Archive for the ‘Moss by- og industrimuseum’ Category

Drømmen om et bedre liv

onsdag, desember 8th, 2010

Dømmen om er bedre liv, John Alfred Erlandsson, fotograf ukjent

Utstillingen «Drømmen om et bedre liv» ble vist i Moss by og industrimuseum fra 7. juni 2005 til 17. april 2006. En fyldig katalog er til salgs i museet for 100 kr. Utstillingen åpnet i Moss by – og industrimuseum 7. juni 2005.

Dette skriver Camilla Gjendem og Torill Wyller i forordet til katalogen:
Industribyen Moss har mange innbyggere som er født i et annet land enn Norge. Ulike befolkningsgrupper har satt sitt preg på byen siden industrialiseringen for alvor startet på slutten av 1800-tallet. Veldig mange kom som arbeidssøkende fra våre nordiske naboland, og fortsatt er det innvandring derfra som dominerer.
Ideen til utstillingen «Drømmen om et bedre liv. Fortellinger om innvandring til Moss 1905 –2005», har vi delvis fått fra Arbetets Museum i Norrköping i Sverige. Her startet det hele med et dokumentasjonsprosjekt om innvandring som omfattet 21 steder i Sverige. Under vignetten «Drömmen om ett bättre liv» arbeidet arbeidslivsmuseer, innvandrerforeninger og studieforbund sammen om lokale utstillinger som senere ble samlet til en stor utstilling i Arbetets Museum høsten 2002.
En annen inspirasjonskilde har vært våre egne samlinger, hvor størstedelen av materiale for tiden er fra Moss Glassverk, en av byens hjørnesteinsbedrifter som dessverre ble nedlagt i 1999. Her vet vi at det fra starten i 1898 jobbet mange svenske innvandrere. En perle i samlingen vår er protokollen fra Moss Glassarbeiderforening fra 25. juni 1899, håndskrevet på svensk.

I tillegg får man fortellinger og bilder fra de 17 innvandrerne som har fortalt sin historie til Moss by og industrimuseum.

Et skip blir til – historiske glimt fra Værven i Moss

onsdag, desember 8th, 2010

Fra Værven i Moss, foto: Egil Kristiansen

2006-2007 viste Moss by- og industrimuseum utstillingen «Et skip blir til – historiske glimt fra Værven i Moss». I katalogen fra utstillingen kan publikum fordype seg i historien om Moss skipsverft, populært kalt Vogteværven. Verftet ble etablert St. Hans dag i 1870. Et år senere ble det første skipet Lyn levert til en kunde i Moss.

Mange skip, navneskift og år senere, var det slutt på skipsbygging på Værven. I 1986 ble det siste skipet bygget, en jernbaneferge til Statens Järnvägar i Sverige. Det har blitt bygget båter i Moss helt tilbake til 1500-tallet. Moss hadde en god havn og tilgang på trematerialer og arbeidskraft. M Peterson & Søn startet et av de første skipsverftene i byen i 1850 årene. Det lå på den nåværende jernbanetomten. Verftet bygget og reparerte bedriftens egne skip.

I 1860 startet kjøpmann N.W Grønn skips- og reparasjonsverft på Bellevue strand. Tvillingbrødrene Johan og Jørgen Hermann Vogt overtok verftet i 1870. Vogteværven var i utgangspunktet tenkt som et reparasjonsverft. Men allerde i 1871 sto den første nybygde skonnerten Lyn klar til levering på verftet. Siden ble stadig nye skip bygget ved verftet. Årene fra 1874 til slutten av 1880 årene var det stor aktivitet på Vogteværven. Utover 1890-tallet ble det vanskeligere å drive verftet lønnsomt, og i 1889 ble Moss Skipsverft og Erichsverven kjøpt opp av Aksjeselskapet Moss Værft. Moss nye Skipsverft ble etabler og Vogteværvens tid var ute.

