Archive for the ‘Grunnlovsjubileet’ Category

Kommandanter på Fredriksten – under og like etter okkupasjonen 1814-1817

onsdag, januar 21st, 2015

 

Fredrikshald og Fredriksten sett fra Sauøa. Maleri av Cheron omkr. 1800. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Fredrikshald og Fredriksten sett fra Sauøa. Maleri av Cheron omkr. 1800. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger. Foto: Trollbu.

Av Svein Norheim; Halden historiske Samlinger

Til tross for at grunnlovsjubileet nå er over gir vi ikke helt slipp på 1814-relatert historie. Denne artikkelen ble først publisert på ostfold1814.no

Etter at kommandanten på Fredriksten general Ohme hadde meldt seg syk 16. august 1814 og overlatt kommandoen til sin nestkommanderende generalmajor Daniel Frederik Petersen, fulgte en periode med kommandanter som tilhørte den svenske hæren – både av svensk og norsk herkomst. 

CARL ELIAS WIJNBLAD (1772 – 1828)

Carl Elias, f. 1772 ble innskrevet i krigstjeneste i 1779 bare 7 år gammel(!). Han ble konduktør ved Fortifikationen i 1782 og løytnant i 1792. Deretter kaptein i Arméen i 1794 og «Öfver-Adjutant» og major i 1805. «Ledamot» i Krigsvetenskaps- Akademin i 1806, ridder av Svärds-Orden 1807 og deretter major ved Fortifikationen samme år. «Öfverste-Löjtnant» i Arméen ble han i 1809, og han søkte avskjed fra Fortifikationen 1812.

Fredriksten festning

Så kommer vi til det dramatiske året 1814. Da blir Wijnblad utnevnt til oberst i Generalstaben i 1814 og den 25. august i 1814 beordres han som oberst og kommandant på Fredriksten festning. Denne posisjonen hadde han til den svenske okkupasjonshæren forlot Fredriksten 26. mars 1815.

Det var for øvrig oberst og kommandant Wijnblad som skrev til den tidligere kommandant Ohme og etterlyste festningsflagget 3. oktober, halvannen måned etter de norske soldatenes utmarsj 16. august 1814:

«Frågas ödmjukast Herr General Ohme, om Norske flaggen emottagits af någon Svensk Officer eller om den finnes i Herr Generalens förwar”.

Familien Wijnblads (Wijnblahd) adelsvåpen.

Familien Wijnblads (Wijnblahd) adelsvåpen.

Flagget ble oppsporet og overlevert, men det er usikkert om det var Wijnblad eller den seinere kommandant Holst som sendte flagget til Stockholm.

Familiebakgrunn

Carl Elias Wijnblads far var Olof Johan Wijnblad (1733 – 1793) som var volontør ved Fortifikasjonen fra 1749, deretter «konduktör» 1758, løytnant 1765. Ble ridder av «Svärdsordenen» 1779 og til slutt oberst i 1793. Han giftet seg i 1771 med Carl Elias mor Catharina Elisabeth Brandel (1748 – 1810).

Eda skans

Det er ikke mange opplysningene ellers om Wijnblad, men på Eda skans i Värmland bærer ett av skanseverkene hans navn: Wijnblad

Skansen 1, eller skansen Wijnblad placerades trehundra meter väster om huvudskansen. Skansen Wijnblad innehöll befäls- och manskapskasern för omkring 40 soldater, och var bestyckad med tre kanoner.

Dessuten har Wijnblad også tegnet hovedskansen i 1808 da han tjenestegjorde i dette avsnittet.

Hovedskansen på Eda skans tegnet av Carl Elias Wijnblad i 1808. Fra Krigsarkivet i Stockholms innholdsrike arkiver:

Hovedskansen på Eda skans tegnet av Carl Elias Wijnblad i 1808. Fra Krigsarkivet i Stockholms innholdsrike arkiver:

Vi har dessverre ikke klart å spore opp bilde av Carl Elias Wijnblad.

Litteratur/kilder:

Johan Hübner von Holst (1774 – 1836)

Johan Hübner von Holst var født 19. mai 1774 og døde 5. mai 1836. Han ble generalmajor og var kommandant på Fredriksten festning fra 26. mars 1815 – 26. desember 1816. Han var også noen dager kommandant i 1814 fra 16. – 25. august.

Holst ble gift 27. mars 1801 med Johanna Maria de Klöcker, født 27. mars 1784, død 22. august 1843 i Stockholm. Hun var datter av norsk justisråd og sorenskriver i Bamble Hans Holst de Klöcker og Anna Sofia Amalia Kofoed-Ancher.Johan Hübner og Johanna Marie hadde tre barn: Dorotea Amalie, Christiana Augusta og Hans Gram.

 

Et ungdomsportrett av Johan Hübner i hans yngre dager. Detter er fra portrettarkivet over kommandantene på Fredriksten festning. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger.

Et ungdomsportrett av Johan Hübner i hans yngre dager. Detter er fra portrettarkivet over kommandantene på Fredriksten festning. Haldens Minders museum/Halden historiske Samlinger.

