Posts Tagged ‘Borgarsyssel’

Ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram?

mandag, desember 21st, 2015
DSCN7552

Pumpa på torget på Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar

Helt siden jeg begynte å arbeide på Borgarsyssel Museum har jeg hørt at vannpumpa på museumstorget skal stamme fra polarskipet Fram. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at dette må jeg finne ut mer om! Jeg satt meg derfor ned med museets brevarkiv og begynte å lese. Det gikk ikke lang tid før jeg fant det jeg lette etter.

I et brev til Det kongelige norske Forsvarsdepartement, datert 12. september 1928, kunne jeg lese at museets daværende leder Ingebret Aas, på bakgrunn av oppslag i lokalpressen, hadde tatt til orde for at polarskuta Fram skulle plasseres på Borgarsyssel Museum. Museets styre derimot, mente at «plassering av skuten ved et museum blant gamle huser eller omgitt av skog o.s.v. neppe vil være de riktige omgivelser». De foreslo derfor en annen løsning, som innebar at Fram skulle flyttes til Roald Amundsens fødested på Hvidsten i Borge. Frithjof Nansen var imidlertid uenig i dette, og mente at Fram burde havne i Oslo.

I et brev til det Kongelige Norske kirke- og Undervisningsdepartement, datert 29. april 1929, skriver Ingebret Aas om den kulturhistoriske delen av Østfoldutstillingen som skulle åpnes på Borgarsyssel i 1930. Han skriver likeledes om hvor beklagelig det ville være hvis det skulle gå slik at polarskuta Fram ble stilt ut under Olavsjubileet i Trondheim samme år, slik de hadde søkt om. «Det ville derfor være meget beklagelig om Fram skulle bli trukket bort fra Roald Amundsens fødested hvor den naturlig passer inn i en fiskeriutstilling». Han så for seg at Fram skulle ankomme til Hvidsten til Olavsjubileet og Østfoldutstillingen, og skriver videre at «Til et formål som dette kan man vel også påregne å få utlånt til Fram det av skutens utstyr som ennu finnes i statens eje». Og det er her jeg tror at pumpen på museumstorget kommer inn i bildet. For selv om Fram ikke kom til Hvidsten, ser det ut til at Borgarsyssel fikk låne utstyr fra Fram til jubileet i 1930.

I utstillingskatalogen til den kulturhistoriske utstillingen kommer det også frem at det er en pumpe på torget, men den er imidlertid ikke beskrevet ytterligere. Det er først i 1958, i heftet «Halvthundre bilder fra Borgarsyssel Museum» at pumpen omtales nærmere, og da som «ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram».

Våren 2015 ble det klart at pumpen, etter 85 år i tjeneste ved museet, var i så dårlig forfatning at den måtte tas inn. Jeg kontaktet derfor Frammuseet for å høre om de kunne ha interesse av denne. Og jeg fikk raskt svar fra en entusiastisk museumsdirektør, Geir Kløver, at det hadde de så absolutt! Og i dag, den 21. desember 2015, ble pumpen offisielt overdratt til Frammuseet.

På spørsmål om han tror at pumpen kan være fra Fram, svarer Geir Kløver at det nok ikke er så sannsynlig at treverket stammer fra Fram, men at pumpens metalldeler kan gjøre det. Kanskje er de laget av smeden på Fram? Frammuseet skal undersøke saken nærmere.

Fortsettelse følger!

God jul!

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

 

Fra arkivet – en annerledes julekalender

torsdag, desember 10th, 2015
Julekalender Radio Prime 2011

Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug

I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.


JULEN 2011

Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.

HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.

Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.

23. DESEMBER – JULEMÅLTIDET

Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.

Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.

ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

22. DESEMBER – JULETREFEST

Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.

21. DESEMBER – HUSVASK

Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.

20. DESEMBER – Å SKYTE INN JULA

Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.

19. DESEMBER – JULEBADET

Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.

16. DESEMBER – BAKING (REPRISE)

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.

15. DESEMBER – JULEGAVER

I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

14. DESEMBER – JULETRE

Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.

13. DESEMBER – LUCIA OG LUSSI

Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia.  Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.

12. DESEMBER – FJØSNISSEN

I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

9. DESEMBER – JULENEK

Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.

8. DESEMBER – JULEVED

Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.

7. DESEMBER – JULEPYNT

Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.

