Posts Tagged ‘juletradisjoner’

Julemarked på Kystmuseet Hvaler

torsdag, desember 3rd, 2015
Julemarked på Kystmuseet Hvaler. Foto: Knut Sandmo

Julemarked på Kystmuseet Hvaler. Foto: Knut Sandmo

Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler inviterer til julemarked og god gammeldags julestemning lørdag 5. desember kl. 12-15. Stuene er pyntet til jul på tradisjonelt vis og innbyr til lun og gammeldags atmosfære. Her får man et innblikk i hvordan man feiret jul på Hvaler i gamle dager. I Emilstua kan du ta del i stenhoggerens julefeiring, og i hovedhuset kan du besøke sjømannsfamiliens julepyntede stue. Enkel bevertning med hjemmelaget og tradisjonsrik julebakst. På låven holder museumsbutikken åpent og det er anledning til å se utstillingen «Velkommen ombord! Sjømenn fra Hvaler forteller».

Tradisjonen tro fylles museumstunet med spennende markedsboder hvor lokale produsenter selger julevarer av alle slag. Midt på markedsplassen er julegranen tent, og det inviteres til gang rundt treet med juletoner fra Hvaler Musikkforening. Ellers vil det være aktiviteter for barn, demonstrering av gamle håndverkstradisjoner, stemningsfull julemusikk og servering av mat og drikke.

Gratis inngang. Parkering kr. 20,-.

Velkommen til hyggelig og inspirerende julemarked i flotte omgivelser på det gamle småbruket på Nordgården på Spjærøy.

 

«Jul på Rød» – juletradisjoner

torsdag, desember 3rd, 2015
Juletre i ballsalen på Rød Herregård pyntet med juletrepynt som man brukte i 1890. Foto: Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Juletre i ballsalen på Rød Herregård pyntet med juletrepynt som man brukte i 1890. Foto: Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Vi åpner opp dørene på vakre Rød Herregård og vil vise frem herregården og gamle juletradisjoner for publikum.

I ballsalen har vi pyntet er tre slik man gjorde i Norge på 1890-tallet. Det vil spilles julesanger i finstuene og Blåsekompaniet spiller i ballsalen fra kl. 15.00-15.30. Du vil kunne gå på egen hånd å titte rundt i de ulike rommene på herregården. Vel, helt alene vil du kanskje ikke være. Ser du etter, vil du finne noen fra museet som kan hjelpe deg å finne veien gjennom huset.

Første søndag i advent arrangerte museet juleverksted i det flott kjøkkenet på herregården og publikum kunne lære å lage juletrepynt slik den blir beskrevet av nordlysforskeren og læreren Sophus Tromholt i 1890. Han var ivrig etter å opplyse barn og voksne i det kalde nord om hvordan man sammen kunne lage julepynt til julegranen i ukene før jul. Museets ansatte tok utfordringen med å lage pynten etter hans oppskrifter, og bestrebet oss på å følge hans instruksjoner så lang dagens materialer tillater det, men vi innrømmer at vi måtte ty til limpistol i stedet for å bruke fiskelim!

Nå gleder vi oss til å vise fram vårt julepyntede tre i ballsalen førstkommende søndag. Vi holder åpent mellom klokken 12-16.

Velkommen!

Sted: Rød herregård, Halden
Tidspunkt: kl. 12-16 søndag 6. desember.

Entré:
Enkelt billett: 70,- kr
Familiebillett  – inntil 4 personer: 200 kr
Barn (0-5 år gratis)

Arrangementet er i samarbeide med «Jul på Rød» i Herregårdskaféen.Plakat Jul på Rød A3 2015 2 

 

Sjelden stabbursnisse viste seg på Borgarsyssel

mandag, november 30th, 2015
DSC_0136

Det var sterkt lys for stabbursnissen som vanligvis holder seg i skjul. Foto: Ingvild Hasle

Søndag 29. november mottok museumsledelsen flere meldinger fra store og små øyenvitner som hadde sett stabbursnissen på Borgarsyssel Museum. 

JM19

Bærbykjerringa var svært begeistret over at den sjeldne fjøsnissen valgte å vise seg på Jul på Borgarsyssel. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Den vanligvis så lyssky stabbursnisssen skal ha vært svært så meddelssom denne søndagen. Det som virkelig fikk nissestemmebåndene på gli var en tallerken grøt, som Bærbykjerringa og hennes barneflokk satte på stabburstrappa på Østfoldtunet. Han skal visstnok ha satt seg ned, spist grøt og snakket til barna. Han skal til og med ha latt barna komme svært nær seg på stabburstrappa.

– Dette er svært uvanlig til å være ham, melder Bærbykjerringa. Vanligvis ser vi bare snurten av ham, en rød luedusk som fyker forbi eller så ser vi bare at han har vært i fjøset og tatt seg av dyrene.

Mange var litt overrasket over at nissen ikke hadde med seg noen gaver eller godteposer, men Bærbykjerringa oppklarte dette raskt.

– Dette er ikke en julenisse, men en stabbursnisse, en sjelden avart av den mer kjente fjøsnissen. Denne nissen må faktisk gaver for å være snill. Vi pleier å ofre litt til nissen for at det skal gå gård og budskap godt i det kommende år. Noen ganger setter vi ut litt mat og øl, men denne gangen har vi også kostet på ham en ny lue, smiler Bærbykjerringa.

Så blir hun plutselig alvorlig.

– Denne nissen befinner seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden – og hvis han ikke er fornøyd med gavene våre kan han være ordentlig stygg. Jeg er ganske sikker på at det var han som dro maten bort fra kuene den julekvelden vi glemte å sette ut mat til han, kuene fra helt fra seg av sult da vi kom på morgenkvisten.

Ifølge bilder som ble tatt på åstedet var stabbursnissen i svært godt lage denne dagen. Han var tydelig tilfreds med både serveringen og selskapet. Les mer om nissens rolle i tro og tradisjon her.

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Fjøsnissen var uvanlig sosial denne adventssøndagen. Foto: Ingvild Hasle

Nissen valgte å vise sitt åsyn på det populære arrangementet Jul på Borgarsyssel, som nærmere 400 mennesker deltok på denne solrike adventssøndagen.

 

Julemesse på Ørje Brug

onsdag, november 25th, 2015
Foto: J.Fjeld

Vinter på Ørje. (Foto: J.Fjeld)

Tradisjonen tro – om det regner eller snør;  – det lar seg ikke bortforklare; det lakker og lir mot jul atter en gang! Derfor er vi mange som har gleden av å invitere – store og små til tradisjonelt julemarked med hyggelig samvær søndag 29. november kl. 11 – 15.

Det blir juleaktiviteter for store og små, salg av masse rart som hører julen til, og ikke minst julekaker, julebrus og julekaffe!  På julemarkedet selges blant annet:

– håndlagde stearinlys
– rykende fersk julebakst:  – hjemmebakt flatbrød, lefser og brød
– varme strikkeluer og tøfler til ute- og innebruk 
– kranser til pynt og til glede 
– julenek til dompap og meis  
– bøker om julen – dens mysterier og historier
– tekstiler av ymse slag og vakre trearbeider
….Og en frydefull blanding av juletrepynt til hjemmet, til venner og slektninger.

Her vil det være julegaver i alle prisklasser!

Barna kan bake pepperkaker. Julehistorier og leker for de minste inne på museet.
Kreativiteket har utstilling i Tørka og  MarCanto synger klokken 11.

TA MED ALLE BARNA, TA MED VENNER, FAMILIE og BEKJENTE  til ØRJE BRUG – søndag den 29. desember fra kl. 11 til kl. 15! …så tjuvåpner vi Markers egen julekalender. JULA BLIR IKKE GOD AV SEG SELV!

 

 

 

Jul på Rød – juleverksted

søndag, november 22nd, 2015

 

Julepyntet tre, Rød herregård. Foto: Espen A. Nordenhaug

Julepyntet tre, Rød herregård. Foto: Espen A. Nordenhaug

Førstkommende søndag inviterer små og store til juleverksted på vakre Rød herregård i Halden. Da kan du være med å lage julepynt anno 1880-1890-åra i det store, gamle kjøkkenet på Rød Herregård. Vi lager pynt til juletreet slik de gjorde for 130-140 år siden. Kanskje vil du kjenne igjen noe, mens andre ting er helt ukjent.

Ansatte i Haldens historiske Samlinger forbereder seg til Juleverksted på museet. Alle er velkommen til Rød Herregård den 29. november kl 12 til kl 16 for å lage julepynt anno 1880.

Ansatte i Haldens historiske Samlinger forbereder seg til Juleverksted på museet. Alle er velkommen til Rød Herregård den 29. november kl 12 til kl 16 for å lage julepynt anno 1880.

Visste du at det var vanlig å pynte juletreet med epler og gulrøtter? Eller sommerfugler og liljer? Kristin skal også lese om en helt spesiell gårdsnisse, vi skal synge julesanger og ikke minst sette ut grøt til nissen på låvebrua. Juleverkstedet passer både for voksne og barn – her er det noe å lære for alle! «Jeg tror, at det vil more mange forældre selv, at sysle med disse forberedelser.» Tromholt 1890.

Entré:
Enkelt billett: 70,- kr
Familiebillett  – inntil 4 personer: 200 kr
Barn (0-5 år gratis)
(Inkluderer juleverkstedsaktiviteter og man får ta med julepynten man har laget m.m hjem.)

Tromholt (1851-1896). Det skuld glæde mig meget, om disse mine vink hist og her skulde komme til anvendelse, naar julen næste gang feires i Nordens fjerne land. Fra "Julegodter for børn" 1890.

Tromholt (1851-1896). Det skuld glæde mig meget, om disse mine vink hist og her skulde komme til anvendelse, naar julen næste gang feires i Nordens fjerne land. Fra «Julegodter for børn» 1890.

Tradisjonen å pynte juletre
Allerede i 1880-årene samlet barn og voksen seg før jul for å lage julepynt, slik som vi har juleverksted i dag. På den tiden var det å pynte juletre et ganske nytt fenomen i Norge. Riktignok går tradisjonen med å ta inn et grantre i stuen og pynte det tilbake til slutten av 1500-tallet på tysk område. TiI Norge kom tradisjonen fra Danmark først i 1850-årene, men kun til godseiere og de kondisjonerte i byene. Først i 1870-80-årene ble dette vanlig blant de brede befolkningslagene i by og bygd.

«Hvorledes man pynter et juletræ»
Den dansk-norske nordlysforskeren Sophus Tromholt var i tillegg til å være vitenskapsmann, også opptatt av opplysning generelt, og i artikkelen «Hvorledes man pynter et juletræ» fra 1890, beskriver han hvordan man kan lage sin egen pynt til juletreet, hvis man ikke vil kjøpe den i butikkene, gjerne sammen med barna. Han hadde ved flere anledninger gjort dette sammen med barn på Island under sitt opphold der på 1880-tallet, i forbindelse med et forskningsprosjekt om nordlys. Tromholdt ble født i Husum (Schlesvig-Holstein) i 1851, som tidligere var dansk, men som ble tysk i 1864, og hadde dermed vokst opp med og hadde god kjennskap til tradisjonen om å pynte juletre.

Sted:  Rød herregård i Halden
Tidspunkt:  kl 12-16  søndag 29.november

 Arrangementet i samarbeide med Jul på Rød i Herregårdskafeen:

Plakat Jul på Rød A3 2015 2

 

 

Jul i Moss, ca. 1910

fredag, desember 19th, 2014
ØFB 2003-00104

Foto: Hans P. Lauritzen / Østfold fylkes billedarkiv.

Familien Lauritzen i Vincent Buddes gate 7B på Hollenderbjerget i Moss feirer jul. Til venstre ser vi far sjøl, skredder Hans Peter Lauritzen, som i hånden holder en gummiblære til snorutløser som han trykker på for å utløse magnesiumblitzen. Videre ser vi barna (f.v) Ingherta, Solveig Elvira og Robert William. Bakerst står moren Marie Lagherta Lauritzen. Selv om denne skredderfamilien var mer velstående enn folk flest, fulgte både innredningskonvensjonene og juletradisjonene det som var vanlig for den tiden. Sammenlignet med i dag pyntet man sparsommelig til jul. På bordet brukte man et bordteppe med en mindre hvit duk over. Blomsterpottene ble dekorert med kreppapir. Ellers var det juletreet som stod i fokus. Treet har levende lys, papirkurver, kjeks med engler, epler og papirremser. Kilder fra Østfold forteller at man kunne dekorere bilderammene med kristtorn.

Med dette ønsker alle vi på Moss by- og industrimuseum dere en fredfull jul og tillater oss å minne dere om våre åpningstider i romjulen og første uka i 2015:

Moss by- og industrimuseum

Søndag 21. desember: 12.00 – 15.00

Tirsdag 23. desember: 11.00 – 15.00

Søndag 28. desember: 12.00 – 15.00

Tirsdag 30. desember: 11.00 – 15.00

Fredag 2. januar: 11.00 – 15.00

Søndag 4. januar: 12.00 – 15.00

Verket 20

Lørdag 20. desember: 12.00 – 15.00

Søndag 21. desember: 12.00 – 15.00

Søndag 28. desember: 12.00 – 15.00

Søndag 4. janaur: 12.00 – 15.00

 

Stjerneguttene kommer

mandag, oktober 21st, 2013
I disse dager blir det laget en kopi av den gamle julestjerna fra 1929. Foto Trollbu

I disse dager blir det laget en kopi av den gamle julestjerna fra 1929. Foto Trollbu

Etter over 100 års fravær, vil Halden igjen få besøk av stjernegutter rundt juletider. Dette er muliggjort gjennom et spennende samarbeid mellom HhS og Teateret på den grønne grein og ikke minst en overraskende gave fra Sparebankstiftelsen Halden.

Det er ikke mange i dag som kjenner til den gamle juletradisjonen med stjernegutter og stjernespill. Allerede tidlig på 1900-tallet var kunnskapen om denne tradisjonen i ferd med å forsvinne, men takket være skoleinspektør og lokalhistoriker Olaf Forstrøm, ble de siste minnene om stjernespillet, slik man kjente det fra annen halvdel av 1800-tallet, skrevet ned. Forstrøm fikk også Oscar Borg til å skrive ned sangene til stjernespillet.

Stjernegutt-vignett. Tegnet av Arne Wold. For Bygd og By nr. 25-26. Julenummer. Desember 1925.

Stjernegutt-vignett. Tegnet av Arne Wold. For Bygd og By nr. 25-26. Julenummer. Desember 1925.

Regissør Tord Akerbæk har i mange år selv fremført dette gamle julespillet med gode venner på Helligtrekongersaften og kjenner historien om stjerneguttene i Halden godt. Akerbæk er leder for Teateret på den grønne grein og har på oppfordring fra museet skrevet et skuespill som både formidler restene av det gamle stjernespillet og som setter stjernespillet inn i en historisk ramme. Resultatet har blitt teaterstykket Stjerneguttene kommer og dette skal fremføres under julemarkedet på Fredriksten festning den 23. og 24. november.

Halden historiske Samlinger er svært takknemlig for den generøse støtten fra Sparebankstiftelsen Halden, som onsdag 16. oktober bevilget 53.700 kr til prosjektet. Halden historiske Samlinger og Teateret på den grønne gren gleder seg til at Stjerneguttene igjen kommer til byen!

 

Her kan du lese mer om stjernegutter og stjernespill

Østfoldmuseene om juletradisjoner på NRK

onsdag, desember 19th, 2012

NRK Østfold radio har i julen og romjulen sendt et innslag de har kalt «Juletradisjoner»  i sine sendinger. Innslagene ble produsert rett før jul av reporter og programleder i NRK, Finn Børge Stenbek,  i samarbeid med flere ansatte ved Østfoldmuseene som i de ulike innslagene fortalte om ulike juletradisjoner, overtro og gjøremål.

Utstilling av julemat hos slakter Otto Skjøren i Sarpsborg. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv

7 innslag på ca 2-2,5 min ble spilt inn og temaene var bl.a om juleved, kroppsvask, julemåltidet, ølbrygging, fjøsnissen og stokketre (juletreet). Innslagene ble presentert med egen vignett (en vignett mye lik den Østfoldmuseenes hadde på egenproduserte julekalender på nett)  og de ble sendt  i både morgen- og ettermiddagssendingene på fm 94,8 (NRK P1).

NRK Østfold  produserte også radioinnslagene slik at andre NRK redaksjoner rundt om i landet kunne laste de ned og bruke de i sine sendinger. Og iht en epost vi mottok fra NRK nå rett over nyttår, så har følgende distriktskontorer sendt  en eller flere deler av serien:  Troms/Finnmark, Sørlandet, Buskerud og Telemark.

Dersom du ikke bor i Østfold,  kan du høre NRK Østfold direkte på nett – her: http://www.nrk.no/ostfold

Stor takk rettes til Hilde Serine Krogstad (Borgarsyssel museum), Kathrine Sandstrøm (Kystmuseet Hvaler) og Ingvild Hasle (Folkenborg museum) som bidro til at dette kunne la seg realisere sammen med NRK! Samt en takk til Lillian Nyborg (Halden historiske Samlinger) og Tove Thøgersen (Fredrikstad museum) som i romjulen stilte på direkten i ettermiddagssendingene i samme radiokanal,  og fortalte om henholdsvis Stjernegutter og om Julebukk og julebukktradisjoner.

Et  fint lite prosjekt med samarbeid på tvers mellom avdelingene i Østfoldmuseene!

 

«Stjernegutter» og «stjernespill» i Fredrikshald

mandag, desember 10th, 2012

Stjerneguttenes julestjerne slik Oskar Karlsen husket den fra han var barn. Laget i 1929. HM 834. Foto: Trollbu

Julestjerna er kanskje det viktigste symbolet vi knytter til julefeiringen i våre dager, og nå som julen nærmer seg er det morsomt å ta frem Julestjerna fra Haldens Minders samling. Følgende opplysninger kan vi lese om denne gjenstanden: «Julestjerne», en sådan som i eldre tider blev båret om i julehelgen. Man har fått stjernen laget av snekker Oskar Karlsen, en av de gamle stjernegutter.» Snekker Oskar Karlsen laget stjerna etter eget minne i 1929. For de som førte protokollen var tydeligvis «stjernegutter» et kjent begrep, siden det ikke er utdypet videre. For de fleste av oss som leser dette i dag er begrepet ikke umiddelbart innlysende.

Skikken med «stjernegutter» som bar en lysende julestjerne rundt i byens gater i et «stjernespill» er en av mange tradisjoner knyttet til julen som med tiden har forsvunnet. I dag finner vi rester etter tradisjonen i julesanger, som f.eks. «Staffansvisa», motiver på julekort og julepynt, stjerneguttene bakerst i Luciatoget og vår tids julebukker som går fra hus til hus og synger for å få julegodter.

Staffan var en stalledräng. Uppsvensk julesed. Xylografi etter tegning av August Johan Malmström. Ny illutrerad tidning Nr. 52. Stockholm den 24. december 1870.

Hva var «stjernespillet»?

Skikken med stjernegutter og stjernespill kom fra Europa til Norden og Norge på begynnelsen av 1500-tallet, og har rot i den katolske kirkens skuespill. I den tidlige katolske kirken var det vanlig å dramatisere episoder fra Bibelen. Dramaene var både pedagogiske og skulle røre ved menneskenes hjerter, slik som kirkekunsten ellers. Kirkespillene var på den måten en dramatisert preken til oppbyggelse og forlystelse. Etter hvert som plassen i kirkene ikke var stor nok til tilskuerne, flyttet spillene ut av kirken, først til kirkegården, så til offentlige plasser og byens gater. I de katolske landene kan man fortsatt oppleve slike religiøse spill i gater og på plasser.

Det mest populære av de liturgiske spillene var juledramaet som omhandler Jesu fødsel. Det hadde hyrdescener som innledning, fødselsspill og Herodesspill med de hellig tre konger som avslutning. Det fremstilte de tre kongene fra Østerland som lette etter det nyfødte Jesusbarnet. I den katolske tiden var det de geistlige som ledet denne prosesjonen gjennom gatene, bærende på en lysende stjerne. Folk i gatene sluttet seg til den syngende skaren, med offergaver som de tok med til kirken, der spillet ble avsluttet.

Etter reformasjonen var det latinskolenes gutter som overtok prestenes oppgave med å lede stjernen og prosesjonen gjennom gatene i byene. Offergavene som tidligere ble gitt til kirken fikk nå de syngende skoleguttene som almisser.

Julen i Norge. Xylografi etter tegning av Wilhelm Otto Petersen. nordstjernen Nr. 13. København 1886.

Etter hvert som tiden gikk, ble språket og innholdet i spillet mer og mer folkelig. Skikken med stjernegutter og stjernespill var vanlig i Norge frem til siste halvdel av 1800-tallet. Da hadde spillet helt tapt sin religiøse karakter, mye av innholdet var glemt, noe ble misforstått og nytt innhold var blitt lagt til. Nå var det fattige gutter som gikk med stjernen fra hus til hus og sang brokker av sangene fra det opprinnelige liturgiske spillet.  Som betaling fikk de penger eller julegodter. Etter hvert ble det mer og mer bråk knyttet til «stjernespillet». Det fortelles om opptog som trengte seg inn hos folk, og man begynte å se på skikken som ren tigging og et uromoment i julefreden. Til slutt ble det hele forbudt.

Skriftlige opptegnelser om de liturgiske spillene finnes det generelt lite av. I Norge er stjernespillet, som er restene etter det opprinnelige liturgiske spillet om Jesu fødsel, det eneste vi kjenner til. Spillet har funnet sted i alle landets byer og var en viktig og populær del av julefeiringen i eldre tider. Stjernespillene vi kjenner fra de ulike stedene her i landet varierer, men har alltid noe til felles, episoden med de hellig tre konger.

Stjernespill i Halden

Stjernespillet som vi kjenner det fra Halden minner svært mye om den samme tradisjonen vi finner i Bohusläntraktene, og det er ikke så rart når man tenker på at menneskene i Halden og Bohuslän var del av det sammen kulturområdet i de århundrene da stjernespillet var en viktig del av julefeiringen. Persongalleriet i opptogene i Fredrikshald og Tistedalen besto av fem personer: Stjernebæreren, den morianske konge, Herodes, Herodes’ tjener og tømmermannen/svartemannen. Som selve innholdet i spillet har persongalleriet blitt minimert og endret gjennom tiden. De hellig tre konger er blant annet blitt til to; stjernebæreren og den morianske konge. Josef og den morianske konges tjener finner man i én og samme figur i tømmermannen eller svartemannen (han var malt sort i ansiktet). Stjernespillet begynte gjerne annendag jul. Det lille opptoget gikk fra hus til hus 3-4 dager i julehelgen. Guttene banket på døra og spurte: «Vil dere ha stjerna?» Var svaret «ja» fikk de komme inn og de begynte med å hilse sitt publikum:

Elsa Beskow-kort nr. 10 Stjärngossarna

«Goder aften, goder aften, både herre og fru!

Vi ønsker eder alle en glædelig jul»

Så startet mellomspillet hvor kongenes tilbedelse ble fremstilt eller referert, stjernen ble vist frem og besunget og gavene samlet inn. Stjerneguttene avsluttet så det hele med takkesang:

«Takk og takk skal eder ha for eders store julegave.

Gud velsigne eders julefred og nytaarsfred,

og Gud han give eder salighed»

Skoleinspektør og lokalhistoriker Olaf Forstrøm i Halden ble født i 1856. Han husket selv stjernespillene fra byen da han vokste opp. Det var de flinkeste korguttene som fikk være stjernegutter, og det var skolemesterne som gikk foran og bar stjernen. Det samme var tilfelle i Tistedalen. En eldre dame fra Sørhalden kunne på begynnelsen av 1900-tallet fortelle at broren hennes var stjernegutt og i mange dager før jul satt han og vennene hans i ett av værelsene i huset og øvde på sangene og replikkene til spillet og lagde stjerna og kostymene.

Allerede tidlig på 1900-tallet var kunnskapen om denne tradisjonen i ferd med å forsvinne. Forstrøm skrev heldigvis ned de siste minnene om stjernespillet og selve stjerna slik man kjente dem fra Halden og Tistedalen fra annen halvdel av 1800-tallet, og han fikk Oscar Borg til å skrive ned sangene. På den måten er vi så heldige i dag å ha bevart deler av en svært gammel juletradisjon her i landet. Foruten å gi oss kunnskap om selve tradisjonen, er innholdet i julespillet også med på å forklare en del av våre tradisjoner i dag.

Inni stjernen plasserte man et vokslys i en liten trefot. Stjernen kan dreise rundt. Foto Lillian Nyborg, Østfoldmuseene.

Sammen danner noen av våre kjente juletradisjoner, julestjerna i samlingene til Haldens Minder samt Forstrøms og andre haldenseres erindringer brikker i et puslespill som viser oss at materielle og immaterielle minner er med på å holde kunnskap ved like. Samtidig blir tradisjoner hele tiden fylt med nytt innhold og er som et speil på samfunnet og et bindeledd mellom fortid og nåtid.

 

Med dette ønsker vi en god jul og godt nytt år fra Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger!

 

Tekst: Lillian Nyborg

Julemarked på Kystmuseet Hvaler

tirsdag, desember 4th, 2012
Jul i Emilstua. Foto: Paul Henriksen.

Jul i Emilstua. Foto: Paul Henriksen.

Kystmuseet Hvaler og Hvaler Kulturvernforening inviterer til julemarked på Kystmuseet lørdag 8. desember kl. 12 – 16. På det idylliske kombinasjonsbruket på Nordgården er det duket for god gammeldags julestemning. Stuene er pyntet til jul og viser hvordan man tidligere forberedte seg til og feiret høytiden. Juletrærne er pyntet etter tidligere tradisjoner og lokale nedtegnelser. Finstua er pyntet til jul i 1892 og her kan du få et glimt av hvordan man feiret jul på de lokale gårdene og småbrukene på Hvaler på slutten av 1800-tallet.  I Emilstua inviterer stenhoggerfamilien til julefeiring i 1912. Blant mange arbeiderfamilier var det trange økonomiske kår, men de minnes likevel julehøytiden med stor glede. Her kan du også ble i våre gamle julekort og få et innblikk i våre julekorttradisjoner.

Hvaler har tradisjonelt vært en sjøfartskommune og sjømennene måtte gjentatte ganger tilbringe julen på de syv hav, langt fra familienes lune stuer og de forventningsfulle små barn der hjemme. Hvordan var det å feire jula ombord? Feiret man i det hele tatt? Opprettholdt man tradisjonene man var vant til hjemmefra? Vi har laget en liten utstilling om «jula ombord».

Museumstunet vil være fylt med markedsboder denne dagen. En rekke lokale håndverkprodusenter stiller ut og selger sine produkter, så her er det mulighet til å gjøre noen gode julegavekjøp. På tunet vil det også være anledning til å kjøpe både mat og drikke. Det vil være flere aktiviteter for barn i de forskjellige stuene. Barnehagene har dessuten laget en kjempeflott pepperkakelandsby som stilles ut på låven. Museumstunet vil også fylles med heftige jazztoner fra den lokale gruppa Musehogget Tradband. Her er det duket for mange gode opplevelser.

Julemarkedet åpner kl. 12 med gang rundt juletreet på museumstunet der Hvaler musikkforening sørger for stemningsfulle juletoner. Juletreet er pyntet med dekorasjoner fra skolebarn på Hvaler.

Vi ønsker velkommen til en hyggelig og stemningsfull førjulsopplevelse på Kystmuseet Hvaler!