I februar 1898 registrerer de tidligere eiere Hannevik, Holst, Møller og Vogt, og ingeniør G. Hartmann, Aktivselskapet Moss Værft. Fra 1914 til 1920 hadde 500 mennesker sitt arbeide på Værven. Men i 1921 kom nedgangen og i 1927 ble Moss Værft oppløst. Samme år ble Moss Verft & Dokk stiftet og verftet kom igjen på fote. I 1961 ble Moss Værft & Dokk tilknyttet Kværnerkonsernet ved at Kværner Brug A/S kjøpte samtlige aksjer. I 1975 var Værven byens største bedrift med 1068 ansatte.  Verftet var en av Moss bys viktigste arbeidsplasser frem til slutten av 1980-tallet. I år 2000 ble den tidligere Værveneiendommen solgt til Jeløy Strandpark ANS.

Kambo – Norges Detroit

onsdag, desember 8th, 2010

Omslag, Kambo Norges Detroit, Østfoldmuseene

Nummer 2 i Østfoldmuseenes skriftserie forteller en histoire om et for mange ukjent stykke industrihistorie fra Østfold.

Nå står bare industribygningene tilbake på Kambo, og Fylkeskonservator og Riksantikvar har engasjert seg og fremmet forslag til vern i utkast til Kulturminneplan for Moss. Arbeiderboligene som hørte til er vesentlig ombygd, men selve produksjonslokalene representerer en viktig industriarkitektonisk arv.

Kambo har altså skrevet seg inn i norsk bilhistorie. Flere bedrifter har vært involvert i produksjonen gjennom årene, men virksomheten har vært knyttet til bilproduksjon, karosseriproduksjon og montering av biler produsert andre steder.

Fra 1918 til 1920 produserte Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S på Kambo 77 lastebiler, men sviktende marked satte stopp for norsk lastebilproduksjon. Bilproduksjonen ble gjenopptatt i 1937 av Den Norske Automobilfabrik, men da besto virksomheten i å lakkere, sveise og montere bildeler til biler av typen Chrysler og Plymouth. Delene kom fra USA i store trekasser. De eneste norskproduserte delene var skinntrekk til seter og Vikingdekk fra Askim. Under krigen brukte tyskerne fabrikken til reparasjon av flymotorer. Like etter krigen besto aktiviteten stort sett av klargjøring av ferdigimporterte lastebiler – innkjøpt av staten. Karosserifabrikken spesialiserte seg i etterkrigsårene på reparasjoner, innredning og ombygging av lastebiler, busser og varevogner.

Vil du lese mer om denne spennende historien om norsk bilproduksjon og om arbeiderboliger, og industriarkitektur på Kambo må du sikre deg et eksemplar av heftet «Kambo – Norges Detroit». Heftet er ført i pennen av Ivar Erlend Stav og Torill Wyller, og er å få kjøpt på alle avdelingene i Østfoldmuseet for kr 40,-.

Moms og inngangspenger på museum

mandag, desember 6th, 2010

Moss by-og industrimuseum

Moss by- og industrimuseum har i alle år hatt gratis adgang for alle. Fra 1. desember opphørte imidlertid den ordningen. Nå må det løses billett for å komme inn og se på utstillingene, og dette henger sammen med en momsreform!

Den nye momsreformen som er innført for museer i Norge og som ble gjort gjeldende fra 1. juli i år, får konsekvenser for Moss by- og industrimuseum. Reformen gjør det mulig for museene å få refundert momsbelagte utgifter som er knyttet til utstillinger, formidling, undervisning og all annen utadrettet virksomhet. Men forutsetningen for å få denne refusjonen, er at museene tar inngangspenger – som de i sin tur må betale moms for, men til en lav sats på 8 %.

Moss by- og industrimuseum innfører altså inngangspenger for å kunne ta del i denne reformen og oppnå tilbakebetaling av moms på publikumstjenester. Vi har beregnet at dette vil kunne utgjøre ca. 200.000 kr. pr. år sett ut fra dagens drift.

Staten har innført denne ordningen for å lette kostnadsbyrden for museene og gi dem et større økonomisk handlingsrom slik at de kan utvikle bedre museumstilbud og publikumstjenester.

Styret for museet har besluttet at barn 0-15 år, barnehager, skoleklasser og studentgrupper som kommer til museet i undervisningssammenheng skal ha gratis adgang til museet. Det samme gjelder alle som deltar i møter, arrangementer, utstillingsåpninger mm. Billettprisen for voksne blir kr. 40, mens pensjonister, studenter og ungdom 16-18 år betaler halv pris, altså kr. 20. For barn som deltar i Barnas Museumsstafett i sommerferien og i andre ferieaktiviteter ellers i året vil det bli tatt en materialavgift på kr. 20.

For nærmere informasjon: kontakt avdelingsleder Morten Skadsem, tlf. 91 66 73 38, e-post morska[at]ostfoldmuseene[at]no
eller direktør Gunn Mona Ekornes, tlf. 90 96 20 31, e-post guneko[at]ostfoldmuseene[dot]no

Innføring av inngangspenger får nå et etterspill når kommunen diskuterer bevilgninger til forvaltningen av egne samlinger!
Se link til oppslag i Moss Avis her >>>

Sverre Dahl’s Storurmakeri 100 år

lørdag, desember 4th, 2010

Montering av urverk s Dahls storurmakeri. Privat foto, utlånt av Alf HeitmannSøndag 5. desember kl 13 åpner utstillingen som forteller hvordan tre generasjoner har holdt i hevd et verdifullt håndverk gjennom 100 år. Kom og se modellen til den store tallskiva på uret i Kampen kirke og hør store og små klokker tikke og slå!

Et annet klenodium i utstillingen er et gulvur laget på verkstedet i 1944. Selve urverket var laget av Johs Dahl, grunnleggeren av bedriften. Trekassen med intarisamønster er designet av sønnen Birger Dahl.

Sverre Dahl’s Storurmakeri 100 år – Familiebedrift med stolte tradisjoner er en utstillingen med godbiter fra tre generasjoner håndverkere. Johs. Dahls åpnet sin urmakerforretning i Moss i 1910. Da designet og produserte Johs. egne tårnursverk og stueur. Johs Dahl ble en ledende urmaker i najonal målestokk, og han var aktiv i sin gjerning til han falt død om på vei hjem fra arbeid 80 år gammel.

Sønnen Einar overtok forretningen med armbandsur og briller etc, mens Sverre fortsatte produksjonen av egne tårnur og gulvur, samt spesialiserte seg på restaurering av de store urverkene. Han utviklet også forskjellige typer industriprodukter. Sverre var i jobb inntil 14 dager før han døde, 82 år gammel.

I dag drives forretningen av Sverres datter, Bente, hennes mann Alf Heitmann og Jon Øyvind Dahl (også 3. generasjon Dahl) som storurmakere. Svigersønnen Svein Robert Johansen er også med i travle perioder. 

Dahls har konstruert og levert en rekke urverk til kirker og rådhus fra Vardø i nord til Arendal i sør. Av lokale urverk kan nevnes den nostalgiske Glasværksklokka, temperaturmåleren på BB, klokka å Moss Rådhus, Sarpsborg kirke, Glemmen kirke i Fredrikstad, Immanuelskirken i Halden og litt fjernere – Oslo Børs og Akershus Slott. Over 1000 gulvur står som tikkende møbel rundt om i norske hjem – ja, til og med på det kongelige slott. Av restaureringsarbeider kan nevnes urverkene i Oslo og Stavanger domkirker, Oslo Rådhus, Bygdøy Kongsgård og Akershus Slott. 

Også i forhold til landets militære sikkerhet har urmakerens kompetanse vært benyttet. Sverre Dahl har egenhendig utviklet og produsert prototypen til styringsmekanismen på Terneraketten. I tillegg har bedriften levert måleinstrumenter for Norges energi- og vassdragsvesen, og gjort graveringsjobber for ulike bedrifter som for eksempel Moss Glasværks plastavdeling.

Kompetansen ved Sverre Dahl’s Storurmakeri har vært etterspurt internasjonalt. Mengder av tårnur er eksportert blant annet til Australia og Sør-Amerika.

Velkommen til utstillingsåpning på moss by- og industrimuseum 5. desember kl 13!

Publisert 04.12.2010 av Hege Hauge Tofte

Moss kapell og krematorium

søndag, november 28th, 2010
Moss kapell og krematorium

Moss kapell og krematorium

Tirsdag 30.11. kl 19 inviterer Moss by- og industrimuseum, Moss Kunstforening, Musikkens Venner Moss og Selskabet til Moss Bys Vel til Åpent museum i Moss kapell og krematorium. I tråd med 1930-tallets ånd om samarbeid på tvers av genrer og uttrykk vil vi invitere til et hyggelig og stemningsfullt treff i Krematoriet.

Mer funkis fra Moss by- og industrimuseum
Museet har åpnet en ny utstilling om funkisarkitektur i Moss, og nå har foreninger og enkeltpersoner i byen gått sammen med museet om å lage et arkitektonisk, kunsthistorisk og musikalsk treff i et av Moss bys vakreste funkisbygg!

Moss kapell og krematorium
Moss kapell og krematorium ble innviet i 1938 og ble tegnet av arkitekt MNAL Eyvind Moestue, Oslo. Les mer om Krematoriet her >>> Tirsdag 30.11. vil sivilarkitekt MNAL, Jan Jansen, fortelle om bygningens arkitektur, og konservator NMF i Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum, Camilla Gjendem, vil si litt om arkitekten og hans oppdrag i Moss. Camilla Gjendem har gitt oss denne smakebiten:

Arkitekt MNAL Eivind Moestue (1893-1977) var den som fikk oppdraget om å tegne Moss kapell og krematorium i 1936. Han var utdannet ved den tekniske høyskolen i München i 1916 og arbeidet en stund under arkitekt Ole Landmark i Bergen før han startet egen praksis i Kristiania i 1923. Eivind Moestue startet tidlig et samarbeid med arkitekt Ole Lind Schistad, og sammen stiftet de arkitektfirmaet Eivind Moestue og Ole Lind Schistad.

Moestue gjorde imidlertid flere separate prosjekter, som Tryvannstårnet i Oslo i 1933, flere eneboliger og sommerhus i Østlandsområdet, bl.a. to sommerhus på Larkollen i 1934 og 1937. Han benyttet både tre og betong som byggemateriale. Flere av bygningene hans var i funksjonalistisk stil, Moss kapell og krematorium likeså. Eivind Moestue tegnet flere kirker og krematorier, bl.a. Måsøy og Vardø kirker i Finmark, Lund Krematorium i Kristiansand i 1955 og Sarpsborg gravkapell og krematorium i 1961.

Eivind Moestue står også bak Saras Telt på Eidsvoll plass i Oslo i 1956. Arkitekt Eivind Moestue var president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fra 1952 til 1956. Av firma Moestue og Schistads felles funksjonalistiske prosjekter fra 1930-tallet kan nevnes Ingeniørenes Hus i Oslo i 1931 og Ingierstrand Bad i 1933/1934. I begge prosjektene ble det benyttet armert betong. Dette var også hovedmateriale i siloen de tegnet for Moss Aktiemøller i 1939. Firmaet mottok Houens fonds diplom i 1961.

Kunst i rehabilitert funkisbygg
Ivar Ernø vil fortelle om Selskabet til Moss Bys Vels rehabilitering av Moss kapell og krematorium i 2004, og kurator Arnt Fredheim viser oss den kunstneriske utsmykkingen. I løpet av kvelden vil vi også få høre vakre toner fra Tom Simensen, fløytist i Kongelig norsk marinemusikk.

Velkommen til en fin opplevelse i den lyse kuben i den vintermørke kvelden!

Gratis adgang.

En stor takk til Kirkevergen i Moss for hyggelig samarbeid og velvillig utlån av lokalet!

Kontaktperson for arrangementet:
Seniorrådgiver/konservator NMF Camilla Gjendem
Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum
e-post: camgje@arkiv.ostfoldmuseene.no
tlf. 69 20 52 72/mob. 91 53 03 40