Posts Tagged ‘Fredrikshald’

Studenter lager film

onsdag, desember 9th, 2015
Nettutvikler Espen Nordenhaug er en av de som vil være kontaktpersoner for Østfoldmuseene i filmprosjektet Håkon Rykkelid og Thor Christian Nilsen er to av de kreative studentene som vil jobbe for å lage ny formidling om en spennende periode. Foto: Bodil Andersson

Nettutvikler Espen Nordenhaug er en av de som vil være kontaktpersoner for Østfoldmuseene i filmprosjektet Håkon Rykkelid og Thor Christian Nilsen er to av de kreative studentene som vil jobbe for å lage ny formidling om en spennende periode. Foto: Bodil Andersson

Tre bachelorstudenter fra Høgskolen i Østfold vil bruke 2/3 av det siste semesteret i utdanningen på å lage en film i samarbeid med Halden historiske Samlinger. Filmen skal fortelle om hendelsene som fant sted i Fredrikshald sommeren 1716.

Dette året inntok svenske tropper byen for å beleire Fredriksten festning. Angrepet mislyktes, men byen ble brent ned.

De tre studentene har nå fullført to og et halvt år av sin treårige utdannelse ved studieprogram Digital medieproduksjon. De har utforsket en rekke sjangere innen medieproduksjon, men har funnet ut at film som fortellermedium er det som ligger deres hjerte nærmest:

– Jeg syntes det var interessant å drive med formidling i denne typen informasjonsprosjekt. Muligheten til å være kreativ og skape et uttrykk for noe som har mening i samfunnet er interessant og givende, sier en av studentene, Thor Christian Nilsen fra Moss.

I arbeidet sitt vil studentene ha støtte av en veileder, samt ansatte ved Østfoldmuseene. Resultatet vil i utgangspunktet bli en kortfilm som museet håper å kunne bruke i utstillinger, på nett og muligens i det offentlige rom.

Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger ser frem til et kreativt og spennende samarbeid.

Historieseminar: Halden 350 år – byen og festningen

tirsdag, oktober 13th, 2015

fredrikshalds-teater

Seminaret arrangeres av Fredriksten kommandantskap, Høgskolen i Østfold, Halden historiske Samlinger og Fredriksten festnings venner, i samarbeid med byens historielag. Seminaret er en del av Haldens byjubileum og er åpent for alle.

Husk påmeldingsfristen 1. oktober. Påmelding- og betalingsinformasjon lenger ned på denne siden.

» – Halden fikk sine byprivilegier i 1665, og senere æresnavnet «Fredrikshald». Fire år tidligere hadde de enorme utbyggingsarbeidene på Fredriksten festning startet. Det er en direkte sammenheng mellom borgernes tapre innsats under de svenske angrepene i 1658 – 1660, byggingen av Fredriksten festning fra 1661 og kjøpstadsrettighetene fra 1665.

Uten den strategisk viktige beliggenheten hadde ikke byen blitt befestet, og uten festningen hadde ikke ladestedet Halden fått bystatus i 1665. Den strategiske plasseringen har også gjort at byen har vært under angrep flere ganger enn noen annen by i Norge, og ingen annen by har en så ærefull plass i norgeshistorien. Byen og festningen er uløselig knyttet sammen. Fra første stund har det militære innslaget i byen vært betydelig, Halden har vært en av de mest militariserte bysamfunn i Norden gjennom flere hundre år.

Hva har dette militære innslaget bestått av? Hvordan har dette påvirket byen og borgerne? I hvilken grad og på hvilken måte har forsvarets tilstedeværelse satt spor etter seg i byen? Hvordan har soldatene vært som byborgere, og hvordan har borgerne vært som soldater? Hvilken rolle har Halden spilt i norsk nasjons-bygging og mytedannelse? Dette er noen av de spørsmål vi stiller når byen nå feirer sitt 350 års jubileum.»

