Posts Tagged ‘hest’

Juleverksted og førjulshygge på Folkenborg

torsdag, desember 3rd, 2015
Foto: Ingrid Brødholt

Mia og Synne Degnes fikk litt hjelp til å kjevle ut pepperkakene, og smakte litt på deigen for å sjekke peppermengden. Foto: Ingrid Brødholt

Søndag 29. november var det liv og røre på Folkenborg museum. Små og store koste seg med juleverksted og risgrøt, og småkaker i Historielagets kafé i Narvestadbygningen. 

Været var ikke av det beste denne morgenen, men innen museet åpnet hadde vinden nesten gitt seg og sola tittet fram.

Foto: Ingrid Brødholt

Været så truende ut på morgenen, men det ble en riktig fin dag. Foto: Ingrid Brødholt

Inne i Hagahuset var det juleverksted. Der ble det rullet honninglys, tovet epler og frosker, flettet julekurver, bakt pepperkaker og laget nellikappelsinkalendere. Noen av barna visste ikke hva en nellikappelsin skulle brukes til, så da var det godt å ha foreldre og besteforeldre som kunne forklare.

I Gutustua ble det bakt flatbrød, og stekt deilige krumkaker på svartovnen. På Husmannsplassen duftet det nydelig fra de nystekte brødene og laupene i bakerovnen.

Det var mange som ville kjøre en tur med hest og vogn, så hesten fikk gått mange turer over tunet. Sauene i fjøset syns nok det var hyggelig med besøk av alle barna som var inne for å lete etter smånissene.

Det var godt å komme inn og varme seg innimellom, med varm risgrøt i Museumslåven og småkaker og kaffe i Narvestadbygningen. I Narvestad sto også juletreet, og mange var med på juletregang da det begynte å bli mørkt ute.

Vi som jobber på Folkenborg museum ønsker å takke alle som var med denne dagen, både frivillige og publikum, for en riktig hyggelig dag!

God advent!

En flott søndag på Folkenborg museum

fredag, september 11th, 2015
Foto: Ingrid Brødholt

Mathias Kjølberg (2,5 år) forklarte mamma Line hvordan gråtassen virket. Foto: Ingrid Brødholt

I strålende solskinn strømmet store og små til Folkenborg på søndag, for å være med på årets «Barn og dyr». 

Hundrevis av mennesker fikk oppleve husdyr på nært hold. Oremosenteret i Rakkestad viste fram rødkoller og telemarksfe og Askim kaninavlslag hadde med kaniner. Familien Grepperud fra Spydeberg hadde både med hest som trakk vogn og en som sto på stallen. Familien Johansen fra Askim kom med sauer, og demonstrerte saueklipping. I hønsegården spankulerte museets egne svarthøns. Barna viste tydelig at de syns var spennende med alle dyrene.

Tradisjonell husflid ble også vist fram. Folk fikk se hvordan lin blir bearbeidet fra plante til tråd, og hvordan ullgarn kan få de fineste farger fra blant annet lyng, røtter og løv. Gammeldags karding og spinning av ull ble demonstrert, og de som ville og var litt tålmodige kunne prøve å filte figurer av ull.

Mange var innom Narvestadbygningen og fikk se den flotte bunadsutstillingen som er laget i samarbeid med Østfold husflidslag og Østfold bygdekvinnelag.

Til tross for litt vind var sola framme hele dagen, og isen ble revet vekk fra butikken. På husmannsplassen ble de nybakte brødene og laupene solgt like raskt unna.

Vi som jobber på Folkenborg museum vil takke publikum og frivillige for en flott dag!

Jul på Folkenborg

torsdag, desember 4th, 2014
Foto: Ingrid Brødholt

Ingrid Maria Kulgren beundret juletreet i Narvestadbygningen. Foto: Ingrid Brødholt

Søndag 30. november kom store og små til Folkenborg museum for å være med på juleverksted, spise grøt, gå rundt juletreet og hilse på selveste nissefar.

