Posts Tagged ‘herregård’

Det ble jul på Rød

søndag, desember 6th, 2015
Jul på Rød var meget populært. Her fra en julepyntet ballsal. Foto: Espen A. Nordenhaug

Jul på Rød var meget populært. Her fra en julepyntet ballsal. Foto: Espen A. Nordenhaug

Søndag 6. desember holdt Rød herregård i Halden åpent for publikum med julepyntet ballsal og konsert med Blåsekompaniet. Denne gangen fikk publikum utforske herregårdens mange rom på egenhånd, noe som tydeligvis var populært. Drøye 100 mennesker var innom herregården i løpet av søndagen – det er et tall vi er meget godt fornøyd med! Se bildegalleri nederst på siden.

Julestemningen ble satt med vakker julemusikk på piano i finstuene. I ballsalen hadde vi pyntet et tre slik man gjorde det i Norge på 1890-tallet, supplert med tidsriktige leker rundt treet. Og da Blåsekompaniet avholdt sin konsert ved det vakre treet økte julestemningen enda et hakk. Det eneste som manglet var et lett snødryss på utsiden.

Museet er glade for at så mange viste interesse for vakre Rød herregård. Vi fikk til og med en liten visitt av Haldens ordfører i løpet av dagen. Fikk du ikke anledning til å besøke oss? Da kan du utforske herregårdens mange rom digitalt i plantegningene under. Klikk på punktene for å se korte videosnutter.

Gå på videovandring i andre etasje og i parken –>

PS! Første søndag i advent arrangerte museet juleverksted i det flott kjøkkenet på herregården og publikum kunne lære å lage juletrepynt slik den blir beskrevet av nordlysforskeren og læreren Sophus Tromholt i 1890. Han var ivrig etter å opplyse barn og voksne i det kalde nord om hvordan man sammen kunne lage julepynt til julegranen i ukene før jul. Museets ansatte tok utfordringen med å lage pynten etter hans oppskrifter, og bestrebet oss på å følge hans instruksjoner så lang dagens materialer tillater det, men vi innrømmer at vi måtte ty til limpistol i stedet for å bruke fiskelim!

Jul på Rød – juleverksted

søndag, november 22nd, 2015

 

Julepyntet tre, Rød herregård. Foto: Espen A. Nordenhaug

Julepyntet tre, Rød herregård. Foto: Espen A. Nordenhaug

Førstkommende søndag inviterer små og store til juleverksted på vakre Rød herregård i Halden. Da kan du være med å lage julepynt anno 1880-1890-åra i det store, gamle kjøkkenet på Rød Herregård. Vi lager pynt til juletreet slik de gjorde for 130-140 år siden. Kanskje vil du kjenne igjen noe, mens andre ting er helt ukjent.

Ansatte i Haldens historiske Samlinger forbereder seg til Juleverksted på museet. Alle er velkommen til Rød Herregård den 29. november kl 12 til kl 16 for å lage julepynt anno 1880.

Ansatte i Haldens historiske Samlinger forbereder seg til Juleverksted på museet. Alle er velkommen til Rød Herregård den 29. november kl 12 til kl 16 for å lage julepynt anno 1880.

Visste du at det var vanlig å pynte juletreet med epler og gulrøtter? Eller sommerfugler og liljer? Kristin skal også lese om en helt spesiell gårdsnisse, vi skal synge julesanger og ikke minst sette ut grøt til nissen på låvebrua. Juleverkstedet passer både for voksne og barn – her er det noe å lære for alle! «Jeg tror, at det vil more mange forældre selv, at sysle med disse forberedelser.» Tromholt 1890.

Entré:
Enkelt billett: 70,- kr
Familiebillett  – inntil 4 personer: 200 kr
Barn (0-5 år gratis)
(Inkluderer juleverkstedsaktiviteter og man får ta med julepynten man har laget m.m hjem.)

Tromholt (1851-1896). Det skuld glæde mig meget, om disse mine vink hist og her skulde komme til anvendelse, naar julen næste gang feires i Nordens fjerne land. Fra "Julegodter for børn" 1890.

Tromholt (1851-1896). Det skuld glæde mig meget, om disse mine vink hist og her skulde komme til anvendelse, naar julen næste gang feires i Nordens fjerne land. Fra «Julegodter for børn» 1890.

