Posts Tagged ‘kvinnehistorie’

Se “Østfolds vakre bunader” på Borgarsyssel

lørdag, mai 30th, 2015
Broderiutsnitt fra sjal. Foto: Hans T. Lundeby.

Broderiutsnitt fra sjalet til Husflidens Østfoldbunad. Foto: Hans T. Lundeby.

Er du interessert i tekstiler med tradisjoner? Da må du få med deg vandreutstillingen «Østfolds vakre bunader». Den kan oppleves på Borgarsyssel Museum frem til 21. juni.

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte

Åpningstider: 3., 6., 7., 10., 13., 14., 17. og 20. juni kl. 12 – 15. Gratis inngang.
Museets sesongåpning og utstillingens siste dag i Sarpsborg: søndag 21. juni kl. 12 – 17 *)
*) P.g.a sesongåpning vanlig inngangspris til museet.

Her kan du se bunader som er utarbeidet av Østfold Bygdekvinnelag og Østfold Husflidslag, og både de nye, og de tidligere kjente plaggene, med alle varianter, er representert. Utstillingen har blitt til gjennom et samarbeid med de to nevnte organisasjonene, Husflidskonsulenten i Østfold og Østfoldmuseene.

Utstillingen bygger på den store draktregistreringen som startet opp i 1998, der organisasjonene i samarbeid med Husflidskonsulenten i Østfold registrerte i alt 575 plagg fra fylket. Kartleggings- og registreringsarbeidet var både omfattende og tidkrevende, og ble gjennomført med støtte fra Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt på Fagernes. Resultatet fra arbeidet viser at Østfold har en rik og stolt kulturarv innen feltet. Draktregistreringen har  munnet ut i to nye rekonstruerte bunader; Herregårdbunad for kvinner, og Smaalenenes Mannsbunad. Disse to, en hel del andre bunader og drakter og en vakker Sølv Brudekrone fra ca. 1765 kan oppleves i utstillingen.

Utstillingen støttes økonomisk av: Østfold Fylkeskommune, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Råde, Spydeberg, Marker, Rakkestad og Askim kommuner, Østfold Landbruksselskap.  Utstillingsgruppa understreker også at Østfolds bunader representerer det beste innen håndverkskunnskap. Det er viktig å videreføre den kompetansen våre bunadstilvirkere har til kommende generasjoner. Det legges derfor opp til en fagdag for elever ved Kalnes, Glemmen, og Mysen Vg. skoler, linje søm/design der de kan se utstillingen, og få informasjon om yrket som bunadstilvirker. Bunadsproduksjon er en viktig næring, og behovet for nye utøvere vil øke i tiden som kommer.

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte (4)

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte (4)

Østfolds vakre bunader er  årets vandreutstilling ved Østfoldmuseene

Utstillingen med de tradisjonsrike tekstilene vil stå utstilt på Borgarsyssel Museum til og med 22.6.

Når utstillingen blir rigget ned på Borgarsyssel, går turen videre til Haldenvassdragets Kanalmuseum (23.6-12.7), Halden historiske Samlinger (14.7-10.8) og Folkenborg Museum (25.8-14.9).

 

«Er Deres vask virkelig hvit?»

torsdag, januar 22nd, 2015

Vaskekonsulenter, også kalt Blenda-damer, demonstrerer det nye vaskepulveret Blenda på et møte i Sarpsborg 1939-40. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.CLA.UNR.00083

Fredagsnøtt uke 3
Hver fredag presenterer Østfold fylkes billedarkiv et fotografi med ukjent motiv på Østfoldmuseenes Facebook-side og ber publikum om hjelp. Her  kan du lese hva resultatet ble.

På dette fotografiet blir Blendas fortreffelighet demonstrert på et møte i Sarpsborg. Publikum består kun av kvinner. Fotografen Christian E. Larsen har datert negativet til  1939-40.  En av våre lesere foreslår at møtet kan være arrangert i Håndverkerens lokaler i Olav Haraldssons gate. Grunnen til det er veggens buete form som stemmer med funkisbygningens fasong. Men dette huset ble faktisk bygd i 1947, altså må i så tilfelle datering av bildet være feil.

Ettersom en annen av våre lesere synes hun kjenner igjen sin mor og tante på bildet,  kan også fotografiet dateres til tidlig 1950-tall for å få det til å stemme, de to var begge for unge i 1939-40.

Men vaskemiddelet Blenda ble lansert av A/S Lilleborg fabriker allerede i 1935, og i 25 år etter lanseringen ble det arrangert mange slike demonstrasjonsmøter rundt i Norge, for å gjøre alle husmødre kjent med det nye vaskemiddelet. Så det kan tyde  på at datering 1939-40 altså er korrekt.