Det var hestekjøring og ridning, og mange barn hilste på sauene i fjøset. I fjøset lette både barn og voksne høyt og lavt etter smånissene som hadde gjemt seg.

I Hagahuset var det juleverksted. Det er nok noen heldige foreldre og besteforeldre som får honninglys eller tovede epler til jul i år! Pepperkakebakingen gikk unna, og mange kunne bekrefte at kakene var akkurat passe pepret.

I Narvestadbygningen solgte Historielaget småkaker og kaffe, og i Blåsalen ble mange med på juletregang. På Husmannsplassen var det flatbrødbaking og fortellerstund, og i Gutustua ble det bakt nydelige krumkaker.

Det var en hyggelig start på adventstiden, og Folkenborg museum ønsker alle våre hjelpere og besøkende en riktig god jul!

Barn og dyr møttes på Folkenborg museum

tirsdag, september 9th, 2014
Foto: Ingvild Lauvland Høie

Hesten kjørte mange runder med både små og store passasjerer. Foto: Ingvild Lauvland Høie

På søndag fikk barn og voksne møte både sauer, hester, kaniner, kalver og høns på Folkenborg. Mange fant veien til museet denne dagen, og koste seg i høstsola med husdyr, gammeldagse leiker, vafler og rømmegrøt.

Etter en sommer på beite var det på tide for sauene å bli klippet. Arild Johansen demonstrerte klipping med maskin, og fortalte hvor på sauen den beste ulla sitter. Marit Lundeby og Ragnhild Riseng viste hvordan ulla kardes og spinnes på håndtein slik man gjorde i gamledager. Mange barn fikk prøve, og lagde fine armbånd av spunnet saueull.

Klær kan også lages av planten lin, og Hans Kristian Olsen, Wenche Olsen og Gerd Helen Østenstad viste hva som må til for å få laget tråd av lin.

Askim og omegn kaninavlforening viste fram tålmodige kaniner som fikk masse kos i løpet av dagen. På husmannsplassen bakte Karen Elise Hjelle og Hildegunn Svarstad Bruun i bakerovnen, og de gode brødene og laupene var svært populære.

Det var en flott dag, og vi på museet vil få takke alle de frivillige som stilte opp og alle som kom på besøk og gjorde dagen så hyggelig!

Innkjøring av høyet på Borgarsyssel museum

onsdag, august 6th, 2014

Helga 5.-6. juli var det slåttonn på museet, og mange små besøkende hjalp oss med å hesje – å henge gresset til tørk på hesjene. Sist helg var tiden kommet for å kjøre høyet inn. Små og store publikummere hjalp ivrig til med å ta høyet ned av hesjene og over i hestevogna. For å få plass til mest mulig høy, måtte det tråkkes sammen. Deretter bar det med hest og vogn ned til St. Olavs Vold hvor høyet ble lastet over på en traktortilhenger. I og med at museet verken har plass eller behov for høy (dyrene som har vært i Barnas gård i sommer skal ved sesongslutt tilbake til Kalnes videregående skole), tilfaller høyet hesteeieren i Varteig.

Vi takker små og store slåttefolk for fin innsats – under kan du se noen bilder fra helgas arbeid.

Vi minner samtidig om at 9.-10. august kan små og store båtbyggere lage seg barkebåt og prøve den i museumsdammen – velkommen! Museet har åpent fra kl. 12 til 17 begge dagene.

På vei med hest i 1814

torsdag, april 10th, 2014
Tegning av Flintoe

Veistandaren i 1814 var helt minimal.

Hvordan reiste mennene som skulle til Eidsvoll i 1814? Veistandarden var dårlig i Norge på den tiden. I tillegg måtte de reise på den verst tenkelige årstid; nemlig våren midt i førefallet mellom vinterføre og bar vei.

