Vinner ble Nina Nilsen som stikker avgåde med en emaljert kopp fra Kongsten Fort i Fredrikstad.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 I hvilket år ble Fredrikstad Museums årbok MindreAlv utgitt for første gang?
Svar på oppgaven: MindreAlv er Fredrikstad Museums årbok og kom ut første gang i 1983. Det første bindet het kun Årbok - deretter fikk boka navnet MindreAlv. Årboka kommer ut hvert annet år og presenterer et vidt spekter av lokalhistoriske temaer.
Vinner ble Arve Tomt Gundersen som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Ca. når kom det første juletreet til Norge?
Svar på oppgaven: Det første juletreet i Oslo man kjenner til, er sannsynligvis det fengselsdirektør Richard Petersen fortalte om i fra sin ungdom i 1820årene. fra 1830-tallet med juletreskikken mere kjent, og flere tok det i bruk.
Vinner ble Arnt Karlsen som stikker avgåde med en overaskelsespakke med konservatorhansker, ørepropper og merkepenner.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Vet du hvorfor man enkelte steder tidligere skjøt jula inn?
Svar på oppgaven: Julen ble tidligere skutt inn fordi mange bodde langt fra kirken, og fordi man før lineær klokketid måtte bruke andre varsler for å finne ut når jula offisielt startet. De som bodde nærmest kirken skjøt varsel når kirkeklokkene ringte, så skjøt de innover og lenger unna kirken etter hvert som de hørte dette. Skikken døde ut i litt ulikt tempo i Norge, men noen steder holdt den seg lenge. Det lever fortsatt eldre mennesker som husker dette fra sin barndom.
Vinner ble Karen Marie Johansen som stikker avgåde med en nyutgivelse av bokklassikeren Østfold i gamle dager av forfatteren og fotografen Truls Nygaard.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hvem er julenissetradisjonen bygget på?
Svar på oppgaven: Julenissen er tradisjonelt hentet fra historiene om St. Nikolaus, han var biskop i Myra på 300-tallet. han ble helgen etter sin død, og man feiret ham 6.desember. Vår Norske nisse har ikke noe med St. Nikolaus å gjøre, han er en svært gammel kar som holdt til ved våre gårder. Der hjalp han til i stall og fjøs. spesielt liker nissen hester, og alt han ønsker for å jobbe på gården, er at noen tror på ham og et grøt skål ned stort smørøye til jul.
Vinner ble Gunn Smedsrød som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Et sikkert tegn på at julen nærmer seg er fellingen av julegrana som skal fra Fredrikstad til vennskapsbyen Aalborg i Danmark. Hvor mange juletrær tror du Fredrikstad har sendt avgårde frem til i dag?
Svar på oppgaven: Bakgrunnen for tradisjonen med å årlig sende et juletre til den danske byen er en 65 år gammel vennskapsforbindelse mellom byene, et vennskap som for 25 år siden ble offisiell da en formell vennskapsavtale mellom byene ble underskrevet.
Det var daværende turistsjef i Fredrikstad som foreslo å sende en julegran til Aalborg i 1961.
I samsvar med rådmannens innstilling stilte formannskapet seg negativt til forslaget. Neste år derimot var holdningen endret og formannskapet vedtok enstemmig å sende en julegran.
Vinner ble Arnt Karlsen som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hvilken helgen knyttet opp mot julehøytiden feires den 6. desember?
Svar på oppgaven: Nikolas av Myra var biskop på 300-tallet i dagens Tyrkia, og ble etter hvert en av de viktigste helgener både i den katolske og den ortodokse kirken. Han var kjent for sin gavmildhet og var blant annet barnas vernehelgen. Han regnes for den som har gitt inspirasjon til julenissen. Kirkeruinen i Ruinparken på Borgarsyssel Museum er viet til St. Nikolas.
Vinner ble Torhild Larsen som stikker avgåde med en nyutgivelse av klassikeren Østfold i gamle dager av forfatteren og fotografen Truls Nygaard. I en glitrende fremstilling som gjennom nær 200 utvalgte fotos formidler mange sider ved Østfold, fra forrige århundre til mellomkrigstiden. Bildene er et utvalg fra 75000 bilder i Østfold fylkes billedarkiv. Du møter spennende mennesker og stedene slik få lenger kan huske dem, gleder og tragedier, en opplevelse for historisk interesserte.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Klarer du å finne et foto på DigitaltMusuem.no som har juletre i motivet og er fra Moss ca. 1910-15, og fotografert av Hans P. Lauritzen. Hvor mange personer er det på bildet?