Kjærlighet ved første blikk

Ta deg tid tid å se denne reklamefilmen fra A/S Lilleborg Fabriker  der man får innføring i bruken av Blenda «Kjærlighet ved første blikk»

Innerst i lokalet ser vi to omreisende Blenda-damer som markedsfører og holder kurs i bruken av det nye vaskepulveret, som et ledd i Lilleborgs markedsføringskampanje for Blenda i  Norge på slutten av 1930-tallet og langt ut på 1950-tallet.

Lilleborg skriver på sitt nettsted:

«Blenda så dagens lys i 1935. Det innebar praktisk talt en ny verden for husmoren, som inntil da var vant med bryggepanne, vaskestamp og vaskebrett. Mottagelsen var enorm – Blenda ble raskt Norges mest populære tøyvaskemiddel, og er i dag et av Norges eldste og mest suksessrike merker.

Før Blenda kom på markedet, vasket husmoren hovedsakelig sine og familiens klær i grønnsåpe eller Sunlight (en annen av Lilleborgs klassikere og verdens første merkevare). ”Surstoffvaskeren” Blenda representerte noe helt nytt for den norske husmoren i 1935. Blenda var det første vaskepulveret på markedet, og det hadde flekkfjerningseffekt, virket blekende og trengte inn i tøyet ved koking. Dermed slapp husmoren å den slitsomme jobben med å gnikke og gni på vaskebrettet. Dette slet både på ryggen og på tøyet.

Fordi Blenda representerte en ny måte å vaske tøyet på, var det viktig å få demonstrert dette for husmoren. Dermed startet Lilleborg en markedsføringskampanje som Norge ikke hadde sett maken til. I 25 år drev Lilleborg og Blenda opplæring i tøyvask over hele Norges land. Vaskekonsulenter demonstrerte hvordan vaskejobben ble enklere og tøyet renere med Blenda.

Eier: Gamle Hvam Museum / Akershusmuseet. GH.04810

Eier: Gamle Hvam Museum / Akershusmuseet. GH.04810

Eier: Gamle Hvam Museum / Akershusmuseet. GH.04810

Eier: Gamle Hvam Museum / Akershusmuseet. GH.04810

Det begynte med Blenda-bussene som langt opp i 50-årene dro land og strand rundt og inviterte til vaskedemonstrasjoner og underholdning i lokale forsamlingshus. Blenda bussens ankomst ble annonsert både i lokalavisen, på lyktestolper og hos den lokale kjøpmannen. Og folk gikk mann av huse. Spesielt trenede og dyktige vaskekonsulenter, kjent som Blenda-damene, begeistret forsamlinger fra Lindesnes til Nordkapp med sine Blenda-demonstrasjoner, Blenda-sang, filmfremvisning og underholding for barna som var med.»
Kilde: http://www.lilleborg.no/ (2015.01.21)

Tekst: Kari Grindland

 

De kjempet for kvinners stemmerett

fredag, mars 8th, 2013

 

Sarpsborg Socialistiske kvinneforening, ca. 1918-20. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1971-00896

Sarpsborg Socialistiske kvinneforening, ca. 1918-20. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1971-00896

Første rekke fra venstre: 1. Alma Julsen 2. fru Andersen 3. Karen Larsen 4. Stina Pedersen 5. Sigrid Hofseth 9. fru Hansen (Alf. Erl. gt.) Andre rad fra venstre: 3. Klausen (Henriksen) 4. Fru Haslie 5. Fru Hansen 7. Fru Skau 9. Jenny Gulliksen 10. fru Wiik 11. fru Johannesen 12.  Inga Torp. Tredje rad fra venstre: 1. Fru Spigseth 3. Klausen 4. Fru Botolf Wiig 5. Fru Hansen 7. Fru Abrahamsen 8. Inga Karlsen (Parkveien 3) 10. Fru Gustavsen 11. Fru Inga (?) Olsen Fjerde rad fra venstre: 2. Fru Simensen 5. Julie Steffensen 6. Anna Enge

Den 17. mai 1907 demonstrerte Arbeiderpartiets Kvinneforening i Sarpsborg for alminnelig stemmerett for kvinner. I 40-årsberetninga står det at «denne demonstrasjon fikk veldig tilslutning».

