Posts Tagged ‘Kystkultur’

«Blåmyra» – visesamling med maritimt innhold presentert på Kystmuseet Hvaler

tirsdag, september 8th, 2015
Tone Holte fra Østfold Musikkråd med det nye viseheftet Blåmyra. Foto Birgitte Magnus

(Tone Holte fra Østfold Musikkråd med det nye viseheftet Blåmyra. Foto Birgitte Magnus)

Østfold Musikkråd har utgitt «Blåmyra», et lite hefte med folkelige sanger og viser med innhold fra sjømannsliv og kystkultur i Østfold. Heftet ble presentert på Kystmuseet Hvaler tirsdag kveld med framføring av et utvalg av sangene ved vise- og shantygruppa «Foghorn» fra Fredrikstad.

Presentasjonen ble på grunn av regnværet flyttet fra plenen på Kystmuseet til den nye Amfigrotta i Brottet hvor Hvaler Kulturvernforenings styreleder Paul Henriksen kjapt fikk gjort lokalet klart til konsert. Så nå fikk vi også utprøvd dette lokalet som musikkarena.

Tone Holte fra Østfold Musikkråd fortalte innledningsvis om heftets tilblivelse, om innsamlingsarbeidet og kilder; og gledelig nok for et Hvalerpublikum viste det seg å være mange sanger fra kilder i vårt øyrike med i samlingen! «Foghorn» overtok deretter scenen og sang seg gjennom store deler av innholdet i heftet. Stoffet i et slikt innsamlet materiale kan naturlig nok være av varierende innhold, men det har en stor verdi som en kilde til forståelse av vår gamle kystkultur og den folkelige musikkarven som er knyttet til kystkulturen. Etter en pause med salg av heftet og annet materiale som Musikkrådet har utgitt, inntok «Foghorn» igjen scenen med viser, sanger og shanties fra sitt eget repertoar. Som vanlig er med «Foghorn», ble det en intens og livlig, men også ettertenksom reise gjennom et maritimt musisk landskap med høy musikalitet og god underholdningsverdi. Noe et svært lydhørt publikum satte stor pris på med tydelige krav om ekstranummer!

Og Amfigrotta som konsertarena? Det er et rom med god akustikk som fikk musikk og tekster meget godt fram i en rent akustisk framførelse; kanskje mest egnet for det mer intime formatet. For oss som satt bakerst kunne det av og til skorte litt på å høre teksten, så en mikrofon til sangsolisten kunne nok ha vært på sin plass. Men alt i alt: En liten gullgruve av et konsertlokale, ifølge musikerne.

Stjernenatt i Gamlebyen og på Isegran – tors 11. desember kl.12-21

mandag, desember 8th, 2014

Som en del av arrangementet «Jul i Gamlebyen» er det Stjernenatt i Gamlebyen og på Isegran Torsdag 11. desember. Jul i Gamlebyen arrangereres i samarbeid med bl.a. Visit Fredrikstad & Hvaler og Gamlebyen Handelsforening, og hele Gamlebyen og Isegran har åpent til 21.00 denne kvelden.

se link for mer info:  http://www.fredrikstadgamlebyen.no/

Se www.fredrikstadgamlebyen.no for hele programmet, samt mer informasjon om Jul i Gamlebyen og Stjernenatt.

Våre avdelinger i hhv Tøihuset, Gamlebyen, og Minemagasinet, Isegran har følgende åpningstider;
Tøihuset: Fra kl. 12.00 – 21.00
Isegran: Fra kl. 16.00 – 21.00

Gratis inngang begge steder.

 

Velkommen til førjulsstemning med historisk sus,

 

Vennlig Hilsen
Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum

Grenselossnekka til Erling Moen – åpnes for utstilling på Isegran lørdag 12. juli kl. 14.30

torsdag, juli 10th, 2014

Erling Moen kom med i grenselostrafikken fra høsten 1940. Fra sin faste plass i Nøkledypet mellom Isegran og Kråkerøy la han ut på utallige turer med flyktninger som måtte over til Sverige. Flere ganger var det nære på at han ble tatt. Han hadde våpen om bord, men det ville monne lite hvis tyskerne kom over ham, så han ble også utstyrt med en giftampulle som han skulle svelge hvis han ble tatt. Motoren ble utsatt for stor slitasje, og flere ganger fikk han motorstopp på vei over til Sverige. Redningen ble at Sleipner Motorfabrikk i all stillhet installerte en ny motor i snekka omkostningsfritt.

