«Jul på Rød» – juletradisjoner

desember 3rd, 2015
Juletre i ballsalen på Rød Herregård pyntet med juletrepynt som man brukte i 1890. Foto: Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Juletre i ballsalen på Rød Herregård pyntet med juletrepynt som man brukte i 1890. Foto: Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Vi åpner opp dørene på vakre Rød Herregård og vil vise frem herregården og gamle juletradisjoner for publikum.

I ballsalen har vi pyntet er tre slik man gjorde i Norge på 1890-tallet. Det vil spilles julesanger i finstuene og Blåsekompaniet spiller i ballsalen fra kl. 15.00-15.30. Du vil kunne gå på egen hånd å titte rundt i de ulike rommene på herregården. Vel, helt alene vil du kanskje ikke være. Ser du etter, vil du finne noen fra museet som kan hjelpe deg å finne veien gjennom huset.

Første søndag i advent arrangerte museet juleverksted i det flott kjøkkenet på herregården og publikum kunne lære å lage juletrepynt slik den blir beskrevet av nordlysforskeren og læreren Sophus Tromholt i 1890. Han var ivrig etter å opplyse barn og voksne i det kalde nord om hvordan man sammen kunne lage julepynt til julegranen i ukene før jul. Museets ansatte tok utfordringen med å lage pynten etter hans oppskrifter, og bestrebet oss på å følge hans instruksjoner så lang dagens materialer tillater det, men vi innrømmer at vi måtte ty til limpistol i stedet for å bruke fiskelim!

Nå gleder vi oss til å vise fram vårt julepyntede tre i ballsalen førstkommende søndag. Vi holder åpent mellom klokken 12-16.

Velkommen!

Sted: Rød herregård, Halden
Tidspunkt: kl. 12-16 søndag 6. desember.

Entré:
Enkelt billett: 70,- kr
Familiebillett  – inntil 4 personer: 200 kr
Barn (0-5 år gratis)

Arrangementet er i samarbeide med «Jul på Rød» i Herregårdskaféen.Plakat Jul på Rød A3 2015 2 

 

Norskopplæring over papirmassebaljen

desember 2nd, 2015
Papirmassen har lagt seg jevnt utover papirrammen. Foto: trine Gjøsund

Papirmassen har lagt seg jevnt utover papirrammen. Foto: Trine Gjøsund

Av Vibeke Nielsen, museumsvert.

 

Lærerne ved Moss Voks er flinke til å flytte undervisningen ut av klasserommet og flittige brukere av museet som alternativ arena. Her er en norsk-klasse godt i gang med å lage papir på museets verksted.

Papirlaging er en populær aktivitet som museet har tilbudt i mange år. Hvert år har vi fast papirprosjekt for 4. trinn ved Mosseskolene, og vi har også hatt det som sommeraktivitet for barn.

Å lage sitt eget papir er veldig morsomt, og man trenger slett ikke å være barn for å gjøre det! Museet har også fått bestilling på denne aktiviteten fra voksne grupper. Vi benytter papir som vi makulerer, for deretter å kjøre det i en kjøkkenmaskin med vann. Da får vi en tykk grøt, som igjen blandes ut i vann. Museet har spesielle rammer, og utstyr som brukes til å fange papirmassen, slik at vi kan lage et ark.

Gjengen fra Moss Voks koste seg med papirlaging – og praten gikk lett over arbeidet.

 

 

Nissenatt på Isegran

desember 1st, 2015

nissenatt

Hver søndag frem til jul kan du oppleve «Nissenatt» på Isegran!
I helt spesielle og historiske omgivelser som gir en unik stemning! Søndagene 6., 13., og 20. desember kl. 16.00 og kl. 18.00 er det forestillinger.

Se www.nissenatt.no for mer info og billettbestilling.

 

Gleden av å lage noe skikkelig sammen

desember 1st, 2015

6

Sarpsborg husflidslag lagde i stand et formidabelt juleverksted på Borgarsyssel Museum på søndag. Her et knippe bilder fra de fine stundene.

