Posts Tagged ‘juleforberedelser’

Fra arkivet – en annerledes julekalender

torsdag, desember 10th, 2015
Julekalender Radio Prime 2011

Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug

I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.


JULEN 2011

Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.

HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.

Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.

23. DESEMBER – JULEMÅLTIDET

Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.

Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.

ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

22. DESEMBER – JULETREFEST

Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.

21. DESEMBER – HUSVASK

Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.

20. DESEMBER – Å SKYTE INN JULA

Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.

19. DESEMBER – JULEBADET

Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.

16. DESEMBER – BAKING (REPRISE)

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.

15. DESEMBER – JULEGAVER

I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

14. DESEMBER – JULETRE

Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.

13. DESEMBER – LUCIA OG LUSSI

Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia.  Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.

12. DESEMBER – FJØSNISSEN

I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

9. DESEMBER – JULENEK

Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.

8. DESEMBER – JULEVED

Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.

7. DESEMBER – JULEPYNT

Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.

6. DESEMBER – BAKING

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.

5. DESEMBER – LYSSTØPING

Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.

2. DESEMBER – ØLBRYGGING

Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø.  På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.

1. DESEMBER – SLAKTING

I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.

Juleforberedelser og tradisjoner: slakting

onsdag, desember 18th, 2013
Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er de samme nå, er det nok litt enklere i dag.Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er slakting.

Serien med juleforberedelser er hentet fra arkivet og ble publisert første gang i desember 2013. Benytt lenkene i informasjonsboksen til høyre for å se de andre innleggene i serien.

På gårdene startet slaktingen allerede om høsten etter at avlingen var vel i hus. Men dyrene som skulle levere julekosten, ferskt kjøtt og flesk, fikk leve lengre. De ble som regel slaktet i begynnelsen av desember. Julegalten ble tatt til slutt, fordi den skulle bli så feit som mulig.

Det var mye folketro knyttet til slaktingen. Den skulle gjerne foregå på flo sjø, for da ble blødde grisen mest og busta gikk lettere av. Dersom grisen ble slaktet på voksende måne, fikk man drøyere og feitere flesk.

Slaktinga var en stygg og brutal affære, og gikk ikke stille for seg. Tre mann, slakteren og to andre, dro dyret ut fjøsdøra. Det var ikke uvanlig at man godsnakket med grisen under forberedelsene. “Dette er`nte det granne fa`li” (Martin Bråten fra Trøgstad). Det var også vanlig å si: “det er ikke for hat, men for mat”.  

Den vanligste metoden å slakte julegrisen på, var å feste grisen på en slede eller slakterkrakk. Uten bedøvelse eller skudd ble den lange, skarpe kniven kjørt inn i halsen slik at dyret blødde i hjel. Når grisen var død, ble den flyttet til bryggerhuset. Der ble den lagt i et trau med kokende vann. Så ble den skåldet, skrapet, skåret opp og finpartert på kjøkkenet.

Av grisen fikk man flesk, ribbe, blodpølse, smult og sylteflesk. All maten ble lagret på stabburet.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene

Kilde: Ørnulf Hodne: «Jul i Norge» og Rut Hult: «Østfoldminne»

Juleforberedelser og tradisjoner: juleved

tirsdag, desember 17th, 2013
Stablet juleved. Foto: Espen Nordenhaug

Stablet juleved. Foto: Espen Nordenhaug

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er juleved.

Det å hente vedlasset fra skogen hørte med til førjulsstria. Juleveden skulle være god og kraftig, helst tørr bjørk og furu. Det var viktig å skaffe seg så stort lager at man kunne holde huset godt og varmt hele jula uten å måtte bryte arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. “Operasjon ved” skulle være ferdig før jul. Deretter gjensto finhugging / kløyving og oppstabling innendørs i skjul, gang, kjøkken og stue. Dette arbeidet foregikk de fleste steder på selveste julekvelden, og hadde form av et fast ritual med lokale variasjoner. Huggingen starta grytidlig i “juleotta”. Klokken 03.00, natt til julaften, skulle de første øksehoggene lyde. Veden skulle være ferdig til grålysningen.

Fra flere bygder fortelles det at julevedhuggingen var en konkurranse mellom gårdene. Det var “kapping” om å ta til først. De slo et slag i stabben når de begynte, og tre slag når de sluttet. Den mannen som hadde størst vedhaug julekvelden, ble ansett for den flinkeste i grenda. Det var vanlig å hugge opp nok ved til trettende- eller tjuendedagen, og bære inn for de to første juledagene. Rakk ikke veden flere dager inn i jula, ble alt udrøyt det kommende året.

Da man var ferdig med huggingen, la man et kors av vedpinner på huggestabben, og det måtte ligge der til jula var over.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.

Kilde: Ørnulf Hodne, «Jul i Norge»

Juleforberedelser og tradisjoner: Lucia og Lussi

fredag, desember 13th, 2013
Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er Lucia og Lussi.

Lucia var en romersk jomfru som døde i 304 i Syrakus (Sicilia). Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover, og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet Lucia kommer fra lux som betyr lys. Men det ble etter hvert assosiert med Lucifer (djevelen), og dermed ble Lucia til vetten Lussi. De fleste kjenner nok til bakervaren «Lussekatt». Dette er en svensk tradisjon med opphav i Tyskland på 1600-tallet. Safranen som gjorde bollene gule skulle holde djevelen unna.

Den egentlige juleperioden begynner med lussinatt, og da skulle alt grovarbeid være unnagjort. Man skulle hverken kverne, bake eller spinne, for da kunne Lussi i verste fall rive ned den øverste delen av pipa. Lussinatt var også den lengste natta i året, idet det da var vintersolverv etter den gamle kalenderen. Dette var også den eneste natta dyra kunne snakke og klage sin nød og utålmodighet til hverandre. “Lussinatta er lang” sa kua. “Hun er som to” sa væren. “Fanden fare at hun er”, sa geita.

Helgendagen til minne om Lucia er 13. desember. Tradisjonen står sterkere i Sverige enn Norge, der man har tatt vare på tradisjonen etter reformasjonen.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.
Kilder: Birger Sivertsen: Norsk jul» og Ørnulf Hodne: «Jul i Norge».

Juleforberedelser og tradisjoner: ølbrygging

mandag, desember 9th, 2013
Ølkrus i Snekkenes. Foto: Hilde Marthinsen

Ølkrus i Snekkenes. Foto: Hilde Marthinsen

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er ølbrygging.

Det å brygge øl til jul er en eldgammel tradisjon, og selvbrygget øl fantes i de fleste hjem. Det var mennene som hadde med kornet og malten å gjøre, mens kvinnene sto for selve brygginga. Den startet som regel en uke eller to før jul, og på selve solvervsdagen, 21. desember, skulle ølet være ferdig og kunne smakes på.

Det var mye folketro knyttet til ølbryggingen. Voksende måne og flo sjø under bryggingen ga bedre og drygere øl. Selve bryggingen skulle helst foregå i stillhet og være mest mulig usett. Man våket gjerne over ølet for å verne mot synlig og usynlige skademakter. Det var også viktig å kunne påvirke bryggingen ved hjelp av magiske midler. Den første dråpen som rant ut av karet ble kastet ut døra og skvettet rundt veggen. Når brygginga gikk mot slutten, og man skulle helle oppi gjær, skulle det skrikes og skråles. Desto mer man skrek, dess sterkere ble ølet. “Når den tredje drakk skulle den første kvede”. Det var viktig å prøvesmake hverandres juleøl, da et godt øl var viktig for omdømmet!

Julebrennevin var minst like viktig som ølet, og det skulle finnes i hver eneste stue. Før forbud mot hjemmebrent kom i 1840, gjorde man dette selv. Brennevinet ble laget av potet og malt, og dette var en viktig inntektskilde for mange bønder.

Østfoldmuseenes julekalender 2012

mandag, desember 3rd, 2012

Østfoldmuseenes julekalender hver arbeidsdag fra 3. desember til julaften

Velkommen til Østfoldmuseenes julekalender 2012. Det er mye som skal være unnagjort før julefreden senker seg i de tusen hjem, og  vi håper at de 16 julekalenderinnslagene som vi vil presentere  frem til og med julaften, vil vi gi deg et innblikk i noen av de tradisjonelle juleforberedelsene fra Østfold fra før tiden. 

Vår julekalender er noe utradisjonell i og med at den har én luke-åpning pr. arbeidsdag, og ikke hver dag som kanskje er mer vanlig. Østfoldmuseene har også produsert innslagene selv, men vil allikevel takke alle våre bidragsytere.  Derfor – vi håper du finner våre små førjulshistorier interessante og lærerike- og at de vil gi deg et lite innblikk vårt fylkes rike historie. Del gjerne historiene med dine venner og familie.

 

Klikk på luken under:



Julekortet

mandag, desember 3rd, 2012

Juletre med danske flagg, nordisk nisse og ei lita jente som har fått julepresang.

En overskrift på NRKs hjemmesider lyder: «Julekortenes tid er ikke forbi». Her konstateres det at selv om elektronikken har kommet langt, skriver vi fortsatt julekort – og sender dem i posten! Går man på webben ser vi i dag et enormt tilbud av julekort i alle former og formater. Noe av det nye er at mange lager sine julekort selv i tillegg at alle kan få sitt «personlige frimerker».

Fortsatt er altså julekortskriving en del av mange juleforberedelse, en tradisjon som mange holder fast på uten at det tenkes spesielt over selve skikken med julekort. Og i dag formulerer vi oss også på en helt annen måte en man gjorde i julekortenes barndom.

Det første kjente norske julekortet ble sendt i 1870. Det var en europeisk skikk som hadde nådd bymiljøene i Norge. Først etter 1900 ble denne skikken vanlig utover bygdene. Formålet var å ønske slektninger og venner en god høytid. Tidligere gjorde man dette muntlig, enten man traff hverandre eller sendte hilsen med en slektning. At julekortene ble alminnelig, skyldtes bedre postgang og ikke minst en ny trykketeknikk som kunne tilby varierte og billige masseproduserte kort.

Lenge var det slik at de fleste kortene ble trykket i Tyskland og Danmark og med felles-europeiske motiver – ofte glorete med billig glitter på. Motivene var ikke typiske for verken årstid eller høytid. De eldste norsk-trykte julekortene hadde heller ikke det vi kan kalle typiske julemotiver. Det kunne være blodrøde solnedganger, kirkegårder med hvite gjenferd, englebarn rundt juletreet eller blomstermotiver. Senere kom det mere humoristiske kort med apekatter, klovner o.l. Og så kom endelig julenissen i alle tenkelige situasjoner og varianter. Det første norske nissekortet ble tegnet i 1883. Det var en liten, krokete nisse som skrev «Glædelig Jul» på et plankegjerde med en snøball.

Julekort med religiøse motiver ble mye brukt. Rundt 1900 begynte kortene mer og mer å gjenspeile samtiden. Det var norske vinterlandskap med skiløpere, bondegårder, kanefart i måneskinn, snømenn og barn som leker. Og så alle de romantiske kortene med unge par; han galant i bakgrunnen, hun blyg og rødmende i forgrunnen. At fart og teknikk etter hvert også kom til uttrykk på julekortene, forbauser oss nok ikke. Det ble julenisser som delte ut gaver fra fly, biler og tog. Mange husker kanskje også de illegale julekortene under siste krig, med det norske flagget som gjennomgangsmotiv, sammen med nisser og andre vesener.

I Halden var det svært vanlig å få svenske julekort. Mange hadde slekt og venner i Sverige.

Ved Halden historiske Samlinger har vi en relativt stor samling med julekort som kan avspeile variasjonene gjennom årene fra ca. 1900 og fram til 1950-tallet. Her er det romantiske kort, nissekort, vinterlandskap og damer på ski med én stav og subbeside skjørt. Dessuten mange prospektkort som er blitt sendt som julehilsen. Det var helt vanlige kort med motiver fra byen og omegnen, f.eks. Halden jernbanestasjon, Fiskebrygga, Busterudparken, Carl XIIs monument i festningen, Krappeto sluser osv. Det enste av slike motiver som kan rette tankene mot jul eller i alle fall vinter, er bildet av skihytta på Høyås. Det var den skrevne hilsenen som var viktigst, ikke at det var et julemotiv. Hvis vi så snur kortet og ser på hva som ble skrevet, så er de fleste nøkterne: «God Jul! Godt Aar!», «En glædelig julefest ønskes dig og alle dine». Andre er mer personlige: «Kjære Aagot. Hjerteli tak for kortet … Tænk Margit som er forlovet da du. Haaber du gjør din lykke i det nye aar da. Tusind hilsen din Astri.» Eller «Glædelig jul godt nytaar, ny kjæreste med røtt haar,; ønskes dig av Jenny.»

Moralen etter dette må bli; Skriv en sømmelig julehilsen i år. Husk, kortet kan havne på museum – også de moderne og elektroniske!

Tekst: Kari Norheim

Følg med på Østfoldmuseenes julekalender fra 3. desember

fredag, november 30th, 2012

Du hørte kanskje Radio Prime Sarpsborg sin julekalender i fjor? Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum fortalte om juleforberedelsene slik de har vært gjort i Norge og Østfold i lang tid. Vi gjentar suksessen fra i fjor og presenterer i år vår egen nettbaserte julekalender.

Hver arbeidsdag fram til jul gir vi dere én videosnutt der Mona Beate og Hilde Serine også i år forteller om de tradisjonelle juleforberedelsene. Mange av juleforberedelsene er ganske like i dag, men vi har det nok litt enklere enn de hadde det før i tiden. I år har vi også fått med oss artist og skuespiller Erik-André Hvidsten på laget.

Følg med fra 3. desember her på Østfoldmuseenes nettsider.