Author Archive

Besøker Borgarsyssel for å lære norsk

onsdag, desember 16th, 2015
IMG_1491

Embetsmannsbygningen er pyntet til jul med julenek og girlander. Inne venter er juletre pyntet anno 1890. Foto: Norsksenteret

I dag besøkte Norsksenteret Borgarsyssel Museum for å lære om gammeldagse juletradisjoner. 

IMG_1530

Dyktige og lydhøre elever i en julepyntet Bærbystue fra 1700-tallet. Foto: Norsksenteret

Norsksenteret er en skole i Sarpsborg med 300 deltakere fra cirka 50 forskjellige land. De har blant annet tilbud om norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gruppa som bestod av 23 kvinner og menn med ulik bakgrunn og språkkompetanse fikk et innblikk i fortellingene rundt hedensk midtvintersblot, juletreets historie og ikke minst – de strevsomme og rituelle forberedelsene til jul i det gamle norske bondesamfunnet.

Museumspedagog Christine Haugsten Ellefsen er veldig glad for at Norsksenteret bruker museet.

– Vi er veldig glade for dette samarbeidet, og jeg opplever at gleden er gjensidig. Et museumsbesøk kan være en god måte å lære både språk og kultur på. Vi bruker begreper som elevene får se konkrete eksempler på med en gang, i møte med de fysiske gjenstandene. Dessuten opplever vi hver gang å finne likheter mellom den norske og de utenlandske elevenes kultur, enten de er fra Eritrea, Vietnam eller Somalia. Gjennom dialog finner vi faktisk ut at vi har mye til felles.

Borgarsyssel Museum opplever økt interesse fra flerkulturelle grupper som vil besøke museet som en del av undervisningen. Ellefsen prøver langt på vei å tilpasse omvisningen til de enkelte gruppenes nivå og interesse.

– Vi har klokketro på at Borgarsyssel Museum kan bidra til integrering. Dessuten gir det museet ny relevans, så dette ønsker vi å prioritere.

IMG_1518

Kaldt, men ganske stemningsfullt med levende lys i mørke stuer. Helligetrekongerslys skal stå og brenne hele julenatten, for da kommer de døde tilbake, sies det. Foto: Norsksenteret

 

Wilsemedaljen 2015 til Jørn Enger

lørdag, november 28th, 2015
Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger er født i 1949 og bosatt i Fredrikstad. Søndag 22. november ble han høytidelig dekorert med Wilsemedaljen for 2015. Overrekkelsen fant sted i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum. Jørn Enger har gjort seg fortjent til Wilsemedaljen gjennom sitt arbeid med dokumentasjon og formidling av lokalhistorie, naturhistorie, musikkarv  og litteraturhistorie i Østfold.

Fra Enger oppdaget en sjelden froskeart på 1960-tallet har han vært en sentral skikkelse i arbeidet med å få opprettet Æra som naturreservat og har engasjert seg sterkt for å dokumentere leveområdene for amfibier og sikre biologisk mangfold. Skoleklasser og andre interesserte har kunnet øse av Engers kunnskap om sjeldne planter i Fredrikstad og på Hvaler, i Hobøl og i Halden. Mest kjent er kanskje den sjeldne rosa vannliljen som Enger har funnet, fått vernet  og beskrevet. Enger har publisert i tidsskrift som Fauna (Norsk Zoologisk Forening) Natur i Østfold, Nymphaea, og Fredrikstad Blad. Han har også bidratt til utsmykning og formidling i en av dammene på Borgarsyssel Museum.

Østfoldlitteraturen har alltid opptatt Enger, og han har skrevet og kåsert om Johan Borgen, Bjørn Gunnar Olsen og Anitra fra Fredrikstad. Han har også bokbadet en rekke ganger om Jon Michelet fra Moss. For oss i Østfoldmuseene er det morsomt at han engasjerte seg så sterkt i å få publisert Mysteriet på Kongsten Fort, en Knut Gribb-roman av Ragnar W. Otgard. Enger er dessuten er engasjert i Litteraturfestivalen 2015.