 

 

 

 

Sjelden stabbursnisse viste seg på Borgarsyssel

november 30th, 2015
DSC_0136

Det var sterkt lys for stabbursnissen som vanligvis holder seg i skjul. Foto: Ingvild Hasle

Søndag 29. november mottok museumsledelsen flere meldinger fra store og små øyenvitner som hadde sett stabbursnissen på Borgarsyssel Museum. 

JM19

Bærbykjerringa var svært begeistret over at den sjeldne fjøsnissen valgte å vise seg på Jul på Borgarsyssel. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Den vanligvis så lyssky stabbursnisssen skal ha vært svært så meddelssom denne søndagen. Det som virkelig fikk nissestemmebåndene på gli var en tallerken grøt, som Bærbykjerringa og hennes barneflokk satte på stabburstrappa på Østfoldtunet. Han skal visstnok ha satt seg ned, spist grøt og snakket til barna. Han skal til og med ha latt barna komme svært nær seg på stabburstrappa.

– Dette er svært uvanlig til å være ham, melder Bærbykjerringa. Vanligvis ser vi bare snurten av ham, en rød luedusk som fyker forbi eller så ser vi bare at han har vært i fjøset og tatt seg av dyrene.

Mange var litt overrasket over at nissen ikke hadde med seg noen gaver eller godteposer, men Bærbykjerringa oppklarte dette raskt.

– Dette er ikke en julenisse, men en stabbursnisse, en sjelden avart av den mer kjente fjøsnissen. Denne nissen må faktisk gaver for å være snill. Vi pleier å ofre litt til nissen for at det skal gå gård og budskap godt i det kommende år. Noen ganger setter vi ut litt mat og øl, men denne gangen har vi også kostet på ham en ny lue, smiler Bærbykjerringa.

Så blir hun plutselig alvorlig.

– Denne nissen befinner seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden – og hvis han ikke er fornøyd med gavene våre kan han være ordentlig stygg. Jeg er ganske sikker på at det var han som dro maten bort fra kuene den julekvelden vi glemte å sette ut mat til han, kuene fra helt fra seg av sult da vi kom på morgenkvisten.

Ifølge bilder som ble tatt på åstedet var stabbursnissen i svært godt lage denne dagen. Han var tydelig tilfreds med både serveringen og selskapet. Les mer om nissens rolle i tro og tradisjon her.

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Nissen valgte å vise sitt åsyn på det populære arrangementet Jul på Borgarsyssel, som nærmere 400 mennesker deltok på denne solrike adventssøndagen.

 

Wilsemedaljen 2015 til Jørn Enger

november 28th, 2015
Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger er født i 1949 og bosatt i Fredrikstad. Søndag 22. november ble han høytidelig dekorert med Wilsemedaljen for 2015. Overrekkelsen fant sted i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum. Jørn Enger har gjort seg fortjent til Wilsemedaljen gjennom sitt arbeid med dokumentasjon og formidling av lokalhistorie, naturhistorie, musikkarv  og litteraturhistorie i Østfold.

Fra Enger oppdaget en sjelden froskeart på 1960-tallet har han vært en sentral skikkelse i arbeidet med å få opprettet Æra som naturreservat og har engasjert seg sterkt for å dokumentere leveområdene for amfibier og sikre biologisk mangfold. Skoleklasser og andre interesserte har kunnet øse av Engers kunnskap om sjeldne planter i Fredrikstad og på Hvaler, i Hobøl og i Halden. Mest kjent er kanskje den sjeldne rosa vannliljen som Enger har funnet, fått vernet  og beskrevet. Enger har publisert i tidsskrift som Fauna (Norsk Zoologisk Forening) Natur i Østfold, Nymphaea, og Fredrikstad Blad. Han har også bidratt til utsmykning og formidling i en av dammene på Borgarsyssel Museum.