Svar på oppgaven: Foto tatt med selvutløser av julefeiring på Hollenderbjerget i Moss.
Fra venstre: Fotografen selv Hans Peter Lauritzen, Ingertha Lauritzen, Marie Lagertha Lauritzen, Solveig Elivra Lauritzen og Robert William Lauritzen.
Legg merke til at Hans Peter Lauritzen har en gummiblære i hendene som han trykker på for å utløse magnesiumblitsen.
Se bilde på DigitaltMuseum
Vinner ble Vikki Dahl som stikker avgåde med boken Historien om "Rød Herregård" gjennom 300 år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Til jul ble det brygget øl. Malt, som er spiret korn, var den viktigste råvaren i ølet. Denne gjenstanden ble brukt i forbindelse med tørking av malt. Hva heter den?
Svar på oppgaven: Kjonehåre er et grovvevd teppe av grisebust, kuhår og tagl. Den ble brukt i et tørkehus på gården; kjone, og på denne ble maltet lagt til tørk. Under håra ble det fyrt opp i et åpent ildsted.
Vinner ble Hans Tore Lie som stikker avgåde med en termokopp fra Fredrikstad Museum.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hva er Østfoldmuseenes visjon?
Svar på oppgaven: Østfoldmuseene har som visjon "Vi fornyer og forundrer". Dette er vår visjon som vi alltid strekker oss etter! Sammen med våre verdier Begeistring – Involvering – Kvalitet ønsker vi å skape god kommunikasjon mot alle dere som bruker våre museer og tjenester!
Vinner ble Siv Jeanette Kvarenes som stikker avgåde med redskap som kan brukes til å lage dine egne potter ut av avis eller blader. Håndlaget i tre.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Vet du hva juletreet symboliserer?
Svar på oppgaven: Juletreet og juletrepynten er full av symboler. Treet symboliserer evig liv, og lysene er et symbol på Jesus som verdens lys. Før stod juletreet gjerne i en korsformet fot, og det var til minne om det kors Jesus bar for menneskene. Stjernen i toppen er et symbol for Betehemstjernen, og kurvene er symbol på de tolv kurvene Jesus mettet de 5000 med. Epler symboliserer fruktbarhet og julekuler jordkloden. Lenker og kjeder symboliserer brorskap og samhold over alle grenser.
Vinner ble Eva Nøstvik som stikker avgåde med boken «Ting & Tang fra Østfoldmuseene» presenterer et utvalg av gjenstander fra samlingene og er satt sammen av bidrag fra museets egne ansatte. Målet har ikke vært å gjengi et representativt utvalg fra museets samlinger, men å speile Østfoldlandskapets mangfold – fra det allment kjente til det mer overraskende og ukjente. Utvalget i boken omfatter rariteter som hjemmelaget svømmeapparat og kanskje mer kjente gjenstander som jernovner og hummerteiner.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 I eldre tider var juletid også høysesong for overnaturlig vesener. Heldigvis fantes det måter å beskytte seg på. Barna var beskyttet mot skrømt og onde ånder hvis man gjemte et spesielt type metall i vugga. Guttene fikk en liten kniv og jentene fikk en liten saks. Hvilket metall skulle disse gjenstandene være laget av?
Svar på oppgaven: Stålets beskyttende egenskaper trekkes ofte frem i folketroen. Kan det henge sammen med metallets egenskaper som hardt og ugjennomtrengelig? Sølv kunne også bli gitt lignende egenskaper. Kan stålet ha vært en rimeligere løsning i den norske bondekulturen?
Vinner ble Susann Wangsmo som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Vasking av bolig står sentralt i våre juleforberdelser og før i tiden måtte mange lage såpen selv. Hva består grønnsåpe av?
Svar på oppgaven: I Folkeskolens kokebok fra 1924 står det "vann alene kan ikke opløse fett og derfor heller ikke fjerne smuts. Alle vaske og rengjøringsmidler inneholder akalier som gjør vann lutaktig. Herpå beror den rensende virkning av såpe, såpepulver, lut etc. Bløt såpe er laget av tran, talg eller olje og kalium. Hard såpe inneholder natrium. Almindelig lut er sodalut. Soda fås av sjøsalt". Denne lærdommen inngikk derfor i Folkeskolen tidligere.
