Posts Tagged ‘Borgarsyssel Museum’

Sjelden stabbursnisse viste seg på Borgarsyssel

mandag, november 30th, 2015
DSC_0136

Det var sterkt lys for stabbursnissen som vanligvis holder seg i skjul. Foto: Ingvild Hasle

Søndag 29. november mottok museumsledelsen flere meldinger fra store og små øyenvitner som hadde sett stabbursnissen på Borgarsyssel Museum. 

JM19

Bærbykjerringa var svært begeistret over at den sjeldne fjøsnissen valgte å vise seg på Jul på Borgarsyssel. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Den vanligvis så lyssky stabbursnisssen skal ha vært svært så meddelssom denne søndagen. Det som virkelig fikk nissestemmebåndene på gli var en tallerken grøt, som Bærbykjerringa og hennes barneflokk satte på stabburstrappa på Østfoldtunet. Han skal visstnok ha satt seg ned, spist grøt og snakket til barna. Han skal til og med ha latt barna komme svært nær seg på stabburstrappa.

– Dette er svært uvanlig til å være ham, melder Bærbykjerringa. Vanligvis ser vi bare snurten av ham, en rød luedusk som fyker forbi eller så ser vi bare at han har vært i fjøset og tatt seg av dyrene.

Mange var litt overrasket over at nissen ikke hadde med seg noen gaver eller godteposer, men Bærbykjerringa oppklarte dette raskt.

– Dette er ikke en julenisse, men en stabbursnisse, en sjelden avart av den mer kjente fjøsnissen. Denne nissen må faktisk gaver for å være snill. Vi pleier å ofre litt til nissen for at det skal gå gård og budskap godt i det kommende år. Noen ganger setter vi ut litt mat og øl, men denne gangen har vi også kostet på ham en ny lue, smiler Bærbykjerringa.

Så blir hun plutselig alvorlig.

– Denne nissen befinner seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden – og hvis han ikke er fornøyd med gavene våre kan han være ordentlig stygg. Jeg er ganske sikker på at det var han som dro maten bort fra kuene den julekvelden vi glemte å sette ut mat til han, kuene fra helt fra seg av sult da vi kom på morgenkvisten.

Ifølge bilder som ble tatt på åstedet var stabbursnissen i svært godt lage denne dagen. Han var tydelig tilfreds med både serveringen og selskapet. Les mer om nissens rolle i tro og tradisjon her.

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Nissen valgte å vise sitt åsyn på det populære arrangementet Jul på Borgarsyssel, som nærmere 400 mennesker deltok på denne solrike adventssøndagen.

 

Service på Borgkrusifikset

fredag, november 27th, 2015
Anders Minge arbeider med alarmene.

Anders Minge arbeider med alarmene.
Foto: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

På Borgarsyssel Museum er det som vanlig travle dager, og denne uken var det tid for service på Borgkrusifikset. Mens Anders Minge gikk over alarmanlegget, arbeidet Mona Beate Vattekar med klimareguleringen. Borgkrusifikset er laget av metall (kobber), og det må ha spesielle klimatiske forhold for at det ikke skal bli utsatt for korrosjon (irre). Monteren er derfor utstyrt med en luke hvor det settes inn kassetter med tørkemiddel (silica gel). Dette tørkemiddelet trekker til seg vann og fjerner dette, slik at den relative fuktigheten inne i monteren stabiliseres til det rette nivået, i dette tilfellet 40%. Det er lagt inn en fuktighetsmåler i monteren, slik at man kan følge med på den relative fuktigheten, og dermed også vite når det er på tide å bytte silica gel neste gang.

 

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel. Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Konservator Mona Beate Vattekar setter inn nye kassetter med silica gel.
Foto: Anders Minge – ABC Svakstrøm

Borgkrusifikset

Eies av Sarpsborg kommune. Det er laget på begynnelsen av 1200-tallet i byen Limoges i Frankrike. Verkstedene i Limoges produserte gjenstander for salg over hele Europa.