Tradisjonen å pynte juletre
Allerede i 1880-årene samlet barn og voksen seg før jul for å lage julepynt, slik som vi har juleverksted i dag. På den tiden var det å pynte juletre et ganske nytt fenomen i Norge. Riktignok går tradisjonen med å ta inn et grantre i stuen og pynte det tilbake til slutten av 1500-tallet på tysk område. TiI Norge kom tradisjonen fra Danmark først i 1850-årene, men kun til godseiere og de kondisjonerte i byene. Først i 1870-80-årene ble dette vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd.

«Hvorledes man pynter et juletræ»
Den dansk-norske nordlysforskeren Sophus Tromholt var i tillegg til å være vitenskapsmann, også opptatt av opplysning generelt, og i artikkelen «Hvorledes man pynter et juletræ» fra 1890, beskriver han hvordan man kan lage sin egen pynt til juletreet, hvis man ikke vil kjøpe den i butikkene, gjerne sammen med barna. Han hadde ved flere anledninger gjort dette sammen med barn på Island under sitt opphold der på 1880-tallet, i forbindelse med et forskningsprosjekt om nordlys. Tromholdt ble født i Husum (Schlesvig-Holstein) i 1851, som tidligere var dansk, men som ble tysk i 1864, og hadde dermed vokst opp med og hadde god kjennskap til tradisjonen om å pynte juletre.

Sted:  Rød herregård i Halden
Tidspunkt:  kl 12-16  søndag 29.november

 Arrangementet i samarbeide med Jul på Rød i Herregårdskafeen:

Plakat Jul på Rød A3 2015 2

 

 

Teselskap for barna i Elingaards hage

torsdag, juli 9th, 2015

 

Teselskap. Foto Fredrikstad Museum

Ta med mamma og pappa, venner, bamser og dukker på vårt årlige teselskap i Elingaards vakre hage! Vi har duker og pledd, og koppestell til utlån, men ta gjerne med eget om du vil. «Te» og kjeks får du av oss.

Herregården åpner og teselskapet starter  kl. 12.00

Eventyrfortelling kl. 13.00
Dramatisert omvisning kl. 14.00
Fejakt i hagen
Besøk kalvene i fjøset
Utstilling, museumsbutikk og herregårdskafé

(Inngang: kr. 60/20  – barn 0-5 år gratis) 

 

Våren er her

lørdag, mai 2nd, 2015
Rød Herregård. Den terrasserte hagen ligger i skråningen ned mot vakre Iddefjorden.  Foto: Svein Norheim

Rød Herregård. Den terrasserte hagen ligger i skråningen ned mot vakre Iddefjorden.
Foto: Svein Norheim

Det kan kanskje passe å innlede en stemningsrapport fra den vårlige hagen på Rød Herregård med noen vers av Henrik Wergelands følelsesladde dikt:

Bøka springer ut. Det varierer fra tre til tre hvor langt i prosessen de har kommet. Foto: Svein Norheim

Bøka springer ut. Det varierer fra tre til tre hvor langt i prosessen de har kommet.
Foto: Svein Norheim

Til Foraaret

  O Foraar ! Foraar ! red mig !
  Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
 
  Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
  Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
  skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme.
 
  Ofte slyngede de Fyrige sig efter mig.
  Det var som at være elsket af Princesser.
  Men jeg flygtede: Anemonen, Foraarets Datter, havde min Tro.
 
  O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for !
  Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
  at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!

En knippe bilder nyss tatt under en vandring kan sette en i en vårlig stemning. Selv om vi har hatt en mild og kort vinter gledes vi over våren. Men klarer vi å følge med på trær, blomster, fugler og innsekter som nå har det mer hektisk enn noen gang!?

Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det slik: «Jeg velger meg april!» Men april i dag er nok annerledes enn på hans tid. Bare «i min tid» i Halden er våren tre – fire uker tidligere enn det var på 1970-tallet.

Til venstre: Bøketrærne på Rød på sitt fineste. Til høyre: Eketre før bladene kommer – «ask før eik steik» -het det blant de som spådde været. Foto: Svein Norheim.

Til venstre: Bøketrærne på Rød på sitt fineste. Til høyre: Eketre før bladene kommer – «ask før eik steik» -het det blant de som spådde været. Foto: Svein Norheim.

Rødshagen er nå på sitt vakreste. De store bøkene springer ut og sollyset får en helt spesiell virkning gjennom dette lysegrønne filteret.

Om en stund kommer de stor eketrærne, og da blir hagen etter hvert mørk og skyggefull. I mens nytter lønnen sin besøkelsestid og folder ut sine lysegrønne blomsterkranser i vakre formasjoner. Bjørka er snart fullt sprunget ut. Det å ta inn bjørkekvister for å kunne ha grønt løv i flagget 17. mai er slutt for mange år siden. Nå er bjørka helt sprunget ut til nasjonaldagen!