Enger var sentral formidler under 200-års markeringen av grunnloven og krigshandlingene i Østfold i 1814. Han besøkte, og formidlet fra over 30 ulike steder i fylket med betydning for hendelsene i 1814. Jørn Enger har i 2003, 2007, 2009, 2011 og 2013 skrevet i Fredrikstads Museums årbok Mindre Alv.

Under den årlige utdelingen av Fredrikprisen deles det ut et stipend på kr.25 000.- til en ung og lovende musiker. Jørn Enger tok initiativ til prosjektet, og stipendet får inntekter fra en CD, Syng med vårs!, med kjente sanger fra Fredrikstaddistriktet.

Wilsemedaljen

Wilse-medaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte. Selve medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforskning». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.

Det er en tradisjon at Wilses minne blir hedret under tildelingen, og årets Wilseforedrag ble holdt av Per Kristian Skulberg. Sven G Eliassen holdt talen for medaljøren, og Sven Lundestad, professor i klassisk gitar, sto for det musikalske innslaget.

Arven etter Wilse

Vi kan takke Wilse for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Se den digitale fortellingen av Ingvild Hasle:

 

Berg Bygdetun

lørdag, august 8th, 2015

Berg Bygdetun,foto: Svein Norheim / Halden historiske Samlinger

Bygdetunet ble anlagt på vollene til Veden skanse i Tistedalen allerede i 1947. Det hyggelige tunet har stue, stabbur, låve og fjøs ifra 1800-tallet.

Hvert eneste år har skoleklasser aktivitetsdager på bygdetunet. Der kan barna prøve seg på karding, spinning, plantefarving, kjerning av smør og steke og brase i den ekte grua.

«Guttungene var overalt!» Minner fra Mosseutstillingen på Skarmyra i 1937

fredag, juli 17th, 2015
Fra venstre: Egil Thømt født i 1931, Lorentz Asbjørn Eriksen, født i 1930, Trygve Andreassen, født i 1924 og Herman Arne Flø Vogl, født i 1928. Foto: Camilla Gjendem

Fra venstre: Egil Thømt (født i 1931), Lorentz Asbjørn Eriksen, (født i 1930), Trygve Andreassen, (født i 1924) og Herman Arne Flø Vogl, (født i 1928). (Foto: Camilla Gjendem)

Utstillingen «Moss 1937» ble arrangert i forbindelse med Moss Handelsstands Forenings 50 års feiring.  Fabrikkeier konsul Helly Hansen var formann i jubileumskomiteen. Utstillingen gikk av stabelen i perioden 9. juni til 29. august 1937 og hadde 300 000 besøkende! Utstillingsområdet var på Skarmyra ved Bytårnet i Moss, og utstillingen ble åpnet av Kong Haakon 7.  I 2017 er det 80 år siden denne store begivenheten, og Moss by- og industrimuseum tar sikte på en markering av jubileet.

Vi har derfor dannet en informantgruppe bestående av folk som besøkte utstillingen, og som vil fortelle oss hva de husker av spennende opplevelser fra Skarmyra sommeren 1937.  Mandag 29. juni var «gutta» på befaring ved Bytårnet sammen med Bengt Øivind Eriksen som er primus motor og hjelpende hånd i prosjektet. Praten gikk livlig og minnene strømmet på!

Den eldste av «gutta», Trygve Andreassen, var 13 år da utstillingen pågikk.  Som tenåring var han naturlig nok, som han selv sier, mest opptatt av å se på jentene!  Herman Arne Flø Vogl var 9 år, Lorentz Asbjørn Eriksen var 7 år og Egil Thømt var 6 år da utstillingen pågikk.  Alle husker hvordan utstillingsområdet var organisert med inndeling i fornøyelsesparken som lå øst for tårnet, der barnehagen er i dag, den store utstillingsavdelingen med festplass og scene på Sandløkka og restauranten som lå omtrent der hvor Bytårnet skole ligger.