Les den eventyrlige historien om Borgkrusifikset her:

http://arkiv.ostfoldmuseene.no/ukategorisert/historien-om-borgkrusifikset/

 

Tekst: Mona Beate Vattekar

Velkommen til Barnas dag

mandag, august 10th, 2015
Almelill trekker vogna. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Almelill trekker vogna. Foto: Marie Brødholt

Levende pinnsvin, hest og vogn, barkebåtspikking, ullverksted, saueklipping og mere til! 16. august 12.00 – 17.00 blir det Barnas dag på Borgarsyssel Museum. Masse aktiviteter for store og små!

Barn og voksne kan glede seg til:

– Barnas gård. Siste sjanse til å kose med lammene Olsen, Pepper, sauen Gamlemor, hønene og kaninene Snipp, Snapp og B-gjengen før de drar tilbake til Kalnes vidergående skole der de egentlig bor.

– 13.00 blir sau og lam klippet! Dette er gøy!

pinnsvinhjelpen– 14.00 kan du høre miniforedrag med Pinnsvinhjelpen. De lærer deg hva du skal gjøre hvis du finner et pinnsvin i nød. De har til og med med seg levende pinnsvin!

– Bli dratt i hestevogn av Dølahesten Almelill!

– Karding, spinning, toving mm. Sarpsborg Husflidslag lærer deg hvordan. Du kan til og med bruke ulla fra sauene som skal klippes!

– Barkebåtspikking med Borg Speidergruppe. Båten sjøsettes på dammen.

– Dropssalg i Aarslandsstua. Kjøp deilige gammeldagse drops over disk – akkurat sånn man gjorde i gamle dager.

Åpen museumsbutikk, salg av pølser, vafler, brus. kaffe mm.

Arrangementet gjennomføres i samarbeid med våre gode samarbeidspartnere i Sarpsborg Husflidslag og Borg Speidergruppe.

 

 

Gammeldagse leker gjør lykke på Borgarsyssel

fredag, august 7th, 2015
barn i wegner web

Sunniva (4) , Maia (6) Tobias (10) og Emil (11) Holmen tester gammeldags leketøy i arbeiderleiligheta 1950 i Wegnerbrakka fra Hafslund. Lekene er en gave fra Fredriksens Fasonger. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Snurrebasser, spilledåser, papirdukker, blikkleker, småbiler, puslespill, korkpistoler og masse, masse mer. Nå kan barna leke i arbeiderleiligheten fra 1950 i Wegnerbrakka!

– Dette var kjempegøy! sier Tobias Holmen (10).

I hendene har han en litt korkpistol av tre. Ved hjelp av lufttrykk spretter den lille korken ut med et skikkelig smell. At lekene fra Fredriksens Fasonger falt i smak, da familien Holmen besøkte Borgarsyssel Museum i går er det liten tvil om, for de ble der hele dagen.

Lily Fredriksen web

Lilly Fredriksen i Fredriksens Fasonger har gitt 50-tallsleker som kan brukes i 1950-leiligheta på Borgarsyssel Museum. Foto. Christine Haugsten Ellefsen

Borgarsyssel Museum har nemlig fått en fantastisk gave fra Lilly Fredriksen, innehaver av Fredriksens Fasonger, Sarpsborgs desidert mest sjarmerende lekebutikk. En stor pose full av gammeldagse leker som sender tankene tilbake til 1950-tallet ligger nå i arbeiderleiligheten fra 1950 i Wegnerbrakka, klare for lek.

Barnevennlige utstillinger

Wegnerbrakka er opprinnelig bygget på Sundløkka i ca. 1850 som arbeiderbolig for Hafslund. Den inneholdt 12 leiligheter. Bygningen ble flyttet til Borgarsyssel Museum i 1989. Museet har innredet to leiligheter i bygningen, en leilighet som forteller om industriarbeidernes boligforhold i 1850 og en som forteller om boligforholdene i 1950.

