Moms og inngangspenger på museum

desember 6th, 2010

Moss by-og industrimuseum

Moss by- og industrimuseum har i alle år hatt gratis adgang for alle. Fra 1. desember opphørte imidlertid den ordningen. Nå må det løses billett for å komme inn og se på utstillingene, og dette henger sammen med en momsreform!

Den nye momsreformen som er innført for museer i Norge og som ble gjort gjeldende fra 1. juli i år, får konsekvenser for Moss by- og industrimuseum. Reformen gjør det mulig for museene å få refundert momsbelagte utgifter som er knyttet til utstillinger, formidling, undervisning og all annen utadrettet virksomhet. Men forutsetningen for å få denne refusjonen, er at museene tar inngangspenger – som de i sin tur må betale moms for, men til en lav sats på 8 %.

Moss by- og industrimuseum innfører altså inngangspenger for å kunne ta del i denne reformen og oppnå tilbakebetaling av moms på publikumstjenester. Vi har beregnet at dette vil kunne utgjøre ca. 200.000 kr. pr. år sett ut fra dagens drift.

Staten har innført denne ordningen for å lette kostnadsbyrden for museene og gi dem et større økonomisk handlingsrom slik at de kan utvikle bedre museumstilbud og publikumstjenester.

Styret for museet har besluttet at barn 0-15 år, barnehager, skoleklasser og studentgrupper som kommer til museet i undervisningssammenheng skal ha gratis adgang til museet. Det samme gjelder alle som deltar i møter, arrangementer, utstillingsåpninger mm. Billettprisen for voksne blir kr. 40, mens pensjonister, studenter og ungdom 16-18 år betaler halv pris, altså kr. 20. For barn som deltar i Barnas Museumsstafett i sommerferien og i andre ferieaktiviteter ellers i året vil det bli tatt en materialavgift på kr. 20.

For nærmere informasjon: kontakt avdelingsleder Morten Skadsem, tlf. 91 66 73 38, e-post morska[at]ostfoldmuseene[at]no
eller direktør Gunn Mona Ekornes, tlf. 90 96 20 31, e-post guneko[at]ostfoldmuseene[dot]no

Innføring av inngangspenger får nå et etterspill når kommunen diskuterer bevilgninger til forvaltningen av egne samlinger!
Se link til oppslag i Moss Avis her >>>

Priser og vilkår ved bestilling av bilder

desember 6th, 2010
Skriv ut Skriv ut

Fotografier på DigitaltMuseum.no kan lastes ned og brukes vederlagsfritt til undervisning og privat bruk i den oppløsning de er publisert i.  All annen bruk krever avtale med Østfold fylkes billedarkiv. Når du laster ned eller bestiller bilder fra Østfold fylkes billedarkiv, aksepterer du herved følgende vilkår.

Ved bruk skal fotografens navn og arkivets navn oppgis sammen med fotografiet eller i egen bildeliste både i trykte publikasjoner, utstillinger, TV/film og digitale medier.  Er fotografens navn ukjent oppgis «Ukjent fotograf». Det må opplyses om det dreier seg om utsnitt. Ved utelatelse belastes gebyr. Fotografiene kan ikke brukes til annet enn det oppgitte formål. Eksempel: Sarpsborg havn i 1913. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv.

Det er leietakers ansvar å vise aktsomhet ved gjengivelse av fotografier, slik at det ikke skjer til skade for eller krenker avbildede personer, jfr. Åndsverksloven § 45c. Digitale filer kan ikke videreformidles. Leien gjelder én gangs bruk. Filer skal slettes etter avtalt bruk. Oppgi så utfyllende som mulig hva bildet skal brukes til, for eksempel publikasjoner, utstilling, nettsider, annonse, reklame og eventuell tittel på produkt. 

Du vil høre fra oss innen 14 dager.

Med vennlig hilsen staben ved Østfold fylkes billedarkiv

Østfold fylkes billedarkiv. OBS: ny besøks- og postadresse: Gamlebygata 8, 1721 Sarpsborg.
Tlf. 69 11 56 50. Epost: billedarkivet@arkiv.ostfoldmuseene.no

Prisliste gjeldende fra januar 2014.

Forstørrelser på fotopapir Pris (inkl. moms)
13 x 18 cm 180
18×24 cm 200
24×30 cm 300
30×40 cm 350
40×50 cm 450
50×60 cm / 50 x 70 cm 650 / 700
 NB Størrelse baseres på bildets lengste side.
Andre størrelser etter avtale
Digitale filer  220
Digitale filer publisering 500
Digitalisering – ikke arkivmateriale
Digitalisering jpg/web 130
Digitalisering 10 – 50 Mb 160
Digitalisering 50 – 100 Mb 220
CD-brenning 100
Fotoopptak
Opptak i studio pr. motiv 300
Opptak i felt 460 pr time. Pris pr. ferdig kopi, se øvrig liste
Manuelt arbeid, tilrettelegging, retusj, billedbehandling 350 pr. time, 150 pr. etterfølgende 30. minutt
Bildesøk i portrettfoto-arkiv pr. oppdrag
Bestillinger fra portrett-arkiv
prissettes etter gjeldende fagfotografpriser.
300 pr. oppdrag

Ekspedisjonsgebyr/porto –  kr 30/60 avhengig av størrelse.