Det hadde vært meget begrenset behov for veier fram til på 1700-tallet. Det var kun kongemakten som trengte å få ut mineraler og edle metaller til en nærliggende havn, og embedsmenn som skulle reise rundt å kreve inn skatt, som hadde behov for et veinett. På grunn av et krevende landskap å anlegge vei i ble nesten all innenlands frakt utført vintertid. Frosne vann og snødekt mark gav helt andre muligheter for frakt og reise, enn et mangelfullt og elendig veinett. Norge fikk heller ikke sin første veilov før i 1824.

«Vejene vare til dels oppmurede, men ogsaa nogle for andre end meget lette Vogne og Karioler farlige». Statsminister Reventlow 1811

Skyssvesenet var etablert midt på 1600-tallet og ble justert utover på 1700-tallet. I prinsippet var dette bare en ordning som var tilrettelagt for offentlige tjenestemenn. Private reiste med egne hester og doninger. Skyssloven av 1816 omorganiserte skysstellet fra naturalskyssplikt til skysstasjoner. Dermed var det litt av noen utfordringer for dem som ikke var embedsmenn og skulle til Eidsvoll.

"Primitiv fjordhest fra Stadt. Brunskimlet, 128 centimeter høi. Fotografert i 1899, seks aar gammel."

«Primitiv fjordhest fra Stadt. Brunskimlet, 128 centimeter høi. Fotografert i 1899, seks aar gammel.»

Om veistellet var dårlig, så var ikke kvaliteten på kjøretøy og hester noe bedre. Alt hang sammen; små hester, meget enkle kjerrer og bunnløse veier.

De fleste småbønder hadde små, nøysomme hester, spesielt til skyssbruk, bortsett fra i gode jordbruksdistrikter på Østlandet. Størrelsen lå i gjennomsnitt på 125 cm mankehøyde, som i dag regnes for en mellomstor ponni (f. eks islandshest). Store tunge hester var for dyre å fore og mindre anvendelige langs landeveien. Vi kan ikke snakke om raser før etter 1870, selv om man før det kan se noen forskjeller, landsdelene i mellom. På Østlandet, særlig Smaalenene, var det en del import av edlere hester som kan ha hatt en viss betydning, men avl foregikk helt uten system. Dette var det først og fremst forsvaret som sto bak, da de hadde behov for større og kraftigere dyr til sitt bruk.

Foto: K. Knudsen

Stolkjerre med skyssgutt på en enkel planke bakerst. Foto: K. Knudsen.

Den meste utbredte vogntype på denne tiden var den enkle tohjulte kjerre, helt uten fjærer. Den hadde plass til to personer og litt bagasje. For å øke komforten begynte man å finne fram til enkle fjærsystemer for selve setet. Det kunne enten være på «trearmer» som var festet i framkant eller noen enkle stålfjærer i C-form. Hovedsaken var å minimere støt opp i setet fra den ujevne veien. De aller tidligste karjolene hadde heller ikke noen fjærer, men her var setet for den ene personen plassert foran akselen og lange sviktende dragarmer utgjorde en slags enkel avfjæring. Firhjuls personvogner var en sjeldenhet. Kun meget velstående personer hadde slike til lengre eller kortete reiser. De var kostbare og ofte tatt hjem fra utlandet.

Et skifte på gården Narvestad i 1811 forteller mye om den innbyrdes pris på hester og kjøretøy: En god arbeidshest ble verdsatt til 100 Riksdaler, mens «den staaende Dragonhest» ble satt til 300 Riksdaler. En karjol med seletøy var satt til 16 Riksdaler og en kirkeslede til 20 Riksdaler. En «Firehiuls Heelvogn med 2de Sæder i, og fuldt Behør, samt 2de Sæhler til med Bagsæhler. Kaldet Faitong» var satt til 120 Riksdaler.