Johan Hübner von Holst var født på gården Fosby i Berg ved Halden. Foreldrene var generalmajor Hans Gram Holst (1744 – 1815) fra Nordby gård i Idd og Isabella Dorothea Leganger (1745 – 1809), datter av prost i Aremark Lars Leganger og hans hustru Elise Cathrine Munch. Isabella Dorothea var født 2. oktober 1745, og døde på Idd 14. januar 1809. De giftet seg i 1772.

Hans Gram Holst var kommandant i Fredrikstad fra 25. september 1809 til begynnelsen av mars 1811, da han ble beordret til Fredriksværn. Han søkte avskjed fra hæren 19. mars i 1811 og døde på Nordby i Idd. 5. mai 1836.

Hans Gram Holst var Johan Hübner Holsts far. Norsk portrettarkiv (Riksantikvaren).

Hans Gram Holst var Johan Hübner Holsts far. Norsk portrettarkiv (Riksantikvaren).

Prins Christian August

Holst gikk inn i militær tjeneste 9 år gammel (!) i 1783. Han tjenestegjorde først ved Sønnenfjeldske Infanteriregiment og avanserte til kaptein, og ble sjef for det Borgske kompani. Han ble brigadeadjutant hos generalmajor von Mansbach 1798. I 1803 ble han adjutant for prins Christian August. I 1808 ble han divisjonsadjutant i den dansk-norske generalstab, og han deltok i kampene mot svenskene i 1808. Da prins Christian August aksepterte valget som svensk kronprins, søkte Johan Hübner Holst om permisjon fra norsk krigstjeneste for å fortsette som adjutant for prins Christian August 27. desember 1809. Han fikk innvilget avskjed fra dansk krigstjeneste fra 16. januar 1810. Etter prinsens død i mai 1810 og valget av Jean Baptiste Bernadotte som ny svensk kronprins, ble Holst kronprins Karl Johans adjutant.

Karl Johans adjutant

I 1813 var Johan Hübner Holst blitt oberst i den svenske hæren. Han var med Karl Johan til Tyskland i kampene mot Napoleon, og var kommandant i Lübeck desember 1813 – februar 1814. Da dragkampen om Norge begynte for alvor, var Holst med på å legge planene for felttoget som startet 26. juli 1814. Det sies at han forsøkte å skåne Fredrikshald, men at han var nødt til å følge kronprinsens ordre. Holst skal ha blitt advart mot å delta i felttoget, men han skal ha svart at

«Jeg vil følge med for at gavne mit fødeland ved om mulig at forhindre idetmindste nogen av krigens rædsler».

Og det fortelles at han under beleiringen av Fredrikshald gjorde innbyggerne store tjenester ved å skaffe «leidebrev» og beskyttet mange som hadde søkt tilflukt på landsbygda.

Fredrikstens kommandant

Holst ble oppnevnt som midlertidig kommandant på Fredriksten 16. august 1814, og han fungerte i denne stillingen til Carl Elias Wijnblad overtok som kommandant. 25. august 1814. Karl Johans strategi etter at den svenske okkupasjonshæren forlot Norge, var å innsette en «nordmann» som kommandant – nemlig Johan Hübner Holst, en stilling han hadde fra 26. mars 1815 til 26. desember 1816.

I unåde hos det norske folk

Holst ble av de fleste norske betraktet som en forræder som hadde gått i svensk tjeneste. Dette nådde klimaks da han ble utnevnt til Fredriksten festnings kommandant etter den svenske kommandanten Elias Wijnblad. Holst ble utnevnt til generaladjutant for den norske hæren 13. februar 1815, en stilling han beholdt etter at de svenske okkupasjonsstyrkene forlot Norge i mars 1815.

Hetsen mot Holst nådde helt til Stortinget som vedtok 10. juni 1816 en adresse til kong Carl XIII om Holsts avskjedigelse:

«… foruden at han betragtes som expatrieret især paa Grund af hans Forhold i sidste Krig, qualificerer sig til at anses af hele den norske Nation med megen  fortjent Uvilje».

Kongen (eg. kronprins Karl Johan) måtte til slutt gi etter mot slutten av året 1816. Holst måtte anses som «expatrieret», og han ble meddelt avskjed fra norsk krigstjeneste etter egen søknad. Den populære «kjække major» Johan Peter Vosgraff ble utnevnt til underkommandant på Fredriksten.

Adelskap

Til venstre: Adelsvåpenet til familien von Holst.  Til høyre: Johan Hübner von Holsts gravminne. Norra begravningsplatsen, Stockholm.                                            Kirkegården ble åpnet I 1827 etter tegninger av arkitekt Carl Gustaf Blom-Carlsson.          Foto: Torbjörn Jerlerup.; Flickr

Til venstre: Adelsvåpenet til familien von Holst. Til høyre: Johan Hübner von Holsts gravminne. Norra begravningsplatsen, Stockholm. Kirkegården ble åpnet I 1827 etter tegninger av arkitekt Carl Gustaf Blom-Carlsson. Foto: Torbjörn Jerlerup.; Flickr

Holst ble adlet i Sverige 12. januar 1817 og tok da navnet Johan Hübner von Holst. I 1821 blir han utnevnt til generalmajor.