Tirsdag 19. februar 1907 blei Sarpsborg Socialistiske kvinneforening stifta. Styret besto av disse kvinnene: Maren Johansen, Emilie Olsen, Antonie Johansen, Ragna Johansen, Katinka Nærby, Helga Smutz og Emma Lauritsen. De holdt møtene sine på det gamle Folkets Hus, og kontingenten var 75 øre pr. kvartal. Samtidig startet de innsamling av midler slik at de kunne gå til innkjøp av foreningas første fane. Faneavsløringa ble arrangert bare to måneder etter foreninga blei stifta, den 28. april. Fana blei for første gang brukt 1. mai samme år. Det er nok ei seinere fane som er med på bildet.

Ønsket var å skape en sterk sosialistisk kvinneforening i Sarpsborg. De 48 medlemmene «tok mange tunge løft og i troen på seier gikk de opp i arbeidet med godt mot»! De deltok i valgarbeidet, og i 1907 fikk de valgt inn en representant og en vararepresentant til bystyret.

I 1909 meldte foreninga seg inn i Arbeiderpartiets kvinneforbund, og foreninga hadde felles møter med Skjeberg, Halden og Fredrikstad kvinneforeninger. De arbeidet for opprettelse av sykekasse, deltok i kooperative utvalg, og var med i forskjellige komiteer og institusjoner innen kommunen.

I 1915 ble det valgt en arbeidskomite som sammen med Katti Anker Møller skulle utarbeide en plan med sikte på opprettelse av et mødrehjem for Østfold.  Sigrid Hofseth var formann, ellers var Anna Enge, Jenny Gulliksen og Julie Steffensen med i komiteen. Foreninga arbeidet også for avskaffelse av fysisk straff i skolen, holdt foreldremøter, og de arbeidet med barnehjemsaken, oppstarting av en aftenskole, samt organisering av de kvinnelige fabrikkarbeiderne.

 

Sarpsborg Socialistiske kvinneforenings Damekor utenfor Sarpsborg jernbanestasjon 1937. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.CLA.UNR.00438

Sarpsborg Socialistiske kvinneforenings Damekor utenfor Sarpsborg jernbanestasjon 1937. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.CLA.UNR.00438

Kvinneforeninga beslutta i 1919 å stifte ei sangforening innenfor foreninga, Sarpsborg Socialistiske Kvinneforenings Damekor. De fikk en god start med hele 55 medlemmer. Koret hadde ukentlige øvelser, og underholdt på møter og fester, og ellers ved flere anledninger. Koret forandret seinere navn til Sarpsborg Damekor.

I første rad fra venstre: nr. 9 Gunda Johansen. I andre rad fra venstre: nr. 6 Hanna Aas, nr. 8 Inga Hvidsten, nr. 9 Kristine Skau I bakerste rad til høyre for fane er nr. 2 fra venstre Marie Dyhre (1893-1950).Det er Randi Mathea Wernersen f. 1923 som har gitt oss navneopplysningene. Hennes mor Marie Dyhre er med på bildet. Hun var født i 1893, og var med i koret i hele sitt voksne liv. Rand Mathea Wernersen mener bildet muligens kan være tatt i forbindelse med en reise til Trondheim.

Tekst: Kari Grindland, avdelingsleder ved Østfold fylke billedarkiv

 

 

Kilde: 40-årsberetning for Sarpsborg Socialistiske kvinneforening, Abark.
Informant: Randi Mathea Wernersen, f. 1923, Sarpsborg.

 

Østfold mødre- og barselhjem i Sarpsborg

onsdag, januar 23rd, 2013

 

Østfold føde- og barselhjem i Sarpsborg 1944. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.CLA.UNR.00889

Østfold føde- og barselhjem i Sarpsborg 1944. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.CLA.UNR.00889

Det var kvinnesakspioneren Katti Anker Møller (1868-1945), som hadde ideen til mødrehjemmet sammen med arbeiderpartienes kvinneforeninger i Østfoldbyene og legen på bildet. Allerede  1917 ble hjemmet etablert i en bygning nær sykehuset.
Tanken var at

Katti Anker Møller. Fotograf ukjent. ØFB.2011-00023

Katti Anker Møller. Fotograf ukjent. ØFB.2011-00023

alenemødre skulle få «et forsvarlig opphold» her under fødselen og de nærmeste ukene og månedene etter fødselen. Av og til tok mødrehjemmet seg av barna en stund der det var vanskelige forhold for mødrene hjemme. Mødre- og barselhjemmet var delt opp i to avdelinger,  – den andre avdelinga var et vanlig fødehjem. Det ble gitt bidrag til mødre- og barselhjemmet både fra staten og Østfoldbyene, slik at prisen for oppholdet kunne settes lavest mulig. I 1935 flyttet mødrehjemmet inn i nybygde lokaler i Storgata. Bygningen ble tegnet av arkitekt Arne Pedersen, og var i funkisstil. Det hadde plass til 19 fødende kvinner og 6-8 alenemødre med barn. I 1948 overtok Sarpsborg kommune ansvaret, og det ble ansatt gynekolog i 1952. I 1964 fikk Sarpsborg sykehus egen fødeavdeling og mødre- og barselhjemmet ble omgjort til pleiehjem.