Erling Moen hadde først ei åpen 20 fots snekke, men den ble for liten. Han skaffet seg så denne snekka på 25 fot og fikk bygget et overbygg hos Bjarne Aas her på Isegran til ly og skjul for flyktningene. Denne snekka og dens historie står som et minne over den innsatsen som snekkelosene i Ytre Oslofjord gjorde. Mange liv ble reddet av snekkelosene fra Hvaler, Kråkerøy og Onsøy.

Grenselossnekka er restaurert av en gruppe historisk interesserte som ønsket å få fram den sjøverts grenselostrafikken som foregikk under krigen. Denne historien er ikke kommet med i historieverket om grenselosene.
Den overrekkes nå til Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum i utstillbar stand,  for utstilling i båtskuret, ved Båthuset på Isegran.

Grenselossnekka til Erling Moen. Foto Christine Lande

Grenselossnekka til Erling Moen. Foto Christine Lande

Dette markeres lørdag 12. juli kl 14.30. Fredrikstad Museum tilbyr omvisinger hver dag i TSRF perioden 12-15 juli, og omvisningen denne lørdagen, som starter ved Minemagasinet kl. 14.00 – avsluttes ved grenselossnekka. Kystkulturkonservator Morten Skadsem holder både omvisingen og utstillingsmarkeringen.

Velkommen til Isegran, Minemagasinet og Grenselossnekka!

Vennlig Hilsen Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum

 

Sjøfolk

lørdag, juli 13th, 2013
Manskap på bark "Nor" ved forrige århundreskifte.Både kapteinen og flere av manskapet kom fra Hvaler. Foto: Kystmuseet Hvaler

Mannskap på bark «Nor» ved forrige århundreskifte. Både kapteinen og flere av manskapet kom fra Hvaler. Foto: Kystmuseet Hvaler

Har du vært til sjøs? Da vil vi gjerne høre din historie. Forskere og historikere har vært lite opptatt av å dokumentere sjøfolks liv og arbeid. Norske sjøfartsmuseer vil rette opp i dette, og samarbeider om å samle flere opplysninger om denne gruppa. Vi vil gjerne at du svarer på vår undersøkelse om sjøfolk!

Vi ønsker å  vite mer om:

–          Rekrutteringen til sjømannsyrket

–          Arbeidet og miljøet om bord

–          Møter mellom ulike havner

–          Kontakt med familie og hjemsted

–          Og alt du ellers mener har preget sjøfolkenes liv og arbeid

Spørreundersøkelsen er et samarbeid mellom Nettverket for Sjøfartsmuseer i Norge og Norsk etnologisk gransking (NEG). NEG dokumenterer kulturhistorien fra levende minner. Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på hos NEG, som holder til ved Norsk Folkemuseum. Du kan lese mer om og svare på undersøkelsen her.

Kaptein Reidar Solbrekke ca. 1935. Foto: Kystmuseet Hvaler

Kaptein Reidar Solbrekke ca. 1935. Foto: Kystmuseet Hvaler

Kystskippere fra Vesterøy, 1944. Foto: Kystmuseet Hvaler

Kystskippere fra Vesterøy, 1944. Foto: Kystmuseet Hvaler

Ung sjømann fra Hvaler, ca. 1890. Foto: Kystmuseet Hvaler

Ung sjømann fra Hvaler, ca. 1890. Foto: Kystmuseet Hvaler

Kystmuseet Hvaler på Digitalt Museum

tirsdag, februar 12th, 2013
Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler. Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler      (Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene)

Kystmuseet Hvaler har nå publisert sine første åtte gjenstander på Digitalt Museum. Publiseringen er et ledd i vårt grep om samlingsforvaltningen. Vi holder for tiden på med merking og registrering av en av våre større samlinger ved at de registreres i Primus og etter rengjøring og fotografering publiseres de på Digitalt Museum.

Vi vil i første omgang konsentrere oss om å få registrert og publisert gjenstander knyttet til vår maritime kulturarv siden Kystmuseet Hvaler har et stort fokus på kystkultur og er opptatt av å skape informasjon og formidling omkring dette temaet. Et viktig ledd i dette arbeidet er nettopp å få lagt våre kystkulturelle gjenstander ut på Digitalt Museum.