– Mange blir veldig nostalgiske når de kommer inn i arbeiderleilighetene våre, særlig i 1950-leiligheten, men det er kanskje først og fremst de voksne. Vi ønsker å gjøre denne utstillingen enda mer relevant for barn. Det å ha tidstypiske leker i disse utstillingene, åpner opp for spennende diskusjoner om historie med barna. Hvordan ser disse lekene ut i forhold til de de har hjemme, hva lagde de leker av? Hva var typiske gutteleker og hva var typiske jenteleker? spør museumspedagog Christine Haugsten Ellefsen.

Gode kopier

For mange er det uvant at det er lov å leke med gjenstandene i en museumsutstilling.

– Barn lærer på ulike måter, noen lærer best gjennom å se eller lytte, andre lærer best ved å berøre og bruke. Siden vi ikke har anledning til å bruke våre registrerte museumsgjenstander i lek,  må vi anstrenge oss for å finne gode rekvisitter eller kopier som kan skiftes ut når de «utlekt», og da er det gull verdt å ha Fredriksens Fasonger i nabolaget, forteller Christine.

Hva lekte ungene med i 1850?

Christine ønsker å skaffe leker som kan passe inn i 1850-leiligheten også, men det er noe mer utfordrende.

– Barn jobbet jo mer på den tida, og tilgangen på fabrikkerte leker var nok ikke stor for barn av industriarbeidere. Men unger leker jo uansett. De hadde nok en del hjemmelagde leker. Trebiler, hjemmelagde dukker, kanskje kongledyr. Ute var det nok mye ballek og kanskje trilling av tønnehjul? Her må vi gjøre litt mer research. Vi er veldig åpne for forslag, oppfordrer Christine.

Lekene som nå er tilgjengelige i 1950-leiligheten kan også kjøpes i Fredriksens Fasonger i St. Marie gate 63 i Sarpsborg.

Hva kan du om Olav Haraldsson?

tirsdag, juli 28th, 2015
Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Før Olav Haraldsson falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg. Her er Olav Haraldsson død gjenskapt i Peter Nicolai Arbos romantiske maleri fra 1859. Foto: Commons/Wikipedia

Poengsum:  

Din ranking:  

Har du sett Sarpsborgrya før?

lørdag, juli 11th, 2015
Har du sett disse før? Mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene.  Foto: Sidsel Rast

Har du sett disse før? Mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene. Foto: Sidsel Rast

Det er ikke mange kilder på det vi kaller «Sarpsborgryer», men mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene for en eller to generasjoner siden. De ble vevd lokalt, både av lokale profesjonelle veversker, og av husmødre som kunne veve.

Renningen var bomullsgarn, og til innslag ble det brukt utslitte filter og matter fra Borregaard og andre papirindustrifabrikker her i distriktet.

Vevteknikken er enkel, har store variasjonsmuligheter, men er lite brukt, og svært sjelden å se andre steder, både her i landet og i verden for øvrig.  Nettopp derfor har Sarpsborg Husflidslag valgt å kalle denne teknikken for «sarpsborgteknikken», brukt i «Sarpsborgryer».

 

Gøy på landet – midt i byen!

fredag, juli 10th, 2015
hesjing

Dette blir koselig! Foto: Ida H Lerkerød

4. og 5. juli var det slåttonn og hesjing med hest og vogn på Borgarsyssel Museum.

Tidligere var dette slitsomt arbeid. Gresset måtte slås med ljå og så tørkes på hesjer, og både barn og voksne måtte hjelpe til. Det var både hardt arbeid og mye moro da vi slo høy med ljå, hang det på hesjene og kjørte hest og vogn. Hesten Almelill var klar med vogna.

Her er noen blinkskudd fra helgens koseligste arbeidsøkt.

Gikk du glipp av dette? Fortvil ikke, for høyet må jo tas inn igjen også.  1. – 2. august kan du være med å kjøre inn høyet med hest og vogn. Sjekk resten av sommerens program her.

