Archive for the ‘Fotobevaring’ Category

Daguerreotypier fra Østfold med i europeisk database

mandag, april 28th, 2014
DAguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypiene i Østfoldmuseenes samlinger blir i løpet av året registrert, fotografert og tilgjengeliggjort i den europeiske databasen Daguerreobase. Målet er at ca. 25.000 kjente daguerreotypier fra Europa skal med  i databasen. I Norge er det Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen som står i spissen for arbeidet, sammen med det norske fotobevaringsnettverket. 

Østfold fylkes billedarkiv  er med i dette nettverket, som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Sist i mars fikk billedarkivet besøk av papir- og fotokonservator NKF-N, Wlodek Witek, som til daglig arbeider ved  Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han viste hvordan et daguerreotypi skal registreres og beskrives etter en felles europeisk mal. Nasjonabiblioteket arrangerte også et kurs i januar om temaet, som en del av prosjektet.

Hva er et daguerreotypi?
Daguerreotypiet ble lansert i Paris av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839.  Daguerreotypiet ble en kommersiell suksess i denne tidlige epoken av fotohistorien, og teknikken ble brukt til midten av 1860-tallet. Alle daguerreotypier er unika, det vil si at det finnes kun et av dem; et nøyaktig, skarpt og detaljert bilde på en sølvbelagt kobberplate. Den speillignende overflaten i metall er sårbar, og tåler lite. Daguerreotypiet er derfor montert, forseglet og innrammet i en sammensetning av forskjellige materialer, både glass og papp. Du må holde det vinklet for å se motivet, som veksler mellom et positivt og et negativt bilde.
På 1840-tallet var det mange daguerreotypister som etablerte seg med atelier, eller reiste fra sted til sted der kundene var. Til Østfold kom det daguerreotypister tidlig på 1850-tallet. Det var dyrt å bli «daguerreotyperet», så det var overklassen som hadde råd til «å la seg aftage». Portretter er det viktigste motivet, men daguerreotypiet ble også brukt til å dokumentere  landskap, bygninger, gjenstander, antikviteter og kulturminner.

I databasen blir det registrert hvilke typer materialer som er brukt til innrammingen, passepartoutets farge, dekor, oppheng, mål og bildeåpningens form. Alle disse detaljene vil gi mer kunnskap og et bedre sammenligningsgrunnlag for utforsking av denne tidlige bildebruken, som etterfulgte det malte miniatyrportrettet. Videre er det viktig å beskrive innholdet i motivet. Er det portretter eller landskap? Det er mange detaljer som skal undersøkes og beskrives, både på norsk og engelsk. De fleste daguerreotypiene har minimal informasjon, men i noen tilfeller er det klebet på en papirlapp med reklame for fotografens atelier, eller navn på avbildet person. Det er viktig at all informasjon blir notert, siden det kan gi spor til å få vite mer om motivets proveniens. Både  for- og bakside av daguerreotypiene fotograferes digitalt.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at  bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Østfoldmuseene
Deltakerne i fotonettverket har gjort en opptelling, og det er sannsynlig at det fins  nærmere 500 daguerreotypier i norske museer og arkiv. I Østfoldmuseene er det flere av avdelingene som har daguerreotypier i sine samlinger, tilsammen over  30 daguerreotypier. Til nå er syv daguerreotypier som eies av Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv  registrert inn i basen, sammen med  29 av de 70  daguerreotypiene Nasjonabiblioteket eier. Like viktig som selve registreringen og katalogiseringen er det å sørge for riktig emballering slik at daguerreotypiene blir oppbevart på en forsvarlig måte. Det er skjøre objekter, og de fleste daguerreotypiene  har  skader på grunn av håndtering og oppbevaringsforhold og bør konserveres.

