Archive for the ‘Aktuelt’ Category

– Da våknet arkeologen i meg

fredag, oktober 23rd, 2015
22NYHArkeologiskeFunnGullsmykke

Denne gullberlokken er laget med utsøkt håndverk, sier arkeologene i fylkeskommunen. (Foto: Østfold fylkeskommune)

 

«Jeg har noen gjenstander jeg gjerne vil levere» er noe konservator Mona Beate Vattekar hører ofte, men denne gangen var det en helt uvanlig skatt i vente. 

Mona Beate B. Vattekar Foto: Siw Nordgård

Mona Beate B. Vattekar Foto: Siw Nordgård

Det var en helt vanlig mandags formiddag på jobben. Jeg satt på kontoret og hadde noe papirarbeid i forbindelse med et prosjekt jeg holdt på med. Så ringte telefonen. Personen i den andre enden av røret fortalte at «jeg har noen gjenstander som jeg gjerne vil levere». Som konservator på Borgarsyssel Museum er jeg vant til slike telefoner, og jeg spurte derfor hva slags gjenstander det dreide seg om. Jeg forventet meg et svar som inneholdt noen tekstiler, et skap eller kanskje en komfyr fra KPS?. Da vedkommende fortalte at det dreide seg om blant annet et keramikk-kar og noen perler, våknet arkeologen i meg! Jeg svarte  med en gang at «dette hørtes veldig interessant ut!». Videre forklarte jeg at dette hørtes ut som arkeologiske funn, og at det ville vært fint å vite hvor de stammet fra. «De er funnet på Borge» svarte det i andre enden. Jeg ble enda mer nysgjerrig. Men, nysgjerrig eller ikke, jeg forklarte vedkommende at den rette prosedyren i dette tilfellet var å kontakte fylkeskonservatoren for innlevering der. Vedkommende takket for informasjonen, jeg ønsket lykke til videre, og der endte vår samtale.

I de tre ukene som har gått etter dette har jeg ikke rukket å tenke så mye mer på denne samtalen. Så oppdaget jeg via en arkeologigruppe på Facebook denne artikkelen fra Fredriksstad blad: http://www.f-b.no/nyheter/arkeologi/hunn/disse-2-000-ar-gamle-skattene-har-vart-gjemt-i-fredrikstad-til-na/s/5-59-267281

Wow!! Så det var dette vedkommende ville levere. Det overgikk både min, og tydeligvis også fylkeskonservatorens fantasier! Med denne innleveringen er det nå registrert 12 gullberlokker fra Østfold.

Jeg vil med dette støtte fylkeskonservatorens anmodning om at folk leverer det de har hjemme på peishylla eller i kriker og kroker! Det er en viktig del av vår felles kulturarv, og kan fortelle oss mye om Østfold i gamle dager.

Mona Beate Buckholm Vattekar

Arkeolog og konservator ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum

Her flyttes barndomshjemmet til Gerd

mandag, september 28th, 2015

Da Vollgata 12 skulle flyttes  hadde Gerd Strøm (78) hadde orkesterplass. Det antikvariske huset var barndomshjemmet hennes fra 1937 til 1955.

Gerd strøm

Gerd Strøm (78) møtte opp for å se barndomshjemmet sitt bli flyttet. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

– Jeg ser henne så tydelig for meg når jeg på huset, oldemoren min. Hun var en stor dame. Hun hadde en gammel gyngestol og på den satt hun fra morran til kvelden og passa på alt som foregikk i gata.

Gerd Strøm forteller om en tid der huset var en del av tett fellesskap. Hun bodde i Vollgata 12 i 18 år, sammen med oldemoren, moren, en søster og to tanter. Ofte leide de ut loftsrommet til en av Borregaardsarbeiderne for å spe på inntekten. Hun forteller om en frodig hage med frukttrær og kjøkkenhage med grønnsaker. De hadde griser, høner og kaniner. I tillegg var det uthus med systue, skjul og utedo. Bosituasjon var ganske annerledes enn dagens forhold.