 

Olavsgalleriet får avløsning etter 76 år

søndag, juni 28th, 2015
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Olavsgalleriet har tjent Borgarsyssel i 76 år. Det er med vemod vi tar farvel med bygningen, men vi håper sjela til Olavsgalleriet lever videre i det nye formidlingsbygget som nå skal reise seg.

Midlertidig bygg fra 1939

Olavsgalleriet ble satt opp som utstillingshall til 100-årsjubileet for byens gjenopprettelse i 1939. Bygningen var ikke tenkt som et permanent bygg på Borgarsyssel, men har med små justeringer underveis likevel blitt en viktig brikke i museets drift i flere generasjoner. Her har vi vist spennende utstillinger, hatt barneaktiviteter, viktige møter, julemarked og flotte arrangementer. Nå tar vi vare på alle de gode minnene og tar farvel med Olavsgalleriet.

Funkis og Egner

Bygget som nå blir revet er en eksponent for funksjonalismen som stilart. Helt fra starten har Thorbjørn Egners tablåer om Sarpsborgs historie prydet veggene i Olavsgalleriet. Nå får de ærverdige tablåene fra 1939 en sentral plass i det nye formidlingsbygget, og hvem vet – kanskje tar også vi med oss Olavsnavnet? Det er ikke for sent å bruke din stemme.

Blir helårsmuseum

nytt-formidlingsbygg-knappDet nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Olavsgalleriet er blitt for lite og er i dårlig stand, så museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler. Vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av våre egne skatter. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang hvor Olavsgalleriet har ligget for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921. Det nye formidlingsbygget blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

Fakta om Olavsgalleriet

– Opprinnelig navn: Sarpsborghallen.

– Bygget i 1939 som utstillingshall i forbindelse med Sarpsborgs 100 års jubileum som ny kjøpstad. Var sammen med Kirkeby museets nye tilskudd til den Kulturhistoriske utstillingen i forbindelse ved jubileet. Fra før hadde man Olavskapellet,  Snekkenes og Aarsland. Byggeutgiftene for hallen ble satt til kroner. 10.000,- (Bystyrestyresak 54 1938).

– Utstillingshallen skulle vise byens historie fra de eldste tider til «i dag» (1939). Kunstneren som var hyret inn for å illustrere byens historie var 27 år gamle Torbjørn Egner. Ifølge Bystyrestyresak 54 – var budsjettet for «kunstnerisk bistand ved fremstilling av byens historie i hallen» kroner: 10.000,- Utstillingen ble designet av A.S. Dek-Rek. Oslo, og ifølge Sarpen hadde utstillingen en «flott og interessant utforming», og «alle moderne utstillingstekniske metoder ble tatt i bruk».

– Utstillingen skulle belyse følgende temaer: kommunens administrasjon (modeller, tegninger, kart over byen, grafisk fremstilling av folkemengdens vekst med mer), ingeniørvesenet (vannverk, elektrisitetens betydning etc…), brannvesenets utvikling, rettsvesen, boligforhold, skolevesen, trykkerivirksomhet, folkebiblioteket (det gamle og det nye), bedrifts- og arbeidsliv, handelsvirksomhet, post og telegraf, gjestgiveri- og skyssvirksomhet (Aarsland og Ferjestan), skipsfart, sundhetsvesen (sykehus mm), sport, teater og kino, bilder av Roald Amundsens fødested og Hans Nielsen Hauges minde, Oldsaksavdeling (Snekkenes), våpenhus og riddersal (Olavskapell og Snekkenes).

– Utstillingen åpnet 25. mai og var åpen hele sommeren. På Borgarsyssel har man «alltid hørt» at hallen etter dette skulle rives, men etter all sannsynlighet ble aldri denne planen gjennomført på grunn av den tyske okkupasjonen i 1940.

– I 1948 ominnredes Sarpsborghallen (Olavsgalleriet) til sommerrestaurant med bidrag fra AS Borregaard. I brevarkivet til Borgarsyssel finnes et brev om forslag til forandringer på restauranten. Det er datert 1953.  Bygningen var i bruk som restaurant i hvert fall til ut på 1960-tallet og mange har gode minner om dette.

