Posts Tagged ‘bygningsvedlikehold’

Sparebankstiftelsen Halden satser på Fredrikshalds Teater

torsdag, oktober 24th, 2013
Fra byggemøte i Fredrikshalds Teaters kjøkken. Fra venstre Dag Stømsæther, leder Halden historiske Samlingers styre; Kjell Hagen, Sparebankstiftelsen Halden; Inger Nybøle Ånnerud, scenemester i Fredrikshalds Teateret; Ragnar Sande, Sparebankstiftelsen Halden og Steinar Murtnes og Jan Arne Hansen som har stått for utførelsen av arbeidene. Foto: Svein Norheim

Fra byggemøte i Fredrikshalds Teaters kjøkken. Fra venstre Dag Stømsæther, leder Halden historiske Samlingers styre; Kjell Hagen, Sparebankstiftelsen Halden; Inger Nybøle Ånnerud, scenemester i Fredrikshalds Teateret; Ragnar Sande, Sparebankstiftelsen Halden og Steinar Murtnes og Jan Arne Hansen som har stått for utførelsen av arbeidene. Foto: Svein Norheim

Det var med jubel Halden historiske Samlinger mottok den gledelige meldingen på nyåret at museet var tildelt en stor sum på 345 000 kroner til Fredrikshalds Teater. En vennlig utstrakt hånd til en bygning som sårt trenger midler til så mange oppgaver!

Pengene skulle gå til oppussing og fornyelse av kjøkkenet i Teateret. Og så kan man lure på hvorfor til kjøkkenet? Alle vet vi at et kjøkken er avgjørende for hvordan man tar i mot husets gjester – så også i et teater. Det er nok ikke så mange som har vært i Teaterets kjøkken. Men vi kan love alle dere i Halden som besøker Teateret, at alle disse pengene har kommet godt med. Og det var på tide at vi har fått utført dette arbeidet.

Som så ofte med gamle bygninger, denne delen av Fredrikshalds Teater er bygget i 1850, dukker det opp overraskelser. Det ble mere arbeid enn først antatt. Deler av gulvbjelkene måtte skiftes, etterisolering måtte foretas, det elektriske anlegget måtte fornyes og vannopplegget fornyes og utvides. Samtidig måtte halvgamle og utdaterte innredninger rives.

Til gjengjeld har vi fått et kjøkken i Fredrikshalds Teater som tilfredsstiller dagens krav i lang tid framover. Et opplegg for rasjonell drift og lettstelt i forhold til slik det var. Til glede for både Inger – museets scenemester og altmuligperson i Teateret – og for alle de tusener av besøkere som bruker Teateret. Nå er det bare å glede seg til forestillinger med Juleselskapet i ukene fram mot jul!

En stor takk til Sparebankstiftelse Halden for en flott og kjærkommen gave!

Tekst: Svein Norheim

Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger

 

Nytt tak legges på Rød Herregård

tirsdag, februar 26th, 2013

 

Omlegging av tak Rød Herregård mot syd. Foto: Lillian Nyborg, Østfoldmuseene

I 2009 ble det lagt om tak på sidefløyen over ballsalen på Rød Herregård. Ny skinnende svart glasert teglstein ga et godt inntrykk av hvordan gården hadde tatt seg ut i gamle dager. Dette i stor kontrast til det slitte og avskallete taket vi var vant til å se. For det gamle taket ble lagt om tidlig på 1960-tallet da Rød Herregård ble en stiftelse. Det er delte oppfatninger om hvorvidt det ble brukt gammel eller ny stein den gang. Vi har lenge visst at det er på tide med fornyelse, og i en fagrapport fra 2003 ble det påpekt den dårlige taksteinen som burde skiftes ut i sin helhet. Råteskader i sidebygningen ble reparert for et par år siden, så tiden var absolutt moden for tiltak.

En offentlig bevilgning gjorde det mulig å fornye den ene sidefløyen i 2009, penger til de øvrige takene var det verre med. I samarbeid med fylkeskonservatoren ble det i 2012 gitt tilsagn på midler som i tillegg til godt bidrag fra stiftelsen Rød Herregård, var tilstrekkelige for å sette i gang arbeidet senhøsten 2012, med ferdigstillelse innen sesongstart våren 2013. I disse dager legges teglsteinen på den andre sidefløyen, hovedfløyen tas til sist. Samtidig repareres råteskader, dårlige piper og takrenner etter behov.