På restauranten ble mosseprinsessen kåret sammen med ternene sine. En av «kara» husker spesielt en av ternene, som siden gikk under navnet «Kari Terna».  Det var ellers fornøyelsesavdelingen med «Miss Quincy» som gjorde mest inntrykk! Det var satt opp en stige mot en høy stang på ca. 11 meter. På toppen herfra stupte hun rett ned i et kar som ikke var stort mer enn 5 meter i diameter. Det var heller ikke særlig dypt fordi hun kom raskt opp igjen! Det var trukket en duk over karet, og det ble helt bensin ned i og tent på slik at hun hoppet gjennom et hav av flammer! Dette forgikk hver kveld, og broren hennes var utroper.  Alle har hørt at hun omkom ved et stunt ikke så lenge etter sin opptreden i Moss.

Lorentz forteller at han hadde to eldre brødre som jobbet på utstillingen, derfor fikk han partoutkort og kom gratis inn. Han var speilet interessert i teaterfremvisningene der, og det var ikke rart da han er nevøen til selveste «Tante Rosa» som drev Moss barneteater i en årrekke.  Egil forteller at han under utstillingen ofte var på besøk hos onkel og tante som bodde på toppen av Malakoff. Her satt han ved vinduet og fulgte med det som skjedde på utstillingsområdet.   Trygve forteller at han i tillegg til å se på jentene lagde et lite utvalg «piratkopier» av utstillingspinsen «Fugl Føniks» som han solgte for 25 øre!  Nærmeste nabo til utstillingen, Herman Arne, forteller meg, med nøyaktig presisjon, hvor de enkelte avdelingene lå, og at hovedinngangen til utstillingen var på krysset mellom Skolegaten og Markveien. Flaggstenger stod på hver side av veien inn fra den store blodbøken ved kirkegården.

Flere glimt fra Mosseutstillingen er å se i Moss by- og industrimuseum og kan leses om i katalogen om «funkis i moss» som er i salg i museumsbutikken.

(Skrevet av Camilla Gjendem 2. juli 2015)

 

 

Økt besøk ved Moss by- og industrimuseum

fredag, juli 3rd, 2015

Moss by- og industrimuseum kan glede seg over økt besøk disse første dagene av sommersesongen! Vi registrerte en fin økning i mai, og ser nå en økning på 5% i besøkstallene for juni!

Ny Helly Hansen utstilling, og muligheter for å besøke tre arenaer på en billett virker å være attraktivt. Videre ser vi en stor interesse for Østfoldmuseenes Museumskort som selges for kr 100,- og gi inngang til alle våre arenaer i et år fra kjøpedato.

Moss by- og industrimuseum er ekstra stolte over vår satsning på nye arenaer i sommer, og vi skryter gjerne ved å vise til NRK-innslag fra Verket 20 og Konvensjonsgården!

Ta med dere barna, og få med dere den spennende rebusen som går mellom museet i fossen, Konvensjonsgården og Verket 20!

Kjøp Østfoldmuseenes museumskort og ha glede av alle våre 8 museer et helt år fremover!

Nytt museumskort i salg nå!

Nytt museumskort i salg nå!

 

Olavsgalleriet får avløsning etter 76 år

søndag, juni 28th, 2015
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Olavsgalleriet har tjent Borgarsyssel i 76 år. Det er med vemod vi tar farvel med bygningen, men vi håper sjela til Olavsgalleriet lever videre i det nye formidlingsbygget som nå skal reise seg.

Midlertidig bygg fra 1939

Olavsgalleriet ble satt opp som utstillingshall til 100-årsjubileet for byens gjenopprettelse i 1939. Bygningen var ikke tenkt som et permanent bygg på Borgarsyssel, men har med små justeringer underveis likevel blitt en viktig brikke i museets drift i flere generasjoner. Her har vi vist spennende utstillinger, hatt barneaktiviteter, viktige møter, julemarked og flotte arrangementer. Nå tar vi vare på alle de gode minnene og tar farvel med Olavsgalleriet.