Vinner ble Rositsa Brudevoll som stikker avgåde med refleksknapper med sikkerhetsnål du kan feste klesplagg.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Du har sikkert hørst om Lusia, men hvem var Lussi Langnatt?
Svar på oppgaven: Ifølge norsk folketradisjon var det mørke krefter som var i sving natt til den 13. desember, og navnet Lussi brukes både om en kvinnevette og som tidsangivelse. Etter den gamle kalenderen var 13.desember årets lengste natt, og da kom Lussi Langnatt for å sjekke at alt det tyngste arbeidet før jul, var unnagjort. Og om folk ikke var i rute, kunne Lussi ble kjempe sint, og komme inn gjennom skorstein, og til og med ødelegge den.
Vinner ble Tom Engler som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Tenk deg en vinterreise før bilene kom i bruk. Hva er dette?
Svar på oppgaven: På snøføre reiste folk i eldre tid med hest og slede. For å varsle andre på veien, ble det brukt ulike bjeller. Dette er en dombjelle som festes på hestens seletøy.
Vinner ble Hilde Lundberg som stikker avgåde med en skjærefjøl med motiv fra Elingaard Herregård
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 I hvilken anledning/ til hva brukte man dette geitehodet på stang til i gamle dager?
Svar på oppgaven: Å gå julebukk betegnet et opptog av utkledde, unge gutter. Man sotet fjeset eller opptrådte med masker av papp eller tøy, utskåret tre eller skinn. Selve julebukken bar ei maske utformet som hodet på ei geit, lik vår julegeit. Den er kledd med skinn, har to horn skåret av tre, øyne og bevegelig rødfarget kjeft. Kjeften beveges ved å dra i ei snor. Over skuldrene bar julebukken en skinnfell og stanga som hodet var festet til var ofte så lang at den også dannet hale. Beskrivelse av lignende julegeiter finnes bevart fra 1600-tallet. Vi finner paralleller i hele Skandinavia, og på kontinentet som f.eks. i Polen.
Skikken med julebukk er trolig sammensatt av flere elementer. Fruktbarhetssymbolet er ett, mens andre har fremholdt forestillingen om at julebukken var et skremmedyr og en del av åskorsreia, mens igjen andre har lagt vekt på julebukken som et element i en mer rituell handling. Fra middelalderen er vegen kort bakover til de hedenske tradisjonene hvor dyremasker ble benyttet under ulike seremonier eller feiringer. I hedensk tid var bukken et symbol på fruktbarhet og kraft. Tradisjonen med å gå julebukk er trolig forankret i disse hedenske skikker, men under tiden er innholdet forandret, eller gitt en annen betydning.
Vinner ble Unni Aaserud som stikker avgåde med boken "Granner ved grensen".
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Svenskekongen Karl XII ble skutt i Halden i 1718. Hvilken dato ble han skutt?
Svar på oppgaven: Da Karl XII ble skutt hadde man i Norge tatt i bruk den gregorianske kalenderen, og datoen var 11. desember. I Sverige brukte man fortsatt den julianske kalenderen, og ifølge denne ble kongen skutt 30. november.
Vinner ble Ronald Nøstvik som stikker avgåde med et serveringsfat med motiv fra gamlebyen i Fredrikstad.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hvor mange museer består Østfoldmuseene av?
Svar på oppgaven: Østfoldmuseene er en konsolidert museumsstiftelse bestående av Borgarsyssel museum, Folkenborg museum, Moss by- og industrimuseum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Kystmuseet Hvaler, Museumstjenesten/ Østfold fylkes billedarkiv, Fredrikstad Museum, Halden historiske Samlinger, Storedal Kultursenter og Trollull fellesmagasin. Administrasjonen er lokalisert på Borgarsyssel Museum.
Vinner ble Bjørn Karlstad som stikker avgåde med en nyutgivelse av klassikeren Østfold i gamle dager av forfatteren og fotografen Truls Nygaard. I en glitrende fremstilling som gjennom nær 200 utvalgte fotos formidler mange sider ved Østfold, fra forrige århundre til mellomkrigstiden. Bildene er et utvalg fra 75000 bilder i Østfold fylkes billedarkiv. Du møter spennende mennesker og stedene slik få lenger kan huske dem, gleder og tragedier, en opplevelse for historisk interesserte.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Under den siste istiden i Norge – for rundt tolv tusen år siden – dannet isen en forhøyning i landskapet som etter hvert skulle bli Østfold. Hva kalles denne forhøyningen?