Praktiske opplysninger: 

Tid: Lørdag 17. oktober 2015  – kl 0930 til kl 1700.
Sted: Fredrikshalds Teater, Teatergaten 3, 1776 Halden.

Deltakeravgift:
250 kr  inkl kaffe/te og enkel lunsj

Kontaktperson/seminaransvarlig:
Dag Strømsæther, Kommandant Fredriksten festning (dag.stromsaether@forsvarsbygg.no, mobil: 901 70 351).

Påmelding:
Bindende påmelding registreres ved innbetaling av deltakeravgift til konto nr 1030.07.28206 (Fredriksten festnings Venner) innen 1. oktober 2015.

Program

Fra 0900:            Kaffe/te, frukt

0930 – 0945        Velkommen, innledning ved Dag Strømsæther

Haldens militære betydning

0945 – 1015        Hvorfor ladestedet Halden ble kjøpstad ved Hans Petter Hermansen

1015 – 1045        Halden og Strømstad – i militært grenseland ved Nils Modig

1045 – 1100       Pause

Halden som garnisons- og festningsby

1100 – 1145        Militær virksomhet i Halden ved Dag Strømsæther/M.Rannestad

1145 – 1215        Borgerne som soldater og soldatene som borgere ved Terje Holm

Militære spor i Halden

1215 – 1300        Lunsj

1300 – 1340        Militær påvirkning på det sivile liv ved Trond Svandal

1340 – 1415        Militær påvirkning på det sivile liv ved Sven G Eliassen

1415 – 1430        Pause

1430 – 1510        Militær arkitektur i Halden ved Jens Bakke/Svein Nordheim

1510 – 1530       Pause
Halden i Norges historie

1530 – 1610        Haldens militærhistorie – mytedannelse og  nasjonsbygging ved H P Hermansen

1610 – 1700        Oppsummering/diskusjon

(Med forbehold om endringer).

Om foredragsholderne:

Dag Strømsæther – Oberst (P), kommandant på Fredriksten festning.

Hans Petter Hermansen – Cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i historie, mellomfag i statsvitenskap og tysk., førstelektor ved HIØ fra 1999.

Nils Modig – Tidligere svensk marineoffiser, har bl a skrevet boken «Strømstad, gränsstad i ofred och krig».

Magne Rannestad – Tidligere offiser, daglig leder i Fredriksten festnings venner.

Teje Holm – Historiker, leder av forsknings- og formidlingsavdelingen ved Forsvarsmuseet. Har nylig utgitt boken «Grunnlovens soldater».

Trond Svandal – Hovedfag i historie, har bl a skrevet om johanitterordenen på Værne kloster, forsyningssituasjonen i 1808 – 1814, og en lang rekke lokalhistoriske artikler.

Sven G Eliassen – Cand philol, historiker med spesialitet Østfolds historie. Tidligere bl. a. direktør ved Borgarsyssel museum. Har bl. a. skrevet Haldens historie og Østfolds historie.

Jens Bakke – Lokalhistoriker, med mange artikler og innlegg om lokalhistoriske emner i Haldens-området.

Svein Norheim – Konservator ved Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger. Kulturhistoriker med 40 års bakgrunn i museumsarbeid. Forfatter av lokalhistoriske publikasjoner og artikler.

Fredrikshalds Teater

mandag, juni 8th, 2015
Fredrikshalds Teater Foto: Svein Norheim

Fredrikshalds Teater Foto: Svein Norheim

Skrevet av Svein Norheim, Halden historiske Samlinger

18 . mars 1838 sto Fredrikshalds Teater ferdig. Da hadde arbeidet med å realisere en teaterbygning pågått i mange år – egentlig helt siden det første teateret i Halden ble bygget i 1820 og brant i den store bybrannen i 1826. Dette teateret var reist av «Det dramatiske Selskab i Fredrikshald», og det var også en etterfølger av dette selskapet som sto bak byggingen av «vårt» teater.

