Archive for the ‘Andre skoletilbud’ Category

Oppdag Haldenvassdraget og Kanalen med kano

søndag, juni 14th, 2015

DSC_0013

Våren er her og det er godt å oppleve klare fine dager ute i naturen. Ved Haldenvassdragets Kanalmuseum har vi kanoer til utleie for de som ønsker å komme seg på vannet noen timer.

DSC_0008Vi har flere kanoer, men det kan være greit å gjøre en avtale på forhånd.

Dagspris (inntil 12 timer) 300,-
Døgnleie (inntil 24 timer): 400,-
2 døgn (mer enn 24 timer): 600,-
Leie ut over dette: Etter avtale.

Kontaktinformasjon:

E-post: kanalmuseet@arkiv.ostfoldmuseene.no

Utenom sommersesongen (23. juni – 17. august), må kanoene må hentes og leveres innenfor kontortid hverdager. I sommerseongen er vi åpne alle dager 11.00-17.00.

 

Middelalderomvisning for elever på St Olav videregående

onsdag, juni 5th, 2013

Elevene på St Olav videregående har denne våren jobbet med middelalderen. For å gi elevene en fin avrunding tok hovedlærer i samfunnsfag, Fride S Andreassen, kontakt med Borgarsyssel.

Andreassen ville gi elevene en oppfriskning på middelalder generelt, men ønsket seg et hovedfokus på den lokale middelalderhistorien.

Vår pedagog Hilde Serine Krogstad tok utfordringen. Iført middelalderdrakt fortalte hun om livet i middelalderen og plasserte epoken i tid. Det er viktige historiske hendelser som markerer inngangen og avslutningen på middelalderen i Norge, og Hilde starter ved slaget på Stiklestad og avslutter med reformasjonen.

Elevene fikk høre om Olav den hellige som grunnla byen og om kildene som forteller om dette. I Olavskapellet står det en modell som viser hvordan Olavs by kan ha sett ut. Her snakket pedagogen også om Alv Erlingsson og viste våpenskjoldet hans som er gjengitt i taket i våpenhuset i Olavskapellet. Borgkrusefikset som står i stenhuggerhallen i Olavskapellet viser at Sarpsborg har hatt internasjonale forbindelser i middelalderen.

Ute i friluftsmuseet igjen fant elevene fram til sporene etter Olavsvollen som Olav den hellige lot reise for å beskytte byen Borg. Her passer det fint å snakke om den strategisk viktige plasseringen byen fikk, og pedagogen viste til regnskapskilder fra 1560-tallet som forteller om størrelsen på byen. Det ble innkrevd tomteleie for 60 tomter, og vi har grunn til å tro at her bodde mellom 300 og 500 innbyggere i Borg på den tiden.

Middelalderomvisningen på Borgarsyssel ble avsluttet i ruinen etter St. Nikolas-kirken fra 1100-tallet. Her fortalte Hilde om funnene av den vestre byporten under Borregaardsveien 5 og om skjelettfunnene i kirkeruinen som er datert til en gang mellom 950 og 1050.

 

 

Barnearbeid ved Moss Glasværk

mandag, desember 13th, 2010

Barnearbeidere ved Moss Glasværk, 1902, foto: A. Bülund

 Er det greit at barn jobber?, 9. trinn

Da Moss Glasværk ble opprettet i 1898 var det ikke uvanlig med barnearbeid i Norge. På Moss Glasværk jobbet det mange barn de første årene. I utstillingen om Moss Glasværk har vi intervjuer, arkivmateriale, gjenstander og bilder som forteller om barnearbeidet ved denne bedriften. Dette materialet forteller om barn i arbeid, det forteller hva barna arbeidet med og hvordan det var å være barnearbeider på et glassverk. Noen av barna jobbet sammen med foreldrene sine, mens andre barn måtte gå både tidlig og langt alene på jobb hver dag.

I tillegg til arbeidsdagen til barnearbeiderne, fokuserer denne omvisningen på hvordan det generelt var å være barn i Moss´glassverksmiljø. Hva gjorde barna som arbeidet på fritiden? Hva lekte de med og hvor lekte de?