Vi vil i tiden fremover få publisert stadig flere gjenstandsgrupper og vi inviterer publikum til å ta en kikk på disse. På hver av gjenstandene  har publikum også mulighet til å gi kommentarer til/på de ulike gjenstandene. Kanskje har noen viktige opplysninger å komme med? Isåfall fyll ut kommentarfeltet. Gå til Digitalt museum og Kystmuseet Hvalers registrerte gjenstander

Åpent museum Kystmuseet Hvaler: Skipshistorier fra de syv hav

torsdag, januar 3rd, 2013
Efeu med kaptein Petter Olsen på vei til sjøen. Russ fra byen med et stykke på reisen.

Efeu med kaptein Petter Olsen på vei til sjøen. Russ fra byen var med et stykke på reisen.

Hvalers historie er knyttet til sjøen, og hvalerøyene har en lang sjøfartshistorie med både redere, offiserer og skipsmannskap. Utkommet fra skipsfarten hadde stor betydning for mulighetene til å livnære seg her ytterst i havgapet, og skipsfarten ga mange og viktige impulser til et lite kystsamfunn.

Statslos Arild Syvertsen fra Halden utga i 2011 boka Skipshistorier fra de syv hav. Onsdag 9. januar kl. 19:00 kommer han til Kystmuseet for å holde foredrag med utgangspunkt i denne boka. Foredraget er et bildekåseri med hovedvekt på historier fra vår egen region, og i tillegg vil han fortelle litt om menneskene han traff underveis og som gjorde det mulig å lage en bok.

Av spesiell interesse for Hvaler vil Syvertsen blant annet fortelle om skonnerten «Efeu» med kaptein Petter Olsen, historier fra skonnerten «Punctum» som var hjemmehørende på Søndre Sandøy, forliset til barken «Borghild» av Fredrikshald ved Nova Scotia i Canada i 1910 med kaptein Jørgen Jacobsen fra Nordre Sandøy, og forliset til fullriggeren «Vigo» ved Kapp Horn i 1923. «Vigo» var tidligere hjemmehørende både i Fredrikstad og Halden. Og det vil bli andre historier!

Etter foredraget vil det bli mulighet til å kjøpe boka.

Jula ombord

tirsdag, desember 11th, 2012

Hvaler har alltid vært en sjømannsbygd. Mang en sjømann har tilbragt jula til sjøs. Deres beretninger om julefeiringen om bord er ganske sammenfallende, og sjømannsjula har endret seg lite de siste hundre årene. Julaften samlet besetningen seg til felles bespisning i messa eller salongen. Offiserer og mannskap spiste til daglig hver for seg i adskilte messer, men julaften samlet de seg for felles bespisning. Kapteinen serverte gjerne en juledram og deretter var det julemiddag. Maten var tradisjonell norsk julekost. Etter middag gikk man tilbake på jobb eller man trakk seg tilbake på lugaren. Lå skipet til kai var det mange som gikk i land. Da besøkte man gjerne sjømannskirken som også arrangerte juletrefest i romjula.

Messa eller salongen ble pyntet til jul. Det kunne være girlandere og glitter. Hadde man tilgang på juletre ble det pyntet, ofte med norske flagg. Lugaren ble sjelden eller aldri pyntet til jul. Hadde man en kone om bord, enten som mannskap eller som gjest ble det gjerne pyntet litt på lugaren også. Det fantes ordninger der rederiet bidro med deler av reiseutgiftene for familie som kom på besøk. Bjørg forteller hvordan hun og hennes mor tilbragte julen om bord sammen med hennes far som var kaptein.

Om bord i redningsskøyta Storebrann. Åge Jacobsen fra Skjærhalden jobbet på redningsskøyta som maskinist en kort periode på 1950- tallet. Den lå stasjonert i Mandal. De pyntet et juletre og spiste god mat, ellers var det lite som minnet om jul. Foto: Åge Jacobsen.