Da Joan Hüber von Holst døde i Stockholm 5. mai 1836, ble det reist en minnesten i 1837 over ham bekostet av kong Karl XIV Johan – med inskripsjonen:

JOH. HÜBNER  v. HOLST

KUNGENS FÖRSTE ADJUTANT

GEN. MAI. c. S. O. M. ST.K

F. I FREDRIKSHALL 1774 D. I STOCKHOLM 1836

NORRMAN OCH SVENSK

I ÄRLIGT HJERTA OCH ENKEL DYGD

TJENTE HAN TILL DÖDEN

MED GAMMALDAGS TRO

SIN LAGCRONTE KONUNG

OCH SKILDE EJ

I SIN PLIGTERS KÄNSLA

DET LAND SOM SÅG HANS VAGGA

FRÅN DET SOM SER HANS GRAF

SVENSKAR OCH NORRMÄN

VARE AF EDER

HANS MINNE VÅRDADT

HANS EFTERDÖME FÖLJDT

TILL BEGGES LYCKA

KUNGEN RESTE STENEN

1837

Litteratur/kilder:

Johan Peter Vosgraff (1748 – 1827)

Johan Peter Vosgraff ble født i Rakkestad. Han giftet seg med Anne Hellene Knap datter av toller Rasmus Knap i Fredrikshald. Vosgraff valgte en militær løpebane.

I 1814 var han kapteinvaktmester på Fredriksten, og i denne sammenhengen fikk han følgende attest:

«… under hvis Forsvar han hadde avlagt de ujtvetydigste Prøver paa sandt Heltemod».

Da kommandant Johan Hübner von Holst, som var oppnevnt av kronprins Carl Johan, måtte gå av etter stort norsk press, ble Vosgraff utnevnt til underkommandant 26. desember i 1816, og fungerte fram til 10. mai 1817 som kommandant på Fredriksten.

Familie

Fra folketellingen 1801 for Fredrikshald: Husholdsmedlem har vi følgende opplysninger:

P.nr.

H.nr.

Namn

       Alder/født

Familiestilling

Sivilstand

Yrke     

Bustatus

021 02 Johan Petter Vosgraff 53 Huusbonde Begge i førsteægteskab Capitain vagtmæster
022 02 Anne Hellene Knap 41 Hans kone Begge i førsteægteskab
023 02 Dorthea Maria Vosgraff 19 Deres datter Ugift
024 02 Johanne Cathrine Vosgraff 17 Deres datter Ugift
025 02 Kisten Pernille Vosgraff 16 Deres datter Ugift
026 02 Petter Michal Vosgraff 14 Deres søn Ugift Landsoldat underveys til kiøbenhavn
027 02 Else Kistine Kierulff 28 Tienestepige Ugift
028 03 Friderich Jensen 35 Husbonde Begge i førsteægteskab Gevaldiger
029 03 Caren Jacobsdatter 31 Hans kone Begge i førsteægteskab
030 03 Jacob Friderichsen 5 Deres søn Ugift
031 03 Jens Friderichsen 3 Deres søn Ugift
032 03 Hans Friderichsen 1 Deres søn Ugift
033 03 Johanne Johansdatter 36 Tienestepige Ugift
034 03 Jon Enochsen Sofius 47 Indqvarteret Ugift Under gevaldiger

 

Sønnen

Sønnen Peter Michael Vosgraff gjorde militær karriere. Han var født på Fredriksten 1787. Peter Michaels militære utdannelse fikk han ved det danske Landkadetkorps, ble sekondløytnant 1806, premierløytnant 1809, gjorde tjeneste i Danmark og tok ingeniøroffiserseksamen der 1810. Samme år kom han hjem til Norge og ledet forskjellige befestningsarbeider, kom i dansk general. stabstjeneste 1813 og vendte tilbake i 1814 som kaptein i det norske ingeniørkorps. Han ble adjutant i Generalstaben i april 1814, kort etter divisjonsadjutant, major 1819, oberstløytnant 1823 og oberst i armeen 1836. Han døde 1862.

Brann

Under beleiringen av Fredriksten august 1814 eide Johan Peter Vosgraff ett av de husene som ble satt i brann under bombingen.

Johan Peter Vosgraff og hustru Anne Hellene f. Knap. Ill: Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder. Nasjonalmuseet for kunst.

Johan Peter Vosgraff og hustru Anne Hellene f. Knap. Ill: Heinrich Christian Friedrich Hosenfelder. Nasjonalmuseet for kunst.

Litteratur/kilder:

 

Palle Rømer Fleischer (1781 – 1851)

Palle Rømer Fleischer ble født på Moss 25. oktober 1781 som sønn av rådmann på Moss og magistrat Tøger Christian Fleischer (1739–1797) og Alhed Rømer (1752–1832) fra Sønderborg på Als. Palle Fleischer var kun 10 år gammel da han ble innskrevet som kadett og elev ved Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen)1792 – 1798. I 1795 fikk han følgende omtale:

«En ærekjær og veltænkende Elev, der udmærker sig ved en utrættelig Flid og rosværdig Appliation».