Overtro, folketro og vekkelser

desember 6th, 2010

Onsdag 8. desember kl 18 er det duket for årets siste Åpent museum på Kystmuseet Hvaler. Tema er folkelig religiøsitet i Østfold. Det er kanskje lite som passer bedre nå når vi nærmer oss det som må sies å være den mest innholdsmettede religiøse høytid i vår kultur, nemlig jula. Foredraget starter kl 19. Fokus er ikke på juletradisjoner spesielt denne kvelden, men religion og folkelige religiøse uttrykk i vår kulturhistorie mer i sin alminnelighet.

Arne Bugge Amundsen
Til å snakke om dette har vi fått fredrikstadgutten Arne Bugge Amundsen. Han er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, og han har i mange år arbeidet med temaet folkelig religiøsitet.

Religion og kulturhistorie
Religion og religiøsitet har alltid preget Østfolds kultur – om det så har vært helgendyrkelse, bruk av hellige vannkilder, «offer» til de underjordiske, svartebøker og magi – eller pietistiske vekkelser i Hans Nielsen Hauges ånd. I sitt kåseri vil Arne Bugge Amundsen forsøke å gå opp noen historiske spor på dette området og si litt om hvor sammensatt og spennende Østfolds kulturhistorie blir om religionen brukes som veiviser. Og kanskje flettes det likevel inn litt juletradisjoner – og litt Hvalerstoff også!

Jul på Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet Hvaler åpner låven kl. 18:00 onsdag 8. desember, altså én time før Åpent museum.
Da kan alle som ikke fikk med seg Julemarkedet på lørdag få sett på Pepperkakelandsbyen, julekortutstillingen med gamle julekort fra Hvaler og få anledning til å kjøpe julepynt og julepresanger. Se julemarkedsplakaten vår her >>>

Vi ønsker alle vel møtt til Åpent museum på Kystmuseet Hvaler!

Sjeldent funn!

desember 5th, 2010
Skjelettmateriale funnet under graving i St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel Museum, foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

Skjelettmateriale funnet under graving i St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel Museum, foto: Mona Beate Buckholm Vattekar

Under arbeid med St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel Museum har det ved flere anledninger dukket opp skjelettfunn. Sist gang var i fjor høst, i forbindelse med tilrettelegging av ruinen og ruinparken. Analysen utført av Norsk Institutt for Kulturminne-forskning (NIKU) er klar!

Tuberkulose og slitasjegikt
Beinmaterialet stammer mest sannsynlig fra en middelaldrende voksen kvinne (ca. 35 til 45 år). På høyre overarmsbein er det tydelige spor etter slitasjegikt (osteoartrose), noe som kan ha vært svært smertefullt. Sammen med skjelettmaterialet ble det funnet fire beinfragmenter som er relativt flate, harde og knudrete. Disse er sannsynligvis fragmenter av forbeinet lungemembran. Membranene som omgir lungene og som festes til ribbeinenes overflater kan bli forbeinet som følge av tuberkulose og andre tilstander. Slike funn er sjeldne men ikke ukjente i arkeologisk materiale. Det første kjente norske tilfellet er fra merovingertid (ca. 600-800 etter Kristus).

Tidlig datering!
Skjelettmaterialet ble sent inn til NTNU for datering. Prøven viste at kvinnen døde mellom 1040 og 1165, altså sen vikingtid / tidlig middelalder. Denne dateringen er oppsiktsvekkende tidlig med tanke på at St. Nikolas kirke ble påbegynt i 1115. Men den føyer seg likevel inn i rekken av tidlige dateringer på skjelettmateriale knyttet til området. De to mennene som ble gravd frem i 2006 døde begge mellom 980 og 1015.

På spor av Borgartinget?
Dette reiser en rekke spørsmål: Kan St. Nikolas kirke ha vært bygget på en gravplass fra vikingtiden? Eller ser vi her sporene etter en tidligere kirke på stedet? Kanskje er det begravelser knyttet til Olavs Mariakirke vi har kommet over? Mariakirkens kirkegård kan ha vært plassert på utsiden av vollen, selv om kirken mest sannsynlig har stått på innsiden av vollen. Dersom dette er tilfelle, kan vi kanskje også ha kommet på sporet av Borgartinget, som skal ha blitt holdt på Mariakirkens kirkegård!

