Archive for the ‘Nyhetsbrev Moss by- og industrimuseum’ Category

Jernbaneferga D/F «Ammonia» fra Moss Verft & Dokk på UNESCOs verdensarvliste!

torsdag, september 17th, 2015
Utsnitt av tegningen merket B. 45 5594, datert 7/6 1928.

Utsnitt av tegningen merket B. 45 5594, datert 7/6 1928.

Den 5. juli i år ble Rjukanbanen innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som del av Rjukan-Notodden industriarv. Rjukanbanen strekker seg fra Notodden (Tinnosbanen) via Tinnsjøen (jernbaneferger) til Mæl og Rjukan (Rjukanbanen) i Telemark.

De to jernbanefergene D/F «Ammonia» og M/F «Storegut» ble fredet av Riksantikvaren i 2009, og jernbanen ble fredet i 2014. Begge «Tinnsjøfergene» inngikk i transportsystemet mellom Notodden og Rjukan.

Rjukanbanen ble de første årene også brukt som anleggsbane for industri- og boligreisingen på Rjukan, og fra 1911 ble den elektrifisert sammen med Tinnosbanen.

Persontrafikken ved banen ble lagt ned i 1970, og i forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken på Tinnsjøen nedlagt i 1991. Siden den gang har Stiftelsen Rjukanbanen hatt ansvar for dette transportsystemet.

«Ammonia fra Moss»!

Dampferga D/F «Ammonia» ble prosjektert og bygd ved A/S Moss Verft & Dokk i 1928. Etter sigende ble den fraktet i deler til Tinnsjøen der den ble sjøsatt i 1929. Den er bygd i stål og har en lengde på 230,6 fot, er 35,2 fot bred og stikker 12,8 fot dypt.

Da «Ammonia» ikke har vært utsatt for store endringer siden den ble bygd, har den i stor grad beholdt sitt autentiske preg. Den lever i beste velgående ved kaia på Tinnsjøens bredder der den blir godt tatt vare på av Stiftelsen Rjukanbanen og Riksantikvaren.

Moss by- og industrimuseum har de originale byggtegningene av D/F «Ammonia» i samlingene sine. Gjett om vi er stolte av dette! Disse er skaffet til veie gjennom iherdig innsats av karene fra Værven for mange år siden.

En av de originale byggtegningene har headingen DOBBELTSKRUET – DAMPFERGE FOR NORSK-TRANSPORT A/S – RJUKANBANEN. Den er merket B.45 5594 og datert 7/6 -1928. Tegningen gir oss en interessant innredningshistorie om plasseringen av damesalonger på første og andre klasse, om at ferga hadde «røke-salon», «spise-salon» og «passager – salon», og hvor disse var plassert i båten.

Kom og se halvmodellen av D/F «Ammonia» som er utstilt i Moss by- og industrimuseum!

Halvmodell av D/F "Ammonia"

Halvmodell av D/F «Ammonia»

Tekst: Camilla Gjendem

Foto: Trine Gjøsund

Kilder:

D/F Ammonia Fredningsdokumentasjon. Rapport ved Erik Småland, Gustav Rossnes og Sverre Nordmo, Riksantikvaren 2009.
Riksantikvaren. Nettsider. Tekniske og industrielle kulturminner. Rjukanbanen.

Storproduksjon av papir på museet

onsdag, februar 25th, 2015
Hennie og Tuva fra Melløs skole lager papir. Foto: Trine Gjøsund

Hennie og Tuva fra Melløs skole lager papir. Foto: Trine Gjøsund

– Er det ekkelt å ta hendene ned i der? spør Ylva Sofie da en medelev løfter opp papirrammen fra den rennende papirmassen, vel vitende om at det snart er hennes tur til å prøve seg. Hun er en av de 350 fjerdeklassingene i Moss som i disse dager skal lage sitt første papirark i museet.

For noen av elevene er dette deres første møte med museet. Andre har vært her opp til flere ganger, sammen med familien eller med barnehagen.

Den første stasjonen der elevene skal gjøre et arbeid er «papirmassebordet» med en papirmakuleringsmaskin og en vertikalkutter (kjøkkenmaskin.) Papirmassen blir laget av brukt papir fra de museumsansattes kontorer. Først kuttes det brukte papiret i småbiter i makuleringsmaskinen, så blandes de små papirbitene med vann og kjøres til en grøt i kjøkkenmaskinen. Når grøten er ferdig går turen videre til kjøkkenbenken der papirene skal lages.

