Archive for januar, 2015

Slepebåtaksjonen – 70 år etter

fredag, januar 30th, 2015
Fix299 Foto: Tom B. Jensen

Fix299 Foto: Tom B. Jensen

Søndag 8. februar er det 70 år siden en av okkupasjonstidens mest dristige sabotasjeaksjoner fant sted på norsk jord. Med livet som innsats, kapret norske motstandsmenn elleve slepebåter og en bergingsbåt rett foran nesen på den tyske okkupasjonsmakten i Moss og Fredrikstad. I ly av mørket satt kaprerne deretter kursen mot Sverige, en farefull seilas gjennom godt bevoktede farvann, i en aksjon som fant plass i avisspaltene rundt om i verden.

Aksjonen markeres på dagen 70 år etter, med Lars Aker, den siste gjenlevende kapreren til stede.

Oppmøte: Operasjon Polar Bear-minnesmerket, like ved Kråkerøybroen.

Tidspunkt: Senest kl.13.25.

Program søndag 8. februar 2015 – kan forekomme små endringer.

Operasjon Polar Bear-minnesmerket

Kl. 13.30: Signal ved trompetist fra HV-musikken.

Velkommen ved Petter Ringen Johannessen.

Kl. 13.35: Hilsen fra representant for HV-01s Innsatsstyrke Polar Bear.

Kl. 13.40: Kransnedleggelse ved krigsveteran Lars Aker og representant for HV-01.

Signal ved trompetist fra HV-musikken.

Flagg- og fanevakter fra Oslofjord HV-distrikt 01 og Fredrikstad Forsvarsforening.

Deretter går ferden videre til Litteraturhuset hvor resten av arrangementet finner sted. Her vil det være gratis adgang!

Litteraturhuset

Kl.14.00: Signal ved trompetist fra HV-musikken.

Deretter spiller HV-musikken stykket «Colonel Bogey», kjent fra filmen «Broen over Kwai.»

Kl. 1405: Velkommen ved Petter Ringen Johannessen.

Kl. 1410: HV-musikken spiller stykket «The Dambusters March,» kjent fra filmen «The Dambusters.»

Kl. 1415: Tale ved Fredrikstads ordfører, Jon-Ivar Nygård.

Kl. 1420: Presentasjon av dagens innsatsstyrke Polar Bear, ved styrkesjef, major

Kristian Simonsen, Oslofjord HV-distrikt 01.

Kl. 1425: Foredrag: «Operasjon Polar Bear og Slepebåtaksjonen», ved statsstipendiat Petter Ringen Johannessen. Den siste gjenlevende kapreren, Lars Aker, vil være tilstede og dele noen av sine opplevelser med publikum.

Kl. 1510: Seniorrådgiver Tor Ulsnæs fra Østfoldmuseene/Fredrikstad Museum vil kort fortelle om restaureringen av krigs- og kulturminnet «Slepebåten Fix.»

  • Flagg- og fanevakt fra Oslofjord HV-distrikt 01.
  • Oslofjord HV-distrikt 01 ved Innsatsstyrke Polar Bear, vil ha en liten stand bak i lokalet. Her vil de informere om innsatsstyrkens virksomhet samt vise fram litt av avdelingens utstyr.
  • Boken «Operasjon Polar Bear 6E – Slepebåtaksjonen», skrevet av Petter Ringen Johannessen i samarbeid med Lars Aker, er til salgs for kr. 200,- Boken kan signeres hvis ønskelig. Salgsinntektene går uavkortet til drift av krigs- og kulturminnet «Slepebåten Fix.»

Dette er en tentativ plan, dvs. at mindre endringer kan forekomme. Ved behov for ytterligere opplysninger, ta gjerne kontakt med:

Petter Ringen Johannessen

Mobil: 971 35 167

Epost: prjo24@gmail.com

Arrangementet finner sted takket være godt samarbeid mellom Fredrikstad Forsvarsforening, Litteraturhuset, Oslofjord HV-distrikt, Fredrikstad Kommune, Stiftelsen Inge Steensland, Stiftelsen Slepebåten Fix og Østfoldmuseene/Fredrikstad Museum.

Velkommen!

Hva kan du om middelalderen i Sarpsborg?

fredag, januar 30th, 2015
Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Olav den Helliges død av Peter Nicolai Arbos fra 1859. Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Poengsum:  

Din ranking:  

Kjellerødarkivet

fredag, januar 30th, 2015
Sort

Lite tilgjengelig på grunn av streik

onsdag, januar 28th, 2015

Politisk-streik-WEB

Du kan oppleve at det er vanskelig å komme igjennom på Østfoldmuseenes sentralbord fra 14.00. Dette er på grunn av at store deler av personalet er tatt ut i streik.

