Posts Tagged ‘fjøsnissen’

Sjelden stabbursnisse viste seg på Borgarsyssel

mandag, november 30th, 2015
DSC_0136

Det var sterkt lys for stabbursnissen som vanligvis holder seg i skjul. Foto: Ingvild Hasle

Søndag 29. november mottok museumsledelsen flere meldinger fra store og små øyenvitner som hadde sett stabbursnissen på Borgarsyssel Museum. 

JM19

Bærbykjerringa var svært begeistret over at den sjeldne fjøsnissen valgte å vise seg på Jul på Borgarsyssel. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Den vanligvis så lyssky stabbursnisssen skal ha vært svært så meddelssom denne søndagen. Det som virkelig fikk nissestemmebåndene på gli var en tallerken grøt, som Bærbykjerringa og hennes barneflokk satte på stabburstrappa på Østfoldtunet. Han skal visstnok ha satt seg ned, spist grøt og snakket til barna. Han skal til og med ha latt barna komme svært nær seg på stabburstrappa.

– Dette er svært uvanlig til å være ham, melder Bærbykjerringa. Vanligvis ser vi bare snurten av ham, en rød luedusk som fyker forbi eller så ser vi bare at han har vært i fjøset og tatt seg av dyrene.

Mange var litt overrasket over at nissen ikke hadde med seg noen gaver eller godteposer, men Bærbykjerringa oppklarte dette raskt.

– Dette er ikke en julenisse, men en stabbursnisse, en sjelden avart av den mer kjente fjøsnissen. Denne nissen må faktisk gaver for å være snill. Vi pleier å ofre litt til nissen for at det skal gå gård og budskap godt i det kommende år. Noen ganger setter vi ut litt mat og øl, men denne gangen har vi også kostet på ham en ny lue, smiler Bærbykjerringa.

Så blir hun plutselig alvorlig.

– Denne nissen befinner seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden – og hvis han ikke er fornøyd med gavene våre kan han være ordentlig stygg. Jeg er ganske sikker på at det var han som dro maten bort fra kuene den julekvelden vi glemte å sette ut mat til han, kuene fra helt fra seg av sult da vi kom på morgenkvisten.

Ifølge bilder som ble tatt på åstedet var stabbursnissen i svært godt lage denne dagen. Han var tydelig tilfreds med både serveringen og selskapet. Les mer om nissens rolle i tro og tradisjon her.

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Nissen valgte å vise sitt åsyn på det populære arrangementet Jul på Borgarsyssel, som nærmere 400 mennesker deltok på denne solrike adventssøndagen.

 

Juleforberedelser og tradisjoner: fjøsnissen

fredag, desember 20th, 2013
Kanskje bor det en fjøsnisse her på Borgarsyssel Museum? Foto: Hilde Marthinsen

Kanskje bor det en fjøsnisse her på Borgarsyssel Museum? Foto: Hilde Marthinsen

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er fjøsnissen.

Før i tiden var det helt vanlig å tro på nissen, eller rettere sagt fjøsnissen. Han bodde på gården og var også dens beskytter. Ifølge “Den store Nisseboken” så fjøsnissen slik ut: Han var ca. 30 cm, lang inkludert lue. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne bukser. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue. Han hadde langt, hvitt skjegg. Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.

Følgende historie er hentet fra Idd utenfor Halden:

«En budeie ved navn Frida bodde på Øvre Holm og arbeidet på Store Holm. Ved St. Hans tid, midt på 1950-tallet, var em arbeidsmann en tur oppe i skogen for å se til noe tømmer. Det var tordenvær, og Frida sto i fjøsdøra og så ham komme springende til gårds. Sammen med husbonden løp han tilbake til skogen, og litt senere kom legen. Det fortelles at det var doktor Brække. Frida viste ham veien til der de to andre var gått, og etter en stund kom alle tre tilbake. Doktoren bar en bylt under armen. De snakket lavt sammen, og litt etter dro koktoren til byen med bylten. Noen dager senere spurte Frida husbonden hva de hadde funnet. Han var først litt unnvikende, men etter en stund fortalte han at det hadde funnet noe som lignet på “en liten kæll”. Han var ille forbrent fordi han var blitt slått av lynet. Frida forsto med en gang at det var nissen på nabogården de hadde funnet. Ifølge andre kilder skal doktoren ha uttalt følgende da ha fikk se levningene av “kællen”: “Dette er nægu`kke no` menneske!”. Det er senere fortalt at det jordiske / underjordiske levninger ble sendt til Patologisk institutt i Oslo for nærmere undersøkelse. Etter sigende skal nissen fremdeles ligge på sprit der».

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene.

Kilder: «Den store Nisseboken» og Sven G. Eliassen: «Vetter i gammel Østfold-jul»