– Bak døra på kjøkkenet stod den en seng, det var ektesenga. I den sov oldemor og jeg. I tillegg hadde vi en divan på stua, og i den lå to tanter og mamma. Vi hadde en svær, flott kommode bak kammerset, og i den hadde jeg en helt egen skuff. Det var luksus. Vi savna ingenting, det var så greit som bare det. Da jeg fikk fast følge syntes han jeg hadde så stor familie, for jeg hadde jo onkler og tanter overalt. Sånn var det i dette nabolaget, jeg følte jeg hadde familie på alle kanter.

Gerd  skildrer en god barndom i det hun beskriver som verdens fineste lekeplass, museet. De gjemte seg i store møllehjul og bak vognene som da stod ute, og da som nå – lekte barna i det store hule treet ved siden av St. Nicholas kirkeruin. For Gerd er det er sterkt å se huset i dagens forfatning.

– Det er litt vemodig å se huset nå. Alle er borte. Det er bare søstera mi og jeg som er igjen, men jeg ble veldig glad da jeg leste at det skulle tas vare på. Jeg husker så godt hvordan vi hadde det. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli.

Flyttingen var vellykket og Vollgata 12 står trygt plassert på det nye museumstorget bak Olavskapellet. Der skal det settes i stand. Nå er tomta til Olavs hall, det nye formidlingsbygget klar til byggestart. 

 

På pilegrimsreise til Borgarsyssel

mandag, september 21st, 2015
image5

På pilegrimsreise til Borgarsyssel. Foto: St. Hallvard Menighet

At Borgarsyssel Museum er pilegrimsmål, er det ikke alle som vet. Lørdag 5. september fikk museet besøk av 50 pilegrimer fra St. Hallvards menighet i Oslo. 

I middelalderen, da helgen- og relikviedyrkelsen virkelig blomstret, oppstod det en lang rekke kristne pilegrimsmål. En pilegrim er en person som av religiøse grunner foretar en reise til et sted som i vedkommendes religion blir ansett for hellig.

En trenger  ikke å være religiøs for å reise på pilegrimsreise, mange reiser disse strekningene for den historiske og kulturelle opplevelsen. Populære pilegrimsmål er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakobs s grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Nidaros (Olav den Helliges grav), Odense (Knud den hellige) og Vadstena (Birgitta). Og kanskje også til middelalderbyen Borg? Det var Borgarsyssels tilknytning til Olav Haraldsson som brakte St. Hallvards menighet til Sarpsborg denne gangen. Borg var Olavs by,  her bygget han sin borg og sin kirke og her bodde han og giftet seg. Dette befester Borgarsyssel Museum som pilegrimsmål, enten man er interessert i det religiøse aspektet eller det historiske.

Helgenen St. Hallvard

Pilegrimene fra St. Hallvards menighet besøkte Borgarsyssel på sin reise som skulle ende i Skee kirke i Bohuslän i Sverige. Som navnet gir sterke indikasjoner på er det St. Hallvard som er den helgenen denne menigheten setter høyest. St.Hallvard var en sentral helgen i det sør-østlige Norge og også de områdene som i dag utgjør Bohuslän i Sverue. Mange kjenner han kanskje igjen fra byvåpenet til Oslo kommune, den litt vikingaktige skikkelsen med møllehjul i venstre hånd og tre piler i høyre.

I Hallvards martyrium fortelles at han forsøkte å beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Liket hans ble senket i sjøen med en stein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter med steinen om halsen. Derfor er St. Hallvard ofte avbildet med en møllestein rundt overkroppen. En pilegrimsreise innebærer å gå de fotsporene som helgenen har gått, derfor endte St. Hallvards menighet i Skee kirke. Der står det nemlig gammelt alterskap med en Hallvardskulptur.

image1

St. Hallvard til høyre i alterskapet i middelalderkirken i Skee i Sverige. Foto: St. Hallvard Menighet

image6

I Olavskapellet står en kopi av en Hallvardfigur. Foto: St. Hallvard Menighet

Fornøyde pilegrimer, men ingen Hallvard i Borg

Menighetssekretær Anne Ma Riiser beskrev reisen som en festreise fra ende til annen. Pilgrimene fikk omvisning i St. Nicholas kirkeruin og Olavsvollen og i Olavskapellet. Det var særlig interessant for dem å se kopien av St. Hallvard som står helt oppe ved alterskapet i Olavskapellet. Originalen er fra Skee kirke. I tillegg kunne de se en kopi av en døpefont og en Olavsavbildning fra samme sted.