Funkis og Egner

Bygget som nå blir revet er en eksponent for funksjonalismen som stilart. Helt fra starten har Thorbjørn Egners tablåer om Sarpsborgs historie prydet veggene i Olavsgalleriet. Nå får de ærverdige tablåene fra 1939 en sentral plass i det nye formidlingsbygget, og hvem vet – kanskje tar også vi med oss Olavsnavnet? Det er ikke for sent å bruke din stemme.

Blir helårsmuseum

nytt-formidlingsbygg-knappDet nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Olavsgalleriet er blitt for lite og er i dårlig stand, så museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler. Vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av våre egne skatter. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang hvor Olavsgalleriet har ligget for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921. Det nye formidlingsbygget blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

Fakta om Olavsgalleriet

– Opprinnelig navn: Sarpsborghallen.

– Bygget i 1939 som utstillingshall i forbindelse med Sarpsborgs 100 års jubileum som ny kjøpstad. Var sammen med Kirkeby museets nye tilskudd til den Kulturhistoriske utstillingen i forbindelse ved jubileet. Fra før hadde man Olavskapellet,  Snekkenes og Aarsland. Byggeutgiftene for hallen ble satt til kroner. 10.000,- (Bystyrestyresak 54 1938).

– Utstillingshallen skulle vise byens historie fra de eldste tider til «i dag» (1939). Kunstneren som var hyret inn for å illustrere byens historie var 27 år gamle Torbjørn Egner. Ifølge Bystyrestyresak 54 – var budsjettet for «kunstnerisk bistand ved fremstilling av byens historie i hallen» kroner: 10.000,- Utstillingen ble designet av A.S. Dek-Rek. Oslo, og ifølge Sarpen hadde utstillingen en «flott og interessant utforming», og «alle moderne utstillingstekniske metoder ble tatt i bruk».

– Utstillingen skulle belyse følgende temaer: kommunens administrasjon (modeller, tegninger, kart over byen, grafisk fremstilling av folkemengdens vekst med mer), ingeniørvesenet (vannverk, elektrisitetens betydning etc…), brannvesenets utvikling, rettsvesen, boligforhold, skolevesen, trykkerivirksomhet, folkebiblioteket (det gamle og det nye), bedrifts- og arbeidsliv, handelsvirksomhet, post og telegraf, gjestgiveri- og skyssvirksomhet (Aarsland og Ferjestan), skipsfart, sundhetsvesen (sykehus mm), sport, teater og kino, bilder av Roald Amundsens fødested og Hans Nielsen Hauges minde, Oldsaksavdeling (Snekkenes), våpenhus og riddersal (Olavskapell og Snekkenes).

– Utstillingen åpnet 25. mai og var åpen hele sommeren. På Borgarsyssel har man «alltid hørt» at hallen etter dette skulle rives, men etter all sannsynlighet ble aldri denne planen gjennomført på grunn av den tyske okkupasjonen i 1940.

– I 1948 ominnredes Sarpsborghallen (Olavsgalleriet) til sommerrestaurant med bidrag fra AS Borregaard. I brevarkivet til Borgarsyssel finnes et brev om forslag til forandringer på restauranten. Det er datert 1953.  Bygningen var i bruk som restaurant i hvert fall til ut på 1960-tallet og mange har gode minner om dette.

– Fra 1980-tallet og 25 år frem i tid (til 2012) ble Olavsgalleriet brukt til «juleverksted for barn». Det har også blitt brukt til museets egne utstillinger, Kunstforeningens utstillinger, restaurant mm. Kanskje det er noen som husker «Bjarnes bodega» fra Olavsdagene i 2003?

– De siste årene har det vært brukt som midlertidig lager for museets arkiver og gjenstander.

Kilder:

Bystyrestyresak nr. 54 1938

Sarpen

Aftenposten

De Annalibus Musei (Borgarsyssel Museums årbok nummer 4)

Under kan du se utvalgte fotoglimt fra bruken av Olavsgalleriet opp igjennom tidene. Vi takker for lang og tro tjeneste.

 

God start for Smaalensmarken til tross for gråvær og regn

lørdag, mai 30th, 2015

Smaalensmarken 2015 er godt i gang, og i dag trosset 360 besøkende været og laget stemning på Borgarsyssel Museum.

I natt sover både Borg speidergruppe og vikinger side om side i museet. Vi håper de holder seg tørre og varme! I morgen venter vi vakkert forsommervær og mange flere besøkende. Fra friluftsscenen vil dere kunne oppleve Fargespill og folkedans. Gå ikke glipp av den tradisjonelle bunadsparaden med BUL Sarpsborg! Programmet finner dere under bildene fra første markedsdag:

Helgens program:

Museumsbutikken;  salg av kaffe, te, brus, is, samt gaveartikler, bøker mm. (NB! Butikken er flyttet til Vollgata 7, tidligere Østfold form)

Snekkenes; ny utstilling – Østfolds vakre bunader, barn får bake sin egen hardangerlefse i grua. Presentasjon av håndverk og håndarbeid i Werenskioldsalen. Mini-husflidsutsalg

Ved brannboden; gammeldagse leker; dengebukk, kubbspill, hesteskokast, lekehest og stylter. NB! – all aktivitet her skjer på eget ansvar, pass på barna!

Ruinparken; vikingleir med Svalthr og Vinir vikinglag. Prøv pil og bue-skyting og øksekasting. Demonstrasjon av vikinghåndverk/håndarbeid. Kl. 13 og 16 – Vikingskole.
Kl. 15 – Kampoppvisning og mulighet for å teste våpen også for de voksne. Salg av varm suppe kokt på bål.

Ruinparken; Kaninutstilling og kaninhopping.

Olavskapellet; se Borg-krusifikset, og kopier av middelalderens helgenfigurer av St. Olav.

Museumstorget; markedsboder med salg av urter, kubbenisser, husflidsprodukter, gammeldagse leker, gjenbruksdesign m.m

Aarslandstua; salg av gammeldagse drops i den gamle butikken. Lørdag: Framvisning av antikvariske klokker i Skjenkestua, se blant annet Karl XIIs klokke fra 1700-tallet.

Kirkeby; salg av kaffe og vafler, ved Østfold Bygdekvinnelag. Svingen Torader spiller.

Administrasjonsbyggets kantine;   salg av pølser, sveler og kaffe, ved Sarpsborg Husflidslag.

Vognskjulet; Barnas sommerutstilling fra Den kulturelle skolesekken. Barn fra hele kommunen har lekt konservatorer og valgt ut gjenstander til årets utstilling.

Bak Olavskapellet; Gammeltraktorens venner – stormønstring av gamle landbruksmaskiner og traktorer.

Bærbystua/Østfoldtunet; demonstrasjon av lintilberedning. Barna kan prøve seg på reperbane, strikkelise og  snorhjul.

Husmannsstua; møt skuespillere fra «Olav den heldige og lykkesverdet» v/ Olavsdagene

Reisetunet; speiderleir og speideraktiviteter v/ Borg speidergruppe  – salg av grillpølser og brus

Ved Wegnerbrakka; arkeologisk utgraving – lek arkeolog og finn «gamle» skatter i bakken.  (NB –  ny graving starter hver halvtime – 15 barn per omgang, vent på tur).

Barnas gård; Hils på smålandsgjess, rødkolle, kalv, lam, kyllinger og kaninunger

Østfoldtunet; Ponniridning (NB! kun mellom kl. 13.00 og 16.00)

Wegnerbrakka (høyre inngang)  salg av rømmegrøt og saft

Wegnerbrakka (venstre inngang)  se hvordan sagbruksarbeiderne bodde på 1850- og 1950-tallet.

Bunkeren; kom ned under bakken og se bunkeren fra 2. verdenskrig. V/ Sarpsborg Lotteforening og Sarpsborg Forsvarsforening

 

Underholdning fra scenen:

Søndag
12.00 Fra hovedporten til scenen: Stor bunadsparade v BUL Sarpsborg
12.10 Scenen: Bunadspresentasjon og folkedans
13.00 Scenen: Flere farger Sarpsborg synger og spiller

15.00 Scenen: Middelalderkamp HMB (Historic medieval battle)

 

Inngang kr 50,- for både voksne og barn. (Barn under 3 år gratis). Alle aktiviteter for barn inne på området er gratis.

Det er bare museumbutikken som tar betalingskort, det er derfor lurt å ha med seg kontanter.

Snekkenes

søndag, januar 18th, 2015

Snekkenes, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Huset ble bygd i annen halvdel av 1700-tallet. Bygningen var brukseierbolig på Snekkenes bruk og ble senere sorenskrivergård. Tidligere eiere var blant annet Bernt Anker og sorenskriver S. W. Manthey (1808-1815).

Også etter han var Snekkenes sorenskriverbolig da sorenskriver Christian Smith eide den (1816-1846). Siden ble huset brukt av husmannsfamiler, og en tid ble det holdt skole i det som nå er Werenskioldsalen.

Snekkenes-bygningen ble flyttet til Borgarsyssel Museum i 1921 og var museets første bygning.

Huset har en grunnflate på 250 m2. I tidens løp er romfordelingen i huset blitt noe forandret, og i dag domineres inntrykket av to store saler. Annen etasje var, som i mange tilsvarende hus, uinnredet

Interiør

Museets samling av møbler i barokk-, rokokko- og empiristil er hovedelementer i interiøret. I plantegningen under kan du lese mer om rommene og se et utvalg bilder av interiøret i huset.

Jul i Snekkenes

I videoen under gir Harriet J. Skogholt stemme til et julepyntet Snekkenes.

 

ExtraStiftelsen bevilger midler til tre utviklingsprosjekter på Storedal kultursenter

torsdag, november 27th, 2014
Storedal 26. november 2014. Foto: Espen Nordenhaug

Storedal 26. november 2014. Foto: Espen Nordenhaug

ExtraStiftelsen er en stiftelse bestående av 28 frivillige organisasjoner, som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. Overskuddet går til frivillige organisasjoners helseprosjekter.538 helse- og rehabiliteringsprosjekter fikk tildelt midler fra ExtraStiftelsen i 2015. Totalt delte ExtraStiftelsen ut 232 millioner kroner under Extra-tildelingen 25. november 2014.

Storedal kultursenter søkte dette året om støtte til tre ulike utviklingsprosjekter:

Kr 75 000,- ble bevilget til «Fra mørke til lys», en nyoppsetning av det historiske hørespillet med samme navn, skrevet av Erling Stordahl, ildsjel og forkjemper for de funksjonshemmedes rettigheter. Stykket skal omskrives til et kammerspill og skal fremføres utendørs i amfiteateret på Storedal Kultursenter i 2016. Storedal Kultursenter er et kulturanlegg tilrettelagt for synshemmede, og teaterstykket som omhandler kong Magnus den blinde vil derfor legge stor vekt på lydopplevelsen. Prosjektet er et samarbeid mellom Storedal Kultursenter og Litteraturuka i Sarpsborg.

Kr 55 000,- gikk til tilrettelegging av Storedal-anlegget – et forebyggingsprosjekt som handler om tilrettelegging av skilt og tilgjengelighet i friluftsanlegget på Storedal. Det handler om å gjøre historien og formidlingen av parkanlegget tilgjengelig for alle. Fra 2011-2013 gjennomgikk vi en fornying og oppgradering av skiltene på Storedal i tråd med utviklingen som skjer innenfor Universell utforming. Prosjektet ble blant andre finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Nå skal vi sette i gang med del to av tilretteleggingsprosjektet, og oppgradering og tilrettelegging av amfiteateret vårt står for tur. Amfiteateret er en utendørsarena i en bakkeskråning i parkanlegget på Storedal. Arenaen har huset både konserter, teaterstykker og gudstjenester, og det er også her hørespillet Fra mørke til lys spilles fra. Amfiet er fra 1970, og trenger oppgradering og modernisering til dagens standard. Her tenker vi både for å imøtekomme de som setter opp produksjoner og de som kommer for å se på et arrangement.

Til slutt bevilget Ekstrastiftelsen kr 180 000,- til prosjektet «Aktiv Lek – Leke- og aktivitetspark for funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og unge». Storedal Kultursenter skal være en møteplass for både funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og unge med et bredt tilbud av aktiviteter og natur- og kulturhistoriske opplevelser. Lekeplassen vil bli en viktig del av parkanlegget og et godt supplement til de muligheter for aktiviteter som allerede er på Storedal. Økt inaktivitet er et generelt problem i Norge i dag, og mennesker med fysiske funksjonshemninger er en særlig utsatt gruppe. Målsettingen med aktivitetstilbudet på Storedal er å stimulere og motivere funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og unge til fysisk aktivitet, samtidig som vi vil gi denne målgruppen og deres familier forskjellige natur- og kulturhistoriske opplevelser. Fokus er fysisk aktivitet, sosialt samvær og integrering i et felles opplevelsestilbud mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske barn og unge. Det er lagt vekt på at apparatene skal kunne gi brukerne ferdigheter i klatring og balanse.

For mer informasjon se extrastiftelsen.no

Pensjonister med flott «julegave» til Storedal Kultursenter

torsdag, november 27th, 2014
Storedal 26. november 2014. Foto: Espen Nordenhaug

Storedal 26. november 2014. Foto: Espen Nordenhaug

 

Storedal Kultursenter fikk denne uka en svært overraskende og hyggelig telefon om at vi har fått kr 3 000,- i gave fra Veidekkes pensjonistforening. «Julegaven» kommer godt med og vil gå til nye skilt i Geologirommet i Sansehagen.

Veidekkes pensjonistforening avd. Østfold/ Søndre Akershus fylte 10 år i 2013 og har i dag ca 70 medlemmer som i hovedsak har jobbet i adm., bygg, anlegg og asfalt. Foreningen har jevnlige møter og turer for medlemmene  m/følge.

Istedenfor å dele ut blomster og vin til våre venner – som har «nok» fra før gir vi en pengegave til en institusjon. Nå har styret bestemt at pengene skal bli i fylket – nærmere bestemt Stordal, forteller Kjell Ludvigsen til Østfoldmuseene. Han ser altså ikke bort fra at det kan komme et beløp fra foreningen hvert årene framover! Foreningens leder heter Ragnar Kjellsen og Kjell Gunnar Ludvigsen og er lagets kasserer.

Veidekke (VD)  ble startet i 1936. Stiftelsesmøtet ble avholdt på Larkollen ved Moss. Etter tre år kom Anders Forsberg som  drev i steinindustrien inn på eiersiden. Hovedkontoret ble lagt til Kjølberg Herredgård i Onsøy. Under krigen la VD  ned virksomheten sin. Dette førte til mange store kontrakter i forbindelse med  gjenoppbyggingen av landet etter krigen. VD var en liten eller mellomstor entreprenør med rot i Østfold til første halvdel av 1980 tallet. Da begynte veksten – en kontrollert vekst – mottoet var vi bygger stein på stein. I dag er VD Norsk entreprenørhistorie. Alle store entreprenørselskaper som var med på bygge landet fra forrige århundre og utover er i dag en del av VD. Veidekke har 6 300 ansatte i Skandinavia. Hovedkontoret ligger i Oslo. Konsernsjef er Arne Giske.

Spesielt for Veidekke er de ansattes brede eierengasjement. Til sammen har ansatte en eierandel på rundt 20 prosent. Veidekkes virksomhet omfatter et nettverk av nordisk bygge- og anleggsvirksomhet, rehabilitering, spesialiserte anleggsoppdrag og utvikling av boliger i egen regi i Norge, Sverige og Danmark samt næringsbygg og spesialbygg for offentlig virksomhet. I tillegg kommer asfaltvirksomhet, produksjon av pukk og grus, samt drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Veidekker i Østfold jobber over store deler av Østfold og har kontorer på Grålum og på Ås.

Østfoldmuseene – Storedal Kultursenter takker så mye for gaven, og ønsker Veidekkes pensjonistforening avd. Østfold/ Søndre Akershus velkommen på alle våre arenaer i Østfold!