1796 ble han «fænrik á la suit».

1797 falt følgende vurdering av Palle Rømer:

«Besidder en ædel Tænkemaade og fornuftig Ambition».

Militær karriere

I 1800 ble han virkelig fenrik ved det Norske jegerkorps, og i 1801 sekondløytnant og 1802 sekondløytnant ved landvernet. Fleischer ble utnevnt til kaptein i 1808 ved Norske livregiment i Danmark. Fleischer vendte tilbake til Norge i 1810, og ble kaptein á la suit ved Norske jegerkorps i høsten 1810. I 1813 var han kaptein og kompanisjef ved Norske jegerkorps.

26. november 1814 ble han major i hæren og adjutant hos kronprins Karl Johan. I åra 1815-17 tjente han som overadjutant i generalstaben og underkommandant på Akershus festning i perioden 9. oktober 1815 – 4. juli 1817.  I 1817 fikk han utnevnelsen til oberstløytnant og ble samtidig sjef for gevorbne musketerkorps, og året etter utnevnt til oberst i 1. akershusiske infanteribrigade.

Karrieren gikk raskt for fra 1823 ble han generaladjutant, og i 1825 generalmajor, og endelig generalløytnant i 1835. I perioden 16. september 1825 – 8. mars 1844 (kongens død) var han førsteadjutant hos kong Karl Johan.

Palle Rømer Fleischer. Ill.: Christian Olsen 1842. Wikipedia Commons

Palle Rømer Fleischer. Ill.: Christian Olsen 1842. Wikipedia Commons

Eidsvollsmann

Fleischer var utsending for det Norske jegerkorps på riksforsamlingaEidsvoll i 1814. Valget ble holdt 5. april på Hafslund hos Marcus Gjøe Rosenkrantz. For de menige soldatene ble korporal Nils Dyhren valgt. Fleischer hørte til unionspartiet deltok på unionstilhengernes møter hos Peder Anker, men skal ha vært forsiktig med uttalelsene sine.

I 1836 var han medlem av kommisjonen om Norges forsvarsverk («befæstningsvesen»). Fra 25. oktober 1837 ble Fleischer statsråd og sjef for armedepartementet. Han fikk avskjed 16. november 1848 etter flere avskjedssøknader.

Kommandant på Fredriksten

Fleischer etterfulgte Holst som kommandant på Fredriksten i 1817 (datoen har vi ikke kunnet tidfeste) – en posisjon han hadde i 20 år. Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan. 1815–17 var han overadjutant i generalstaben. Fra 9. oktober 1815 – 4. juli 1817 var han underkommandant på Akershus festning.

Fra 10. mai (!) 1817 – 25. oktober 1837 var han oberstløytnant og overkommandant på Fredriksten festning.

Familien

I 1802 giftet Palle Rømer seg i Glemmen (gamle kirke) med Maria Kirkgaard (1776 – 1847), enke etter sorenskriver Ole Siwers i Tune De fikk sønnen Hans Kirkegaard Fleischer (1803 – 1884). Han gikk også de militære gradene og ble generalløytnant.

I kirkeboken i Larvik for 1814 står det innført at Maria nedkom med datteren Grethe i april. Den 27. september var begge foreldrene til stede for å konfirmere dåpen. Alt tyder på at familien Fleischer bodde i Larvik, sjølv om den konkrete adressen er ukjent. Etter omorganiseringen av hæren i 1810 ble jegerkorpset overført til nettopp Larvik.

Palle Rømer Fleischer døde i Christiania i 1851 og ligger begravet på Krist kirkegård (den militære kirkegården) i Oslo.

Palle Fleischers gravminne på Christ krirkegården i Oslo. Foto: Wikipedia Commons. Fra DigitaltMuseum

Palle Fleischers gravminne på Christ krirkegården i Oslo. Foto: Wikipedia Commons. Fra DigitaltMuseum

Litteratur/kilder:

Sarpsborg i bilder før og nå del to

mandag, november 10th, 2014

For et par uker siden la vi ut seks bildesammenligninger der vi har hentet fram bilder fra arkivene, refotografert de samme motivene i 2014 og lagt disse over hverandre slik at du kan se hvordan stedene har utviklet seg.

Bildesammenligningene ble produsert for utstillingen 1814-2014. Østfoldingers opplevelser av krig og okkupasjon, som ble satt opp i anledning grunnlovsjubileet. Vi gjør nå de resterende bildene tilgjengelig på nett.

Dra i «håndtaket» fra midten av bildene under, og ut til en av sidene for å vise/skjule motivene.

Se første bildeserie fra Sarpsborg –>

Se bildeserie fra Halden med sammenligning av motiver fra 1949 og 2014 –>

Kø ved Johan Nipens fiskeforretning


Foto fra 2. verdenskrig: Sarpsborg kommunes fotosamling. Nyfotografering: Hege-Beate Lindemark.

Fotografiet er fra 2. verdenskrig og viser den lange køen utenfor Johan Nipens fiskeforretning i krysset Korsgata/Sandesundsveien. Køen går langt forbi Glassmagasinet som hadde butikklokalene på hjørnet. I dag har eiendomsmeglerfirmaet Notar kontorlokaler der Glassmagasinet holdt til.