Aller helst ønsket de å vite om det fantes kilder på hvorvidt St. Hallvard selv kan ha vært i Borg på noe tidspunkt og at det kan ha eksistert en Hallvardskirke i Østfold. Hallvard var eldste sønn av Vebjørn på Huseby og Thorny, som var kusine til Olav Haraldsson (Olav den Hellige etter 1031). Hallvard skal være født ca. 1020 på farsgården Huseby i Lier og blitt drept i 1043. Ut i fra dette hadde han til tilknytning til Borg, gjennom slektskapet til Olav Haraldsson og de levde faktisk på samme tid. Hallvard skal dessuten ha vært en mer bereist ung mann enn de fleste på den tiden, da legenden forteller at han og faren Vebjørn skal ha vært på handelsreise til Gotland, i Sverige.

Desverre finnes det ingen kilder på at det har vært noen Hallvardskirke i Sarpsborg, men St. Hallvard Menighet tok ikke det ille opp.

Olavssøylen fra Betlehem 

Til neste år vil Borgarsyssel få en enda sterkere posisjon som pilegrimsmål.  Når det nye formidlingsbygget Olavs hall åpner 29. juli 2016, vil utstillingen inneholde en kopi av Olavssøylen som står i fødselskirken i Bethlehe. Den skal hugges i marmor, av Skjeberg monumenthuggeri og Olavsavbildningen skal lages av en kunstner fra Betlehem. Originalen er tidfestet til ca. 1160. Årsaken til at denne eldste avbildningen av Olav befinner seg i Betlehem er at kong Sigurd Jorsalfar(Jerusalemsfarer) dro på korstog til Betlehem i årene 1107 – 1110. Der traff de Kong Baldwin av Jerusalem, som Sigurd hjalp å erobre Acre. Med seg i sitt norske følge hadde Sigurd også prester, og det kan hende det er disse som har fått Olav opp på søylen.

Les mer om Olavssøyleprosjektet her

 

Flying start for Olavs hall – se video!

torsdag, september 10th, 2015

Denne uka er tre antikvariske hus blitt flyttet fra tomta der Olavs hall skal stå. Vi har laget en timelapse over prosessen. Følg med på nettsidene våre for nyheter om byggeprosessen av Olavs hall – det skjer nemlig store ting på Borgarsyssel om dagen!

 

 

Antikvarisk hus i løse lufta

onsdag, september 9th, 2015
Vollgata 8 plasseres nærmer seg sin nye plassering. Foto: Jack Leon Andresen

Vollgata 8 plasseres nærmer seg sin nye plassering. Foto: Jack Leon Andresen

I går ble Vollgata 8 flyttet fra sin opprinnelige plass i Vollgata, til det som skal bli det nye museumstorget på baksiden av Olavskapellet.

Det lille huset som er datert til slutten av 1800-tallet er et såkalt «knubbehus», en bygning med råbygg murt opp av plankeender og leirmørtel. Knubbehus var en vanlig byggeskikk i arbeiderstrøk, og  Vollgata 8 er et godt eksempel på det.

Les også: Hva er egentlig et knubbehus

Mange omtaler Vollgata 8 som det gamle skomakerverkstedet. Fra 1986 var det nemlig en utstilling av gammelt skormakerutstyr plassert i Vollgata 8. Det var skomaker Dagfinn Eilertsen, som holdt til i Kirkegata 36 som hadde eid skomakergjenstandene som var utstilt.

Les også: Vollgata i endring

Huset i seg selv er en typisk arbeiderbolig og en rest av den opprinnelige trehusbebyggelsen i Vollgata. Nå får det lille lyseblå huset nytt liv på Borgarsyssel – på det nye museumstorget som nå opprettes bak Olavskapellet. Her kan det settes opp nye utstillinger og det kan brukes som klasserom for skoleklasser som besøker museet.