Daguerreobase er også for private
Det vil også bli mulig  å registrere daguerreotypier med tekst og bilde i databasen for privatpersoner. Dette er et fotografisk materiale som det tidligere har vært komplisert å få kunnskap om, med få og  unike bevarte eksemplar, spredt rundt i museer og hos privatpersoner. Når de samles på ett felles nettsted blir informasjonen tilgjengelig både for forskere og publikum i www.daguerreobase.org Foreløpig er databasen under oppbygging, så det er bilder og tekster som enda ikke er publisert, deriblant de norske. Vi kommer tilbake med mer informasjon når databasen er oppdatert.

Eier du et daguerreotypi? eller trenger du hjelp til identifisering? Ta gjerne kontakt med Østfold fylkes billedarkiv, – vi håper det fins flere daguerreotypier i Østfold som vi er sikre på at det ville vært interessante å få registrert og dokumentert.

Se et interessant innslag fra NRK tidligere i år,  der Wlodek Witek presenterer det eldste, kjente daguerreotypiet av et norsk landskap, datert til tidlig 1840-tall  >>>>>>

Tekst: Kari Grindland,  Østfold fylkes billedarkiv.

Skriv ut Skriv ut

400 himmelske øyeblikk fra Trøgstad

tirsdag, september 17th, 2013
Raset på Skjønhaug i Trøgstad 29. oktober 1967. I sjeldne tilfeller fotograferte Widerøe også hendelser. Ettersom man fikk best oversikt over omfanget av et ras fra lufta, ble flyfoto brukt til å dokumentere raset. I alt fins det en serie på 16 opptak fra rasstedet. Foto: Widerøe's Flyveselskap A/S / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB. 1996-00644.

Raset på Skjønhaug i Trøgstad 29. oktober 1967. I sjeldne tilfeller fotograferte Widerøe også hendelser. Ettersom man fikk best oversikt over omfanget av et ras fra lufta, ble flyfoto brukt til å dokumentere raset. I alt fins det en serie på 16 opptak fra rasstedet. Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB. 1996-00644.

Østfold fylkes billedarkiv har publisert 472 fotografier i sort/hvit fra Trøgstad. Fotografiene finner du på DigitaltMuseum. Flyfotos fra 1940-50-tallet er registrert, digitalisert og gjort søkbare på gårdens navn.  Der kan du gi kommentarer til bildene, f.eks opplysninger om motivene, og bestille kopier av flyfotografiene i en egen bestillingsmodul.

Widerøe’s Flyveselskap A/S  startet fotograferingen av Norge fra lufta på midten av 1930-talet. Etter 1945 ble det systematisk fotografert i kommune for kommune hver sommer. Gårdsbruk, skoler, tettsteder, industri og byområder ble fotografert fra lufta. Flyfoto ble også kalt skråfoto (i motsetning til vertikal foto som brukes til å lage kart). Det ble laget prøvekopier, og selgere dro fra dør til dør hos innbyggerne  i kommunene i hele landet for å selge forstørrelser av motivene, særlig gårdsbruk. I mange norske hjem kjøpte man forstørrelser som ble rammet inn og hengt på veggen.

Widerøe's Flyveselskap A/S, bruksrettsbevis. Faksimile.

Widerøe’s Flyveselskap A/S, bruksrettsbevis. Faksimile.

I Trøgstad kommune ble sort/hvit-seriene hovedsakelig fotografert i løpet av 1950-tallet, og fargeseriene fotografert  på 1960-tallet.  Foreløpig er det sort/hvit-fotografier som er digitalisert. Hele materialet er registrert i databasen til Østfoldmuseene – Østfold fylkes billedarkiv, og data fra denne blir presentert på DigitaltMuseum.no