Les mer om streiken her hvis du ønsker.

En ny æra for Borgarsyssel Museum

onsdag, januar 28th, 2015
3D View EKSTERØR_Tårn

Fra et 28 meter høyt utsiktstårn kan du stå med ryggen til Olavsvollen og området hvor middelalderbyen en gang lå og speide utover det moderne Sarpsborg. Skisse: Erik Møller AS

Tekst: Hege-Beate Solås Lindemark- konservator og prosjektleder for ny byutstilling i nytt formidlingsbygg

Borgarsyssel har aldri hatt egnede lokaler for å ta imot elever og større grupper. Det får vi nå. Endelig har vi fått grønt lys for det nye formidlingsbygget. Dette gir rom for fantastiske opplevelser i både nye og gamle hus på Borgarsyssel Museum.

Det nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler, og vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Borgarsyssel Museum er i hovedsak et friluftsmuseum, men de antikvariske bygningene på museet egner seg ikke til skiftende utstillinger og publikumsaktiviteter. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av egen gjenstandssamling. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem.

Borgarsyssel har aldri hatt egnede lokaler for å ta imot elever og større grupper. Det nye bygget vil gi oss dette med et utstillingsrom på ca. 500kvm. I tillegg vil bygget ha en liten kafé, en museumsbutikk og kontorlokaler for de ansatte. Museet ønsker å markere seg som en viktig samfunnsaktør og som et naturlig samlingspunkt for byens befolkning. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921 og blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

I tilknytning til det nye formidlingsbygget vil vi få et 28 meter høyt utsiktstårn som vil gi oss unike formidlingsmuligheter. Fra tårnet vil friluftsmuseet, St. Nikolas kirkeruin, rasgropa hvor middelalderbyen lå og den moderne byen kunne studeres, og gjennom ny teknologi kan vi få muligheter til å se både bakover og fremover i tid. Besøkende i tårnet kan stå med ryggen til Olavsvollen og området hvor middelalderbyen en gang lå og speide utover det moderne Sarpsborg. Tårnet blir utstyrt både med utvendige trapper og heis.

Hege Beate Lindemark guider på Storedal Kultursenter. Foto: Jarl Morten Andersen

Hege-Beate Solås Lindemark leder arbeidet med den nye utstillinga som skal åpne til neste år. Foto: Jarl Morten Andersen

I 2016 skal Sarpsborg by feire et stort tusenårsjubileum, og Borgarsyssel Museum er godt i gang med planleggingen. Det nye formidlingsbygget er en viktig brikke i jubileumsfeiringen og skal huse en byutstilling som blir vår gave til befolkningen. Denne første utstillingen vil gi oss et innblikk i livet i middelalderen, og spesielt i middelalderbyen Borg. Vi forteller om de første sporene etter mennesker ved fossen, om Olav som grunnla byen og vi peker på grunnlaget for utviklingen fremover mot industribyen. Et naturlig bakteppe til denne utstillingen blir de kjente Egner-tablåene (12 relieff som viser byens historie laget av Torbjørn Egner). De får en permanent plassering i bygningen, og vil dekke hele den ene fondveggen i museet.

Det nye formidlingsbygget blir et viktig pilegrimsmål. Vi har allerede St. Nikolas kirkeruin, og har innledet et tett samarbeid med Østfold fylkeskommunes prosjekt «Middelalderen i Østfold – kirkesteder og pilegrimsleder». Museet ønsker å være et pilegrimssenter. Som et ekstra trekkplaster planlegger vi å få en kopi av Olavssøylen fra Fødselskirken i Betlehem til Borgarsyssel. Søyla bærer den eldste kjente avbildningen av St Olav, og her samarbeider museet med Olavsdagene og Venneforeningen Sarpsborg – Betlehem. Søyla er tenkt som utsmykking i det nye formidlingsbygget.

Et funksjonelt og moderne formidlingsbygg skal gi nytt liv til friluftsmuseet. Bygget gir oss et etterlengtet utstillingslokale og åpner dører for nye og spennende formidlingsmetoder. Vi ansatte gleder oss til å formidle vår rike historie på nye måter.