Selve flytteprosessen var ingen liten oppgave. I første omgang har entreprenøren stivet av veggene i huset, slik at de skulle tåle sin egen vekt under flyttingen. Store jernskinner med plassert under huset. Med kran ble huset heist opp og deretter plassert på lasteplanet på en lastebil. Så kjørte traileren med stor presisjon ned Vollgata, før den tok til venstre ned Gamlebygata. Deretter ble huset lirket inn mellom St. Olavs Vold og Borgarsyssel Museums verksted, en sjåføroppgave som imponerte de mange tilskuerne som samlet seg for å se lille Vollgata 8 sin reise. Huset ble så plassert på sin nye midlertidige grunnmur med kran.

Dagen derpå lå Vollgata 8 badet i morgensol på sitt nye sted og Borgarsyssel Museum er et steg videre Olavs Hall.

Les også: En ny æra for Borgarsyssel Museum

 

 

 

Våre historiske steder

tirsdag, september 8th, 2015

Hver fredag i september samles en fin gjeng på Kulturskolen i Sarpsborg, til «historietime» med Borgarsyssel Museum. Mennesker med ulik bakgrunn snakker om historiske steder, både i Sarpsborg, i Syria, i Somalia og i Eritrea.

På fredag lagde anbefalte vi hverandre historiske steder. Læreren anbefalte Gamlebyen i Fredrikstad og selvsagt Borgarsyssel Museum og her resten av gruppas anbefalinger.

Adnans historiske sted er oldtidsbyen Ugarit i Lattakia i Syria.

Guevaras historiske sted er Efrin i Syria. 

Fartuns og Hamdis  historiske steder er  Gamlebyen Hamar Weyne i Mogadishu i Somalia. 

Abduselams historiske sted er byen Massawa i Eritrea.

Waels historiske sted er oldtidsbyen Ebla i Idlib i Syria. 

Tigist historiske sted er «Lucy» i Eritrea. Lucy er tilnavnet til et av de mest kjente og mest komplette fossile eksemplarene av apemenneskeslekten Australopithecus.

 

Byens brønner

søndag, september 6th, 2015
IMAG1678

SOLID: Sarpsborgs fjerde middelalderbrønn er gravd frem på Borgarsyssel. Foto: Mona Beate Vattekar

Det har i de siste dagene vært skrevet en del om brønnen fra middelalderen som ble funnet i forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen av tomta til Borgarsyssel Museums nye formidlingsbygg Olavs hall. Stokkene som ble gravd frem er nå tatt opp og oppbevares på museet.

Det er funnet få spor etter bygninger fra middelalderens Borg, og man vet heller ikke noe sikkert om hvordan bygårdene så ut. Men byens brønner er det flere spor etter, og disse kan være med å si noe om bosetning og dagligliv i middelalderen. Brønnen som ble funnet i år er den fjerde i rekken.

Museets første leder, Ingebret Aas, forteller om en tømret brønn med godt «oppkomme» på tomten til Borregaardsveien 3. Den ble kalt «Kjerkebrønnen», og var mest sannsynlig fra middelalderen. Likeledes skriver han at det skal ha vært registret en tømret brønn på tomten til St. Mariegate 30. Denne ble funnet samtidig med at man fant en stor eikestokk på nabotomten.

Under krigen ble det gravd for anleggelsen av en tysk bunker på raskanten utenfor Borregaardsveien 6. Det er blitt fortalt at man da støtte på en tømret brønn med et rikt innhold av skotøyrester og lignende.

Det er tatt dateringsprøver av brønnen som ble funnet i sommer, og det er også tatt vare på flere funn, slik som keramikk, glass, lærrester og dyrebein. Det finnes ikke noe materiale fra de andre tre brønnene.