Om bord i redningsskøyta Storebrann. Åge Jacobsen fra Skjærhalden jobbet på redningsskøyta som maskinist en kort periode på 1950- tallet. Den lå stasjonert i Mandal. De pyntet et juletre og spiste god mat, ellers var det lite som minnet om jul. Foto: Åge Jacobsen.

Gaver og telegrammer

Etter middagen ble det delt ut brev og telegrammer. Mang en sjømann har gitt uttrykk for lengsel hjem i jula. Gledelig var det derfor å åpne brevene hjemmefra. Deretter kunne Velferden komme og dele ut pakker fra lag og foreninger. Dette var en ordning som opphørte på midten av 1980- tallet. Man sendte også brev og telegram hjem, men sjelden eller aldri julegaver. Telegram med fast tekst var rimeligere å sende enn tekst man forfattet selv.

I en stue på Skjærhalden sitter en mor og hennes barn og skriver julekort som de dekorerer så flott. De skal sendes til pappa som er ute på de syv hav. Året er 1928. Sigrid skriver at hun ønsker seg en dukke. Men der han var nå, i New Foundland, er utvalget dårlig og dyrt, så det er nesten bedre å kjøpe en hjemme. I 1935 er alle de fem barna flinke til å skrive brev til pappa. Selv lille Knut på fem år tegner det han ønsker seg aller mest, en lekebil. Gunhild ønsker seg en badedukke. Den ble kjøpt i Japan. Sigrids ønske om kjoletøy av silke, var kanskje ikke så lett, fordi det var høy tollavgift på slikt. Noen julegaver fra båten kunne man ikke forvente, men en gang ut på sommeren ble det «jul» igjen når pappa kom hjem.

I tillegg til brev og telegrammer kunne man få tilsendt aviser og ukeblader. Det var sjelden man fikk tilsendt gaver. Ulike foreninger lagde eller kjøpte gaver som ble delt ut til sjømenn. På merkelappen kunne det stå: «Til den høyeste gutten om bord» eller «Til den lyseste gutten om bord». I 1965 feiret den 19 år gamle Uno Martinsen fra Kråkerøy julaften til sjøs. Uno var mørk i håret og etter måneder om bord var han blitt solbrun i huden. På denne tiden jobbet det en rekke spanjoler om bord på skipene. På tross av dette var det Uno som fikk gaven med merkelappen «Til den mørkeste gutten om bord». Han fikk hjemmestrikkede strømper.

Foreningen Fiskerjenten på Asmaløy var en av mange foreninger som sørget for julegaver til sjømennene der ute på havet. De hadde utlodninger slik at de fikk penger til å kjøpe inn gaver. Men de strikket også sokker og vanter som ble gitt i gave. Foto: Ragnar Bjørck.

Foreningen Fiskerjenten på Asmaløy var en av mange foreninger som sørget for julegaver til sjømennene der ute på havet. De hadde utlodninger slik at de fikk penger til å kjøpe inn gaver. Men de strikket også sokker og vanter som ble gitt i gave. Foto: Ragnar Bjørck.

En hvalfangers jul

Herman Antonsen seilte ute som hvalfanger på 1950- og 60- tallet. Skjegget isolerte godt for kulda. Foto utlånt av Herman Antonsen.

Herman Antonsen seilte ute som hvalfanger på 1950- og 60- tallet. Skjegget isolerte godt for kulda. Foto utlånt av Herman Antonsen.

Herman Antonsen (f. 1925) fra Skjærhalden feiret jul om bord i hvalbåter 15 – 16 ganger i løpet av 1950- og 60- tallet. Datteren Marianne forteller at savnet etter faren som ikke var hjemme på julaften var stort. Det ikke var så mye julefeiring ombord forteller Herman. Det ble tidlig sendt telegram fra hvalbåtene og hjem. De fikk et standard telegram, der de kunne velge mellom ferdige fraser av julehilsener. For eksempel: Til deg min kjære, og våre små vil mine tanker i aften gå. De mottok brev hjemmefra, kanskje også aviser og ukeblader, men ikke gaver. En tankbåt kom ned fra Cape Town og leverte posten.

Etter middagen fikk de gave fra rederiet, en emaljert skje med rederiets emblem. Foto: Marianne Antonsen.

Etter middagen fikk de gave fra rederiet, en emaljert skje med rederiets emblem. Foto: Marianne Antonsen.