Første rad fra venstre:
3. Lege Peter Christian Bretteville-Jensen (en av initiativtakerne til mødrehjemmet)
4. Sjef for mødrehjemmet frk. Mo
5. Magny Mørkeseth, som kom som nyutdanna jordmor fra Bergen i 1945 til Mødrehjemmet

Midterste rad fra venstre:
Bak doktoren står jordmor Bangø,
Nr. 4 Solveig Moeskau (g. Ellefsen).

Takk til lesere av Sarpsborg Arbeiderblad som har gitt oss navnene på noen av kvinnene (Jorun Olsen, Sølvi Klemsdal, Sigrun Mørkeseth). Har du opplysninger til bildet eller navn på noen av kvinnene som er ukjente, ta kontakt.

Åpent museum Kystmuseet Hvaler: Sjøens kvinner

torsdag, november 8th, 2012
Fra bokomslaget til Elisabeth Lønnås bok "Sjøens kvinner".

Fra bokomslaget til Elisabeth Lønnås bok «Sjøens kvinner».

Elisabeth Lønnå har skrevet boka «Sjøens kvinner. Ute og hjemme». Dette blir tema for Åpent museum på Kystmuseet, tirsdag 13. november. Vi har hørt mye om unge menn som dro til sjøs for å skaffe seg et levebrød, også fra Hvaler. Denne kvelden vil handle om livet til kvinnene som var igjen hjemme, men også om kvinnene som tok hyre og dro ut.

Forfatteren tar oss med på en tur til nære og fjerne farvann. Hovedvekten vil ligge på krigens dager og det som gjerne kalles gullalderen for den norske handelsflåten, etterkrigstiden og fram til 1970-tallet. Vi går ombord i skip langs kysten og Nordsjøen og får et innblikk i sjømannshustruenes kamp for å skape et hjem på land mens mannen var ute flere år om gangen. Forfatteren tar oss gjennom krig og dramatikk, oppgang og kriser fram til kvinner i dag som selv har valgt et yrke til sjøs. Dette er et stykke norsk sjøfartshistorie som aldri før har blitt fortalt. Med stoff fra hele landet, men også fra vårt eget nærområde, slipper Lønnå til de ulike stemmene og lar oss høre både kapteinshustruene, telegrafistene, messepikene, sjømannskonene og dagens maritime kvinner.

Elisabeth Lønnå er lektor ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg og dr. philos. i historie. Hun har gitt ut bøker og artikler med kvinnehistoriske temaer, også lokalhistoriske.  Boka Sjøens kvinner er skrevet på oppdrag fra Oslo Sjømannsforening. Den rommer historien om seilende kvinner og sjømannskoner fra 1850-årene og fram til i dag.

Det vil bli mulighet til å kjøpe et signert eksemplar av boka til en rimelig pris. Inntekten går i hovedsak til Oslo Sjømannsforening som har dekket utgivelsen av boka.

Tid: Tirsdag 13. november kl. 19:00.

Sted: Kystmuseet Hvaler, Spjærøy.

Sjøens kvinner – Foredrag ved Elisabeth Lønnå 14. oktober

torsdag, september 27th, 2012

 

Utsnitt fra omslag til boka «Sjøens kvinner. Ute og hjemme» av Elisabeth Lønnå. Foto/utgiver: Scandinavian Academic Press

Elisabeth Lønnå, forfatter av boka «Sjøens kvinner», tar oss med på en reise på seilskuter til fjerne farvann. Vi går ombord i dampskip langs kysten og Nordsjøen, og får et innblikk i sjømannshustruenes kamp for å skape et hjem på land, mens mannen var ute flere år om gangen. Hun tar oss videre gjennom krig og dramatikk, oppgang og kriser fram til kvinner i dag som selv har valgt et yrke til sjøs. Dette er et stykke norsk sjøfartshistorie som aldri før har blitt fortalt.

Lønnå slipper de ulike stemmene til og lar oss høre både kapteinshustruene, telegrafistene, messepikene, sjømannskonene og dagens maritime kvinner.