Hovedbygningen på Rød er fredet og vi må derfor være ekstra påpasselige med hvilke tiltak som antikvarisk sett kan gjøres. Hovedregelen er minst mulig endring. En arbeidsgruppe bestående av antikvar Murtnes, byggmester Jan Arne Hansen, teknisk leder Rune Mathisen og undertegnede hadde før omleggingen av ballsalfløyen kommet fram til en løsning med bruk av både moderne materialer og tradisjonell kunnskap. Vi ønsket det beste fra fortid og nåtid, basert på skadene vi fant under eksisterende takflater. Takene har et undertak av solid plank lagt over-under. Deretter var det fiberplater for å jevne ut og takpapp utenpå. Så lekter for feste av taksteinen. Det ble avslørt at takpappen var i absolutt siste fase av sin levetid, vi fant sopp/mugg mellom papp og fiberplater og taksteinen hadde mistet så mye glasur at det trakk vann gjennom.

De nye takene
Takene er nå omlagt med nye fiberplater og trykkimpregnerte lekter under for å gi ekstra luftsirkulasjon. Utenpå platene ligger en pustende membran istedenfor takpapp. Lektene over membranen er i furu kjerneved. Til sist ny glasert teglstein, helt lik den gamle. Pustende syntetisk membran er ikke helt nytt. Nylon er kjent fra før krigen, pustende og regntett syntetisk materiale kom på 1960-tallet i forbindelse med utvikling av romdrakter til måneferdene. Fra 1976 ble produktet patentert og solgt kommersielt under merkenavnet Gore-tex. Etter patentets utløp har flere andre fabrikat kommet til. I tillegg til pusteegenskapene er fordelen med membran at den er meget rivefast, i kontrast til pappen som lett kan få skader da den legges. Løsningen vi valgte på Rød er nå brukt ved flere andre offentlige og verneverdige bygg i Østfold.

Mao arbeidet er godt i gang og til våren kan publikum glede seg til å se den vakre herregården med nytt tak både på siste sidefløy og hovedfløyen.

Av Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene

 

 

 

Østfoldmuseene tester ut linoljemaling

tirsdag, juli 26th, 2011

 

Samarbeid mellom avdelingene, foto: Kathrine Sandstrøm

Samarbeid mellom avdelingene, foto: Kathrine Sandstrøm

Linoljemaling på bygninger har lang tradisjon i Norge. I over 300 år har det vært den mest brukte malingstypen på trebygninger. Men etter 1950 overtok andre malingstyper gradvis markedet og i dag er kunnskap om linoljemalingens bruk og egenskaper lite utbredt. Interessen for linoljemaling har imidlertid økt de senere år, særlig i forbindelse med vern av gamle trebygninger. En av linoljemalingens viktigste egenskaper er at den lar underlaget puste. Samtidig eldes den på en tiltalende og særegen måte.

Testtavle settes opp på Kystmuseet, foto: Randa Arntzen

Testtavle settes opp på Kystmuseet, foto: Randa Arntzen

Bygningene ved museene er en gjenstandsgruppe som trenger jevnlig vedlikehold. Oppmaling av værslitte malte overflater er et nødvendig vedlikeholdstiltak, og med et bevisst valg av overflatebehandling bevares også materialtradisjonen og bygningenes opprinnelige uttrykksform.

Gjennom årene har det vært anvendt ulike produkter linoljemaling på museumsavdelingenes bygninger. Nå ønsker

Linolje testtavle ferdig plassert, foto: Randa Arntzen

Linolje testtavle ferdig plassert, foto: Randa Arntzen

Østfoldmuseene å samles om ett produkt, og har satt i gang et forsøk hvor linoljemalingen skal testes ut i vårt klima. Bygningsmassen befinner seg i ulike deler av fylket og utsettes derfor for forskjellige miljømessige påvirkninger. Det er valgt ut tre museumsavdelinger som representant for tre miljøer. Borgarsyssel Museum (Sarpsborg) med forurenset by-/industrimiljø, Kystmuseet Hvaler (Spjærøy, Hvaler) med saltholdig, fuktig kystmiljø og Folkenborg Museum (Mysen) med mer stabilt og tørt, vinterkaldt “innlandsmiljø”. Her er det nå satt opp testtavler med fire tradisjonelt anvendte farger.

Testtavlene vil bli stående over flere år og i testperioden vil det bli registrert endringer i malingsoverflaten på de tre ulike lokasjonene.

Mer informasjon om linoljemaling:

http://www.riksantikvaren.no/?module=Webshop;action=Product.publicOpen;id=77;template=webshop

 

Nytt år, nytt fellesmagasin og nye handlingsplaner, men får vi noen nye penger?

onsdag, februar 9th, 2011

St Olavs Vold, foto: André Liefting
St Olavs Vold, foto: André Liefting

Østfoldmuseene har startet på sitt andre driftsår, det første med felles handlingsplaner under utarbeidelse.
Når museer konsoliderer etableres det en ny organisasjon som fra dag èn fylles med gammel historie, gamle, urealiserte planer og gamle, urestaurerte bygninger. Behovene er i mangemillionersklassen. Østfoldmuseene forvalter ca. 70 antikvariske bygninger, bl. en stor arbeiderbolig fra 1840 årene i tegl, en ingeniørbolig fra ca. 1900, en spinneribygning fra 1907, en herregård og et fort, til sammen mange tusen m2 treverk og murflater som ikke er i tilfredstillende stand. Her snakker vi om ca. 40 millioner kroner.