Østfoldlitteraturen har alltid opptatt Enger, og han har skrevet og kåsert om Johan Borgen, Bjørn Gunnar Olsen og Anitra fra Fredrikstad. Han har også bokbadet en rekke ganger om Jon Michelet fra Moss. For oss i Østfoldmuseene er det morsomt at han engasjerte seg så sterkt i å få publisert Mysteriet på Kongsten Fort, en Knut Gribb-roman av Ragnar W. Otgard. Enger er dessuten er engasjert i Litteraturfestivalen 2015.

Enger var sentral formidler under 200-års markeringen av grunnloven og krigshandlingene i Østfold i 1814. Han besøkte, og formidlet fra over 30 ulike steder i fylket med betydning for hendelsene i 1814. Jørn Enger har i 2003, 2007, 2009, 2011 og 2013 skrevet i Fredrikstads Museums årbok Mindre Alv.

Under den årlige utdelingen av Fredrikprisen deles det ut et stipend på kr.25 000.- til en ung og lovende musiker. Jørn Enger tok initiativ til prosjektet, og stipendet får inntekter fra en CD, Syng med vårs!, med kjente sanger fra Fredrikstaddistriktet.

Wilsemedaljen

Wilse-medaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte. Selve medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforskning». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.

Det er en tradisjon at Wilses minne blir hedret under tildelingen, og årets Wilseforedrag ble holdt av Per Kristian Skulberg. Sven G Eliassen holdt talen for medaljøren, og Sven Lundestad, professor i klassisk gitar, sto for det musikalske innslaget.

Arven etter Wilse

Vi kan takke Wilse for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Se den digitale fortellingen av Ingvild Hasle:

 

Julebarnevandring i Gamlebyen

november 27th, 2015

Dagene i Gamlebyen kan bli kalde og mørke. Det sies at fjøsnissen har blitt sett springende over vollen… har du sett’n? Er du flink til å rope høyt? Kan du se både opp og ned, og telle? Klarer du å finne nissen? Bli med oss på en spennende historisk vandring for barn i Gamlebyen! Du får høre om jula i gamle dager, julefortellinger, og hjelpe til å løse oppgaver.

Lørdag 28. november, kl. 14.00
Søndag 29. november kl. 14.00
og Lørdag 5. desember kl. 14.00

Oppmøte: Fredrikstad Museum, Tøihuset (ved siden av kirken i Gamlebyen).
Priser: Barn kr. 20,- / voksne: kr. 60,- (Barn 0 – 3 år: gratis).

Billetter kjøpes på Fredrikstad Museum og inkluderer inngang til våre utstillinger. Vandringen varer i ca. 30-45 minutter, og avsluttes på museet i Tøihuset. Små barn må ha med seg en voksen. Fredrikstad Museum tar ikke ansvar for barna under vandringen.

Service på Borgkrusifikset

november 27th, 2015
Anders Minge arbeider med alarmene.

Anders Minge arbeider med alarmene.
Foto: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

På Borgarsyssel Museum er det som vanlig travle dager, og denne uken var det tid for service på Borgkrusifikset. Mens Anders Minge gikk over alarmanlegget, arbeidet Mona Beate Vattekar med klimareguleringen. Borgkrusifikset er laget av metall (kobber), og det må ha spesielle klimatiske forhold for at det ikke skal bli utsatt for korrosjon (irre). Monteren er derfor utstyrt med en luke hvor det settes inn kassetter med tørkemiddel (silica gel). Dette tørkemiddelet trekker til seg vann og fjerner dette, slik at den relative fuktigheten inne i monteren stabiliseres til det rette nivået, i dette tilfellet 40%. Det er lagt inn en fuktighetsmåler i monteren, slik at man kan følge med på den relative fuktigheten, og dermed også vite når det er på tide å bytte silica gel neste gang.

 

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel. Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel.
Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Borgkrusifikset

Eies av Sarpsborg kommune. Det er laget på begynnelsen av 1200-tallet i byen Limoges i Frankrike. Verkstedene i Limoges produserte gjenstander for salg over hele Europa.

Les den eventyrlige historien om Borgkrusifikset her:

http://arkiv.ostfoldmuseene.no/ukategorisert/historien-om-borgkrusifikset/

 

Tekst: Mona Beate Vattekar

Inntak 2015. Slitu og Sletner. En utstilling.

november 26th, 2015

Hva har Folkenborg museum tatt inn i sine samlinger fra gårdene Slitu og Sletner i Eidsberg kommune? Hva var bestemt på forhånd? Hvordan kunne museet velge?