Kilde: NIKU osteoarkeologi Rapport 221 / 2010. St. Nikolas kirkeruin, Sarpsborg, Østfold. Beinfunn ved graving for universell utforming. Berit J. Sellevold


Publisert 05.12.2010 av Hege Hauge Tofte

Sverre Dahl’s Storurmakeri 100 år

desember 4th, 2010

Montering av urverk s Dahls storurmakeri. Privat foto, utlånt av Alf HeitmannSøndag 5. desember kl 13 åpner utstillingen som forteller hvordan tre generasjoner har holdt i hevd et verdifullt håndverk gjennom 100 år. Kom og se modellen til den store tallskiva på uret i Kampen kirke og hør store og små klokker tikke og slå!

Et annet klenodium i utstillingen er et gulvur laget på verkstedet i 1944. Selve urverket var laget av Johs Dahl, grunnleggeren av bedriften. Trekassen med intarisamønster er designet av sønnen Birger Dahl.

Sverre Dahl’s Storurmakeri 100 år – Familiebedrift med stolte tradisjoner er en utstillingen med godbiter fra tre generasjoner håndverkere. Johs. Dahls åpnet sin urmakerforretning i Moss i 1910. Da designet og produserte Johs. egne tårnursverk og stueur. Johs Dahl ble en ledende urmaker i najonal målestokk, og han var aktiv i sin gjerning til han falt død om på vei hjem fra arbeid 80 år gammel.

Sønnen Einar overtok forretningen med armbandsur og briller etc, mens Sverre fortsatte produksjonen av egne tårnur og gulvur, samt spesialiserte seg på restaurering av de store urverkene. Han utviklet også forskjellige typer industriprodukter. Sverre var i jobb inntil 14 dager før han døde, 82 år gammel.

I dag drives forretningen av Sverres datter, Bente, hennes mann Alf Heitmann og Jon Øyvind Dahl (også 3. generasjon Dahl) som storurmakere. Svigersønnen Svein Robert Johansen er også med i travle perioder. 

Dahls har konstruert og levert en rekke urverk til kirker og rådhus fra Vardø i nord til Arendal i sør. Av lokale urverk kan nevnes den nostalgiske Glasværksklokka, temperaturmåleren på BB, klokka å Moss Rådhus, Sarpsborg kirke, Glemmen kirke i Fredrikstad, Immanuelskirken i Halden og litt fjernere – Oslo Børs og Akershus Slott. Over 1000 gulvur står som tikkende møbel rundt om i norske hjem – ja, til og med på det kongelige slott. Av restaureringsarbeider kan nevnes urverkene i Oslo og Stavanger domkirker, Oslo Rådhus, Bygdøy Kongsgård og Akershus Slott. 

Også i forhold til landets militære sikkerhet har urmakerens kompetanse vært benyttet. Sverre Dahl har egenhendig utviklet og produsert prototypen til styringsmekanismen på Terneraketten. I tillegg har bedriften levert måleinstrumenter for Norges energi- og vassdragsvesen, og gjort graveringsjobber for ulike bedrifter som for eksempel Moss Glasværks plastavdeling.

Kompetansen ved Sverre Dahl’s Storurmakeri har vært etterspurt internasjonalt. Mengder av tårnur er eksportert blant annet til Australia og Sør-Amerika.

Velkommen til utstillingsåpning på moss by- og industrimuseum 5. desember kl 13!

Publisert 04.12.2010 av Hege Hauge Tofte

Tøihuset

desember 3rd, 2010

Fredrikstad Gamlebyen

Fredrikstad Gamlebyen, foto: Fredrikstad kommune, infoavdelingen

Tøihuset i Gamlebyen ble bygget i 1775. Fram til 2002 var Tøihuset et militært bygg. Da militæret trakk seg tilbake fra Gamle Fredrikstad ble det nær 4000 m2 et fantastisk bygg for ulike kulturinstitusjoner, med Fredrikstad Museum som den største leietakeren.

Tøihusets første byggetrinn foregikk i perioden fra 1773 til 1775. Huset, som ble bygget i tre (panelt bindingsverk), hadde en grunnflate på 3948 kvadratmeter. Sannsynligvis var dette i sin tid landets største bygg. I tillegg kommer loftet, som dekker bygningen i sin helhet.

Neste byggetrinn skjedde i årene 1803-1809. Da ble Tøihuset forblendet, dvs kledd i teglstein. Å bygge i mur eller stein har gjennom hele Gamle Fredrikstads historie vært en viktig målsetting – brannfaren har vært byens største trussel.

Gamle Fredrikstad brant ned i 1764, så også Kommandantboligen som befant seg der hvor Tøihuset er nå. Som et minne om tomtens tidligere bruk, står Kommandanthagen fremdeles igjen. Hagen ble anlagt i siste del av 1600-tallet, og var opprinnelig en formell hage med rette grusanger og parterrer. Fra 1800-tallet har den vært en ren frukthage.

Som navnet antyder har Tøihuset vært benyttet som lager for hærens rekvisitter og uniformer. Siden 2002 finner vi i Tøihuset en rekke kulturinstitusjoner i tillegg til museet: Turistinformasjonen, Østfold Teater, Fredrikstad Husflidslag, Kong Fredrik 2s Tamburavdeling, og Fredrikstad Militærhistoriske Museum.

Fredrikstad Museum har om lag 600m2 med utstillingsareal i tillegg til kontorer, verksted og bibliotek.

Isegran og Minemagasinet

desember 3rd, 2010

Isegran og Minemagasinet

I Minemagasinet viser Fredrikstad Museum den maritime utstillingen «Hvite seil og salt sjø». Vi forteller om Bjarne Aas, som var lystbåtkonstruktøren som produserte sine regattabåter på Isegran. Vi viser også et rikt utvalg av gjenstander og fotografier fra sjøfart, navigasjon og fiske. Den rebelske adelsmannen Mindre Alv, som herjet i hele Skagerakområdet, hadde base på Isegran. Bjørnen er hans våpenskjold.

Fredrikstad Museum

november 29th, 2010

Fredrikstad Museum

Fredrikstad Museum

Fredrikstad Museum ble grunnlagt i 1903, og er i dag et museum med kunst- og kulturhistoriske samlinger. Museet har utstillinger på fire avdelinger, og driver også utleievirksomhet på flere av de historiske stedene vi forvalter. Siden 2003 har museets administrasjon holdt til i Tøihuset i Gamlebyen; det er også der vi har vår faste byhistoriske utstilling.

Museet presenteres på flere steder både innenfor og utenfor byens festningsmurer. Gamle Fredrikstad ble befestet i 1663, og er en av Europas best bevarte festningsbyer etter det gammelnederlandske prinsippet. Innenfor festningsvollene finner man bygninger i tre, mur, stein og tegl fra 16- og 1700-tallet. Det er en unik historisk atmosfære som dveler over brostensgatene og de sjarmerende bygningene.

Om Østfoldmuseene

november 29th, 2010
Gunn Mona Ekornes - Direktør Østfoldmuseene

Gunn Mona Ekornes - Direktør Østfoldmuseene

 

Østfoldmuseene er en konsolidert museumsstiftelse bestående av Borgarsyssel Museum, Sarpsborg, Folkenborg museum, Eidsberg, Moss by- og industrimuseum, Moss, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje, Kystmuseet Hvaler, Hvaler og Museumstjenesten/ Østfold fylkes billedarkiv, Sarpsborg, Fredrikstad Museum, Fredrikstad og Halden historiske Samlinger, Halden 

Den 8. desember 2009 ble stiftelsen Østfoldmuseene stiftet på Rød Herregård i Halden. Østfoldmuseene er med virkning fra 01.01.2010 et konsolidert museum. May Hansen fra Moss er styreleder.
  

Østfoldmuseenes stiftere er:
 

  • Østfold fylkeskommune
  • Moss kommune
  • Stiftelsen Fredrikstad Museum
  • Stiftelsen Halden historiske Samlinger
  • Stiftelsen Borgarsyssel Museum
  • Stiftelsen Folkenborg Museum
  • Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum
  • Hvaler kulturvernforening

Reisen til Julestjernen

november 28th, 2010

Forteppe i Fredrikshald teater, malt av Ola Berglund. Foto: Steinar Myhre

Forteppe i Fredrikshald teater, malt av Ola Berglund. Foto: Steinar Myhre

Onsdag 24.11. kl 18 er det premiere på Reisen til Julestjernen i gamle ærverdige Fredrikshald Teater. Det blir spilt i alt åtte forestillinger. Gå ikke glipp av denne muligheten til å komme i julestemning!

Fredrikshalds Teater
Teateret ble oppført i 1838 etter tegninger av ingeniøroffiser Garben. I 1982 ble teateret restaurert og har i dag Norges best bevarte
barokkscene. Teateret og de gamle selskapsrommene er til stor glede for befolkningen og leies ut til forestillinger, konserter og møter.

Spilleplan
Onsd. 24/11 kl.18
Torsd. 25/11 kl.18
Lørd. 27/11 kl.15 og kl 18
Sønd. 28/11 kl.15
Onsd. 1/12 kl.18
Lørd. 4/12 kl.15
Sønd. 5/12 kl.15

Billetter
Billetter a kr. 180,- fåes kjøpt hos Bokhandler Andersen Tlf 69 17 84 00


Publisert 28.11.2010 av Hege Hauge Tofte