Originalmaterialet ble solgt fra Widerøe Fjellanger til kommunene på slutten av 1970-tallet. Trøgstad bibliotek er eier av materialet som er deponert hos Østfold fylkes billedarkiv, der det oppbevares i klimastyrt magasin. Det består av negativ/positiver i sort/hvit, over 460 eksponeringer. Ut fra Widerøe’s egen nummerserie kan man gjenskape i hvilken rekkefølge det ble fotografert. Det ble laget kartotekkort, med påklebet kontaktkopi med gårdens- eller stedets navn, kommunenummer og bildenummer, samt navn og adresse til en eventuell kjøper av selve motivet. Derfor er det også notert tallkoder med penn på disse sort/hvit bildene. Kodene viser til hvilken farge det var på våningshus og uthus på gården. Ved bestilling kunne man få håndkolorerte kopier fra sort/hvit-negativene. Fra 1960 ble det tatt i bruk fargefilm. Kartotekkortene til disse var selve fotografiet, og på baksidene var det stemplet et skjema der de samme opplysningene ble påført.

Widerøes kartotekkort.

Widerøes kartotekkort.

Det er fotografiene på kartotekkortene som er digitalisert. Altså bærer bildene preg av slitasje ettersom disse bildene ble brukt som kartotekkort med markering av utsnitt og diverse påskrifter. Ønsker du å bestille en forstørrelse av et motiv, vil det i de fleste tilfellene være mulig å lage disse ved digitalisering fra det originale negativet, og dermed blir bildekvaliteten mye bedre. Sort/hvit-materialet har store negtivformat, 13 x 18 cm, og dette gjør det mulig å lage utsnitt.

Her finner du mer informasjon om flyfoto fra andre  kommuner i Østfold.

Skiptvet kommunes Widerøe-arkiv i hus

torsdag, mai 23rd, 2013
Skaug gård i Skiptvet, flyfoto eller skråfoto fra 1964. Foto: Widerøe's Flyveselskap A/S / Østfold fylkes billedarkiv. WID.133440

Skaug gård i Skiptvet, flyfoto eller skråfoto fra 1964. Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S / Østfold fylkes billedarkiv. WID.133440

Koffeld-feltet i Skiptvet, flyfoto eller skråfoto fra 1964. Foto: Widerøe's Flyveselskap A/S / Østfold fylkes blledarkiv. WID.132313

Koffeld-feltet i Skiptvet, flyfoto eller skråfoto fra 1964. Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S / Østfold fylkes billedarkiv. WID.132313

Østfold fylkes billedarkiv har mottatt Widerøe-arkivet fra Skiptvet kommune som har vedtatt å deponere det hos billedarkivet. Materialet består av sort/hvit negativer fra perioden 1949-1961, og fargenegativer fra 1964, til sammen ca. 730 motiver. Her viser vi to smakebiter i farge fra 1964. Noe av materialet er brukt i bygdebøkene, og Yngvar Nilsen fra Skiptvet, medlem av Bygdebokkomiteen siden 1998, har laget komplette lister med opplysninger til fotografiene med gårdsnavn/stedsnavn, gårds- og bruksnummer, navn på daværende eier, og eventuelle ekstraopplysninger.

Her kan du se lista over fargematerialet –>

Her kan du se lista over sort/hvit materialet –>

Yngvar Nilsen arbeider med flyfotografiene. Foto: Sigrid Bergheim Nilsen

Yngvar Nilsen arbeider med flyfotografiene. Foto: Sigrid Bergheim Nilsen

Nå skal materialet omemballeres, nummereres og lagres i klimastyrt magasin. Så skal det registreres i Østfoldmuseenes felles database Primus, og til sist bli tilgjengelig på www.digitaltmuseum.no Inntil videre kan man studere listene over hva som finnes. Ønsker du å bestille, oppgi ØFB-nummer og størrelse i en e-post til arkivet.

Deponeringsavtalen er  også et resultat av at Østfold fylkes billedarkiv har vært en pådriver for kartleggingsprosjektet av Widerøe-materialet i Norge i regi av fotonettverket.

Takk til Skiptvet kommune som har lagt ned stor  innsats i bevaringen av materialet, fargerestaurering og digitalisering. På denne måten sikrer man fotografiene for ettertida og bidrar til at bildene kan bli tilgjengelige for publikum!