Tekst: Hege-Beate Solås Lindemark- konservator og prosjektleder for ny byutstilling i nytt formidlingsbygg

Nytt formidlingsbygg i anmarsj

tirsdag, januar 27th, 2015
kraka tårn6

Det planlegges et nytt signaturbygg med tilhørende tårn. Skisse: Erik Møller AS

Det har vært en turbulent reise hit, men nå ser det lyst ut for Borgarsyssel Museums planer om å reise et nytt formidlingsbygg. Det nye bygget skal stå klart med ny utstilling til byjubileet i 2016 og alle på Borgarsyssel Museum ser frem til en kreativ og arbeidsom periode fremover.

Les mer i Sarpsborg Arbeiderblad: Nå ligger alt til rette for at Kraka bli realisert

Les også En ny æra for Borgarsyssel Museum

 

 

Ukas urt: Abrodd

tirsdag, januar 27th, 2015

I hagekartet over kan du se hvor i Middelalderhagen urtene er plassert. Klikk på punktene for å lese mer om de ulike urtene.

Ukas urt: Abrodd

Abrodd. Foto: Christine Lande

Abrodd. Foto: Christine Lande

Bruk i middelalderen:

  • – Lindrer verk, forkjølelse, astma og hoste. Kan benyttes som motgift og driver bort huggorm. God for den som taler i søvne og kan hjelpe mot «galskap». Den skal også kunne øke seksuelle lyster, bedre hukommelsen og som middel mot hårtap. Dessuten var Abrodd middel mot smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse og innvollsorm hos barn.
  • – Abrodd hadde en fremtredende stilling blant trolldomsurtene og skulle gi beskyttelse mot det onde.
  • – Ble også benyttet for å holde fluer og mygg vekk.
Bruk i dag:

  • – Abrodd brukes lite i våre dagers utremedisin. Den sies å være abortfremkallende og må derfor aldri gis til gravide kvinner.

Abrodd – Artemisia abrotanum

Også kalt abrot. Kokt i smør og drukket døyver den allslags verk som brystverk og lendeverk, den hjelper også mot astma og hoste. Hvis man plutselig mister stemmen skal man drikke varm abrodd kokt i honning.

Knust og tatt med vin brukes den som motgift. Drukket med vann hjelper den mot forkjølelse, likeså dersom man smører sig inn med den olje som abrodd er kokt i. Lukten av abrodd  driver bort huggorm, og tatt inn hjelper den mot spolorm. Knust med talg lages den til øiesalve. Knust med eddik og drukket er den god for den som taler i søvne. De har også brukt den sammen med solvendel og salvie mot galskap. Abrodd har lenge vært dyrket i hagene som legeurt.

Legg abrodd under ektesengen og lystene øker. Har man eksamen skal man snuse inn abrodd så kommer hukommelsen tilbake. Den brente aske rørt i en salve kan få håret frem på en som er skallet.

Hildegard von Bingen (1098-1179) sier følgende om abrodd; «Hvis man gnider ambra (abrodd) på huden vil man blive fylt med melankoli og vrede, og det vil gjøre vondt i hovedet. Men hvis skab viser sig på hovedet, bør man presse saften og dryppe det på sårene så går de væk.»

Abrodd inntok en framtredende stilling blant trolldomsurtene, og ble ofte brukt som beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper, og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske kirker brenner man fremdeles abrodd som røkelse. Sammen med vinrute ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.

Abrodd med sin sterke aroma ble ofte lagt i kista ved hodet til den døde. Planta vokste også ofte ved fjøsdøra slik at budeia kunne stryke hendene over den på vei inn.

Urten er også et godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen. Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter.

Abrodd kan brukes innvortes i form av uttrekk ved forsinket eller smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse, innvollsorm hos barn og hårtap. Utvortes som avkok i badevannet, til hårvask eller som kompress på frostknuter og skrubbsår.

Abrodd brukes lite i våre dagers urtemedisin, men den var en høyt skattet urt i middelalderen. Både Abrodd og slektningene Malurt og Burot sies å ha abortfremkallende virkning og må derfor aldri gis til gravide kvinner.


Andre urter i serien:

Abrodd


I serien Ukas urt kan du lese om urtene som finnes i Middelalderhagen på Borgarsyssel Museum. Hagen ble anlagt i 1930 – foran Olavskapellet som ble bygd samme år, og etter inspirasjon av middelalderens gamle klosterhager. Sommeren 2014 gjorde gartner Christine Lande en formidabel jobb med å gjøre hagen ny etter «gammel» stil. Her kan du lære om hvordan urtene ble brukt i middelalderen og hvordan de brukes i dag.

