Archive for the ‘Nettutstillinger’ Category

Fra arkivet – en annerledes julekalender

torsdag, desember 10th, 2015
Julekalender Radio Prime 2011

Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug

I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.


JULEN 2011

Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.

HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.

Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.

23. DESEMBER – JULEMÅLTIDET

Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.

Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.

ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

22. DESEMBER – JULETREFEST

Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.

21. DESEMBER – HUSVASK

Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.

20. DESEMBER – Å SKYTE INN JULA

Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.

19. DESEMBER – JULEBADET

Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.

16. DESEMBER – BAKING (REPRISE)

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.

15. DESEMBER – JULEGAVER

I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

14. DESEMBER – JULETRE

Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.

13. DESEMBER – LUCIA OG LUSSI

Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia.  Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.

12. DESEMBER – FJØSNISSEN

I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

9. DESEMBER – JULENEK

Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.

8. DESEMBER – JULEVED

Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.

7. DESEMBER – JULEPYNT

Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.

6. DESEMBER – BAKING

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.

5. DESEMBER – LYSSTØPING

Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.

2. DESEMBER – ØLBRYGGING

Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø.  På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.

1. DESEMBER – SLAKTING

I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.

Se Hvaler-elevenes digitale fortellinger om 1814

torsdag, april 3rd, 2014

I anledning grunnlovsjubileet 1814 – 2014 har Kystmuseet Hvaler lagt til rette et kulturelt skolesekkprosjekt for elever i 7. klasse. Elevene har produsert 13 flotte digitale historiefortellinger som vi nå har gjort tilgjengelig på nett.


SE OG LES MER OM FORTELLINGENE I NETTUSTILLINGEN ->>


Alle de digitale historiene tar for seg temaer knyttet til tiden rundt 1814.

De digitale historiene tar for seg temaer knyttet til tiden rundt 1814.

Elever fra Floren skole på Kirkeøy og Åttekanten skole på Vesterøy har jobbet gruppevis med til sammen 13 ulike temaer som onhandler begivenhetene som foregikk på Hvaler i de dramatiske årene 1807-1814. De ulike gruppene har vært ute i terrenget hvor de har møtt lokale kjentfolk som har fortalt dem om temaet de har jobbet med. Elevene har deretter bearbeidet denne informasjonen til et manus. Teksten har blitt lest inn som et lydspor. Lydsporet har sammen med illustrasjoner, fotografier og tegninger blitt lagt inn i et digitalt redigeringsverktøy. Her har elevene synkronisert lyd og bilder.

Prosjektet har blitt gjennomført i løpet av en skoleuke under ledelse av Kystmuseet Hvaler. Museet har lagt til rette og bistått under hele prosessen.

Les hva Fredrikstad Blad skriver om elevprosjektet:  http://www.f-b.no/nyheter/helt-spesiell-historietime-1.8329532

Reisendekartet.no i ny drakt

torsdag, april 18th, 2013
Det skandinaviske reisendekartet på nett. Foto: skjermdump www.reisendekartet.no

Det skandinaviske reisendekartet på nett. Foto: skjermdump www.reisendekartet.no

I går møttes 75 personer i Fredrikshalds Teater da det nye reisendekartet.no (resandekartan.se i svensk versjon) endelig kunne presenteres etter år med arbeid.

Les Reisendekartets takkemelding her ->>

Hva er Reisendekartet?

Reisendekartet skildrer romanifolkets liv og historie i Skandinavia. Vi har valgt å fortelle om menneskene, livet og historien gjennom steder folket har benyttet seg av. Dette er en historie som er ukjent for mange. Reisendekartet vil fortelle om denne skjulte kulturarven. Visjonen er at kartet og historieskrivingen gjennom dette arbeidet skrives om, og gir romanifolket sin rettmessige plass i den skandinaviske kulturen og historien.

På Reisendekartet får du lære mer om romanifolket og dets rolle i Skandinavia gjennom å lese om steder folket har brukt.

Det skandinaviske reisendekartet er utviklet i samarbeid mellom taternes organisasjoner og museer i Sverige og Norge.

Slik bruker du Reisendekartet

Med valgknappen kan du selv bestemme utseendet på kartbildet. Foto: reisendekartet.no

Med valgknappen kan du selv bestemme utseendet på kartbildet. Foto: reisendekartet.no

Leter du etter spesielle steder kan du bruke menyen for steder, eller lete deg frem på kartet. Hvert eneste sted som er oppført har en egen side med mer informasjon. Du kan klikke på bildene på stedets side for å få vite mer om hva de viser.