Når elevene samles rundt benken der papirmassen skal omgjøres til papir blir det som oftest veldig stille. Konsentrasjon må til for å få med seg hvordan dette skal gjøres. Det er spenning i lufta når papirrammene forsiktig løftes ut av massebadet; Ligger papirmassen jevnt? Er papirmassen uten hull? Når papirmassen skal overføres fra rammen til kluten er det ekstra spennende. Her kan det nemlig fort gå galt.

Etter hvert går praten livligere. – tenk at både dopapir, matpapir og pengesedler er papir. – Og det at man kan lage papir av elefantbæsj er litt rart, sier Hennie (9).

Full aktivitet i vinterferien

mandag, februar 23rd, 2015

 

Sindre (10) med et nybygget hvalfangerskip. Foto: Trine Gjøsund

Sindre (10) med et nybygget hvalfangerskip. Foto: Trine Gjøsund

For mange har det blitt en tradisjon å besøke Moss by- og industrimuseum i vinterferien. Dette gjelder også Sindre (10) fra Skiptvedt som pleier å bo hos besteforeldrene på Mosseskogen i vinterferiene. Han har vært på museet mange ganger. Ved ankomst denne dagen satte han kursen rett mot LEGO-stasjonen og startet dagen med å bygge et hvalfangstskip. – Det morsomste her i museet er å bygge legobåter og å male korn, sier Sindre. Lillesøster Victoria (5) syns det å lage glasslykter er det gjeveste.

Det helårsåpne museet har flere faste barneaktiviteter i utstillingene. I vinterferien er det tradisjon for å tilby barna det lille ekstra og denne gangen var det familieverksted med produksjon av fargerike glasslykter som sto på programmet.

 

 

Klarer du å plassere rett Helly Hansen-jakke til rett OL?

fredag, oktober 17th, 2014

Hvilken jakke ble laget til hvilket OL? Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Moss by- og industrimuseum er godt i gang med et viktig registreringsarbeid av Helly Hansen-produkter, med uvurderlig hjelp fra de tidligere ansatte i bedriften. I dette arbeidet dukker det opp både gode jakker og gode historier. Museets ansatte skal gjøre sitt beste for å formidle de ut, først på nettsidene og etterhvert i en ny utstilling. I denne omgang blir publikum utfordret til en liten OL-quiz! For at quizen skal skal være ekstra utfordrende er logoene fjernet fra bildene.

1. Hvilket OL ble jakken til venstre laget til?

2. Hvilket OL ble jakken til høyre laget til?

3. Hvilken prominent nordmann likte jakka til venstre så godt, at han like gjerne brukte den to OL på rad?

Send ditt svar til chrell@arkiv.ostfoldmuseene.no innen fredag 24. oktober. Svarer du rett, er du med i trekningen av en sydvest fra Helly Hansen. Vinner og fasit blir publisert på www.arkiv.ostfoldmuseene.no.

 

 

 

Bevarer sporene etter TrioVing i Moss

onsdag, oktober 1st, 2014
Trioving

Arvid Kristoffersen og Camilla Gjendem med den prisbelønte Ving Card Da Vinci-låsen. Camilla holder opp merket for god design gitt av Norsk Designråd i 2001. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke jobbet konservatorene på Moss by- og industrimuseum på TrioVing i Moss med å gå gjennom arkiver og gjenstander fra en lang bedriftshistorie.

Bedriften har røtter helt tilbake til 1864, da Christiania Dørvriderfabrikk ble etablert. Allerede da hadde bedriften store kunder, og leverte beslag til betydningsfulle bygninger som Kulturhistorisk Museum, Nationaltheatret, Nationalgalleriet og Regjeringsbygningen. Etter flere sammenslåinger og oppkjøp ble dette til Trio Fabrikker. I 1940 startet Wilhelm Rosenvinge eget firma for produksjon av låssylindere og låskasser. I 1946 ble anlegget på Høyda i Moss innviet, og varemerket «Ving» lansert. I 1971 ble Trio Fabrikker i Oslo og Wilhelm Rosenvinge A/S i Moss og slått sammen til ett selskap – TrioVing. I 1980 ble varemerket VingCard tatt i bruk for hotell-låser.

