europa. De var svært billige i produksjon, og ble derfor laget i store mengder. Krittpipene var særlig populære på 16- og 1700-tallet, og mange av dem ble produsert i Gouda i Nederland. «Stilken» under pipehodet ble ofte stemplet, slik at man i dag kan spore opp den enkelte krittpipemakeren. Krittpipene knuser imidlertid lett, og det er derfor man i dag som oftest bare finner deler av pipene bevart.

  • Visste du at krittpiper fortsatt er i salg?
  • Visste du at det også har vært en krittpipefabrikk her i Østfold? Fabrikken lå på Larkollen, og ble startet opp av Christopher Bocklum i 1768/69. Borgarsyssel Museum har flere esker med utgravningsmateriale fra denne fabrikktomten.
Krittpipe funnet ved foten av tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

Krittpipe funnet ved foten av tårnet, KRAKA, foto: Hege Hauge Tofte

Se Digitalt Museum for flere foto av krittpiper ->>

Tekst:

Mona Beate Buckholm Vattekar

Kilde:

Wikipedia.com

Snl.no