– Fra 1980-tallet og 25 år frem i tid (til 2012) ble Olavsgalleriet brukt til «juleverksted for barn». Det har også blitt brukt til museets egne utstillinger, Kunstforeningens utstillinger, restaurant mm. Kanskje det er noen som husker «Bjarnes bodega» fra Olavsdagene i 2003?

– De siste årene har det vært brukt som midlertidig lager for museets arkiver og gjenstander.

Kilder:

Bystyrestyresak nr. 54 1938

Sarpen

Aftenposten

De Annalibus Musei (Borgarsyssel Museums årbok nummer 4)

Under kan du se utvalgte fotoglimt fra bruken av Olavsgalleriet opp igjennom tidene. Vi takker for lang og tro tjeneste.

 

Gjett hvilke navn Marthe og Marius gav lammene i Barnas gård!

mandag, juni 22nd, 2015
Olsen og Pepper

Marthe Andreassen (2) og Marius Andreassen (6 ) utgjorde juryen som kåret Olsen og Pepper til de beste lammenavnene. Lammene selv kunne desverre ikke være tilstede på fotogaferingen med juryen, da de var opptatt med sin formiddagslur. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Tre sorte får har sommerjobb på Borgarsyssel Museum i sommer, sammen med seks kaniner og en fin liten hønegjeng. Mamma sau heter Gamlemor, og nå har de to lammene også fått navn.

På årets Smaalensmarken utlyste nemlig Kalnes videregående skole en navnekonkurranse for lammene i Barnas gård og mange fine forslag kom inn. Mange barn var nok inspirert av NRK-super, da Timmy Tid og Eddie var en gjenganger i navnebunken. Det var likevel ikke TV-lammene som gikk av med seieren.

Navnejuryen besto av Marthe (2) og Marius Andreassen (6), som var en årets første gjester i gården. Etter to elimineringsrunder endte valget på Olsen og Pepper. Olsen er gutten og Pepper er jenta.

Navnet Pepper ble foreslått to ganger – så da vanker det museumskort på både Mathias og Noor. Vinnerne blir kontaktet og museumskort sendt i posten. Olsen ble foreslått av Sarah (4) og hun vil også få et museumskort. Museumskortet gir gratis adgang til alle museene i Østfoldmuseene, så mange ganger de vil, i et helt år.

Herlige navn og vi takker Marthe og Marius for glimrende juryering.

Herlig stemning på årets Smaalensmarken

fredag, juni 5th, 2015
Flere Farger sjarmerte alle. Foto: Hege Hauge Tofte

Flere Farger sjarmerte alle. Foto: Hege Hauge Tofte

Det har vært en fabelaktig helg på Borgarsyssel Museum, da årets Smaalensmarken gikk av stabelen.

Lørdagen var litt preget av gråvær og regn, men barna holdt seg varme med de mange og spennende aktivitetene som var mulig å gjøre på museet denne helgen, som ponniriding, lefsebaking, besøk i Barnas gård, vikinglek, husflidsaktiviteter og mye, mye mer. De voksne varmet seg på rømmegrøt og svingende toner fra Svinger Torader og andre flotte lokale musikere og artister. På grunn av været ble Villekulla barneteater og bidragene fra Kulturskolen flyttet inn i Olavskapellet. De gamle Olavsstatuene har nok aldri opplevd lignende trøkk.

Søndagen ble likevel den store festdagen med nær 1500 besøkende. Bunadsparaden var et klart høydepunkt, og det flotte musikalske bidraget fra Flere farger Sarpsborg må også nevnes. Alt i alt var det nærmere 2000 barn og voksne som deltok på Borgarsyssels museums største årlige arrangement. Borgarsyssel Museum takker alle de flotte menneskene som har bidratt til Smaalensmarken 2015.D et hadde ikke gått uten dere.