Øverst: Bjørka er vårtreet framfor noe. Nederst: Lønn med blomsterkrans på bar kvist. Foto: Svein Norheim

Øverst: Bjørka er vårtreet framfor noe. Nederst: Lønn med blomsterkrans på bar kvist. Foto: Svein Norheim

Og jammen springer også liljekonvallen fram også – riktignok bare bladene ennå. Men snart skal vi kjenne liljekonvallens fantastiske duft og nyte de vakre hvite klokkene. Ennå finnes det klynger av hvitveis her og der blant de store varmekjære løvtrærne. De store plenene er nå nesten helt dekket av et gult teppe av vårkål, mens vanlig gullstjerne allerede er på retur.

Øverst til venstre: Liljekonvall - Convallária majális. Øverst til høyre: Hvitveis_Anemóne nemórosa. En av våre vakreste vårblomster. Nederst: Vårkål -Ranunculus ficária - av Soleiefamilien. Foto: Svein Norheim

Øverst til venstre: Liljekonvall – Convallária majális. Øverst til høyre: Hvitveis Anemóne nemórosa. En av våre vakreste vårblomster. Nederst: Vårkål -Ranunculus ficária – av Soleiefamilien. Foto: Svein Norheim

Om noen dager begynner Norges flotteste lindetunnel å kle seg i grønt. Men ennå kan du vandre igjennom disse merkelig forkrøplete trærne som antagelig ble plantet en gang midt på 1700-tallet, der de står i silhuett mot en vårblå himmel. Og fortsatt er tunnelen kantet med et blått bånd av den vakre hageblomsten scilla, Othocallis siberica, også kalt russeblåstjerne.

Til venstre: Lindetunnelen fra midten av 1700-tallet. Til høyre: Lindeallé mot den åttekantede hagepaviljongen fra 1756. Foto: Svein Norheim

Til venstre: Lindetunnelen fra midten av 1700-tallet. Til høyre: Lindeallé mot den åttekantede hagepaviljongen fra 1756. Foto: Svein Norheim

Du kan ikke nyte våren på et vakrere sted enn i Halden og på Rød Herregård. Her finner du en av landets fineste herregårdshager, og med Østfolds største bestand av storvokste eketrær. Og nedenfor glitrer Iddefjorden – denne «Vestlandsfjorden» som er grensefjorden mot «det forjettede land» – Sverige.

Bli med på en av våre klassiske omvisninger på Rød Herregård –>

Les mer og utforsk huset og hagen ved Rød Herregård –>

Lystdammer fulle av løv og epler

tirsdag, april 28th, 2015
Mye løv å grums i dammene. Avdelingsdirektør Gaute Jacobsen og Rune Mathisen ved Østfoldmuseene sin driftavdeling inspekterer dammene og planlegger tømning og rengjøring. Foto: Bodil Andersson

Mye løv å grums i dammene. Avdelingsdirektør Gaute Jacobsen og Rune Mathisen ved Østfoldmuseene sin driftavdeling inspekterer dammene og planlegger tømning og rengjøring. Foto: Bodil Andersson

Selv om haven på Rød herregård er en stor glede med all sin skjønnhet gir den også noen utfordringer når det kommer til vedlikehold.

Gjengen fra Halden Asvo tar seg av den daglige pleien men når Rune Mathisen kontrollerte lystdammene helt nede ved lyshuset ble det tydelig at vi må legge inn en ekstra innsats: dammene må bli tømt for vann, løv og – epler!

– Eplene kommer fra eplehaven lenger opp i skråningen og noen av dem blir «hjulpet» ned i dammene, forklarer Rune Mathisen.

Til tross for at parken har hatt dammer i mange år, ble akkurat disse dammene anlagt så sent som i 2010, og i dag er det bare disse to dammene som gjenstår på Rød.

Oppdraget å tømme dammene vil gå til driftavdelingen ved Østfoldmuseene. Ønsket er det at når vannliljene blomstrer gjør de det over et blankt speil av vann.

I haven på Rød finnes mange spennende deler. Ved lysthuset finnes to dammer. Foto: Bodil Andersson

I haven på Rød finnes mange spennende deler. Ved lysthuset finnes to dammer. Foto: Bodil Andersson

Elingaard Herregård

onsdag, mars 25th, 2015

VIDEO: Seniorrådgiver Tove Thøgersen ved Fredrikstad Museum gir en presentasjon av Elingaard Herregård.