Stuerten sørget for stemningen ombord ved å pynte opp med litt girlandere og norske flagg. Middagen var tradisjonell norsk julemat med ribbe og tilbehør. De fikk også en akevitt. Det var 17 – 18 mann om bord på hvalbåtene, og de gikk på skift. De fanget hval til kl. 12 på julaften. Da stoppet fangsten og sjømennene pyntet seg til middag. Var det bra vær kunne de ligge og drive den stunden.Men var det dårlig vær måtte båten «ligge på været» og mannskapet gå på skift for å styre. I Sørishavet var det sommer på denne årstiden, det vil si mildt, ikke så kaldt, men med store isfjell.

Kl. 2 lysnet det av dag og mannskapet gjorde seg klare til fangst igjen. De andre juledagene foretok de seg ikke noe spesielt. Kun på nyttårsaften hvor de stoppet litt opp og fikk en bedre middag.

En sjømanns jul

Roger Skjelbred (f. 1953) fra Skjærhalden jobbet som sjømann fra 1969 til 2006. Han feiret jul ombord 24 ganger. Hjemme sørget kona for julefeiring med barna. På julaften ble det servert ribbe. Dagen før eller etter ble det gjerne servert lutefisk. Til å begynne med fikk de også akevitt til, men de senere årene ble det forbudt med alkohol. De første årene var det egen offisersmesse, underoffisermesse og manskapsmesse. Til jul samlet alle seg i dagligstuen og spiste sammen, unntatt de som var på vakt. Senere ble det felles messe for alle.

Lå skipet til kai måtte Roger jobbe. Han var pumpemann og satt i kontrollrommet. De andre gikk gjerne i lang og feiret kvelden på bar. Foto utlånt av Roger Skjelbred.

Lå skipet til kai måtte Roger jobbe. Han var pumpemann og satt i kontrollrommet. De andre gikk gjerne i land og feiret kvelden på bar. Foto utlånt av Roger Skjelbred.

De fikk julemat hele romjula. Nyttårsaften ble feiret som hjemme. Seilte de langs norskekysten sendte de noen ganger opp raketter. Da avklarte de med hovedredningssentralen i Bodø i tillegg til å skru av fallskjermen på nødrakettene. De sendte ikke rakettene opp i lufta, men bortetter langs vannet. Når de sendte telegrammer hjem fikk de en liste med ferdige tekster å velge mellom. Julekort hjemmefra fikk de i første havn de var i før eller etter jul. De verken mottok eller sendte gaver hjem, men kona til Roger sendte ham gjerne en bunke med Vi Menn.

Den 16 år gamle førstereisgutten Roger Skjelbred i 1969 på oljetankeren "Beauregard". Foto utlånt av Roger Skjelbred.

Den 16 år gamle førstereisgutten Roger Skjelbred i 1969 på oljetankeren «Beauregard». Foto utlånt av Roger Skjelbred.

De kunne få gaver fra Velferden, men det tok slutt på midten av 80- tallet. Første jula Roger var på sjøen var han 16 år gammel. Han gikk på lugaren for å åpne gavene fra Velferden, for han ville være alene da han gjorde det. Han gleda seg veldig, men gavene stod ikke til forventningene. Han fikk en oppblåsbar kleshenger og Donald Ducks store juleshow. Da lengta han hjem. De hadde juletre hvis de fikk tak i det. Det ble pynta med kuler, glitter og norske flagg. Ellers ble dagligrommet pynta med glitter. Lugaren var fri for julepynt. Lå de til kai kunne det hende de overvar andakt i sjømannskirken. Det var ikke andakten selv som var målet for besøket, men å veksle penger, lese aviser og treffe andre mennesker.

Kathrine Lorentzen Sandstrøm, Kystmuseet Hvaler

Tusen takk til Uno og Else Marie Martinsen, Marianne og Herman Antonsen, Roger Skjelbred og Åge Jacobsen for all informasjon, samt utlån av bilder og kilder.

 

Åpent museum Kystmuseet Hvaler: Sjøens kvinner

torsdag, november 8th, 2012
Fra bokomslaget til Elisabeth Lønnås bok "Sjøens kvinner".

Fra bokomslaget til Elisabeth Lønnås bok «Sjøens kvinner».