Festiviteten under 2. verdenskrig


Foto fra 1942: Sarpsborg kommunes fotosamling. Nyfotografering: Hege-Beate Lindemark.

Hirden paraderer utenfor Festiviteten under Quislings besøk i Sarpsborg 1942.

Sarpsborg torg


Foto fra 1949: Østfold fylkes billedarkiv, fotograf Normann. Nyfotografering: Hege-Beate Lindemark.

Torget i Sarpsborg øvre del en søndag ca.1949. På bildet ser vi Kolonial Asvald Sælid, Torvet 6, Torvkafeen, Torvet 4, E. Bergerød. Disse bygningene er i dag erstattet av Forumgården. Helt til venstre i bildet fra 1949 ser du bygget med Apoteket Bjørnen. Dette bygget finnes den dag i dag.

Onsøy Prestegård


Brocks tegning hentet fra Onsøy Historielags juleutgave av Varden i 1955. Nyfotografering: Hilde Serine Krogstad

Onsøy prestegård tegnet i 1828 av F. D. Brock. Huset hadde da to piper – i dag er det kommet en litt mindre pipe midt på huset. I overetasjen er det tegnet inn seks vinduer, mens det i dag er syv.

Til høyre for hovedhuset er det på tegningen fire (eller fem?) bygninger med gavlveggen mot betrakteren og en lang bygning bak som ligger parallelt med hovedbygningen. Bygningen som står nærmest hovedhuset, har en solid pipe. Den neste har et klokketårn på taket – kanskje er det et stabbur? Midt mellom disse to bygningene, er det en mørk firkant som vi ikke vet hva er – kan du se hva det er? Helt til høyre på tegningen skimtes noe som kan være et bolighus. Bygningen som skimtes i bakgrunnen på bildet fra i dag, er en moderne landbruks¬bygning.

I hagen er det tegnet et par halvhøye trær foran huset og flere mindre busker/trær; kanskje frukttrær? Langs hele eiendommen går det på tegningen en skigard. I dag skjermes hagen av syrinbusker. Et kjempestort kastanjetre skjuler hele gavlveggen. Kan det være det samme treet som var ganske lite på tegningen fra 1828? En høy flaggstang troner i dag midt i hagen.

Kart over Skjebergkilen

Det gamle kartet er et milekart over Skjeberg datert 1775-1790. Kartet viser at området hadde spredt bebyggelse. Zacharias Mellebyes gård er markert på begge kartene. På det moderne kartet, hentet fra Sarpsborg kommune, kan en tydelig se at området stedvis har blitt mye mer tettbebygd. E6 skjærer gjennom landskapet. Noen av de mindre veiene følger omtrent de samme veifarene på begge kartene.

Flyfoto Borgarsyssel Museum

Det eldste flyfotoet er tatt på 1960-tallet. Borregaardsveien 6 og 8 ses på den ene siden av veien (nærmest betrakteren) og nummer 7 nærmest Olavskapellet. Bunkeren var på dette tidspunktet nedgravd i hagen

Det nye bildet er tatt fra en litt annen vinkel, i juni 2014. I nedre billedkant vises stien ned til bunkeren og gjerde rundt den. Bunkeren ble gravd fram i 1989 i forbindelse med at Wegnerbrakka ble satt opp der Borregaardsveien 7 tidligere stod. Borregaardsveien 6 og 8 ble revet av Borregaard, som eide husene, i 2004/2005. Dette fordi de lå innenfor sikkerhetssonen som er etablert rundt Borregaard.

Historieseminar: Norge etter 1814 – frihet og union

mandag, november 3rd, 2014
Fredrikshalds Teater i Halden, tegnet av Balthazar Nicolay Garben. Foto: Svein Norheim.

Fredrikshalds Teater i Halden, tegnet av Balthazar Nicolay Garben. Foto: Svein Norheim.

Historieseminar, Fredrikshalds Teater, 4. november 2014.

1814 var et begivenhetsrikt år, der det hele kulminerte med unionsinngåelsen den 4. november. Vår gamle erkefiende skulle nå være vår unionspartner. Hvordan påvirket det livet i Norge?

LAST NED INVITASJON SOM PDF ->>

flaggI samtiden oppfattet folk flest unionen som en ulykke, men var den egentlig det? Hvordan utviklet Norge seg politisk, økonomisk, militært og kulturelt i union med den gamle erkefienden? Hvordan greide Norge seg på egen hånd?

Også mange i Sverige oppfattet unionen som et nederlag. Unionen ble noe annet enn mange ventet, og nordmennene ble oppfattet som strie, utakknemlige og vanskelige. Men unionstiden var kanskje ikke så ille allikevel?

Ingen steder merket en dette så raskt og direkte som i Halden og Østfold. I hvilken grad endret unionen livet for folk flest, og hvordan ble unionen oppfattet?

Dette er noen av de temaene vi vil ta for oss i dette oppfølgingsseminaret om tiden etter 1814. Høgskolen i Østfold og Fredriksten kommandantskap, i samarbeid med Halden historiske Samlinger og historielagene i Halden inviterer til et dagsseminar i ærverdige Fredrikshalds Teater.