Ett av målene for 8. til 10. trinn i Lærerplan i samfunnsfag – historie, er at elevene skal finne eksempler på historiske hendelser som har vært med på å forme dagens Norge. Elevene skal også reflektere rundt hvordan vårt samfunn kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde vært annerledes.

Vi stiller på slutten av omvisningen spørsmålet: Hvordan ville det vært å vokse opp i Norge dersom lover mot barnearbeid ikke var blitt innført? Dagens barndom i Norge skiller seg på mange måter sterkt fra den til glassarbeiderbarna, men dette er ikke situasjonene over hele verden. Ved å snakke om nåtidens barnearbeid i andre deler av verden, for så og sette barnearbeidernes situasjon opp mot elevens egen hverdag, kan vi få et innblikk i hvordan det kunne vært i Norge i dag. Diskusjoner som dette vil bidra til å gjøre elevene i stand til selv å kritisk resonnere rundt viktige samfunnsproblemer, samt å se sine egne liv i et globalt perspektiv.

Omvisningen tar ca 45 minutter. Omviser kan ta med en gruppe på 20 elever, og tilbudet gjelder høst 2009 og vår 2010

Matpause i museet
I forbindelse med besøket har elevene anledning til å ta matpausen i museets møterom, men dette må avklares på forhånd. Spising og drikking i utstillingene er ikke lov.

Festningsbyen Fredrikstad

fredag, desember 10th, 2010

Kart over utvidelsesplaner for festningsbyen Fredrikstad

 Tilbud til alle trinn

Historie er spennende både for barn og voksne. På Fredrikstad Museum ønsker vi at barna skal få komme og lære om historien på en morsom og lærerik måte, derfor har vi lagt opp til en del aktiviteter som passer for barn. Spør også våre museumsverter om hvilke barneaktiviteter vi kan tilby.

Litt om Fredrikstads historie

Allerede på 1200-tallet hadde Jarl Alv Erlingsson sin borg på Isegran. Både Sarpsborg og Fredrikstad har byvåpen, som er forankret i Alvs våpenmerke. Begge byene har en variasjon over motivet bjørn og borg i sine våpen. Borgen er Olav den helliges jordborg, som han lot bygge ved fossen Sarp.

Svenskene brant Sarpsborg i mars 1567. Den 12. september samme år utgikk et kongebrev om at byen skulle anlegges på gården Brubergs grunn. Dermed ble Fredrikstad grunnlagt, men grunnleggelsen av Fredrikstad var egentlig en flytting av Sarpsborg. Den nye byen het Sarpsborg fram til februar 1569. Da bestemte kong Frederik II at byen skulle kalles Fredrikstad. Det ble gitt frihet for skatt i en periode på 10 år, for å gi byen gode vekstvilkår.

Kong Frederik II

Byen hadde lenge enerett på all handel i tre mils omkrets. De som ville drive handel måtte bo i kjøpstaden (Gamlebyen). Det var vanskelig å håndheve disse reglene og det ble derfor omsatt varer også utenfor byen.

Kong Frederik III godkjente planene for befestning av Fredrikstad i 1663. Med festningsbyggingen startet den lange striden mellom de sivile og de militære. Det ble tatt lite hensyn til de sivile borgerne. Innkvarteringen av soldater var en stor byrde. Innbyggerne klaget til kongen i 1713: ”Innvånernes griser, høns og ender lar han (kommandanten) nedskyte hvis dyrene kommer inn på vollområdet….” Festningen har ingen store krigerske bedrifter å vise til, men svenskene hadde stor respekt for Fredrikstad festning. De mente at de ikke kunne angripe Oslo uten at Fredrikstad først ble inntatt. I tillegg til hovedfestningen (Gamlebyen) finner vi utenverkene på Kongsten, Cicignon, Isegran, Akerøy og Huth.

Innenfor vollene

Husene innenfor vollene ble liggende tett i tett. Dette førte til at flere branner fikk katastrofale følger. Fredrikstads kommandanter ønsket å redusere brannfaren ved at hus skulle bygges i sten og mur, men byens borgere fant alltid en måte å omgå murtvangen.