Om forfatteren: Elisabeth Lønnå er dr. philos i historie, forfatter og lektor ved St. Olav vgs. Hun har spesialisert seg på kvinne- og samfunnshistorie. Tidligere bøker er «Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforening fra 1913»  (1996) og «Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre» (2002). Hun har gitt ut en rekke artikler i norske og utenlandske tidsskrifter og og er en ettertraktet foredragsholder.

Fredrikstad Museums Venner serverer stormsuppe, og det vil bli mulighet for å kjøpe et signert eksemplar av boka.

Arrangeres i samarbeid med Fredrikstad Museums Venner.

Sted: Fredrikstad Museum, Tøihuset i Gamlebyen
Tid: søndag 14. oktober kl. 13.00
Pris: Voksne kr. 50,- . Barn/honnør kr. 20. Venneforeningen gratis inngang.

Klessnor fra Hafslund i Skjeberg – et kulturminne?

onsdag, mai 25th, 2011
Klessnora på Digitalt fortalt

Klestørkesnorer med hevestenger på gammel husmannsplass under Hafslund i Skjeberg, 1927. Eier: Østfold fylkes billedarkiv. Fotograf: Ingebret Aas

Vårfornemmelser iblandet duft av nyvasket, soltørket tøy som har hengt ute på snora, snart er det kanskje bare et minne for de få? En norsk husholdning har både vaskemaskin og tørketrommel, og muligens vaskerom med plass til tørkestativ. Det er ikke lenger vanlig å spenne opp klessnorer på kryss og tvers i bakgårder i byen. Kanskje er det blitt for privat å henge ut klesvasken i byrommet?

Slik begynner Kari Grindlands fortelling om klessnora. Les mer på Digitalt fortalt >>>

«Kvinder kom vær med!» – Stenhoggerkvinner på Spjærøy

onsdag, mars 2nd, 2011

Hvaler Arbeiderpartis Kvindeforening, fotograf ukjent

Hvaler Arbeiderpartis Kvindeforening, fotograf ukjent

Åpent Museum på Kystmuseet Hvaler mandag 7. mars kl. 19:00.

Kom til Kystmuseet og lær mer om spennende kvinnehistorie på Hvaler. Stenhoggerkvinnene på Spjærøy markerte seg både lokalt og nasjonalt. Kveldens foredragsholder er Kathrine Lorentzen Sandstrøm. Kathrine jobber som fagkonsulent ved Kystmuseet Hvaler og har nylig levert sin masteroppgave i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Kveldens foredrag er basert på de funn hun har gjort i sitt masterarbeid.

“Kvinder kom vær med!” – Stenhoggerkvinner på Spjærøy

Stenindustrien etablerte seg på Hvaler på slutten av 1800-tallet, hvor Spjærøy ble et arbeiderkulturelt sentrum. Her fantes de største brottene og de største bolagene, og her foregikk driften lengst. Her var også stenhoggerbefolkningen størst, bosetningsmønsteret mest konsentrert og klassebevisstheten sterkest. I perioden rundt forrige århundreskifte var arbeiderbevegelsen preget av etableringen av fagforeninger, utviklingen av klassesolidaritet og fremveksten av en politisk bevissthet. Så også på Hvaler og Spjærøy. Den fremtidsrettede arbeiderkulturen kom til å stå i sterk kontrast til den lokale kystkulturen som var bakoverskuende og opptatt av å bevare det bestående. Det oppstod et tydelig skille mellom stenhoggerbefolkningen og den lokale kystbefolkningen der resultatet ble et polarisert samfunn.

Det særegne stenhoggermiljøet var dessuten en arena hvor også kvinner skulle møtes og samhandle med hverandre. Hvordan forholdt disse kvinnene seg til hverandre? Historien om stenhoggerkvinnene på Spjærøy handler om et sterkt samhold, men den rommer også dype konflikter. Som på industristeder ellers utviklet det seg en organisasjonskultur i stenhoggersamfunnet, og kvinnene spilte en sentral og aktiv rolle. I en større sammenheng er historien om stenhoggerkvinnene på Spjærøy også fortellingen om norske kvinners rolle i utviklingen av kollektiv handling. Gjennom foreningslivet markerte stenhoggerkvinnene seg som samfunnsbevisste aktører. Dette påvirket deres forhold til hverandre, men det fikk også ringvirkninger for deres forhold til de lokale kystkvinnene.

Se for øvrig våre hjemmesider www.arkiv.ostfoldmuseene.no

Vi gjør oppmerksom på at museumsbutikken holder åpent. Her har du anledning til å kjøpe lokal litteratur og lokalprodusert honning i tillegg til maritime artikler og andre varer.

Vel møtt til en hyggelig aften på Kystmuseet!

Hilsen Morten og Kathrine