I dag er det tomt og stille i fabrikkhallene til TrioVing og VingCard Elsafe i Moss, da virksomheten er flyttet til Ski. Stillheten brytes likevel av et lite antall personer, kledd i flisjakker og hvite tøyhansker som kretser rundt fulle pappesker og store og små maskiner. Konservatorene Bjørg Holsvik og Camilla Gjendem går nøysomt gjennom materialet. Janine Bauer, praktikant ved Moss by- og industrimuseum sitter foran en PC og lager en oversikt over alle fotografiene de har funnet. Målet er å få en oversikt over alt av gjenstander, papirer og fotografier. Det planlegges et helsehus i de gamle fabrikklokalene, men det er satt av et lite antall kvadratmeter til en utstilling som skal gi et riss av TrioVings historie i Moss.

En nøkkelperson i dette arbeidet er Arvid Kristoffersen. Hans karriere i bedriften begynte i 1970 og gjennom fire tiår har han jobbet seg gjennom flere av fabrikkens haller og nivåer. Han beskriver et arbeidsliv han har trivdes i, med usedvanlig gode vafler i kantina og muligheter for å utvikle seg og klatre i hierarkiet. Det er ikke uten vemod han ser de store hallene stå helt tomme i dag. Sammen med Moss by- og industrimuseum vil han og andre «nøkkelpersoner» bidra i arbeidet med å bevare sporene etter TrioVing i Moss. Etter viktig arbeid er påbegynt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skrev bok om sine 49 år i Helly Hansen

onsdag, oktober 9th, 2013
Irene Torstenson_foto2 - Kopi

Irene Torstenson med sin ferske bok «49 år i sol og regn – arbeidsdager ved Helly Hansen og Hansen Protection AS». Foto: Bjørn Wisth

Det var et stort øyeblikk. Jeg husker datoen 25 juni 1963 som det skulle vært i går. Jeg var hos bedriftslegen, doktor Martinsen, på formiddagen. Han hadde kontor på fabrikken, og jeg fikk beskjed om at jeg kunne begynne med en gang, så kl. 11.15 begynte jeg. Jeg hadde på meg grønn drakt med hvite mansjetter og hvite høyhælte sko.

Slik beskriver Irene Torstenson sin første arbeidsdag på Helly Hansen. Det var begynnelsen på en 49 år lang karriere i Moss’ største kvinnebedrift.

Irene Torstenson boklansering - Kopi

Fra lanseringsfesten Hos Naboen. Fra venstre: Oddvar Aasen, Trine Gjøsund, Theres Torstenson, Bjørg Holsvik, Fred Iversen, Irene Torstenson (foran) Christine Haugsten Ellefsen, Torill Wyller og Kristin Torstenson. Foto: Bjørn Wisth

Nå er Irenes fortelling blitt bok. 49 år i sol og regn – arbeidsdager ved Helly Hansen og Hansen Protection AS er skrevet av Irene selv og utgitt som en del av Prosjekt Arbeidsarven fra Moss. Tidligere har Jan-Erik Olsens «Liv og arbeid ved IL-O-VAN» og «En kanalgutts erindringer» om oppvekst og arbeid blant annet ved Moss Værft og Dokk kommet ut i samme serie.

Forfatteren synes skriveprosessen har vært spesiell.

– Det har vært en spesiell opplevelse å jobbe med denne boka. På mange måter har det vært som å ta en reise tilbake i tid. Helly Hansen og Hansen Protection var en stor del av livet mitt.

Bjørg Holsvik, konservator ved Moss by- og industrimuseum har ledet bokprosjektet og er imponert over resultatet:

– Irenes historie er viktig. Den gir oss et innblikk i hvordan en enkeltperson har opplevd etterkrigstidas Moss frem til i dag, men også et bidrag i vår nasjonale arbeidslivshistorie. Det er heller ikke alltid like lett å få frem kvinneperspektivet i arbeidslivshistorien vår, derfor er Irenes fortelling ekstra verdifull.

49 år i sol og regn – arbeidsdager ved Helly Hansen og Hansen Protection AS kan kjøpes i museumsbutikken på Moss by- og industrimuseum.