6. DESEMBER – BAKING

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.

5. DESEMBER – LYSSTØPING

Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.

2. DESEMBER – ØLBRYGGING

Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø.  På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.

1. DESEMBER – SLAKTING

I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.

Jul på Borgarsyssel

søndag, november 22nd, 2015

Christine bakstekone 2

Søndag 29. november 11.00 – 16.30  garanterer vi julestemning av høy kvalitet på museet. Velkommen til Jul på Borgarsyssel!

Årets julemarkering vil ha en litt annen form enn det tradisjonelle julemarkedet som har vært på museet. I stedet for to dager med marked og juleshopping, vil vi heller lage en skikkelig opplevelsesdag med fokus på de gode julefortellingene, den gode stemningen, de glemte tradisjonene og de aktiviteter man kan gjøre sammen med venner og familie.

På museet kan du virkelig boltre deg i god gammeldags jul denne dagen, her er noen utdrag fra programmet:

  • I Bærbystua kan du gå på besøk til kona på gården, som forteller om hvordan de stelte istand til jul for 150 år siden, og alle de tradisjonene som det var viktig å følge for at det neste året skulle bli godt. Visste du for eksempel at de måtte være helt ferdige med alle juleforberedelsene den 13. desember, ellers kunne Lussi og Åsgårdsreia komme etter dem? Bærbykona har også en stabbursnisse som må holdes blid, ellers går det galt på gården. Skal tro om vi får hilse på nissen?
  • Vi forteller historien om hvorfor vi har juletre og at det ikke er tilfeldig hva som henges på treet, og vi skal formidle fortellingen om juleblotet og den norrøne høytiden forbundet med sola som snur. Visste du at den kristne julefeiringa ble lagt til et tidspunkt da folk allerede var vant til at det skulle være en feiring?
  • I Aarslandsstua står den blide butikkjomfru Ida og selger gammeldagse drops, brente mandler, gøttekællær og gløgg. På torget utenfor kan du varme deg ved bålet og være med på å gå rundt juletreet. Hesten Almelill fra Varteig kommer og kjører barna en tur i vogna si, og Sarpsborg husflidslag holder stort juleverksted i administrasjonsbygget.
  • I Snekkenesbygningen blir det Barnas hus! Her kan de bake egen lefser formet som kakemenn på takke i grua, eller besøke vår fine «lekebutikk». Fredriksens fasonger og Treleker.no lager butikkutslag med retro og gammeldagse leker i Werenskioldsalen. Velkommen inn!
  • I Wegnerbrakka kan du se hvordan man pyntet til jul på 1950-tallet, og høre om fabrikkarbeideres julefeiring, og det blir høytlesning av Alf Prøysens Snekker Andersen og Julenissen.
  • I Olavskapellet skal kantor Marianne Ervum sitte og spille julemusikk, her kan du gå inn og tenne et lys, sitte ned og bare lytte. Som avslutning på dagen blir det en liten mini-julekonsert med ensemblet Saras søstre. Her håper vi julefreden skal senke seg over liten og stor.

Uten mat og drikke duger julehyggen ikke, og i Wegnerbrakka holder vi kafé med salg av risengrøt og saft, vafler og kaffe/te. Vi tar kun betalingskort i museumsbutikken ved hovedporten, så det er lurt å ta med seg kontanter. Det koster 50,- i inngang for både barn og voksne (barn 0-3 år gratis), men alle barneaktivitetene er gratis.

Sett av en søndag før jul til å gjøre noe hyggelig sammen. Vi trenger alle å trekke pusten litt før julestria setter inn, og her har du en fin anledning til nettopp det.
Velkommen!

Borgarsyssel Museum benytter anledningen til å takke alle våre frivillige hjelpere og andre bidragsytere som gjør arrangementet mulig. Takk til Sarpsborg husflidslag, Sarspborg historielag, Borg speidergruppe, Solveig Strand, Marianne Ervum, Per Ove Lindemark og ikke minst våre egne dyktige og kunnskapsrike verter og omvisere. Takk til Einar Brenne Andersen, Hansa Borg bryggerier og Einar Høsbjør fra Holleby gods for sponsing.

 

Program med klokkeslett:

11. 30 og 13.30: Fortellingen om juletreet (i Snekkenes)
12.00: Fortellingen om juleblot og solsnu (i Olavskapellet)
13.00 – 14.00: Julemusikk ved Marianne Ervum (i Olavskapellet)
13.00: Fabrikkarbeiderens jul (i 1850-leiligheten i Wegner)
14.30: Snekker Andersen og Julenissen (i 1950-leiligheten i Wegner)
15.00: Vi setter ut grøt til Stabbursnissen, kanskje får vi se han? (ved Bærbystua)
15.30: Vi går rundt juletreet og synger – tonefølge ved Marianne Ervum (på museumstorget)
16.00: Mini-julekonsert med vokalgruppen Saras søstre (i Olavskapellet)

16.30: Vel hjem!

 

På pilegrimsreise til Borgarsyssel

mandag, september 21st, 2015
image5

På pilegrimsreise til Borgarsyssel. Foto: St. Hallvard Menighet

At Borgarsyssel Museum er pilegrimsmål, er det ikke alle som vet. Lørdag 5. september fikk museet besøk av 50 pilegrimer fra St. Hallvards menighet i Oslo. 

I middelalderen, da helgen- og relikviedyrkelsen virkelig blomstret, oppstod det en lang rekke kristne pilegrimsmål. En pilegrim er en person som av religiøse grunner foretar en reise til et sted som i vedkommendes religion blir ansett for hellig.

En trenger  ikke å være religiøs for å reise på pilegrimsreise, mange reiser disse strekningene for den historiske og kulturelle opplevelsen. Populære pilegrimsmål er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakobs s grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Nidaros (Olav den Helliges grav), Odense (Knud den hellige) og Vadstena (Birgitta). Og kanskje også til middelalderbyen Borg? Det var Borgarsyssels tilknytning til Olav Haraldsson som brakte St. Hallvards menighet til Sarpsborg denne gangen. Borg var Olavs by,  her bygget han sin borg og sin kirke og her bodde han og giftet seg. Dette befester Borgarsyssel Museum som pilegrimsmål, enten man er interessert i det religiøse aspektet eller det historiske.

Helgenen St. Hallvard

Pilegrimene fra St. Hallvards menighet besøkte Borgarsyssel på sin reise som skulle ende i Skee kirke i Bohuslän i Sverige. Som navnet gir sterke indikasjoner på er det St. Hallvard som er den helgenen denne menigheten setter høyest. St.Hallvard var en sentral helgen i det sør-østlige Norge og også de områdene som i dag utgjør Bohuslän i Sverue. Mange kjenner han kanskje igjen fra byvåpenet til Oslo kommune, den litt vikingaktige skikkelsen med møllehjul i venstre hånd og tre piler i høyre.

I Hallvards martyrium fortelles at han forsøkte å beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Liket hans ble senket i sjøen med en stein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter med steinen om halsen. Derfor er St. Hallvard ofte avbildet med en møllestein rundt overkroppen. En pilegrimsreise innebærer å gå de fotsporene som helgenen har gått, derfor endte St. Hallvards menighet i Skee kirke. Der står det nemlig gammelt alterskap med en Hallvardskulptur.

image1

St. Hallvard til høyre i alterskapet i middelalderkirken i Skee i Sverige. Foto: St. Hallvard Menighet

image6

I Olavskapellet står en kopi av en Hallvardfigur. Foto: St. Hallvard Menighet

Fornøyde pilegrimer, men ingen Hallvard i Borg

Menighetssekretær Anne Ma Riiser beskrev reisen som en festreise fra ende til annen. Pilgrimene fikk omvisning i St. Nicholas kirkeruin og Olavsvollen og i Olavskapellet. Det var særlig interessant for dem å se kopien av St. Hallvard som står helt oppe ved alterskapet i Olavskapellet. Originalen er fra Skee kirke. I tillegg kunne de se en kopi av en døpefont og en Olavsavbildning fra samme sted.

Aller helst ønsket de å vite om det fantes kilder på hvorvidt St. Hallvard selv kan ha vært i Borg på noe tidspunkt og at det kan ha eksistert en Hallvardskirke i Østfold. Hallvard var eldste sønn av Vebjørn på Huseby og Thorny, som var kusine til Olav Haraldsson (Olav den Hellige etter 1031). Hallvard skal være født ca. 1020 på farsgården Huseby i Lier og blitt drept i 1043. Ut i fra dette hadde han til tilknytning til Borg, gjennom slektskapet til Olav Haraldsson og de levde faktisk på samme tid. Hallvard skal dessuten ha vært en mer bereist ung mann enn de fleste på den tiden, da legenden forteller at han og faren Vebjørn skal ha vært på handelsreise til Gotland, i Sverige.