Dårlig kost, dårlig hygiene og lite kjennskap til smitte satte innbyggerne på harde prøver. Folk bodde tett sammen, og under de store innkvarteringene i forbindelse med krigstrussel ble forholdene forverret. Den dårlige vannforsyningen gjorde at mange var nødt til å drikke brakkvannet fra elva, eller forurenset vann fra vollgraven. Det utbrøt store epidemier med mange syke og døde.

Storpolitikken

Ved fredsavtalen i Kiel i 1814 ble kong Frederik VI pålagt å avstå Norge til den svenske kongen, men det norske folk nektet å godta dette. Dermed angrep svenskene Fredrikstad under ledelse av kronprins Carl Johan. Ved soloppgang den 3. august heiste svenskene det røde flagget ombord på linjeskipet ”Gustaf den store” som tegn på at angrepet skulle starte. Svenskenes overlegne styrke og at byen ble rammet av flere branner gjorde at kommandanten, oberstløytnant Niels Christian Hals, beordret at det skulle heises hvitt flagg på Prins Georgs bastion.

Slavene

Byen hadde slaver fra 1718 og fram til 1848. Grovt tyveri to ganger kunne gi livstidsdom i slaveriet. Såkalte uærlige slaver ble pisket og brennmerket ved ankomsten til slaveriet. Slavene arbeidet både for det militære og for byens borgere.

Trelasten

Allerede på slutten av 1500-tallet var Fredrikstad en stor handelsby for trelast. Etter hvert eksporterte byen mer og mer med egne skip, men skipsfarten var en risikonæring pga. kriger og forlis. 1. januar 1860 ble sagbruksprivilegiene opphevet, og de som kunne reise kapital kunne starte og drive sagbruk. Samtidig fikk teglverkene et stort oppsving. Sagbrukene og teglverkene trengte mye arbeidskraft, og folketallet (i kommunene Fredrikstad, Glemmen, Onsøy og Borge) ble nær firedoblet i tidsrommet 1845 til 1910.

Gammelt og nytt

Bygningene i Gamlebyen er bygget over en periode på mer enn 300 år.. Den eldste bygningen er fra 1674. Noen av bygningene er ganske nye, men det er strenge regler for hva det er lov å sette opp. Derfor er det ikke alltid like lett å se hvilke bygninger som virkelig er gamle – og hvilke bygninger som er nye, men som er ment å passe inn i Gamlebyen.

Lokalhistorie

fredag, desember 10th, 2010

Tilbud til alle trinn fra barnehage til videregående

Folkenborg museum har et aktivt omvisningstilbud. Skoler og barnehager, som ønsker omvisning må gjøre avtale med museet på forhånd. Mange bruker museet i forbindelse med emner og fag fra skoleundervisningen, som lokalhistorie, husmannsvesen, m. m.

Fra kvernkall til kraftverk

fredag, desember 10th, 2010

Møllesteinene i Kloster Mølle, foto: Trine Gjøsund

7. trinn

Når ble Mossefossen tatt i bruk som energikilde?
Hvordan fungerer en vannturbin og en mekanisk maskin?

Dette er spørsmål som tas opp i omvisningen ”Fra kvernkall til kraftverk”.

Det elevene lærer på vandringen kan knyttes til Læreplan i naturfag – Teknologi/Fenomener og stoffer – der en av målsetningene er å vise noen energikilder før og nå, dernest å beskrive konsekvensene bruken av disse har for miljøet lokalt og globalt.

På museet, som er lokalisert i de gamle møllene, får elevene utforske turbin- og maskinrommet. Vannturbinen, den mekaniske møllemaskinen og generatoren som produserte elektrisk lys til møllebygningen, er alle deler av den opprinnelige mølla. Vi studerer hvordan en turbin virker og hvordan en mekanisk maskin omgjør kraft til arbeid. Elevene får dessuten komme inn i det gamle vannverket for å se det eneste gjenværende skovlhjulet i Mossefossen.