Det var bestemt at gårdsredskap og hestekjøretøy skulle gis til Folkenborg museum. Fra før har museet tatt imot flere gjenstander innenfor disse feltene fra de to gårdene. Folkenborg museum har spesielt ansvar for dokumentasjon av landbruk og samferdsel, og denne gaven er svært relevant. Mye gammelt gårdsredskap og kjøretøy på disse gårdene har stor formidlingsverdi. Gjenstandene er særdeles godt bevart, lagret under tak, og komplette. Et eksempel er traktoren Volvo T 31 fra 1950, med motorpresenning – og håndbok. Samlingen av hestekjøretøyer kompletteres med en bredslede, en smalslede , dombjeller og vognlykter.

Traktor

Museet ble også gitt mulighet til å samle inn gårdsarkivene. Disse består av alt det skriftlige materialet på gårdene som handler om personene som bodde der og driften av gårdene. Store mengder har blitt tatt vare på og vil på sikt gi et godt bilde av driften av gårdene, transaksjoner og private forhold. Gårdsarkiv kan være skifter, bankutskrifter, leieavtaler, dokumentasjon av kjøp og salg, private brev, kort, innbydelser, medlemskap, m.m.  Og mengder av brosjyrer. Vi tar fatt på arkiveringsarbeidet i 2016.

Boligenes innbo var i første omgang ikke tenkt som gave til museet. Folkenborg museum har heller ikke magasinplass til overs. Vi valgte å sende en «ønskeliste» til bostyret. Deler av disse ønskene ble innfridd. Listen hadde utgangspunkt i museets behov for å innrede 1700-talls huset Narvestadbygningen. Som svar på dette kunne museet ta imot to høyryggede stoler i skinn, skrivepult med 1700-talls malt dekor, to veggspeil og en dragonkiste fra 1769.

Vi fikk også anledning til å ta med flere mindre gjenstander; noe kan passe i det gamle butikkinteriøret, noe er vanlig husgeråd.  Enkelte gjenstander vil gå til praktisk bruk i interiørene dvs. til forbruk. Eksempel på dette er laken og duker.

I lokalmiljøet har man alltid forbundet gården Slitu med en madonna-figur fra middelalderen. Den tilhørte opprinnelig Tenor kirke, som igjen var privateid av blant annet bonden på Slitu. I den senere tid var madonnaens plass i storstua på Slitu. For tiden er den på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Vi viser noe av dette inntaket fra Slitu og Sletner i en utstilling i museumlåven på Folkenborg museum. Åpen søndag 29. november, kl. 13 – 16.30, i forbindelse med familiearrangementet «Jul på museet».

 

Litteraturuka Sarpsborg 2015 fotoutstilling – her ser du bildene

november 25th, 2015
ØFB.1983-00837

Et av bildene som er brukt i utstillinga. Tørking av tobakksblader i papirsal 1 på Borregaard, fotografert 5. oktober 1944. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv (Borregaard-samlingen)

Litt uka

Bibliotekar Kristin J. B. Steinnes og Torill Stokkan, leder av Litteraturuka Sarpsborg 2015. Foto: Kari Grindland.

På Sarpsborg bibliotek ble det vist en liten fotoutstilling om Sarpsborg 1940-45. «Du må ikke sove»  – med undertittel Krig, motstand og ytringsfrihet er tema  for Litteraturuka Sarpsborg 2015, som  varte fra 2.-7. november.  I tillegg ble det utstilt beslaglagte  bøker og litteratur fra krigsårene.

Utstillinga ble laget av Sarpsborg kommune, Litteraturuka og Sarpsborg bibliotek med fotomateriale fra Østfold museene – Østfold fylkes billedarkiv.
Program for Litteraturuka finner du her. >>>>


Gjør et dypdykk i historien, se bildene fra utstillingen –>