Elingaard herregård er en gammel adelig setegård med historie tilbake til middelalderen. Gjennom den nyplantede lindealleen langs Elingårdsveien kommer du fram til Hovedhuset fra 1749, som troner på borgplatået omgitt av vollgraver. Flere av rommene har bevarte interiører. Utenfor ligger en idyllisk have og et kulturlandskap som byr på mange opplevelser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Elingaard Herregård. Foto: Ann-Jorid Pedersen

Elingaard Herregård. Foto: Ann-Jorid Pedersen

Dramatiserte omvisninger. Foto: Fredrikstad Museum

Dramatiserte omvisninger. Foto: Fredrikstad Museum

Omvisninger, utstillinger og arrangementer

Sommerstid er det omvisninger og utstillinger. Ellers i året er det konserter og andre arrangementer og første søndag i desember er det Jul på Herregården. Følg med i vår kalender.

Les om arrangementet Jul på Herregården fra 2013

Se digital historiefortelling om juleforberedelsene fra tiden da “General Birthe” styrte på herregården

 

Huskeparken Elingaard Foto: Fredrikstad Museum

Huskeparken Elingaard Foto: Fredrikstad Museum

Aktiviteter for barna

Flere barneaktiviteter tilbys – rundt i trærne i parken henger det et utall husker. Noen er laget for de helt minste, andre for de vågale som vil sveve ut over vollgraven. Eller kanskje du vil gå på oppdagelse og finne feene som har gjemt seg i hagen? Hver søndag om sommeren er det tilgang på stylter, crockett, ringspill eller mulighet for hesteskokasting.

 

Selskapslokale og overnatting 

Elingaard danner en staselig ramme rundt enhver hyggelig markering – Du kan feire bryllup, konfirmasjon, eller andre åremålsdager i våre lokaler hvor atmosfæren bidrar til en fin fest! Overnatting er også mulig – herregården tilbyr 18 senger i unike omgivelser!

Her finner du mer informasjon om lokalene, bilder og leiepriser.

En liten hagefe på Elingaard.  Foto: Elisabeth Mysen

En liten hagefe på Elingaard. Foto: Elisabeth Mysen

Herregårdens herligheter

Gården drives fortsatt med melkekyr, som beiter på de grønne engene. I utmarka finnes gravhauger og husmannsplasser. Mølledammen vitner om tidlige tiders sagbruk og mølledrift. Og ikke langt unna blinker Elingaardskilen hvor du kan ta en dukkert.

I kulturlandskapet rundt gården er det anlagt en natur- og kultursti hvor alt dette kan oppleves gjennom 18 poster – og flere rasteplasser er anlagt, hvor nistepakka kan åpnes. Når du besøker herregården kan du hente med deg et oppgaveark fra postkassen, legge ut på tur langs stien og løse rebusen.

I kartet under kan du utforske natur- og kulturstien digitalt. Klikk på de ulike punktene for å se mer. Klikk utenfor hvor som helst på kartet for å lukke informasjonsvinduet.

Hjertelig velkommen til Elingaard herregård!

Med mobil på herregården

Skann koden for kart

Skann koden for kart

Vet du at du kan ta med deg kartet over natur- og kulturstien på mobiltelfonen og bruke det på mobiltelefonen neste gang du er på Elingaard? Skann QR-koden eller besøk m.mobilformidling.no og navigér deg via avdelinger – Fredrikstad Museum – Elingaard og til Natur- og kulturstien. Under Elingaard herregård kan du også gå på «fejakt» – en morsom skattejakt for barna.

 

 

Hva kan du om herregårder i Sarpsborg?

fredag, februar 13th, 2015
Postkort med motiv fra Hafslund hovedgård tatt fra paviljongen. I bakgrunnen ses hovedhuset med den ene fløyen. Trolig tatt mellom1965 - 1975. Utgiver/forlegger Johannessen, Kjell Bertheau. Østfold fylkes billedarkiv

Postkort med motiv fra Hafslund hovedgård tatt fra paviljongen. I bakgrunnen ses hovedhuset med den ene fløyen. Trolig tatt mellom1965 – 1975. Foto: Kjell Bertheau Johannessen/Østfold fylkes billedarkiv

Poengsum:  

Din ranking:  

Quizen er laget av Christine Haugsten Ellefsen med arkivar Trond Egil Svandal som quizkonsulent.

På oppdagerferd i Røds hage

onsdag, november 5th, 2014

Kristin Søhoel forteller kort om hageanlegget på Rød herregård.

Det flotte hageanlegget på Rød herregård er et yndet turområde for både barn og voksne. I kartet under får du en liten smakebit på hva du kan oppleve hvis du legger turen til parken.