Du kan også bruke søkeruten øverst til høyre. Der kan du skrive inn det du leter etter. Det er kanskje et spesielt sted, et slektsnavn eller noe annet du er interessert i. Det er mulig å zoome både inn og ut i kartbildet, og du kan velge å se på hvilket som helst sted du ønsker. Alle stedene vi forteller om på Reisendekartet finnes imidlertid enn så lenge i den sørlige delen av det svensknorske grenseområdet. Lengst til venstre på kartbildet kan du velge hvilken visningsmodus det skal ha.

Nå kan fotografier fra hvordan veistrekningen ser ut ved det aktuelle stedet vises. Foto: reisendekartet.no

Nå kan fotografier fra hvordan veistrekningen ser ut ved det aktuelle stedet vises. Foto: reisendekartet.no

Visse steder vi forteller om ligger inntil større bilveier. Da kan du velge å flytte det lille personsymbolet som finnes øverst på zoom-linjen når det er mulig å bruke den.

Sett symbolet der du vil ta en kikk med Googles fotofunksjon med bilder over det aktuelle stedet. Når du vil kikke på kartbildet igjen, klikker du bort personsymbolet ved hjelp av krysset øverst til høyre i Googles kartvindu.

Besøk Reisendekartet her ->>

Det blir kontinuerlig lagt til nye plasser i kartet. Dessuten lever bloggen videre – under menypunktet Nyheter.

Thorbjørn Egner 100 år

fredag, august 31st, 2012

I 2012 var det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født og det ble markert flere steder i landet. De folkekjære fortellingene om Kardemommeby og Karius og Baktus lever fortsatt i beste velgående og er fortsatt like aktuelle. I årene

Dette er det første bildet i samlingen som Egner laget. Foto: Arne Magnus Sørlie

Dette er det første bildet i samlingen som Egner laget. Foto: Arne Magnus Sørlie

innen Egner ble kjent som barneforfatter jobbet han som reklametegner og dekorasjonsmaler, og det var som ansatt i et reklamebyrå i Sarpsborg han fikk i oppdrag å illustrere Sarpsborgs byhistorie. Bildene ble laget på store finèrplater og illustrerer byen helt fra Olav den hellige grunnla byen og fram til samtiden, som da altså var år 1939.

Bildene kan ses i Olavsgalleriet på Borgarsyssel Museum i perioden 19. juni til 1. august.

Bildene er også gjort tilgjengelig på nett. Du kan besøke nettutstillingen her ->>

Utstillingsåpning og lansering av ny nettside

fredag, februar 10th, 2012

Fredag 10. februar 2012 åpnet utstillingen Vi ringer paa – og træder ind ved Moss by- og industrimuseum. Åpningen av jubileumsutstillingen markerte at det på dagen var 100 år siden Moss Socialdemokrat/ Moss Dagblad ble utgitt første gang. Museet var meget godt besøkt, og de frammøtte fikk blant annet møte åtte av avisens tidligere redaktører.

Avdelingsleder Morten Skadsem ved Moss by- og industrimuseum ønsket publikum velkommen før generalsekretær og sekretariatsleder i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold foretok den offisielle åpningen av utstillingen.

Mossdagblad.no vekkes til liv igjen

mossdagblad.no vekkes til liv igjen.

mossdagblad.no vekkes til liv igjen.

Siste utgivelse av Moss Dagblad var 31. mars 2009, men i anledning utstillingsåpningen lanseres nå et nettsted dedikert det rikholdige Moss Dagblad-arkivet. På avisens tidligere domene, mossdagblad.no, kan du boltre deg i godbiter – alt fra personportretter til avissider, bilder og videoklipp. Siden administreres av arbeidsgruppa Moss Dagblad – Arbeideravisminner som også har vært en samarbeidspartner i oppbyggingen av utstillingen. Det er mulig å komme i kontakt med arbeidsgruppa gjennom kommetarfeltene på nettstedet. Her kan du lese mer og se bilder fra utstillingsåpningen. Se dessuten bildegalleriet fra åpningen i Moss Avis.

Gikk du glipp av utstillingen i helgen er det likevel ingen grunn til å fortvile. Vi ringer paa – og træder ind kan besøkes i nær et års tid framover.