Elisabeth Lønnå har skrevet boka «Sjøens kvinner. Ute og hjemme». Dette blir tema for Åpent museum på Kystmuseet, tirsdag 13. november. Vi har hørt mye om unge menn som dro til sjøs for å skaffe seg et levebrød, også fra Hvaler. Denne kvelden vil handle om livet til kvinnene som var igjen hjemme, men også om kvinnene som tok hyre og dro ut.

Forfatteren tar oss med på en tur til nære og fjerne farvann. Hovedvekten vil ligge på krigens dager og det som gjerne kalles gullalderen for den norske handelsflåten, etterkrigstiden og fram til 1970-tallet. Vi går ombord i skip langs kysten og Nordsjøen og får et innblikk i sjømannshustruenes kamp for å skape et hjem på land mens mannen var ute flere år om gangen. Forfatteren tar oss gjennom krig og dramatikk, oppgang og kriser fram til kvinner i dag som selv har valgt et yrke til sjøs. Dette er et stykke norsk sjøfartshistorie som aldri før har blitt fortalt. Med stoff fra hele landet, men også fra vårt eget nærområde, slipper Lønnå til de ulike stemmene og lar oss høre både kapteinshustruene, telegrafistene, messepikene, sjømannskonene og dagens maritime kvinner.

Elisabeth Lønnå er lektor ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg og dr. philos. i historie. Hun har gitt ut bøker og artikler med kvinnehistoriske temaer, også lokalhistoriske.  Boka Sjøens kvinner er skrevet på oppdrag fra Oslo Sjømannsforening. Den rommer historien om seilende kvinner og sjømannskoner fra 1850-årene og fram til i dag.

Det vil bli mulighet til å kjøpe et signert eksemplar av boka til en rimelig pris. Inntekten går i hovedsak til Oslo Sjømannsforening som har dekket utgivelsen av boka.

Tid: Tirsdag 13. november kl. 19:00.

Sted: Kystmuseet Hvaler, Spjærøy.

Museumssamling på Hvaler

mandag, februar 20th, 2012

Det nasjonale museumsnettverket for fiskerihistorie og kystkultur har hatt samling på Hvaler fra 15. til 17. februar med Kystmuseet Hvaler som lokal arrangør. Et tyve-talls mennesker fra hele museums-Norge, i tillegg til lokale aktører, var samlet til innholdsrike dager i Utgårdskilen på Vesterøy. Nettverkssamlingen hadde et tett og omfattende faglig program i tillegg til en spennende ekskursjon rundt på Hvaler. Etter endt program var det duket for god mat og sosialt samvær der praten som oftest gikk i kystrelaterte temaer.

Nettverket for fiskerihistorie og kystkultur jobber med en rekke fellesprosjekter. Et av disse er redskapsprosjektet knyttet til fiskerihistorien, som har hatt som mål å skape en totaloversikt over viktige fiskerier i Norge. Kystmuseet Hvalers bidrag til dette prosjektet har vært dokumentasjon og innsamling av redskaper knyttet til skalldyrfangst. Siste skudd på stammen er en publikasjon av dokumentasjonsprosjektet som har kommet ut som hefte nummer fem i Østfoldmuseenes skriftserie; «Kongen av Hvaler. Hummerens betydning for et øysamfunn i Oslofjorden belyst gjennom redskapsinventaret ». På nettverkssamlingen ble det diskutert videre samarbeidsprosjekter, bl.a. hvordan man kan benytte seg av håndverkstradisjoner i en formidlingssammenheng. Slike fellesprosjekter er viktige for å belyse prosesser og historier knyttet til den norske kystkulturen.

Nettverket bidrar til markeringen av grunnlovsjubileet i 2014 gjennom publisering av skriftserien «Fortellinger om kyst-Norge». Til nå har det kommet ut syv hefter, og ytterligere syv hefter skal produseres før 2014. Heftene består av nasjonale rammefortellinger om utvalgte epoker og temaer i kystens historie. På samlingen på Hvaler ble det diskutert hvilke temaer som skal trekkes frem i de neste utgivelsene, samt fordelt ansvar for de ulike heftene. Heftene er å få kjøpt på Kystmuseet Hvaler. Utover dette presenterte ulike museer sitt arbeid med og formidling av kystkulturelle emner. Fra Østfoldmuseene redegjorde kystkulturkonservator Inge Bugge Knutsen for sitt arbeid med forvaltningsplanen for båter ved museet.