Hagen på Rød Herregård ble først anlagt som en barokk hage med terasser, rette stier og fiskedammer. Midt i hovedaksen ligger paviljongen som ble oppført allerede i 1757. Senere ble løvskogen innlemmet i anlegget og hagen ble gjort om til en engelsk landskapshage.

Klikk på punktene i kartet for å se mer. Dette åpner et informasjonsvindu med video og tekst. Klikk hvor som helst på kartet for å lukke vinduet.

Teselskap og eventyrfortelling på Elingaard søndag 6. juli kl. 12.00

onsdag, juli 2nd, 2014

Teselskap i hagen Foto Trond SvandalVelkommen til et koselig familiearrangement på Elingaard. Vi fyller hagen og huskeparken med lek og gode historier!

Søndag 6. juli kan du igjen ta med både mamma og pappa, venner, bamser og dukker – på teselskap i den koselige hagen på Elingaard Herregård!

Vi har duker og pledd, og koppestell til utlån – men ta gjerne med eget for å være sikker. «Te» og kjeks får du av oss.

Vi har også fejakt på Elingaard – klarer du å finne alle de åtte hagefeene får du en premie! Hent oppgaven i museumsbutikken.

Eventyrfortelling kl. 13.00 – vi forteller historien om «Sophie og bjørnen».

Dramatisert omvisning kl. 14.00 – møt både herskap og tjenere fra en svunnen tid – i en annerledes og spennende omvisning!

Nyåpnet utstilling i Østfløya «Skål for Norge» – du kan også besøke vår museumsbutikk og handle i vår herregårdskafè.

 

Billetter:
Voksne kr 50,- og barn kr 20,- – alt ovenfor inngår i billettprisen. Ikke fortvil om det regner – da flytter vi teselskapet inn på herregården!

Vi har åpent fra 12.00 – 16.00 hver søndag hele sommeren – Velkommen til Elingaard Herregård!

 

Vennlig Hilsen
Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum
Tlf sentralbord. 69115650
www.arkiv.ostfoldmuseene.no

 

“I never promised you a rose garden” – men kommer du til Rød Herregård så …

fredag, juni 27th, 2014
Rosehagen på Rød Herregård i full blomst. Foto: Svein Norheim

Rosehagen på Rød Herregård i full blomst. Foto: Svein Norheim

Tekst og foto: Svein Norheim, Halden historiske Samlinger

For de som ønsker en rosende opplevelse bør benytte dagene framover til å oppleve rosehagen på Rød Herregård. Men vent ikke for lenge! Det er ikke hvert år rosehagen står slik i blomst som i år og med en roseduft som nesten er berusende.

Rosehagen på Rød Herregård består av et stort antall historiske roser dvs. gamle rosesorter som dufter. Opp mot et 40-talls ulike rosetyper ble for noen år siden plantet ut foran drivhuset, hovedbygningen og i terrassene nedover langs sentralaksen i det historiske hageanlegget. En del av rosene kan visstnok dokumenters har blitt dyrket på Rød.

Det er mengden som gjør det. Foto: Svein Norheim

Det er mengden som gjør det. Foto: Svein Norheim

Når det snakkes om gamle rosesorter mener man roser som ble dyrket og foredlet fram mot omkring 1950. Historien om roser går flere tusen år tilbake i tid, og bruken av roser i hager spredte seg med den romerske hagekulturen, med spredningen av klostrene og korstogene. Kunsten med å foredle planter utviklet seg fra 1700-tallet av, og på 1900-tallet hadde man omkring 6000 ulike rosesorter i Europa.

Med kultiveringen gikk også mye tapt bl.a. storblomstrede, duftende og hardføre gamle rosebusker. Så begynte botanikere og planteelskere å spore opp og samle gamle hageroser. Særlig gjorde den danske gartneren Valdemar Petersen en formidabel innsats. Han samlet inn opp mot 600 gamle buskroser fordelt på 10-12 rosegrupper. Og denne samlingen er utgangspunktet for oppbyggingen, spredningen, av gamle rosesorter i Norge.

Navnene på de gamle rosene er en historie for seg selv. Det er latin som gjelder! Og så får de av og til et mer forståelig norsk navn. Her kan nevnes noen av rosene som kan ses og luktes på Rød:

R. x alba «Madame Plantier», R. x centifolia muscosa «Blanche Moreau», Rose de Quatre Saisons, R. x gallica «Jenny Duval», R. x damascena «Blush Damask». Og mange, mange flere.