Østfoldmuseene lanserer to nye blogger

tirsdag, januar 10th, 2012
Østfoldmuseenes tre blogger er Kystkulturbloggen, Herregårdsnettverket og Reisendekartet. Montasje: Espen Nordenhaug

Østfoldmuseenes tre blogger er Kystkulturbloggen, Herregårdsnettverket og Reisendekartet. Montasje: Espen Nordenhaug

Østfoldmuseene utvider sin tilstedeværelse på internett og sosiale medier og lanserer to nye blogger. De nye bloggene er Kystkulturbloggen og Herregårdsnettverket. Som navnene tilsier fokuserer bloggene på to vidt forskjellige temaer.

Da Østfoldmuseene lanserte nye nettsider ved utgangen av 2010, var det for å ta skrittet ned fra pidestallen og ut mot publikum. Vi ønsker å invitere til brukermedvirkning og dialog slik at innholdet også påvirkes av dere. Som en videreføring av denne tanken lanseres nå to nye fagblogger. I tillegg finnes Det skandinaviske reisendekartet som ble opprettet allerede i april 2010. Bloggene driftes og forfattes av ansatte ved Østfoldmuseene og vil gi innblikk i deres arbeid. Samtidig inviterer vi nå til dialog mellom fagpersoner og publikum gjennom bloggenes kommentarfelt.

Kystkulturbloggen

Kystkulturbloggen skrives av Inge Bugge Knudsen. Inge er konservator for kystkultur ved Fredrikstad Museum, Østfoldmuseene. Gjennom bloggen ønsker han å formidle stoff som er relatert til kystkultur, med utgangspunkt i det som forfatteren er interessert i innen temaet. Bloggen er derfor ikke begrenset til Fredrikstad, ei heller Østfold.

Herregårdsnettverket

Herregårdsnettverket er et faglig samarbeidsforum for museer som enten definerer seg som «herregårdsmuseer» eller har ansvar for anlegg av denne typen som del av sitt virkefelt, det være seg slott, adelige setegårder, lystgårder, storgårder, bypaléer, bispeboliger, klostre. Institusjonene har personale med museumsfaglig og/eller tematisk kompetanse innen fagfeltet, og har ressurser til å delta i prosjekter i regi av nettverket. Nettverket er også åpent for andre deltagere (universiteter, høyskoler, frittstående forskere mv.) som kan bidra med faglige eller tekniske ressurser.

Nettverket skal arbeide for økt kunnskap på området, bidra til utvikling av de deltagende institusjonene og at det oppnås resultater innen feltet som helhet.

Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum er hovedansvarlig museum for «Herregårdsnettverket» og stiller med sekretariatet. Det er arkivar Trond Svandal som per i dag skriver for denne bloggen.

Det skandinaviske reisendekartet

Det skandinaviske reisendekartet har vært virksom siden april 2010. Bloggen er et svensk/norsk prosjekt, og bidragsyterne er tilknyttet Bohusläns Museum og Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger. De arbeider med kulturhistoriske spor av minioritetsgruppen reisendefolket/romanifolket/tatere i grensetraktene mellom Sverige og Norge.

Minneinnsamling i skolen

onsdag, november 9th, 2011
Mina, Rebekka, Marja og Marie jobber med sin digitale fortelling. Foto: Espen Nordenhaug

Mina, Rebekka, Marja og Marie jobber med sin digitale fortelling. Foto: Espen Nordenhaug

Skoleåret 2010/11 deltok elever ved Ramberg, Hoppern og Bytårnet skole i Moss i prosjektet Minneinnsamling i skolen. Resultatet ble 15 digitale fortellinger om mennesker, deres oppvekst og arbeidsliv.

120 elever hadde funnet veien til Moss Kino for å se sine digitale fortellinger på lerretet. Foto: Bjørg Holsvik

120 elever hadde funnet veien til Moss Kino for å se sine digitale fortellinger på lerretet. Foto: Bjørg Holsvik

De som deltok var med i en konkurranse om en pengepremie til klassen. Prosjektet ble knyttet opp til det nettbaserte minneinnsamlingsprosjektet Arbeidsarven. Gjennom aktiv deltaking og møte med mennesker i nærmiljøet skal elevene få økt interesse og kunnskap om det arbeidet folk har levd med og de sosiale endringene de siste 50 år. Minnene som ble samlet inn oppbevares ved Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum og vil bli tatt i bruk i framtidige historieprosjekt om menneskers arbeidsliv i Moss.