I etterkant av omvisningen løser elevene oppgaver museet har utarbeidet om kvernkallen, mølla, oppgangssaga, turbinen, generatoren og mekaniske maskiner. Med dette heftet ønsker vi å knytte teknologien direkte til lokal historie og til museumsbygningen, Kloster Mølle fra ca 1900.

Det er en fordel om elevene har lært litt om vannenergi, mekanisk arbeid og elektrisk energi før besøket.

Omvisningen varer i ca 45 minutter. Omviser tar med 20 elever av gangen, og tilbudet gjelder høst 2009 og vår 2010

Matpause i museet
I forbindelse med besøket har elevene anledning til å ta matpausen i museets møterom, men dette må avklares på forhånd. Spising og drikking i utstillingene er ikke lov.

Oppvekst og barnearbeid ved Moss Glassverk

fredag, desember 10th, 2010

Glassblåsere, maleri av Jacob Sømme, 1929, foto: Kjell Bertheau Johannessen

Da Moss Glasværk ble opprettet i 1898 var det ikke uvanlig med barnearbeid i Norge. På Moss Glasværk jobbet det mange barn de første årene. I utstillingen om Moss Glasværk har vi intervjuer, arkivmateriale, gjenstander og bilder som forteller om barnearbeidet ved denne bedriften. Dette materialet forteller om barn i arbeid, det forteller hva barna arbeidet med og hvordan det var å være barnearbeider på et glassverk. Noen av barna jobbet sammen med foreldrene sine, mens andre barn måtte gå både tidlig og langt alene på jobb hver dag.

I tillegg til arbeidsdagen til barnearbeiderne, fokuserer denne omvisningen på hvordan det generelt var å være barn i Moss´ glassverksmiljø. Hva gjorde barna som arbeidet på fritiden? Hva lekte de med og hvor lekte de?

Etter hvert ble det helt slutt på barnearbeidet på Moss Glasværk. Vi har også mange fortellinger og gjenstander fra barna som vokste opp i glassverksmiljøet etter at barnearbeidet tok slutt. Vi ser på hva disse barna brukte fritiden sin på og snakker om hvordan de opplevde barndommen sin.

På mellomtrinnet skal elevene, i følge Læreplanen i samfunnskunnskap – historie, lære å bruke begrepet ”periode” og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere en rekke historiske hendelser på en tidslinje.

Ved å lære om barndom og oppvekst i ulike perioder, vil elevene få forståelse for at bardom har vært forskjellig i ulike perioder. Deres egen barndom skiller seg på flere måter fra barndommen til barna som vokste opp på Moss Glasværk både rundt 1900-tallets begynnelse og i etterkrigstiden.

Omvisningen tar ca 45 minutter. Omviser kan ta med en gruppe på 20 elever og tilbudet gjelder høst 2009 og vår 2010

Matpause i museet
I forbindelse med besøket har elevene anledning til å ta matpausen i museets møterom, men dette må avklares på forhånd. Spising og drikking i utstillingene er ikke lov.

Papirfabrikken

torsdag, desember 9th, 2010

Papirverksted for barn, foto: Hege Hauge Tofte

4. trinn

Temautstillingen ”Cellulose og papir” kom til gjennom et samarbeid mellom Peterson Linerboard og museet. Utstillingen gir et innblikk i moderne cellulose- og papirproduksjon. I utstillingen viser vi en film om hvordan en pappeske blir til ved Peterson Linerboard i Moss og Sarpsborg. Museet har sin egen lille ”papirfabrikk” i fyrrommet til den gamle mølla. I fyrrommet kan elevene lære om prosessen fra trevirke til papir, samt lære å lage papir for hånd. Papirfabrikken er også utstyrt med en liten stansemaskin, der elevene kan stanse ut emner til små esker. Vi forsøker å knytte aktivitetene opp til moderne papirproduksjon og kan vise fram spennende produkter laget av papp.