Bygningsteknisk undersøkelse gjennomført i 2010

Styret til Østfoldmuseene har tatt sin oppgave som ansvarlig for bygningsvedlikeholdet på alvor, og har fått utarbeidet en tilstandsrapport for museenes viktigste trebygninger av firmaet Stokk & Stein i Lom. Det viser seg at bygningsmassen vil få en bedre fremtid bare vi legger litt mer vekt på arrondering rundt grunnmur og fotplanker, foretar aktive inngrep i vegetasjonen rundt husene, dvs. rydder opp i bed, kutter busker og feller trær. Å utarbeide gode rutiner og felles antikvariske standarder for bygningsvedlikeholdet er også et godt råd. 

Nytt fellesmagasin, Trollull på Mysen tas i bruk i  2011

Og mens vi venter på penger slik at vi får satt alle bygningene våre i tilfredstillende stand, jobber vi med samlingene våre. Vi registrerer og fotograferer og klargjør til overflytting til fellesmagasinet Trollull i løpet av året. For det er det nye eventyret for museene og samlingene i Østfold. Denne bygningen får vi leie vederlagsfritt av fylkeskommunen, og det følger 1,5 millioner kroner til drift med avtalen for 2011. Det er en generøs gave, men det stiller store krav til omdisponering av museenes ressurser slik at vi kan frigjøre folk til å klargjøre og flytte over gjenstandene. De kommende årenes handlingsplaner  vil  bære preg av denne prioriteringen for Østfoldmuseene. 

Økt publikumsoppslutning og nye utstillinger

Også skulle vi så gjerne ha laget nye spennende utstillinger slik at publikum strømmet til. Østfoldmuseene hadde 130.000 besøkende i 2010. Det er ikke dårlig, men vi vil ha flere. Utstillingsbudsjettet er på ca. 350.000 for syv museer. Det er alle enig om at er for lite, men hvor skal pengene komme fra når mer enn 75% av budsjettet er bundet opp i det økonomene kaller “bundne, tungt reversible kostnader”. 

Utfordringene står i kø, men vi gir ikke opp og ser at det nye fellesskapet i konsolideringen gir nye  muligheter. Vi håper på et godt museumsår for Østfoldmuseene, tross alt.

Stokk og stein

tirsdag, desember 14th, 2010

Stokk og stein i samtale med konservator Randa Arntzen, foto: Line Kjølberg

I løpet av noen uker høsten 2010 ble rundt 40 av Østfoldmuseenes 61 antikvariske bygninger satt under lupen. Målet var å registrere bygningenes tilstand, og  kartlegge hvilke tiltak og ressurser som må settes inn for å utbedre de dokumenterte bygningsskadene.

De fem museumsavdelingene, Halden historiske Samlinger, Borgarsyssel Museum, Folkenborg Museum, Kystmuseet Hvaler og Fredrikstad Museum, som er med i undersøkelsen har en svært variert bygningsmasse så fokuset har i denne omgang vært på trebygningene.

Stokk & Stein
Den bygningstekniske undersøkelsen ble utført av firmaet Stokk & Stein fra Lom i Oppland. Stokk & Stein er et tømrerfirma med spesialkompetanse innenfor lafting og restaurering av tre- og steinbygninger. De 17 ansatte har hatt flere oppdrag for blant annet Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen og anses for å være blant de beste på sitt felt.

Satsningsområde
Museene har et stort ansvar som forvaltere og formidlere av kulturarven. Derfor er et av Østfoldmuseenes satsningsområder fremover bygningsvedlikehold. Den bygningstekniske undersøkelsen er et ledd i denne satsningen og skal belyse behovet for restaurering og konservering av denne delen av fylkets kulturarv.

Økte bevilgninger
Rapporten fra stokk & Stein ble bestilt før sommeren med bakgrunn i det nye styrets ønske om en planmessig samlingsforvaltning ved Østfoldmuseene. Det passet derfor veldig bra at Østfoldmuseene fikk 1 million kroner i økt driftstilskudd fra og med 2011, helt i tråd med vår budsjettsøknad hvor nettopp midler til bygningsvedlikehold og samlingsforvaltning ble prioritert. Nå vil rapporten avdekke hvor innsatsen må settes inn!