Svar på oppgaven: Raet er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas (12 800–11 500 år siden). Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale. Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold. (Kilde: Wikipedia)
Vinner ble Therese Solbakken som stikker avgåde med boken «Ting & Tang fra Østfoldmuseene» presenterer et utvalg av gjenstander fra samlingene og er satt sammen av bidrag fra museets egne ansatte. Målet har ikke vært å gjengi et representativt utvalg fra museets samlinger, men å speile Østfoldlandskapets mangfold – fra det allment kjente til det mer overraskende og ukjente. Utvalget i boken omfatter rariteter som hjemmelaget svømmeapparat og kanskje mer kjente gjenstander som jernovner og hummerteiner.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hva er en Stjernegutt?
Svar på oppgaven: Skikken med «stjernegutter» som bar en lysende julestjerne rundt i byens gater i et «stjernespill» var vanlig i Norge frem til midten av 1800-tallet. Den kom fra Europa til Norden og Norge på begynnelsen av 1500-tallet, og har rot i den katolske kirkens skuespill. I den tidlige katolske kirken var det vanlig å dramatisere episoder fra Bibelen. Et av de mest populære av de liturgiske spillene var juledramaet som omhandler Jesu fødsel. Det hadde hyrdescener som innledning, fødselsspill og Herodesspill med de hellig tre konger som avslutning. Det fremstilte de tre kongene fra Østerland som lette etter det nyfødte Jesubarnet. I den katolske tiden var det de geistlige som ledet denne prosesjonen gjennom gatene, bærende på en lysende stjerne. Folk i gatene sluttet seg til den syngende skaren, med offergaver som de tok med til kirken, der spillet ble avsluttet. Etter reformasjonen var det latinskolenes gutter som overtok prestenes oppgave med å lede stjernen og prosesjonen gjennom gatene i byene. Offergavene som tidligere ble gitt til kirken fikk nå de syngende skoleguttene som almisser. I Halden har lokalhistoriker Olaf Forrstrøm (født 1856) dokumentert stjernespillet, som han selv husket fra byen da han vokste opp. I Halden historiske Samlinger har man også «stjerneguttens julestjerne». Den er laget i 1929.
Vinner ble Anita Thorvaldsen som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 På Solbergfeltet i Skjeberg finnes det et ganske sjeldent helleristningsmotiv. Hva er avbildet her?
Svar på oppgaven: Tuneskipet er et vikingskip fra rundt 900 e.Kr. Skipet ble funnet i en gravhaug på Haugen gård på Rolvsøy i Fredrikstad kommune i Østfold. Skipet er klinkbygd og hovedsakelig bygd av eik. Tuneskipet er utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo.
Vinner ble Bjørn-Tore Bergset som stikker avgåde med karaffel fra Hadeland glassverk
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Hvem beskrives slik: 30 cm lang inkludert lue, grå eller blå jakke og brune eller grønne bukser, sko laget av bark eller skinn, og rød lue på hodet. Han hadde langt, hvitt skjegg, kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.
Svar på oppgaven: Fjøsnissen, før i tiden var det helt vanlig å tro på nissen, eller rettere sagt fjøsnissen. Han bodde på gården og var også dens beskytter. Her i Østfold har vi faktisk ganske mange nissefortellinger i vår historie, særlig fra Halden og Hvaler.
Vinner ble Liv T H Olsen som stikker avgåde med et museumskort som gir gratis adgang til alle Østfoldmuseenes avdelinger i et helt år.
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Helligtrekongerslys hører for mange jula til, I de eldste variantene får du deg en liten overraskelse når de tre lysene brenner sammen på midten. Hva skjedde?
Svar på oppgaven: Ifølge tradisjonen slutter julen med Hellig-tre-kongersaften den 5. januar, men selve den kirkelige festdagen er den 6. januar. Lysets tre grener representerer de hellige tre konger, Caspar, Melchior og Balthazar.
Vinner ble Heidi som stikker avgåde med boken "Jul i Norge"
Spørsmålet vi stilte var: Notice: Use of undefined constant sporsmaal - assumed 'sporsmaal' in /var/www/sites/ostfoldmuseene/spill/julekalender2017/index.php on line 136 Før man feiret jul, feiret man jol, hva slags feiring var det?
Svar på oppgaven: Denne festen var på omtrent samme tid som julen er i våre dager, og var en fruktbarhetsfest og en feiring av at solen snudde og det gikk mot lysere dager.
Dagens premie: Boken "Jul i Norge"