I tilknytning til seminaret vil det bli en konsert med Kongelige Norske Marines Musikkorps, som spiller passende norsk musikk.

På kvelden avholdes en unionsfest i den gamle Haldens klubb, der man i mange år feiret unionsdagen.

Praktiske forhold

Grunnlovsjubileets offisielle logo

Seminarsted: Fredrikshalds Teater, Teatergaten 3, 1776 Halden.
Påmelding: Fyll ut vedlagte skjema og send til: dag.stromsaether@forsvarsbygg.no
innen 28. oktober 2014.

LAST NED PÅMELDINGSSKJEMA –>

Bindende påmelding registreres ved innbetaling av deltakeravgift til konto nr 1030.07.28206 (Fredriksten festnings Venner).

Deltakeravgift:

Seminaravgift:        Kr 250,- pr pers, inkl enkel lunsj
Konsertbillett:         Kr 100,- pr pers
Unionsmiddag:       Kr 650,- pr pers

Kontaktperson: Dag Strømsæther, Fredriksten festning (901 70 351)

Program 4. november 2014:

1000 – 1600 Seminar:

1000 – 1010 Velkommen – Oberst D Strømsæther

1010 – 1025 Innledning – Professor Sigmund Kvam

1025 – 1125 Noen historiske hovedtrekk ved dennorsk-svenske unionstiden – Førstelelektor H P Hermansen

1130 – 1200 Det svenske styrets vekst og fall i Norge, 1814-1829 – Professor Roar Berg

1200 – 1300 Lunsj

1300 – 1345 Svikna förväntningar? Den första unionstiden ur svensk synvinkel – Professor Lars E Wolke

1345 – 1400 Pause

1400 – 1445   Grensefylket Østfold – sosiale og økonomiske utviklingstrekk i unionstiden – Historiker Åsmund Svendsen

1445 – 1515    Carsten Tank – den politiske patrisier – Førstekonservator James Archer

1515 – 1545 Svenskere enn vi liker å tro? Halden og Sverige på 1800-tallet. – Lokalhistoriker Jens Bakke

1545 – 1600  Oppsummering, avslutning

(Med forbehold om endringer)

1800 – 1900:  Konsert med Kongelige Norske Marines Musikkorps, Fredrikshalds Teater. Dirigent: Bjarte Engeset. Musikk av bl. a. Borg, Svendsen, Halvorsen og Sæverud.

2000 – : Unionsmiddag, Haldens klubb (Pent antrekk)

Om foredragsholderne:

Professor Roald Berg, Universitetet i Stavanger (født 1954) er professor i moderne historie og nyere historie ved Universitetet i Stavanger og spesialist på forsvars- og utenrikspolitisk historie. Han har blant annet bidratt til «Norsk utenrikspolitikks historie» (1995), «Norsk forsvarshistorie» (2001) og «Norsk polarhistorie» (2004).

Professor Lars Ericson Wolke, (født 1957) er professor ved Försvarshögskolan i Stockholm og en av Sveriges fremste eksperter på militærhistorie. Han har utgitt en lang rekke bøker om emnet. Han har bl. a. studert felttoget i Norge sommeren 1814 og det norsk-svenske militære samarbeidet under unionstiden. Han er en populær skribent og foredragsholder.

Professor Sigmund Kvam er professor ved Høyskolen i Østfold, avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, med doktorgrad i tysk språk. Han er forkningskoordinator for språk og tilknyttet masterprogrammet «Fremmedspråk i skolen».

Førstelektor Hans-Petter Hermansen (født 1948), er førstelelektor i historie ved Høyskolen i Østfold. Han ble cand.philol. i 1976 fra Universitetet i Oslo med hovedfag i historie og mellomfag i statsvitenskap og tysk. Han har arbeidet som høgskolelektor i samfunnsfag i Nesna, og siden 1980 i Halden, førstelektor fra 1999.

Historiker Åsmund Svendsen (født 1967) tok historie hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1997 innen forskningsprosjektet «Utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet». Han har bl. a. skrevet siste bind i Østfolds historie, «Fylke i grenseland» (2004), og biografien om Halvdan Koht «Veien mot framtiden» (2013). Han er bosatt på Moss, og er tilknyttet prosjektet «Moss 1814».

Førstekonservator James Archer er arkivar ved Halden historiske Samlinger, og arbeider for tiden med et hefte om Carsten Tank. Han har tidligere skrevet flere bøker og artikler om kulturhistoriske emner.

Jens Bakke er lokalhistoriker fra Idd, mangeårig leder i Idd og Enningdalen historielag og er nå leder for Halden kommunes komite for 1814-jubileet. Han er en mye benyttet foredragsholder, og har skrevet en lang rekke lokalhistoriske artikler.