Vet du at du kan motta informasjon om urtene i Middelalderhagen, samt informasjon om resten av friluftsmuseet, direkte på din mobiltelefon når du besøker museet? Ta med deg telefonen og besøk m.mobilformidling.no. Naviger i innhold via kartet, ved å bla deg fram til museet i lista under «Velg museum» eller ved å skanne QR-koder på skilt.

Prøv vår historiequiz!

fredag, januar 23rd, 2015
Tuneskipet. Fra Vikingskipsmuseets nettsider www.khm.uio.no/tjenester/foto/presse/ Fotograf: Eirik Irgens Johnsen.

Fra Vikingskipsmuseets nettsider www.khm.uio.no/tjenester/foto/presse/
Fotograf: Eirik Irgens Johnsen.

Er du historieinteressert? Eller kanskje bare glad i quiz? Vi anbefaler denne quizen på det aller sterkeste.

Poengsum:  

Din ranking:  

 

Finn fram på Folkenborg Museum

torsdag, januar 22nd, 2015

 

Folkenborg er et friluftsmuseum, med tilflyttede hus fra Indre Østfold-regionen. I kartet over kan du gjøre deg kjent med friluftsmuseet og lese mer om bygningene. Klikk på ikonene for å åpne informasjonsvinduet. Klikk deretter utenfor vinduet, hvor som helst på kartet, for å lukke.

Folkenborg museum ligger i et område preget av lange historiske linjer. Det var kirkested i middelalderen, og her ble kong Håkon Håkonsson født i 1204. Hagahuset ble flyttet til Folkenborg allerede i 1848 og ble bygdas første rådhus. Før museet ble anlagt var Folkenborg lenge et av de mest kjente møtesteder i lokalmiljøet.

Museet ble etablert i 1936. Målet var å redde bygninger som var i ferd med å forsvinne, og samtidig gjenskape gårdsanlegg og husmannsplass fra 1700- og 1800-tallet.

 

Smarttelefonen – din museumsguide

torsdag, januar 22nd, 2015

Hvor kommer egentlig bygningene på friluftsmuseet på Borgarsyssel Museum fra? Hva ble de opprinnelig brukt til? Og hva med kanonbatteriet nederst i parkanlegget på Rød Herregård? Hadde det ikke vært fint om du kunne få vite litt om historien bak omgivelsene neste gang du besøker en av våre arenaer?

Det kan du nå. Østfoldmuseene har tilggjengeliggjort multimedialt innhold som du kan aksessere via din egen smarttelefon. Ta med deg telefonen neste gang du besøker våre museer. Den kan nemlig være din helt personlige museumsguide.

Ved å aksessere m.mobilformidling.no får du tilgang til tekst, bilder, film og animasjon fra våre friluftsmuseer og bygninger. Det er et flott supplement til besøket neste gang du er på et av friluftsmuseene. Eller kanskje ønsker du å benytte den nye kartfunksjon til å utforske og gjøre deg kjent med museene før du besøker oss?

Slik gjør du

Du får tilgang til innhold på en av følgende måter:

Skann koden for å få tilgang til m.mobilformidling.no

Skann koden for å få tilgang til m.mobilformidling.no

1. Besøk m.mobilformidling.no i nettleseren (tips: legg siden som en snarvei på hjemskjermen din for rask tilgang). Bla deg videre enten via liste ved å trykke på «Velg museum» eller via kart ved å trykke på «I nærheten». Kartfunksjonen ber om å få bruke din posisjon slik at den kan vise innhold i nærheten av deg.

2. På noen av våre arenaer er det plassert ut QR-koder på skilt. Skann kodene og du vil bli tatt direkte til innholdet som er knyttet til din posisjon. Dette krever at du har lastet ned en QR-leser.

Innhold

Vi har plottet inn 30 punkter fordelt på avdelingene Fredrikstad Museum, Borgarsyssel Museum, Halden historiske Samlinger, Moss by- og industrimuseum og Folkenborg Museum. Flere av disse punktene har også en rekke underpunkter. Innhold vil kontinuerlig bli implementert.

Utvikleren anbefaler

Videovandring langs Olavsvollen i Sarpsborg. Mona Beate Buckholm Vattekar tar deg med langs vollen gjennom syv punkter med videoinnhold.

Videovandring på Rød herregård og i Rødsparken. Kristin Søhoel tar deg med fra rom til rom på Rød og gjennom det praktfulle hageanlegget på herregården.

Under har vi bygget inn kartet slik at du kan bla i innholdet også fra din datamaskin: