Archive for the ‘Aktuelt’ Category

Mariakapellet på Borgarsyssel Museum pusses opp til jubileet

onsdag, januar 6th, 2016

På Borgarsyssel Museum er det ekstra travelt nå i jubileumsåret. Mens det nye formidlingsbygget Olavs hall reiser seg ved museets inngangsparti, er det også tid for sårt tiltrengt oppussing av Mariakapellet. Kapellet er oppkalt etter kirken som Olav Haraldsson skal ha bygget da han grunnla byen Borg for tusen år siden.

Mariakapellet er et senere tilbygg til steinhuggerhallen i Olavskapellet, og ble bygget under den andre verdenskrig. I museets årsmelding fra 1944 kan vi lese: «Byggearbeidet har i 1944 innskrenket sig til opførelse av et splint- og rassikkert tilfluktsrom for museets luftvern-mandskaper og for museets mest verdifulde gjenstander. Dette tilfluktsrum er bygget som et lite kapell i tilslutning til middelalderavdelingen og vil i fredstid gi plass til kirkekunst fra 1600 og 1700 tallet og som derfor ikke godt passer i Olavshallen. Rummet er gitt navnet Mariakapellet. Kulturdepartementet har bevilget oss 8000.00 til byggearbeidet. Det er utført av Hillard Egge etter tegninger av arkitekt Pedersen».

I dag er det først og fremst gravsteiner fra St. Nikolas kirke og gravkistene til ekteparet Werner Nilsen og Hedvig Christensdatter (foreldrene til Jens Werenskiold) som dominerer rommet. I tillegg er det også utstilt noen kopier av middelalderske skulpturer, blant annet madonnaen fra Tenor i Eidsberg.  Vinduet i kapellet består av et glassmaleri av Olav den hellige. Det er laget av Gustav Vigelands elev Karl Kristiansen, og ble opprinnelig laget for Sarpsborg kirke.

Tekst og foto: Mona Beate B. Vattekar

Ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram?

mandag, desember 21st, 2015
DSCN7552

Pumpa på torget på Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar

Helt siden jeg begynte å arbeide på Borgarsyssel Museum har jeg hørt at vannpumpa på museumstorget skal stamme fra polarskipet Fram. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at dette må jeg finne ut mer om! Jeg satt meg derfor ned med museets brevarkiv og begynte å lese. Det gikk ikke lang tid før jeg fant det jeg lette etter.

I et brev til Det kongelige norske Forsvarsdepartement, datert 12. september 1928, kunne jeg lese at museets daværende leder Ingebret Aas, på bakgrunn av oppslag i lokalpressen, hadde tatt til orde for at polarskuta Fram skulle plasseres på Borgarsyssel Museum. Museets styre derimot, mente at «plassering av skuten ved et museum blant gamle huser eller omgitt av skog o.s.v. neppe vil være de riktige omgivelser». De foreslo derfor en annen løsning, som innebar at Fram skulle flyttes til Roald Amundsens fødested på Hvidsten i Borge. Frithjof Nansen var imidlertid uenig i dette, og mente at Fram burde havne i Oslo.

I et brev til det Kongelige Norske kirke- og Undervisningsdepartement, datert 29. april 1929, skriver Ingebret Aas om den kulturhistoriske delen av Østfoldutstillingen som skulle åpnes på Borgarsyssel i 1930. Han skriver likeledes om hvor beklagelig det ville være hvis det skulle gå slik at polarskuta Fram ble stilt ut under Olavsjubileet i Trondheim samme år, slik de hadde søkt om. «Det ville derfor være meget beklagelig om Fram skulle bli trukket bort fra Roald Amundsens fødested hvor den naturlig passer inn i en fiskeriutstilling». Han så for seg at Fram skulle ankomme til Hvidsten til Olavsjubileet og Østfoldutstillingen, og skriver videre at «Til et formål som dette kan man vel også påregne å få utlånt til Fram det av skutens utstyr som ennu finnes i statens eje». Og det er her jeg tror at pumpen på museumstorget kommer inn i bildet. For selv om Fram ikke kom til Hvidsten, ser det ut til at Borgarsyssel fikk låne utstyr fra Fram til jubileet i 1930.

I utstillingskatalogen til den kulturhistoriske utstillingen kommer det også frem at det er en pumpe på torget, men den er imidlertid ikke beskrevet ytterligere. Det er først i 1958, i heftet «Halvthundre bilder fra Borgarsyssel Museum» at pumpen omtales nærmere, og da som «ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram».

Våren 2015 ble det klart at pumpen, etter 85 år i tjeneste ved museet, var i så dårlig forfatning at den måtte tas inn. Jeg kontaktet derfor Frammuseet for å høre om de kunne ha interesse av denne. Og jeg fikk raskt svar fra en entusiastisk museumsdirektør, Geir Kløver, at det hadde de så absolutt! Og i dag, den 21. desember 2015, ble pumpen offisielt overdratt til Frammuseet.

På spørsmål om han tror at pumpen kan være fra Fram, svarer Geir Kløver at det nok ikke er så sannsynlig at treverket stammer fra Fram, men at pumpens metalldeler kan gjøre det. Kanskje er de laget av smeden på Fram? Frammuseet skal undersøke saken nærmere.

Fortsettelse følger!

God jul!

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

 

Besøker Borgarsyssel for å lære norsk

onsdag, desember 16th, 2015
IMG_1491

Embetsmannsbygningen er pyntet til jul med julenek og girlander. Inne venter er juletre pyntet anno 1890. Foto: Norsksenteret

I dag besøkte Norsksenteret Borgarsyssel Museum for å lære om gammeldagse juletradisjoner. 

IMG_1530

Dyktige og lydhøre elever i en julepyntet Bærbystue fra 1700-tallet. Foto: Norsksenteret

Norsksenteret er en skole i Sarpsborg med 300 deltakere fra cirka 50 forskjellige land. De har blant annet tilbud om norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gruppa som bestod av 23 kvinner og menn med ulik bakgrunn og språkkompetanse fikk et innblikk i fortellingene rundt hedensk midtvintersblot, juletreets historie og ikke minst – de strevsomme og rituelle forberedelsene til jul i det gamle norske bondesamfunnet.

Museumspedagog Christine Haugsten Ellefsen er veldig glad for at Norsksenteret bruker museet.

– Vi er veldig glade for dette samarbeidet, og jeg opplever at gleden er gjensidig. Et museumsbesøk kan være en god måte å lære både språk og kultur på. Vi bruker begreper som elevene får se konkrete eksempler på med en gang, i møte med de fysiske gjenstandene. Dessuten opplever vi hver gang å finne likheter mellom den norske og de utenlandske elevenes kultur, enten de er fra Eritrea, Vietnam eller Somalia. Gjennom dialog finner vi faktisk ut at vi har mye til felles.

Borgarsyssel Museum opplever økt interesse fra flerkulturelle grupper som vil besøke museet som en del av undervisningen. Ellefsen prøver langt på vei å tilpasse omvisningen til de enkelte gruppenes nivå og interesse.

– Vi har klokketro på at Borgarsyssel Museum kan bidra til integrering. Dessuten gir det museet ny relevans, så dette ønsker vi å prioritere.

IMG_1518

Kaldt, men ganske stemningsfullt med levende lys i mørke stuer. Helligetrekongerslys skal stå og brenne hele julenatten, for da kommer de døde tilbake, sies det. Foto: Norsksenteret

 

Brønnfunnet på Borgarsyssel er datert

torsdag, desember 3rd, 2015
DSC_0253

Her er arkeolog Nora Furan avbildet under utgravninen på tomta til Olavs hall som ble gjennomført i sommer. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Brønnen som tidligere i høst ble funnet på Borgarsyssel Museum, nærmere bestemt på tomten til Olavs hall, er nå datert.

Vi hadde alle forventet en datering til middelalderen (før reformasjonen i 1537), men slik ble det ikke! Treringsdateringer fra to av stokkene i brønnen viser at den mest sannsynlig ble anlagt i 1546 – 9 år etter reformasjonen og 21 år før svenskene brant byen og den ble flytte. Dette er en spennende periode av byens historie, som vi et lite om.

Arkeolog Nora Furam fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har skrevet om funnet her: https://nikuarkeologi.wordpress.com/2015/12/02/datering-av-bronnen/

Tekst: Mona Beate Vattekar

Les om utgravningen i sommer

Les mer om byens brønner

DSC_0235

Brønnen ble anslått til å være fra middelalderen, men dateringsprøvene har gitt oss et litt annet svar. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Gleden av å lage noe skikkelig sammen

tirsdag, desember 1st, 2015

6

Sarpsborg husflidslag lagde i stand et formidabelt juleverksted på Borgarsyssel Museum på søndag. Her et knippe bilder fra de fine stundene.

 

 

 

 

Sjelden stabbursnisse viste seg på Borgarsyssel

mandag, november 30th, 2015
DSC_0136

Det var sterkt lys for stabbursnissen som vanligvis holder seg i skjul. Foto: Ingvild Hasle

Søndag 29. november mottok museumsledelsen flere meldinger fra store og små øyenvitner som hadde sett stabbursnissen på Borgarsyssel Museum. 

JM19

Bærbykjerringa var svært begeistret over at den sjeldne fjøsnissen valgte å vise seg på Jul på Borgarsyssel. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Den vanligvis så lyssky stabbursnisssen skal ha vært svært så meddelssom denne søndagen. Det som virkelig fikk nissestemmebåndene på gli var en tallerken grøt, som Bærbykjerringa og hennes barneflokk satte på stabburstrappa på Østfoldtunet. Han skal visstnok ha satt seg ned, spist grøt og snakket til barna. Han skal til og med ha latt barna komme svært nær seg på stabburstrappa.

– Dette er svært uvanlig til å være ham, melder Bærbykjerringa. Vanligvis ser vi bare snurten av ham, en rød luedusk som fyker forbi eller så ser vi bare at han har vært i fjøset og tatt seg av dyrene.

Mange var litt overrasket over at nissen ikke hadde med seg noen gaver eller godteposer, men Bærbykjerringa oppklarte dette raskt.

– Dette er ikke en julenisse, men en stabbursnisse, en sjelden avart av den mer kjente fjøsnissen. Denne nissen må faktisk gaver for å være snill. Vi pleier å ofre litt til nissen for at det skal gå gård og budskap godt i det kommende år. Noen ganger setter vi ut litt mat og øl, men denne gangen har vi også kostet på ham en ny lue, smiler Bærbykjerringa.

Så blir hun plutselig alvorlig.

– Denne nissen befinner seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden – og hvis han ikke er fornøyd med gavene våre kan han være ordentlig stygg. Jeg er ganske sikker på at det var han som dro maten bort fra kuene den julekvelden vi glemte å sette ut mat til han, kuene fra helt fra seg av sult da vi kom på morgenkvisten.

Ifølge bilder som ble tatt på åstedet var stabbursnissen i svært godt lage denne dagen. Han var tydelig tilfreds med både serveringen og selskapet. Les mer om nissens rolle i tro og tradisjon her.

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Nissen valgte å vise sitt åsyn på det populære arrangementet Jul på Borgarsyssel, som nærmere 400 mennesker deltok på denne solrike adventssøndagen.

 

Wilsemedaljen 2015 til Jørn Enger

lørdag, november 28th, 2015
Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger er født i 1949 og bosatt i Fredrikstad. Søndag 22. november ble han høytidelig dekorert med Wilsemedaljen for 2015. Overrekkelsen fant sted i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum. Jørn Enger har gjort seg fortjent til Wilsemedaljen gjennom sitt arbeid med dokumentasjon og formidling av lokalhistorie, naturhistorie, musikkarv  og litteraturhistorie i Østfold.

Fra Enger oppdaget en sjelden froskeart på 1960-tallet har han vært en sentral skikkelse i arbeidet med å få opprettet Æra som naturreservat og har engasjert seg sterkt for å dokumentere leveområdene for amfibier og sikre biologisk mangfold. Skoleklasser og andre interesserte har kunnet øse av Engers kunnskap om sjeldne planter i Fredrikstad og på Hvaler, i Hobøl og i Halden. Mest kjent er kanskje den sjeldne rosa vannliljen som Enger har funnet, fått vernet  og beskrevet. Enger har publisert i tidsskrift som Fauna (Norsk Zoologisk Forening) Natur i Østfold, Nymphaea, og Fredrikstad Blad. Han har også bidratt til utsmykning og formidling i en av dammene på Borgarsyssel Museum.

Østfoldlitteraturen har alltid opptatt Enger, og han har skrevet og kåsert om Johan Borgen, Bjørn Gunnar Olsen og Anitra fra Fredrikstad. Han har også bokbadet en rekke ganger om Jon Michelet fra Moss. For oss i Østfoldmuseene er det morsomt at han engasjerte seg så sterkt i å få publisert Mysteriet på Kongsten Fort, en Knut Gribb-roman av Ragnar W. Otgard. Enger er dessuten er engasjert i Litteraturfestivalen 2015.

Enger var sentral formidler under 200-års markeringen av grunnloven og krigshandlingene i Østfold i 1814. Han besøkte, og formidlet fra over 30 ulike steder i fylket med betydning for hendelsene i 1814. Jørn Enger har i 2003, 2007, 2009, 2011 og 2013 skrevet i Fredrikstads Museums årbok Mindre Alv.

Under den årlige utdelingen av Fredrikprisen deles det ut et stipend på kr.25 000.- til en ung og lovende musiker. Jørn Enger tok initiativ til prosjektet, og stipendet får inntekter fra en CD, Syng med vårs!, med kjente sanger fra Fredrikstaddistriktet.

Wilsemedaljen

Wilse-medaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte. Selve medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforskning». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.

Det er en tradisjon at Wilses minne blir hedret under tildelingen, og årets Wilseforedrag ble holdt av Per Kristian Skulberg. Sven G Eliassen holdt talen for medaljøren, og Sven Lundestad, professor i klassisk gitar, sto for det musikalske innslaget.

Arven etter Wilse

Vi kan takke Wilse for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Se den digitale fortellingen av Ingvild Hasle:

 

Service på Borgkrusifikset

fredag, november 27th, 2015
Anders Minge arbeider med alarmene.

Anders Minge arbeider med alarmene.
Foto: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

På Borgarsyssel Museum er det som vanlig travle dager, og denne uken var det tid for service på Borgkrusifikset. Mens Anders Minge gikk over alarmanlegget, arbeidet Mona Beate Vattekar med klimareguleringen. Borgkrusifikset er laget av metall (kobber), og det må ha spesielle klimatiske forhold for at det ikke skal bli utsatt for korrosjon (irre). Monteren er derfor utstyrt med en luke hvor det settes inn kassetter med tørkemiddel (silica gel). Dette tørkemiddelet trekker til seg vann og fjerner dette, slik at den relative fuktigheten inne i monteren stabiliseres til det rette nivået, i dette tilfellet 40%. Det er lagt inn en fuktighetsmåler i monteren, slik at man kan følge med på den relative fuktigheten, og dermed også vite når det er på tide å bytte silica gel neste gang.

 

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel. Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel.
Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Borgkrusifikset

Eies av Sarpsborg kommune. Det er laget på begynnelsen av 1200-tallet i byen Limoges i Frankrike. Verkstedene i Limoges produserte gjenstander for salg over hele Europa.

Les den eventyrlige historien om Borgkrusifikset her:

http://arkiv.ostfoldmuseene.no/ukategorisert/historien-om-borgkrusifikset/

 

Tekst: Mona Beate Vattekar

Nytt liv for gjenstandene i Borregaardsveien 5

torsdag, oktober 29th, 2015
IMAG2219

Ansatte ved Borgarsyssel Museum rengjør gjenstander. Foto: Mona Beate Vattekar

På Borgarsyssel Museum har vi i mange år arbeidet med å bedre oppbevaringsforholdene for våre gjenstander. Flere lager er nå tømt og gjenstandene er flyttet til mer egnede lokaler. Slike prosjekter er meget krevende, både tidsmessig og ressursmessig.

For 3 år siden startet vi det største gjenstandsprosjektet i Borgarsyssels historie. Det skjedde i forbindelse med rehabilitering av museets administrasjonsbygning. Med god hjelp  fra kollegaer i Østfoldmuseene, pakket  og flyttet vi til sammen over 16.000 gjenstander i løpet av 9 måneder!

IMAG2178

Flyttefolk fra Skullerud flyttebyrå bærer ut en gjenstand fra huset. Foto: Mona Beate Vattekar Ansatte ved Borgarsyssel Museum rengjør gjenstander.

I høst har tømmingen av Borregaardsveien 5 stått på agendaen. Denne bygningen har i mange år vært et lager for museets samling av større gjenstander, hovedsakelig møbler og bygningsdetaljer.På grunn av den senere tids oppblomstring av ekte hussopp og mugg i huset, ble dette prosjektet ekstra utfordrende. Vi har med andre ord ikke bare måttet tenke på gjenstandenes størrelse og tyngde, men også vår egen helse. Vi gikk derfor til innkjøp av vernedrakter og masker. Draktene har forhindret at vi har dratt med oss soppsporer til de nye lokalene, mens maskene har beskyttet oss mot å innånde helseskakadelige muggsporer.

Det var mange folk i arbeid da prosjektet startet opp i forrige uke. Flyttefolk bar ut flere  hundre gjenstander fra huset. De mest befengte gjenstandene ble fraktet til et telt ved siden av, og der arbeidet ansatte ved Borgarsyssel med å  støvsuge bort soppsporer fra gjenstandene. En del gjenstander ble også rengjort med godt oppvridd klut og lunkent vann. Gjennom et godt samarbeid mellom kollegaer ved Borgarsyssel Museum og innleide flyttefolk, ble til sammen 4 store flyttelass med gjenstander sendt fra Borregaardsveien 5  til nye lokaler i Halden. Med dette har gjenstandene fått  et nytt liv og en bedre fremtid. Og dette viktige arbeidet slutter ikke her, for vi  vil fortsette helt til alle våre gjenstander har fått bedre oppbevaringsforhold.

Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar, konservator ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum

Digital vandring langs Olavsvollen

onsdag, oktober 28th, 2015
En av merkesteinene langs Vollen. Foto: Espen Nordenhaug

Merkestein 4 langs vollen, mellom Wegnerbrakka og Borregaardsveien 5. Foto: Espen Nordenhaug

Bli med på digital vandrings langs Olavsvollen! Konservator Mona Beate Vattekar ved Borgarsyssel Museum tar deg med langs Olavsvollens løp fra Borregaard i sør til Borgarmen i nord.

Langs stoppene underveis forteller hun om  funnene som er  gjort i forbindelse med utgravninger langs vollen og i området innenfor middelalderbyen.

Klikk på punktene i kartet for å åpne videovinduene. Klikk deretter utenfor videområdet, hvor som helst på kartet, for å lukke videovinduet.