Papirproduksjon er nå et fast etablert tilbud til 4. trinn gjennom Den lokale kulturelle skolesekken i Moss, men skoler utenfor Moss kommune er selvfølgelig også velkomne til å bestille tid i museets papirfabrikk.

Verkstedsaktiviteten tar ca 1 time og 30 minutter. Omviser kan ta i mot 15 elever hver gang, men vi ønsker at minimum to lærere følger elevene slik at en lærer ser filmen om pappesken med halve gruppa, mens de andre lager papir.

NB! De kommunale skolene i Moss må melde seg til den kulturelle skolesekken, mens andre skoler melder sin interesse direkte til museet hele året.

Matpause i museet
I forbindelse med besøket har elevene anledning til å ta matpausen i museets møterom, men dette må avklares på forhånd. Spising og drikking i utstillingene er ikke lov.

Samfunnsfag og historie

torsdag, desember 9th, 2010

Barking av tømmer, foto: Ragnar Kasbo

Undervisningsopplegg innen historie og samfunnsfag. Utstillingen og museumsområdet gir et fint utgangspunkt for temaer innen disse fagene. Vi kan belyse gammel skogsdrift og vassdragshistorie med dampbåter, slusing og industri. På området er gamle industrilokaler, arbeiderboliger, smie, oppgangssag og vanndreven mølle. Området forteller sin egen historie. Ved å få de lokale fortellinger og se filmer fra gammel tid kan elevene møte det gamle samfunnet ved kanalen. Vi har litteratur som er beskrivende, og som setter tingene i et større perspektiv.

Generelt:
Noen ønsker opplegg hvor det sosiale er viktigst. Andre kommer for å arbeide målbevisst med faglige mål. Best blir resultatene dersom vi samarbeider om opplegget. Museet vil strekke seg langt for å tilpasse opplegget til lærernes planer.

Museet har ikke selv opplegg for bespisning og overnatting, men dette kan ordnes på stedet.

Kornet og mølla

torsdag, desember 9th, 2010

Kornaks. Foto: Nils Jørgen Kraft.

1. til 3. trinn

Mitt i hjertet av Mossefossen ligger Moss by- og industrimuseum i de gamle lokalene til Kloster og Galla mølle. De faste utstillingene fokuserer på mølleindustri og vann, samt lokal produksjon av glass og cellulose i det 20. århundre. Ut over det faste tilbudet til skolene har Moss by- og industrimuseum hvert år en del midlertidige utstilinger og vandreutstillinger. Informasjon om omvisninger i denne typen utstillinger vil sendes skolene gjennom skoleåret. Tilbudene for skolen er knyttet opp mot kompetansemål som stilles i læreplanen for grunnskolen. Her følger en nærmere beskrivelse av våre tilbud:

Til utstillingen ”Vårt daglige brød” har museet utarbeidet et tilbud til elevene fra 1. til og med 3. trinn. Tilbudet knytter seg til Læreplan i mat og helse – mat og forbruk, der elevene skal lære noe om våre matvarer fra råvare til produksjon og forbruk. Gjennom besøk i mølleutstillingen vil elevene lære om kornet og ulike kornsorter. De vil også lære om hvordan maling og sikting av kornet foregikk i de gamle møllene. Museets omviser snakker med elevene om hvilke matvarer vi kan produsere av korn. De får også se filmen ”Hvordan lages havregryn i dag?”. Filmen viser hvordan havregryn blir produsert på Cerealia mølle i Moss.

Tilbudet er aktivitetsbasert og elevene får male korn på håndkverner og sikte mel. De får også skli på melsekker ned sekkeslisken – samme vei som melsekkene tidligere ble sendt på vei til lager og for videre transport.

Omvisningen og aktivitetene i mølleutstillingen vil, i tillegg til å bevisstgjøre elevene om kornets betydning, gjøre dem i stand til å gjenkjenne historiske spor i sitt eget lokalmiljø og inspirere dem til videre å undersøke lokale samlinger og minnesmerker.

Omvisning og aktivitetene varer i ca 45 minutter. Omviser kan ta med 20 elever av gangen.

Når: Høst 2009 og vår 2010