Påmelding:

Last ned Word-dokumentet med skjema. Fyll inn skjemaet, kopier og lim inn i en e-post som du sender til dag.stromsaether@forsvarsbygg.no

 

Teaterkonsert: «Dog vaagne vi vel op en gang»

lørdag, november 1st, 2014
Fra premieren i Fredrikshalds Teater. Foto: Ulf Vidar Larsen

Fra premieren i Fredrikshalds Teater. Foto: Ulf Vidar Larsen

Fredag 21. november kl. 19:00 blir det teaterkonsert i Spjærøy kirke: «DOG VAAGNE VI VEL OP EN GANG». En jakt på poesiens og musikkens rolle i dannelsen av den norske nasjonale identiteten

Hva sang man på Eidsvold 17. mai 1814?

Hvilken var den første norske opera-arie?

Hvordan ble musikken og diktningen brukt i nasjonsbyggingen og den politiske strid?

I årets siste Åpent museum går Kystmuseet Hvaler et stykke utenfor sine vante rammer. I samarbeid med Høgskolen i Østfold og Hvaler menighet arrangerer vi en teaterkonsert i Spjærøy kirke fredag 21. november.

Denne konserten er et historisk streiftog i poesi og musikk, hvor vi jakter på kunstens plass i Norge fra tiden før den franske revolusjon, via «miraklenes år» 1814, og til den norske «gullalderen» for alvor starter på 1860-tallet. Hva spilte man, hva sang man, hva ble skrevet og lest, og hvilken betydning fikk det for den unge norske nasjonen?

Konserten har to ramme-elementer: Det ene er våre tre nasjonalsanger, og det andre er flaggets historie. I tillegg til norsk stoff bringer vi inn noen av de utenlandske, særlig europeiske, elementer som hadde betydning, både av musikk, poesi og filosofiske og politiske idéer.

Dette er en «teaterkonsert»: Vi synger og spiller, men bruker også en fortellende dialog som gir en historisk-kronologisk fremstilling, i tillegg til pussigheter, små dramatiske scener og diktfremføring.

Medvirkende er sangerne Nini Ritzau, sopran og pedagog, Knut Jørgen Moe, baryton og regissør, og Sigmund Kvam, klaver, som i tillegg er professor i tysk og velbevandret i historie.

I tillegg til kjent og kjært stoff har vi også noen overraskelser på programmet: Vi fremfører musikk som knapt har vært hørt her i landet, men som har hatt stor kunstnerisk og politisk betydning ute, samt kjent musikk i nyskrevne arrangementer av komponistene Ragnar Søderlind og Øyvind Denstad.

Stedet er altså Spjærøy kirke.

Tiden er 21. november kl. 19:00.

Billettpris: Kr. 150. (Kjøpes ved inngangen.)

Arrangører: Høgskolen i Østfold, Kystmuseet Hvaler og Hvaler menighet.

Dette blir Kystmuseet Hvalers siste bidrag til 200-årsfeiringen av Grunnloven!

De store linjene i 1814

lørdag, oktober 25th, 2014

I Europa framstår perioden 1792-1807 som en nesten sammenhengende krigstid. Danmark-Norge klarte å holde seg utenfor krigen. Her i Norge var det gylne tider for våre storkjøpmenn da nøytraliteten kunne utnyttes til å eksportere trelast, fisk, jern og kobber i stor stil til de krigførende parter. Imidlertid fryktet England at den store dansk – norske flåten skulle havne under fransk innflytelse og i 1807 gjennomførte engelskmennene et overraskende angrep på flåtebasen i København. Størsteparten av flåten vår ble ødelagt eller erobret og store mengder materiell havnet i engelske hender. Kong Fredrik 6. valgte da alliansen med Frankrike og krig med Storbritannia og i 1808 også krig med Sverige. Resultatet ble engelsk blokade og forbindelsen med Danmark ble så godt som kuttet. Norge var helt avhengig av korn fra Danmark og årene 1807-1814 ble preget av krig og nød. I denne perioden begynte også det dansk-norske dobbeltmonarki å rakne i nordmennenes bevissthet.

Tidslinjen under viser de store linjene i 1814. Du kan bla i den ved å trykke på pilene i høyre – og venstre hjørne, eller ved å klikke på hendelsene i tidslinjen.

Besøk ostfold1814.no

tirsdag, oktober 21st, 2014
Utforsk ostfold1814.no. Skjermdumpe: ostfold1814.no

Utforsk ostfold1814.no. Skjermdumpe: ostfold1814.no

I anlednings grunnlovsjubileet, lanserte vi i begynnelsen av året nettstedet ostfold1814.no. Nettstedet inneholder et interaktivt kart der du kan fordype deg i hendelser, personer, lokaliteter og gjenstander fra Østfold relatert til tiden rundt 1814.

Kartet har etterhvert blitt innholdsrikt og inneholder nå 77 innlegg som tar for seg alt fra de store hendelsene til de mindre kjente.

Slik bruker du kartet

Temaene er plassert geografisk på kartet med markører. Du navigerer i innholdet ved å zoome eller panorere for deretter å klikke på markørene. Dette gir en forhåndsvisningen som du igjen kan klikke på for å komme til innlegget. Du kan også sortere og filtrere temaer for å vise det temaet du ønsker fra toppmenyen.