Balthazar Nicolai Garben 1794-1867.

Balthazar Nicolai Garben 1794-1867.

På foråret 1834 ble det satt i gang tegning av aksjer, og i 1835 ble byggearbeidene satt i gang. En tomt ble kjøpt inn, «Snedkerløkken», av skuespillerdirektøren rektor Jens Lyster Frølich. Teateret er tegnet av ingeniørmajor Balthazar Nicolay Garben. Garben ble ingeniøroffiser i 1810 og fra 1818 ledet han ingeniørvesenet på Fredriksten festning. Muligens var han også arkitekt for teaterbygningen av 1820. En annen som i denne tida sikkert har påvirket arbeidet, spesielt med scenen var P.F. Wergmann som var dansk teatermaler og oppholdt seg i perioder i Halden mellom 1835 – 1838. Han malte også teaterdekorasjoner i 1838.

Gerikter over dørene utvendig. Foto: Svein Norheim

Gerikter over dørene utvendig. Foto: Svein Norheim

Dette borgerskapets teater er i dag Norges best bevarte «barokkteater» med sin skrå scene, skuespillerrom, salong med balkong, foajéer og ballsal som alt tilhører den opprinnelige bygningen fra 1838. I 1850 blir Fredrikshalds Teater utvidet med selskapslokaler – to stuer, et kontor for direksjonen, entré og kjøkken.

Den eldste del av teateret er oppført i utmurt bindingsverk kledt utvendig med liggende panel med karniss-profil, «Halden-profilen». Tilbygget er utført i laftet tømmer og kledt utvendig med tilsvarende panel.

Det er umulig å lese bygningen utenfra og forstå at denne klassiske empirebygningen med sin strenge symmetriske fasadeoppbygging, er et teater. Den framstår som en stor trebygning, som vi kanskje kan tolke som et forsamlingslokale. Først innvendig åpenbarer denne perlen av en bygning sine utrolige flotte kvaliteter – et unikt teater.

Og det som gjør Fredrikshalds Teater enda mer spesielt, er at det er bevart et stort antall teaterkulisser og annet teaterutstyr. Til dels er det kulisser eldre enn selve teateret. I tillegg er det deponert ca. 100 teaterkulisser fra gamle Arendal Teater som ble revet i 1954. For best mulig å bevare kulissene har Halden historiske Samlinger kjøpt inn Misjonshuset rett ovenfor teateret til magasin for teaterutstyret.

Scenen, prosceniumsåpning og forteppe. På hver side ses losjene.  Figurovnene er ikke originale i teateret, men er fantastiske parovner fra Næs jernverk. Foto: Svein Norheim.

Scenen, prosceniumsåpning og forteppe. På hver side ses losjene. Figurovnene er ikke originale i teateret, men er fantastiske parovner fra Næs jernverk. Foto: Svein Norheim.

Vi må til Sverige og Danmark for å finne noe tilsvarende – til Hedemora og Ystad eller til Århus (Helsingør Teater) og Rønne på Bornholm. Eller enda lenger til land som Tyskland, Polen, Belgia, Nederland og England der det er de kongelige hoffteatrene som dominerer.

Fredrikshalds Teater som var et aksjeselskap, overdro sine aksjer til Foreningen Haldens Minder i 1977, og man kunne da starte en omfattende restaurering. I 1937 ble teateret også innredet som kino, og man ødela scenekjelleren ved å flytte inngangspartiet fra nordfasaden til vestfasaden med tilhørende garderober og toaletter og påfølgende tunnel under salongen til publikumsfoajéen.

Et tidligere nedslitt teater sto i 1982 fram som i sine glansdager, og det ble igjen en inspirasjon til oppstart et livlig teater- og revymiljø i Halden. Fredrikshalds Teater eies i dag av Halden historiske Samlinger og fungerer både som museum og en levende teaterbygning. Årlig brukes teateret til rundt 100 arrangementer – teaterforestillinger, revyer, konserter, seminarer, foredrag, utstillinger.

