Posts Tagged ‘Amundsen’

Ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram?

mandag, desember 21st, 2015
DSCN7552

Pumpa på torget på Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar

Helt siden jeg begynte å arbeide på Borgarsyssel Museum har jeg hørt at vannpumpa på museumstorget skal stamme fra polarskipet Fram. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at dette må jeg finne ut mer om! Jeg satt meg derfor ned med museets brevarkiv og begynte å lese. Det gikk ikke lang tid før jeg fant det jeg lette etter.

I et brev til Det kongelige norske Forsvarsdepartement, datert 12. september 1928, kunne jeg lese at museets daværende leder Ingebret Aas, på bakgrunn av oppslag i lokalpressen, hadde tatt til orde for at polarskuta Fram skulle plasseres på Borgarsyssel Museum. Museets styre derimot, mente at «plassering av skuten ved et museum blant gamle huser eller omgitt av skog o.s.v. neppe vil være de riktige omgivelser». De foreslo derfor en annen løsning, som innebar at Fram skulle flyttes til Roald Amundsens fødested på Hvidsten i Borge. Frithjof Nansen var imidlertid uenig i dette, og mente at Fram burde havne i Oslo.

I et brev til det Kongelige Norske kirke- og Undervisningsdepartement, datert 29. april 1929, skriver Ingebret Aas om den kulturhistoriske delen av Østfoldutstillingen som skulle åpnes på Borgarsyssel i 1930. Han skriver likeledes om hvor beklagelig det ville være hvis det skulle gå slik at polarskuta Fram ble stilt ut under Olavsjubileet i Trondheim samme år, slik de hadde søkt om. «Det ville derfor være meget beklagelig om Fram skulle bli trukket bort fra Roald Amundsens fødested hvor den naturlig passer inn i en fiskeriutstilling». Han så for seg at Fram skulle ankomme til Hvidsten til Olavsjubileet og Østfoldutstillingen, og skriver videre at «Til et formål som dette kan man vel også påregne å få utlånt til Fram det av skutens utstyr som ennu finnes i statens eje». Og det er her jeg tror at pumpen på museumstorget kommer inn i bildet. For selv om Fram ikke kom til Hvidsten, ser det ut til at Borgarsyssel fikk låne utstyr fra Fram til jubileet i 1930.

I utstillingskatalogen til den kulturhistoriske utstillingen kommer det også frem at det er en pumpe på torget, men den er imidlertid ikke beskrevet ytterligere. Det er først i 1958, i heftet «Halvthundre bilder fra Borgarsyssel Museum» at pumpen omtales nærmere, og da som «ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram».

Våren 2015 ble det klart at pumpen, etter 85 år i tjeneste ved museet, var i så dårlig forfatning at den måtte tas inn. Jeg kontaktet derfor Frammuseet for å høre om de kunne ha interesse av denne. Og jeg fikk raskt svar fra en entusiastisk museumsdirektør, Geir Kløver, at det hadde de så absolutt! Og i dag, den 21. desember 2015, ble pumpen offisielt overdratt til Frammuseet.

På spørsmål om han tror at pumpen kan være fra Fram, svarer Geir Kløver at det nok ikke er så sannsynlig at treverket stammer fra Fram, men at pumpens metalldeler kan gjøre det. Kanskje er de laget av smeden på Fram? Frammuseet skal undersøke saken nærmere.

Fortsettelse følger!

God jul!

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

 

Haldenarkiv på UNESCOs dokumentarvliste

mandag, desember 1st, 2014

Mads Wiels hovebok 1815-1820, postering for Bomullsfabrikken (Foto Østfoldmuseene) I

De omfattende og viktige arkivene etter handelshusene i Halden tas nå opp i et nasjonalt register over særlig betydningsfulle arkiver. Det er første gang arkiver fra Østfold blir med i det prestisjefylte selskapet, og arkivene fra Halden vil fra nå være i godt selskap sammen med bl.a. Grunnloven, et Ibsen-manus og Amundsens sydpolfilm.

Haldenarkivene med stor betydning for norsk historie
Arkivene etter familiene Tank, Anker, Stang og Wiel er et sjeldent eksempel på godt bevarte og eldre arkiv for en virksomhet med stor betydning for norsk historie. Alle sider ved trelastnæringen er representert, fra eiendomsforhold via avvirkning til foredling og utskiping. Dessuten dokumenteres ulike eierskaps- og produksjonsformer i en overgangstid. Arkivene dekker perioden 1653-1960 med særlig god dekning på 1800-tallet, og er på ca. 170 hyllemeter.

Et nasjonalt register under UNESCOs Memory of the World program
Norges dokumentarv er et nasjonalt register under UNESCOs Memory of the World-program. Registeret er en oversikt over dokumenter eller arkiver som er unike og uerstattelige for nasjonen eller viser fenomener som har hatt stor betydning for samfunnet. Den norske komiteen for verdens dokumentarv tar opp dokumenter på listen etter nominasjoner og faste kriterier for vurdering. Å komme med på en slik liste gir synlighet og anerkjennelse, og bidrar til kunnskap om og formidling av dokumentene.

På Kulturrådets side kan du se hvilke dokumenter som har blitt tatt opp i Norges Dokumentarv.