Desverre finnes det ingen kilder på at det har vært noen Hallvardskirke i Sarpsborg, men St. Hallvard Menighet tok ikke det ille opp.

Olavssøylen fra Betlehem 

Til neste år vil Borgarsyssel få en enda sterkere posisjon som pilegrimsmål.  Når det nye formidlingsbygget Olavs hall åpner 29. juli 2016, vil utstillingen inneholde en kopi av Olavssøylen som står i fødselskirken i Bethlehe. Den skal hugges i marmor, av Skjeberg monumenthuggeri og Olavsavbildningen skal lages av en kunstner fra Betlehem. Originalen er tidfestet til ca. 1160. Årsaken til at denne eldste avbildningen av Olav befinner seg i Betlehem er at kong Sigurd Jorsalfar(Jerusalemsfarer) dro på korstog til Betlehem i årene 1107 – 1110. Der traff de Kong Baldwin av Jerusalem, som Sigurd hjalp å erobre Acre. Med seg i sitt norske følge hadde Sigurd også prester, og det kan hende det er disse som har fått Olav opp på søylen.

Les mer om Olavssøyleprosjektet her

 

Nye middelalderfunn på Borgarsyssel

onsdag, september 2nd, 2015
DSC_0251

En brønn, trolig fra middelalderen er funnet på tomta til Olavs Hall på Borgarsyssel Museum. Her graver arkeolog Nora Fronth Furan. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke ble det gjort flere funn som med stor sikkerhet har sitt opphav i middelalderen på tomta der det nye formidlingsbygget Olavs Hall skal ligge.

Tomten for det nye formidlingsbygget ligger innenfor middelalderbyen Borg og er dermed fredet. Alle inngrep i jorda på Borgarsyssel involverer derfor Riksantikvaren.Under undersøkelser på byggetomta til Olavs Hall i sommer, ble det avdekket en brønn som krevde ytterligere utgravning. I forrige uke ble den gravd ut av arkeolog og prosjektleder Nora Fronth Furan fra Norsk Kulturminneforskning (NIKU).

 

Brønnen i seg selv kan beskrives som en laftet trekasse bestående av kraftige trebord, muligens av eik. Lærrester, glasskår, keramikkskår og dyrebein er blant funnene i brønnen. Et annet kuriøst funn var to avskårne dyrehorn, kanskje fra geit, men da sannsynligvis fra en annen geiterase enn dagens dyr.

Alle funnene er sendt videre til undersøkelser og konservering. Da vil vi også få en bedre datering.

Funnene er svært interessante for Borgarsyssel Museum, men ikke så store at de forsinker byggeprosessen. De gir derimot mer kunnskap om kulturminnene på museumsområdet og når museet mottar nøyaktig datering, vil de kunne settes i sammenheng med funn fra tidligere utgravningene på området, for eksempel St. Nikolas kirkeruin som ble gravd frem i 1916 og er datert til 1115. Museet gjorde også en utgravning på 2000-tallet, da det blant annet gjort flere skjelettfunn som er datert til mellom 980 – 1015 og 1040 – 1165.

Les mer om skjelettfunnene her

Vi vil oppdatere denne saken når vi får svar på undersøkelsene fra Norsk Kulturminneforskning.

Les sak fra Sarpsborg Arbeiderblad her

Les sak fra NRK Østfold her

Se bilder fra vidunderlige Barnas dag

mandag, august 17th, 2015
almelill

Litt trangt om saligheten på vogna til gode, gamle Almelill. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Søndag 16. august rundet Borgarsyssel Museum av sin sommersesong med en vidunderlig Barnas dag.

Museumsarrangementer er unektelig svært væravhengige, på godt og vondt, men på denne søndagen ble alt godt. Litt gråvær på morgenkvisten fikk nok mange barn og foreldre til å legge turen til Barnas dag på Borgarsyssel. Folk og dyr slappet av og koste seg, og det ryktes faktisk om publikumsrekord for akkurat dette arrangementet, med 593 store og små gjester.