Høsten 2014 startet vi opp på en ny omfattende runde med utvendig restaurering. Vær og vind hadde gjort sitt på 32 år med bare nødtørftig vedlikehold på disse åra. Drøyt 3 millioner kroner er i disse dager (mai 2015) brukt på å sette Fredrikshalds Teater i god stand. Dette takket være storstilt gave fra Sparebankstiftelsen Halden, Halden Sparebank og Berg Sparebank foruten Stiftelsen UNI og Østfold fylkeskommune.

Internasjonalt studentprosjekt med restaurering av kulisser, Universitetet i Oslo Foto: Svein Norheim

Internasjonalt studentprosjekt med restaurering av kulisser, Universitetet i Oslo Foto: Svein Norheim

For tur nå står en innvendig restaurering for en betydelig kostnad. Men det skal vi greie!

Nye 1700-tallskilder til Haldens historie

onsdag, mars 20th, 2013

Fredrikshald, Blumenthal ca. 1748

Halden historiske Samlinger har nylig blitt oppmerksom på tre slike kilder til forståelse av denne tiden. Slik vi har hatt gode hjelpere som har bragt oss kunnskap, bringer vi derfor budskapet videre. Kildekunnskap er inngangen til å dukke nærmere ned i de problemstillingene man måtte ønske.

Kildene i seg selv er selvsagt ikke «nye» – de er hverken nyproduserte eller på annen måte forfalsket. De er absolutt fra tiden og autentiske. Det nye er at de neppe har vært kjent av de som har syslet med Haldens historie. Har de mot formodning vært kjent, kan de ikke ha vært særlig påaktet. De har derfor trolig ikke vært utnyttet som kilder til lokalhistorien.

I en by som jevnlig har brent er det bemerkelsesverdig at det er bevart såpass mye materiale, spesielt på privatarkivsiden. Alderen tatt i betraktning er det også grunn til å heve øyenbrynene. Det er ikke hver dag over 200 år gamle kilder dukker frem fra glemselen. Det meste er dessverre borte for godt, så det er bare å glede seg over det som eksisterer.

Den mest oppsiktsvekkende kilden oppbevares ved Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim, og er intet mindre enn forhandlingsprotokollen for sukkerverket i Halden mellom 1754 og 1777. Sukkerverket var en stor, lokal bedrift som raffinerte sukker og dermed et ledd i en omfattende internasjonal handel med mørke undertoner. Protokollen er på 224 sider, og stammer fra storsamleren og bibliofilen Thorvald Boecks bibliotek.

Stamfaren til familien Fearnley i Norge, Thomas Fearnley, kom hit i 1753 som fullmektig for et firma i Hull. Hans kopibok (brevbok) mellom 1753 og 1767 er bevart, og befinner seg i Riksarkivet. Vi har nylig overtatt en maskinskrevet og mangfoldiggjort avskrift av protokollen. Dette er den eldste kjøpmannsprotokollen som kjennes herfra, og den gir et interessant innblikk i trelasthandel og handelskontakter, med små glimt av privatlivet.

Den tredje og yngste kilden er skipper og kjøpmann Jacob Fegths kopibok, som vi har fått originalen til. Den er ført mellom 1785 og 1826 og forteller om forretningsvirksomhet og handel med trelast, glass og krambodvarer. Fegth eide og seilte en galeas, og bodde midt i byen. Boken slutter 17. juni 1826 og ender med to ubeskrevne blad. Kanskje det ikke er tilfeldig. Dagen etter brant Halden ned til grunnen, og med det Fegths hus. Boken må han ha greid å redde unna. Hvilke farer som lurte fremover, vet vi ikke. Men slutten på eventyret er god. Boken er bevart og blir sammen med de andre bindeleddet til vår felles fortid for tre århundrer siden.

James Ronald Archer

arkivar/førstekonservator NMF

Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger