Posts Tagged ‘juletre’

Juleverksted og førjulshygge på Folkenborg

torsdag, desember 3rd, 2015
Foto: Ingrid Brødholt

Mia og Synne Degnes fikk litt hjelp til å kjevle ut pepperkakene, og smakte litt på deigen for å sjekke peppermengden. Foto: Ingrid Brødholt

Søndag 29. november var det liv og røre på Folkenborg museum. Små og store koste seg med juleverksted og risgrøt, og småkaker i Historielagets kafé i Narvestadbygningen. 

Været var ikke av det beste denne morgenen, men innen museet åpnet hadde vinden nesten gitt seg og sola tittet fram.

Foto: Ingrid Brødholt

Været så truende ut på morgenen, men det ble en riktig fin dag. Foto: Ingrid Brødholt

Inne i Hagahuset var det juleverksted. Der ble det rullet honninglys, tovet epler og frosker, flettet julekurver, bakt pepperkaker og laget nellikappelsinkalendere. Noen av barna visste ikke hva en nellikappelsin skulle brukes til, så da var det godt å ha foreldre og besteforeldre som kunne forklare.

I Gutustua ble det bakt flatbrød, og stekt deilige krumkaker på svartovnen. På Husmannsplassen duftet det nydelig fra de nystekte brødene og laupene i bakerovnen.

Det var mange som ville kjøre en tur med hest og vogn, så hesten fikk gått mange turer over tunet. Sauene i fjøset syns nok det var hyggelig med besøk av alle barna som var inne for å lete etter smånissene.

Det var godt å komme inn og varme seg innimellom, med varm risgrøt i Museumslåven og småkaker og kaffe i Narvestadbygningen. I Narvestad sto også juletreet, og mange var med på juletregang da det begynte å bli mørkt ute.

Vi som jobber på Folkenborg museum ønsker å takke alle som var med denne dagen, både frivillige og publikum, for en riktig hyggelig dag!

God advent!

Jul på Folkenborg

mandag, november 23rd, 2015
Foto: Ingrid Brødholt

Det blir julestemning i stuene på Folkenborg 29. november. Foto: Ingrid Brødholt

Første søndag i advent blir det juleverksted og hygge for store og små i de koselige stuene på Folkenborg museum!

I fjøset kan du hilse på husdyra, og på tunet kan du kjøre med hest og vogn. På Husmannsplassen kan du kjøpe med deg nybakt brød fra bakerovnen, og i Gutustua bakes det både krumkaker og flatbrød. Se juletreet i Narvestadbygningen pyntet slik man gjorde på slutten av 1800-tallet, og bli med på gang rundt treet hvor vi synger de tradisjonelle julesangene.

Foto: Ingrid Brødholt

På juleverkstedet kan barna lage masse fint! Foto: Ingrid Brødholt

I kafeen i Museumslåven kan du kjøpe risengrynsgrøt og saft, og i Narvestadbygningen selges julekaker og kaffe.

På juleverkstedet i Hagahuset kan barna lage fine ting, som kanskje kan bli julegaver? I vår trivelige museumsbutikk på tunet selges blant annet bøker, lokalprodusert honning, 1700-tallsinspirert keramikk, emaljerte kjøkkenredskaper, og ullgarn som kan bli flotte julegaver. Her får du også kjøpt Kjell E. Midthuns koselige nissekort som er laget spesielt for Folkenborg museum.

Juleverkstedet koster kr. 70,- pr. barn.

Foto: Ingrid Brødholt

Kanskje nissen kommer? Foto: Ingrid Brødholt

Arrangementet begynner kl. 13 og varer til kl. 16.30.

Vi ønsker hjertelig velkommen til Folkenborg!

Jul på Folkenborg

torsdag, desember 4th, 2014
Foto: Ingrid Brødholt

Ingrid Maria Kulgren beundret juletreet i Narvestadbygningen. Foto: Ingrid Brødholt

Søndag 30. november kom store og små til Folkenborg museum for å være med på juleverksted, spise grøt, gå rundt juletreet og hilse på selveste nissefar.

Det var hestekjøring og ridning, og mange barn hilste på sauene i fjøset. I fjøset lette både barn og voksne høyt og lavt etter smånissene som hadde gjemt seg.

I Hagahuset var det juleverksted. Det er nok noen heldige foreldre og besteforeldre som får honninglys eller tovede epler til jul i år! Pepperkakebakingen gikk unna, og mange kunne bekrefte at kakene var akkurat passe pepret.

I Narvestadbygningen solgte Historielaget småkaker og kaffe, og i Blåsalen ble mange med på juletregang. På Husmannsplassen var det flatbrødbaking og fortellerstund, og i Gutustua ble det bakt nydelige krumkaker.

Det var en hyggelig start på adventstiden, og Folkenborg museum ønsker alle våre hjelpere og besøkende en riktig god jul!

Jul på Folkenborg

onsdag, november 26th, 2014
Foto: Hilde Lauvland

Velkommen til Folkenborg første søndag i advent! Foto: Hilde Lauvland

Søndag 30. november kan du oppleve julestemning på Folkenborg museum! Første søndag i advent arrangerer vi Jul på Folkenborg med juleverksted, utstillinger og hygge for hele familien.

Baking, småkaker og gammeldags juletre
I de gamle stuene bakes det flatbrød, og du kan se hvordan krumkaker blir stekt på svartovn akkurat som i gamledager. I Narvestadsbygningens blåsal er stemningen høytidelig og juletreet pyntet slik det ble gjort på slutten av 1800-tallet. Klokken 15.30 tennes lysene på treet, og alle er velkomne til juletregang. I Narvestadbygningen også kan du kose deg med kaffe og småkaker, og få kjøpt bokser med hjemmebakte småkaker av Eidsberg historielag.

Dyr i fjøset, hestekjøring og kornband
Barna kan hilse på dyra i fjøset og ta en kjøretur med hest og vogn. Det blir salg av kornband som kan glede småfuglene på kalde vinterdager.

Risgrøt og julegaver
I kafeen i Museumslåven selges risgrøt og saft. I vår trivelige museumsbutikk på tunet selges blant annet bøker, lokalprodusert honning, 1700-tallsinspirert keramikk, emaljerte kjøkkenredskaper, og ullgarn som kan bli flotte julegaver. Her får du også kjøpt Kjell E. Midthuns koselige nissekort som er laget spesielt for Folkenborg museum.

Juleverksted og nissejakt
I Hagahuset er det juleverksted for barna. Her kan de bake pepperkaker, tove epler, lage honninglys og sin egen julekalender av appelsin og nellikspiker. Noen smånisser har gjemt seg rundt i utstillingene, og museet trenger barnas hjelp til å finne dem igjen! Nissene har tatt med seg hver sin bokstav, og når man har funnet alle nissene har man også funnet løsningsordet. Da vanker en liten premie!

Utstillinger i Museumslåven
Møter mennesker i mellom. Carl Lumholtzs fotografier fra Mexico 1890-1910
I Museumslåven kan du se et utvalg av fotografiene til den norske utforskeren Carl Lumholtz, i utstillingen Møter mennesker imellom. Fotografier fra Mexico 1890-1910. Utstillingen viser mange av fotografiene han tok av folkene Huichol og Tarahumara. Dette er utstillingens siste dag på Folkenborg, så benytt anledningen til å se de flotte bildene som skildrer livet hos noen av Mexicos urbefolkning for hundre år siden.

Hestekjøretøy
Vognsamlingen i tredje etasje viser et hestekjøretøy for all slags transport, fra enkle kjerrer til store innelukkede herskapsvogner.

Det er gratis inngang på museet denne dagen. Juleverkstedet koster kr. 70,- pr. barn.

Arrangementet begynner kl. 13 og varer til kl. 16.30.

Vi ønsker hjertelig velkommen til Folkenborg!

 

60 år med juletre på Fredriksten

torsdag, november 28th, 2013
Juletreet på Fredriksten fyller 60 år i år. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene

Juletreet på Fredriksten fyller 60 år i år. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene

Det er så mange ting rundt oss som vi bare ser på som en selvfølgelighet. Savnet blir først tydelig når det ikke er der lenger. «Alle» haldensere går og venter på at det tradisjonelle juletreet på Dronningens bastion skal komme på plass. Da er det ingen vei tilbake – jula og vinteren er på vei!

Men så er det da slik at et juletre på Fredriksten ikke er en selvfølgelighet. Festningen som står der som et symbol på kongens og statens makt, og egentlig symboliserer krig, innbyr egentlig ikke til et juletre. Men så endrer historiens gang seg og da er det vår historie begynner – historien om «Juletreet på Fredriksten».

Og la dette juletreet bli et symbol på omstilling og nye tider.  Oppsynsmann Bøe på Fredriksten festning fikk gjennomslag for sitt noe uvanlige forslag om «å reise et juletre på Dronningen, med tendte lys», som det heter i avisomtalen som Halden historiske Samlinger har i sitt omfattende arkiv.

Avisa Smaalenenes Amtstidende fra 15. desember 1953 skriver følgende:

«Juletre på Fredriksten. En morsom ide realisert.

Det er en morsom ide å reise et juletre på Dronningen, med tendte lys. I en samtale med Amtstidende forteller oppsynsmann Bøe på festningen, på vårt spørsmål at det var ham som var ideens far. Generalen ble meget interessert da saken ble forelagt ham, men så var det penger. Nå hadde generalen til disposisjon et beløp som var sendt ham fra et av de stevner som ble holdt på Fredriksten i fjor, til anvendelse vedrørende festningen og det beløpet stilte han til rådighet. Det rakk et stykke på vei. For øvrig har Olaf Hansens forretning vært meget velvillig med utlån av materiell.

Treet er ti-tolv meter høy og er godt synlig fra byen

Så i 2013 kan vi altså feire at juletreet på Fredriksten fyller 60 år – riktignok halvert i høyde og vel så det. Men allikevel kan vi rope et høyt hipp hurra for deg som fyller 60 år «omtrent på denne tida».

PS! Oppsynsmann Carl S. Bøe ble for øvrig omkring 1958 museets vaktmester, en oppgave han hadde fram til midten av 1970-tallet. Haldens Minders museum flyttet i 1954 fra Fayegården ved Busterudparken til Østre kurtine på Fredriksten festning.

Tekst: Sven Norheim

Julemarked på Borgarsyssel Museum

mandag, september 30th, 2013

 

Julenek i Østfoldtunet - foto Hilde S. Krogstad

Julenek i Østfoldtunet  (Foto Hilde Serine Krogstad)

 

Etter en pause i 2012 er det duket for tradisjonelt julemarked på Borgarsyssel Museum igjen i 2013. Hold av helgen 30. november og 1. desember. Mer informasjon kommer når vi begynner å nærme oss arrangementet og litt flere detaljer er på plass.

Har du noe du kan bidra med? Vil du selge noe på markedet, eller være frivillig på juleverkstedet? Kontakt ansvarlig for julemarkedet 2013 Ingvild Hasle på epost  inghas@arkiv.ostfoldmuseene.no eller telefon 47977733.

Vi gleder oss til jul!

 

Julekortet

mandag, desember 3rd, 2012

Juletre med danske flagg, nordisk nisse og ei lita jente som har fått julepresang.

En overskrift på NRKs hjemmesider lyder: «Julekortenes tid er ikke forbi». Her konstateres det at selv om elektronikken har kommet langt, skriver vi fortsatt julekort – og sender dem i posten! Går man på webben ser vi i dag et enormt tilbud av julekort i alle former og formater. Noe av det nye er at mange lager sine julekort selv i tillegg at alle kan få sitt «personlige frimerker».

Fortsatt er altså julekortskriving en del av mange juleforberedelse, en tradisjon som mange holder fast på uten at det tenkes spesielt over selve skikken med julekort. Og i dag formulerer vi oss også på en helt annen måte en man gjorde i julekortenes barndom.

Det første kjente norske julekortet ble sendt i 1870. Det var en europeisk skikk som hadde nådd bymiljøene i Norge. Først etter 1900 ble denne skikken vanlig utover bygdene. Formålet var å ønske slektninger og venner en god høytid. Tidligere gjorde man dette muntlig, enten man traff hverandre eller sendte hilsen med en slektning. At julekortene ble alminnelig, skyldtes bedre postgang og ikke minst en ny trykketeknikk som kunne tilby varierte og billige masseproduserte kort.

Lenge var det slik at de fleste kortene ble trykket i Tyskland og Danmark og med felles-europeiske motiver – ofte glorete med billig glitter på. Motivene var ikke typiske for verken årstid eller høytid. De eldste norsk-trykte julekortene hadde heller ikke det vi kan kalle typiske julemotiver. Det kunne være blodrøde solnedganger, kirkegårder med hvite gjenferd, englebarn rundt juletreet eller blomstermotiver. Senere kom det mere humoristiske kort med apekatter, klovner o.l. Og så kom endelig julenissen i alle tenkelige situasjoner og varianter. Det første norske nissekortet ble tegnet i 1883. Det var en liten, krokete nisse som skrev «Glædelig Jul» på et plankegjerde med en snøball.

Julekort med religiøse motiver ble mye brukt. Rundt 1900 begynte kortene mer og mer å gjenspeile samtiden. Det var norske vinterlandskap med skiløpere, bondegårder, kanefart i måneskinn, snømenn og barn som leker. Og så alle de romantiske kortene med unge par; han galant i bakgrunnen, hun blyg og rødmende i forgrunnen. At fart og teknikk etter hvert også kom til uttrykk på julekortene, forbauser oss nok ikke. Det ble julenisser som delte ut gaver fra fly, biler og tog. Mange husker kanskje også de illegale julekortene under siste krig, med det norske flagget som gjennomgangsmotiv, sammen med nisser og andre vesener.

I Halden var det svært vanlig å få svenske julekort. Mange hadde slekt og venner i Sverige.

Ved Halden historiske Samlinger har vi en relativt stor samling med julekort som kan avspeile variasjonene gjennom årene fra ca. 1900 og fram til 1950-tallet. Her er det romantiske kort, nissekort, vinterlandskap og damer på ski med én stav og subbeside skjørt. Dessuten mange prospektkort som er blitt sendt som julehilsen. Det var helt vanlige kort med motiver fra byen og omegnen, f.eks. Halden jernbanestasjon, Fiskebrygga, Busterudparken, Carl XIIs monument i festningen, Krappeto sluser osv. Det enste av slike motiver som kan rette tankene mot jul eller i alle fall vinter, er bildet av skihytta på Høyås. Det var den skrevne hilsenen som var viktigst, ikke at det var et julemotiv. Hvis vi så snur kortet og ser på hva som ble skrevet, så er de fleste nøkterne: «God Jul! Godt Aar!», «En glædelig julefest ønskes dig og alle dine». Andre er mer personlige: «Kjære Aagot. Hjerteli tak for kortet … Tænk Margit som er forlovet da du. Haaber du gjør din lykke i det nye aar da. Tusind hilsen din Astri.» Eller «Glædelig jul godt nytaar, ny kjæreste med røtt haar,; ønskes dig av Jenny.»

Moralen etter dette må bli; Skriv en sømmelig julehilsen i år. Husk, kortet kan havne på museum – også de moderne og elektroniske!

Tekst: Kari Norheim