Til sammenligning tjente en tjenestekar på en gård omkring 200 Riksdaler i året, men i hadde i tillegg kost og losji.

Foto: Glomdalsmuseet

Eidsvollmannen Ole Evenstads trille, en Phaeton fra tidlig 1800tall. Foto: Glomdalsmuseet

 

Tekst: Bjørn Høie

 

 

 

Vellykket førjulsarrangement på Folkenborg Museum

tirsdag, desember 3rd, 2013
Til venstre: tovet eple på juletreet. Til høyre: hesten gikk flere turer med glade barn på tunet. Foto: Ingrid Brødholt

Til venstre: Tovet frosk på juletreet. Til høyre: hesten gikk flere turer med glade barn på tunet. Foto: Ingrid Brødholt

Gresset er fortsatt grønt og det er lite værmessig som minner om at vi nå har kommet flere dager inn i desember. Det hindret ikke Folkenborg Museum i å skape tradisjonell julestemning på museet den første adventshelgen. Over 600 mennesker besøkte førjulsarrangementet.

Vinden herjet kaldt i distriktet, men på tunet på Folkenborg virket det som at det blåste mindre. Der var folk glade og fornøyde og det gikk unna med både pepperkakebaking, lysrulling og kurvfletting. Barna tovet flotte frosker og epler og brødene som ble bakt på husmannsplassen gikk unna. Flere besøkende benyttet anledningen til å lære mer om baking i bakerovn. I Gutustua stod Randi Strand for nydelige og sprø krumkaker bakt på svartovn, mens Aud og Hans Arnesen serverte flotte flatbrød.

Mellom alle aktivitetene var det mange som tok en pust i bakken i Narvestadbygget der det ble servert kaffe og historielagets egne småkaker. I kafeen ble det servert nydelig julegrøt.

I kunstutstillingen fikk vi besøk av Kjell Midthun som solgte bilder og signerte bøker og kort. Han stiller for tiden ut på Folkenborg Museum og søndag 8. desember er siste mulighet til å besøke salgsutstillingen.

Som alltid var dyra i fjøset populære blant små og store. De ble klappet og kost med, og mange fikk også anledning til å kjøre med hest og vogn på tunet.

Barna løp rundt og jaktet nisser i jakten på smånissene. Så, da skumringen falt, fikk vi endelig besøk av den «store» nissen. Han gikk rundt på tunet med lykta si og gjorde avtaler med barna om at de skulle være snille hele advent og at de ville sees igjen på julaften.

Folkenborg Museum takker alle involverte. Vi gleder oss allerede til neste års julearrangement.

Fra vognsamlingen på Folkenborg – litt om seletøy

fredag, november 22nd, 2013
Parhester, kupé, Skøien hovedgård

Parhester, kupé, Skøien hovedgård

Kjøretøysamlingen ved Folkenborg museum har fokusert på persontransport i by og land. Her finnes eksempler både fra vår norske kjøretradisjon med spissleder og reisekjerrer, og den kontinentale påvirkningen representert ved elegante 2-hjulinger og reisevogner som ble forspent to eller flere hester.

Arbeidskjøretøy
Forskjellen i påseling og forspenning kan kort forklares med følgende: Vår hjemlige forspenning er basert på at hesten(e) trekker kjøretøyet i faste drag via hull i framenden, hvor oren låses med selepinne på utsiden. Slike drag kombinerer trekk og brems og passer aller best til arbeidskjøretøy der kravet til komfort ikke var det største.

Europeisk påvirkning

Øverst til venstre: parhest med komtesele. Øverst til høyre: Enspent hest med komtesele. Nederst til venstre: parhester. Nederst til høyre: Enspent hest med bogtresele. Alle tegninger: Tore Ødegård

Øverst til venstre: parhest med komtesele. Øverst til høyre: enspent hest med komtesele. Nederst til venstre: parhester. Nederst til høyre: enspent hest med bogtresele. Alle tegninger: Tore Ødegård. Klikk på bildet for å forstørre.

Den kontinentale måten å spenne hest(er) foran kjøretøy er basert på at drag og midtstang kun er for styring, mens selve trekket foregår med tykke reimer eller tau.
Ved en slik forspenning blir trekkpunktet sentrert og stabilt rett fram. Dersom man hadde behov for å spenne flere enn to hester foran et kjøretøy, var det enkelt å utvide systemet. Slik forspenning var nok ikke vanlig utover landsbygda, men ved vognmannsforretninger, i byene og finere staller var dette likeså vanlig.

Bogtrær og komte
Det mest effektive trekkpunktet hos hesten er dens skulderblader. Vår hjemlige seletradisjon er basert på formede trestykker (bogtrær) med påmonterte puter som overfører hestens trekkraft til kjøretøyet. De var forbundet med reim i nakke og bryst som gjorde at det kunne tilpasses flere hester.

Det herskapelige seletøyet har en ringpute (komte) som er spesielt tilpasset en enkelt hest. Den var så viktig for en god kjørehest at den fulgte hesten dersom den ble solgt. Utenpå denne er det tynne metallbeslag som overfører trekkraften til kjøretøyet. Slike seler hadde beslag og spenner av nysølv eller messing. I tillegg var det forskjellig slags dekor og pynt i form av monogrammer og/eller familievåpen. Slik «eierdekor» var plassert på skylapper, salett og lineholdere. Om det var seler til to parhester var det forskjell på høyre og venstre både av spenner og dekor. Man sløste ikke med dekor som ikke var synlig inn mot den andre hesten.

Noen spørsmål om familievåpen og monogram….
I museets samlinger har vi komplette parseler med familievåpen som vi ikke kjenner opphavet til. Det forestiller en due med en grein i nebbet. Kanskje noen har kjennskap til hvordisse stammer fra. Vi har også en av fire seler til et firspann som har monogram til sin opprinnelige eier. Heller ikke denne kjenner vi opphavet til.

Litteratur om dette temaet: Hest og vogn i Norge. Bjørn Høie.

 

 

Barn og dyr møtes på Folkenborg museum søndag 8. september

fredag, september 6th, 2013
Barn og dyr på Folkenborg 8. september 2013 Foto: Ingvild Hasle

Barn og dyr møtes på Folkenborg museum 8. september 2013 Foto: Ingvild Hasle

Den andre søndagen i september er det igjen duket for en tradisjonell familiedag på Folkenborg museum. Arrangementet Barn og dyr har vært avholdt på museet i mange år, men er stadig populært. Formålet med dagen er å la publikum kose seg med rømmegrøt, pølser og vafler, og la særlig de minste få hilse på mange forskjellige dyr.

I år kommer det både hester, kaniner, kalver, sauer, høner, ender og gjess. I tillegg blir det kjøring med hest og vogn,  leieridning med ponnier, og framvisning av kaninhopping ved Askim og omegn Kaninavlsforening. Det er mulighet for å låne museets stylter, eller kaste med hestesko, hoppe i høybingen, eller å spinne sin egen tråd på håndtein. På husmannsplassen blir det brødbaking i den gamle bakerovnen og egen fortellerstund for barna. Museumsbutikken er åpen, og Narvestadbygningen er betjent.

I Gutustua kan du kjøpe vafler stekt på svartovnen, og på tunet kan du lære mer om plantefarging. I museumslåven er alle tre etasjer med utstillinger og landbruksmagasinet i kjelleren åpent for alle.

Museet ønsker små og store hjertelig velkommen til en hyggelig dag på Folkenborg!

Åpent fra kl. 12.00 til kl. 16.00. Billetter selges i tunet eller i butikken av våre hyggelige frivillige hjelpere. Voksne kr 40,- barn 0-16 år gratis.

Nb! Museet tar dessverre ikke betalingskort, husk kontanter.