De tre vinnerbidragene ble premiert og hedret under premierefesten. Foto: Bjørg Holsvik

De tre vinnerbidragene ble premiert og hedret under premierefesten. Foto: Bjørg Holsvik

En digital fortelling er en kort sekvens av bilder supplert med et lydspor. Den er basert på erfaringer, produsert av den som selv forteller, og innebærer aktiv refleksjon over egen læring og en bevissthet omkring formidling og deling.

Elevene fikk en innføring i intervjuteknikk, måtte selv finne sine intervjuobjekt, lage spørsmål og gjennomføre intervjuet. Etterpå skrev de intervjulogg, innhentet samtykke, utformet sitt eget manus og laget en digital fortelling.

13. mai 2011 ble det holdt stor premierefest med premiering av tre verdige vinnere. 120 stolte elever feiret 1., 2. og 3. plass. Nå kan du se flere av de flotte bidragene som er lastet opp på Digitalt fortalt.

Vinnerbidraget var historien om Egil Andersen, og er produsert av Mina, Marja, Marie og Rebakka fra klasse 9B på Bytårnet skole. Juryens begrunnelse var som følger:

Spill film

Se vinnerbidraget "Glimt fra et arbeidsliv - Egil Andersen"

Vinnerne forteller en historie om et menneske – om et levd liv, om oppvekst, skole og arbeid i Fredrikstad og Moss. Historien har en gjennomtenkt regi og er meget godt fortalt. Dette kombineres med illustrerende bilder med teknisk gode overganger, artig og tidsriktig musikk. Det er lagt inn informativ tekst i historiens begynnelse og slutt. Som betrakter blir man med engang presentert for personen og man blir revet med i historien. Etter fortellingen sitter man igjen med en klar tanke om at dette er et minne, som det er godt det blir tatt vare på.

Digitalt fortalt ble lansert 3. Februar 2009 av Norsk kulturråd og har som mål å samle fortellinger som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv. Du kan se flere av bidragene i minneinnsamlingsprosjektet fra de tre skolene på Digitalt fortalt –>.

Østfoldmuseene TV

torsdag, oktober 13th, 2011


Illustrasjon: Espen Nordenhaug. Klikk på logoen over for å laste videospiller.

Lurer du på hvordan Hvalerskøyta Takaka har fått sitt eksotiske navn? Visste du at et av verdens mest kompliserte ur står utstilt på Borgarsyssel Museum? Eller kanskje du vil vite mer om Narvestadbygningen på Folkenborg Museum? Østfoldmuseene har en rekke korte videosnutter og digitale fortellinger som vi ønsker å dele med publikum. Vi har derfor opprettet en side hvor mange av våre produksjoner er gjort tilgjengelig. Arkivet utvides fortløpende.

Ved å klikke på logoen øverst får du tilgang til videoarkivet. Videospilleren gjør det mulig å bla gjennom alle filene, men du kan også sortere filene basert på kategorier ved å klikke øverst på «Alle kategorier». Snurr film!

Klessnor fra Hafslund i Skjeberg – et kulturminne?

onsdag, mai 25th, 2011
Klessnora på Digitalt fortalt

Klestørkesnorer med hevestenger på gammel husmannsplass under Hafslund i Skjeberg, 1927. Eier: Østfold fylkes billedarkiv. Fotograf: Ingebret Aas

Vårfornemmelser iblandet duft av nyvasket, soltørket tøy som har hengt ute på snora, snart er det kanskje bare et minne for de få? En norsk husholdning har både vaskemaskin og tørketrommel, og muligens vaskerom med plass til tørkestativ. Det er ikke lenger vanlig å spenne opp klessnorer på kryss og tvers i bakgårder i byen. Kanskje er det blitt for privat å henge ut klesvasken i byrommet?

Slik begynner Kari Grindlands fortelling om klessnora. Les mer på Digitalt fortalt >>>

Borrregaardsamfunnet utenfor fabrikkporten

onsdag, mars 9th, 2011
På bedriftslegens kontor Borregaards fabrikker, 1947. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv.

På bedriftslegens kontor Borregaards fabrikker, 1947. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv.

Østfold fylkesbibliotek, Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv lanserte denne nettutstillingen i 2003. Den har tittelen ”Borrregaardsamfunnet utenfor fabrikkporten” – en nettutstilling med informasjon og kunnskap om et felt av vår nære historie, nemlig industrien i mellomkrigstidas Sarpsborg.

Se utstillingen her >>>