 

Besøk ostfold1814.no –>

«Söta Bror?» – Siste sjanse til å se utstillingen lør 13. og søn 14. desember!

mandag, oktober 6th, 2014
Velkommen til utstillingsåpning Fredrikstad museum - Tøihuset, fredag 16. mai, kl. 13.00.

Gjenstander fra utstillingen «Söta bror?» på Fredrikstad museum

Fredrikstad Museums grunnlovsjubileumsutstilling  har fått navnet «Söta Bror? – Fredrikstad under svensk okkupasjon 1814/1815″.

Arbeidet med å gjøre Fredrikstad kampklar i 1814 er i virkeligheten en eneste lang historie om klage og mismot. Kildene kan ikke oppvise en eneste fremtredende offiser som trodde på Fredrikstads militære egenskaper.

I utstillingen «Söta Bror?» ser du noen av gjenstandene Østfoldmuseene – Fredrikstad museum har fått låne fra svenske Armémuseum i Stockholm og Nordiska museet, og det er gjenstander som havnet på svenske hender etter krigen i 1814/1815. Bl.a en tromme, en hatt, en fane, en kanon og en medaljong.

I boken «MindreAlv XVI – Mot Fredrikstad!» som selges på museet og i byens bokhandlere, vil du kunne sette deg dypere inn i stoffet om Fredrikstad og 1814-hendelsene. Her gjengir vi Erling Johansens artikkel «Mot Fredrikstad!» som forteller om det svenske felttoget over Hvaler, Kråkerøy og mot Fredrikstad i 1814. Artikkelen er oppdatert med nytt bilde- og illustrasjonsmateriell! I tillegg inneholder boken flere artikler som omhandler Fredrikstad under årene 1814-1815.

 

Siste mulighet til å se utstillingen er lørdag 13. og søndag 14. desember.
Da har vi åpent fra 12.00 – 17.00 – og gratis inngang.

Velkommen!

 

 

 

 

 

”En soldat vender hjem fra krigen mot svenskene 1814.”

mandag, september 29th, 2014
Kjetil R. Johansen, foto: privat

Kjetil R. Johansen, foto: privat

Tirsdag 7. oktober kl. 19.00. inviterer Sarpsborg historielag til kåseri med Kjetil Johansen i Wegnerbrakka. Markeringen av jubileumsåret fortsetter og denne kvelden er tema ”En soldat vender hjem fra krigen mot svenskene 1814”.

Sarpsborg historielag ønsker alle velkomne og lokker med demonstrasjon av våpen fra 1814, muskett og kanon. Videre blir det kaffe og utlodning m.m.

Videre utover høsten kan Sarpsborg historielag lokke med «Etterkommere av Eidsvold-mennene 1814» 4. november og Julemøte 5. desember.

«Kampen for grunnloven, Østfold 1814»

mandag, september 15th, 2014
Tegning av Andreas Block fra boken «Syv-aar-skrigen for 17. mai 1807 - 1814» (1914)

Tegning av Andreas Block fra boken «Syv-aar-skrigen for 17. mai 1807 – 1814» (1914)

Tirsdag 16. september kl 19 inviterer Sarpsborg historielag publikum til høstens første medlemsmøte. De har fått med seg Dag Strømsæther, og han vil holde foredraget «Kampen for grunnloven, Østfold 1814».

Dag Strømsæther er fra Fredrikstad. Han var oberst og kommandant på Fredrikstad festning fram til 2002. Etter at kommandantskapet på Fredrikstad festning ble nedlagt har han jobbet for Nasjonale Festningsverk og ledet forvaltningen og omstillingen av festningsverkene i Østfold. Fra 2008 har han også vært kommandant på Fredriksten festning.

Denne kvelden vil Strømsæther fokusere på historien om 1814 etter 17. mai. Da blir begivenhetenes sentrum flyttet til Østfold, og grunnlovens sjebne ble avgjort.

Velkommen!

 

Nye åpningstider Verket 20 høsten 2014

mandag, september 1st, 2014
Verket Moss. Foto: Trine Gjøsund

Verket Moss. Foto: Trine Gjøsund

14. august åpnet Moss by- og industrimuseum utstillingen i Verket 20 – en tidsreise fra Moss jernverk til Peterson Moss. Utstillingen tar for seg dagligliv, arbeid og industri. Her finner du åpningstider for høsten 2014.

Prosjektet er Moss by- og industrimuseums bidrag til Grunnlovsjubileet 2014, og bygger på vår innsamling, dokumentasjon og forskning på dagliglivet, arbeidet og industrien nord for Mossefossen.

Les mer om utstillingen her –>

Verket 20 er åpent fredag kl. 11 – 15 og søndag 12 – 15 i september og oktober. Under Legofestivalen i Moss by- og industrimuseum 20. september – 5. oktober er det åpent i Verket 20 på lørdager fra kl. 11 – 15 og på søndager fra kl. 11 – 15.

Verket 20 er lukket i november, men åpnes for grupper og skoleklasser etter avtale. Åpningstider i desember og i 2015, kunngjøres senere. Se www.arkiv.ostfoldmuseene.no

Velkommen til en spennende tidsreise fra Moss jernverk til Peterson Moss – en utstilling om arbeid, dagligliv og industri i Verket 20.