Tekst og foto: Mona Beate B. Vattekar

IMAG1647

LAFTET: Brønnen bestod av både flatetrestykker og runde stokker. Foto: Mona Beate Vattekar

Nye middelalderfunn på Borgarsyssel

onsdag, september 2nd, 2015
DSC_0251

En brønn, trolig fra middelalderen er funnet på tomta til Olavs Hall på Borgarsyssel Museum. Her graver arkeolog Nora Fronth Furan. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke ble det gjort flere funn som med stor sikkerhet har sitt opphav i middelalderen på tomta der det nye formidlingsbygget Olavs Hall skal ligge.

Tomten for det nye formidlingsbygget ligger innenfor middelalderbyen Borg og er dermed fredet. Alle inngrep i jorda på Borgarsyssel involverer derfor Riksantikvaren.Under undersøkelser på byggetomta til Olavs Hall i sommer, ble det avdekket en brønn som krevde ytterligere utgravning. I forrige uke ble den gravd ut av arkeolog og prosjektleder Nora Fronth Furan fra Norsk Kulturminneforskning (NIKU).

 

Brønnen i seg selv kan beskrives som en laftet trekasse bestående av kraftige trebord, muligens av eik. Lærrester, glasskår, keramikkskår og dyrebein er blant funnene i brønnen. Et annet kuriøst funn var to avskårne dyrehorn, kanskje fra geit, men da sannsynligvis fra en annen geiterase enn dagens dyr.

Alle funnene er sendt videre til undersøkelser og konservering. Da vil vi også få en bedre datering.

Funnene er svært interessante for Borgarsyssel Museum, men ikke så store at de forsinker byggeprosessen. De gir derimot mer kunnskap om kulturminnene på museumsområdet og når museet mottar nøyaktig datering, vil de kunne settes i sammenheng med funn fra tidligere utgravningene på området, for eksempel St. Nikolas kirkeruin som ble gravd frem i 1916 og er datert til 1115. Museet gjorde også en utgravning på 2000-tallet, da det blant annet gjort flere skjelettfunn som er datert til mellom 980 – 1015 og 1040 – 1165.

Les mer om skjelettfunnene her

Vi vil oppdatere denne saken når vi får svar på undersøkelsene fra Norsk Kulturminneforskning.

Les sak fra Sarpsborg Arbeiderblad her

Les sak fra NRK Østfold her

Rykket ut for å pusse opp

søndag, august 30th, 2015
Gammel maling fjernes. Foto: Mona Beate Vattekar

Gammel maling fjernes. Foto: Mona-Beate Vattekar

En varm sommerdag i august fikk Borgarsyssel Museum overraskende besøk av Sarpsborg brannvesen.

Vi lurte veldig på hvor det brant hen, men de kunne raskt berolige oss med at de bare var kommet for å pusse opp den gamle brannhydranten vår.

I forbindelse med byjubileet neste år har brannvesenet fått i oppdrag av kommunen å pusse opp de 12 gjenværende brannhydrantene av denne typen i Sarpsborg. Gammel maling skal pusses vekk, og de skal grunnes og males, slik at de fremstår med sine originale farger til jubileet. Denne type brannhydrant er antagelig fra første halvdel av 1900-tallet.

IMAG1482

Borgarsyssels brannhydrant har fått tilbake sine originale farger! Foto: Mona-Beate Vattekar

Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

 

Se bilder fra vidunderlige Barnas dag

mandag, august 17th, 2015
almelill

Litt trangt om saligheten på vogna til gode, gamle Almelill. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Søndag 16. august rundet Borgarsyssel Museum av sin sommersesong med en vidunderlig Barnas dag.

Museumsarrangementer er unektelig svært væravhengige, på godt og vondt, men på denne søndagen ble alt godt. Litt gråvær på morgenkvisten fikk nok mange barn og foreldre til å legge turen til Barnas dag på Borgarsyssel. Folk og dyr slappet av og koste seg, og det ryktes faktisk om publikumsrekord for akkurat dette arrangementet, med 593 store og små gjester.

Vi takker alle de fine menneskene som kom og var med på å lage en flott Barnas dag. Dette var også siste dag i sommersesongen og vi takker for en herlig sesong med godt besøk.