Vi takker alle de fine menneskene som kom og var med på å lage en flott Barnas dag. Dette var også siste dag i sommersesongen og vi takker for en herlig sesong med godt besøk.

 

 

 

Pepper tester livet på egenhånd

mandag, juli 20th, 2015
pepper

Pepper er en sosial fyr, han vil gjerne hilse på barna i Barnas gård! Foto: Eirin Nilsen

Denne uka har det vært mye dårlig vær, men det stopper ikke livet på barnas gård. Både dyr og besøkende storkoser seg uansett hvordan været er.

Pepper er nå alene på barnas gård. Gamlemor ble sendt hjem på mandag pga. halting og Olsen begynte å stange en del, så vi ble nesten bare nødt til å ta han med hjem igjen. Men Pepper stråler likevel. Ho er den nydeligste lammet du kan finne. Ho er kosete, nysgjerrig og så snill mot alle. Ho blir spesielt glad når besøkende er rolige og snille mot henne også.

Nå har vi piffet opp gården litt, dammen er nå ren og fylt på. Ta med deg matpakken og sett deg ved dammen på de to hvite benkene våre, dette gjør i hvertfall noen av hønene våre. Men da må dere passe på for brått kommer Pepper når ho hører det rasle.

Hilsen dyrepasser Eirin

Årets første sommersøndag på Borgarsyssel

søndag, juni 21st, 2015
DSC_0061

Museumsvert Einar ønsker velkommen til museumssommer. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Søndag 21. juni åpnet Borgarsyssel Museum for sommeren.

Det var perfekt museumsvær, hverken for varmt eller for kaldt, og god stemning i friluftsmuseet. Mange benyttet anledningen til å få med seg bunadsutstillingen «Våre vakre bunader», som hadde siste visningsdag i dag, før den vandrer videre til Ørje, men de ivrigste museumsgjestene var nok barna i Barnas gård. Vi deler et lite knippe bilder.

Kom og besøk oss i sommer! Vi har åpent fra 12.00 – 17.00, hver dag frem til 17. august. 60 kr for voksne og 20 kr for barn, men hvis du vurderer å komme flere turer i sommer, eller har tenkt å besøke en av de andre museene i Østfoldmuseene, anbefaler vi museumskortet. Det koster 100 kr og og gir inngang i alle Østfoldmuseenes avdelinger så mange ganger du vil.

 

Hva er egentlig et knubbehus?

fredag, juni 12th, 2015
DSC_0012 - Copy

Vollgata 8 i Sarpsborg er et typisk knubbehus. Foto: Mona Beate Vattekar

DSC_0030 - Copy

Fra kjernen i veggen i Vollgata 8. Foto: Mona Beate Vattekar

Navnet «knubbehus» er utvilsomt sjarmerende, men hva er det egentlig? Jo, det er noe så selvmotsigende som et murhus av tre.

Murhus av tre finnes i forskjellig utførelser, men med det til felles at materialet er tre og leire. I distriktet rundt Østfoldbyene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er ordet «knubb» det samme som plankekapp, og et knubbehus er dermed en bygning med råbygg murt opp av plankeender og leirmørtel. Utvendig og innvendig skiller disse bygningene seg ikke fra andre panelte bygninger. Knubbemuringsteknikken slik vi kjenner den i Østfold er en videre-utvikling av eldgamle folkelige kunnskaper, og er utbredt over store deler av verden.

Knubbehus var en vanlig byggeskikk i arbeiderstrøk, og et godt eksempel på dette er Vollgata 8 ved Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.

 

Tekst og foto: Mona Beate Vattekar. Kilde: Knubbehus – byggeskikk i arbeiderstrøk av Karsten Karstensen

Vollgata i endring

mandag, mai 18th, 2015

DSC_0038

Det nærmer seg sommer og byggestart for museets nye formidlingsbygg. I den forbindelse vil fasaden langs Vollgata slik vi kjenner den endre seg. Olavsgalleriet og Vollgata 10 vil bli revet mens Vollgata 8 og 12 flyttes til det som skal bli et nyopprettet torg på plassen bak Olavskapellet. På den måten vil det bli  gitt nytt liv til gamle hus  på Borgarsyssel Museum, samtidig som et nytt bygg vil være med på å gi  liv til gamle gjenstander.