Av andre programposter kan vi nevne foredrag om havneutbygging og om sjøbuene på Hvaler samt en ekskursjon rundt på øyene. Mange kom langveisfra og hadde stor glede av å stifte nærmere bekjentskap med Hvaler og vår mangfoldige kultur. Professor emeritus Arne Martin Klausen guidet oss i vakre omgivelser i det fredete sjøbumiljøet i Kuvauen og orienterte oss om det spennende fiskerimiljøet i Papperhavn. Deretter beveget vi oss videre østover med stopp underveis, før ferden endte på Skjærhalden med lunsj på sjømatrestauranten Første Reis og besøk på Nasjonalparksenteret.

Det har vært spennende dager med nyttig utveksling av faglige perspektiver og viktige samtaler om videre arbeid med kystkultur og fiskerihistorie.

Arne Martin Klausen viser rundt blant de fredete sjøbuene i Kuvauen. Foto: Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler.

Arne Martin Klausen viser rundt blant de fredete sjøbuene i Kuvauen. Foto: Morten Skadsem, Kystmuseet Hvaler.Det har vært spennende dager med nyttig utveksling av faglige perspektiver og viktige samtaler om videre arbeid med kystkultur og fiskerihistorie.

Fortellinger om kyst-Norge

torsdag, januar 12th, 2012

Frem mot grunnlovsjubileet i 2014 vil det bli utarbeidet flere nasjonale rammefortellinger under overskriften Fortellinger om kyst-Norge. Dette skjer i samarbeid med Nasjonalt museumsnettverk for fiskerihistorie og kystkultur, og Nasjonalt museumsnettverk for sjøfart og Fyrnettverket.

Heftene er til salgs for kr. 30,- og kan bestilles ved å kontakte Kystmuseet Hvaler på kystmuseet@arkiv.ostfoldmuseene.no.

Per i dag er det utgitt totalt syv hefter.

fortellinger-om-kystnorge-hefte7HVAL, VEID, FANGST OG NORSKE KYSTER – Linjer i norsk hvalfangsthistorie (2010)

Her blir hvalfangstens historie fulgt fra de eldste tiders fangst med enkle midler og nyttiggjørelse av strandede hvaler, til den ekspansive utviklingen av industrialisert hvalfangst både ved norskekysten og ved fjerne kyster i Sydishavet, og de konsekvenser dette fikk.

 

 

ÅKEREN KAN ÒG VÆRE BLÅ – Et riss av havbruksnæringens utvikling i Norge (2010)

Fortellingen gir hovedlinjene i norsk havbruksnærings utvikling.

 

 

 

VERDENS FRAKTEMENN – Norsk internasjonal skipsfart gjennom tusen år (2009)

Heftet trekker opp noen hovedlinjer i utviklingen av norsk sjøfart til fremmede i land fra vikingtiden til våre dagers internasjonale skipsfart.

 

 

 

DEN NORSK-ARKTISKE TORSKEN OG VERDEN – Torskefisket historie (2009)

Fortellingen presenterer de lange linjer i norsk fiskerihistorie. Fisket etter skreien, den norsk-arktiske torsken, har foregått så lenge det har bodd mennesker på norskekysten. Det var også torskefisket som først ga opphav til norsk fiskeeksport for nesten tusen år siden, da utførselen av tørrfisk fra Norge til markedene i England og på kontinentet tok til. Ferskfisk og frossenfisk er nye måter å bearbeide og eksportere torsk, som primært har kommet til i det siste hundreåret.

 

RIKSVEI NR. 1 – Et lite land, langt mot nord (2009)

Riksvei nr. 1 er en beretning om hjelpemidler for sjøfarende fra varder og de første fyrene med kullbluss til dagens elektroniske satelittnavigasjon. Fortellingen viser at det samlede tilbudet av maritim infrastruktur har vært og fremdeles er en forutsetning for bruk av sjøveien som transportåre og derved også for økonomi- og samfunnsutviklingen i kyst- og havlandet Norge.

 

 

RESSURSAR TIL LÅNS – Sild og anna pelagisk fisk (2009)

Heftet gir et historisk tilbakeblikk på det rike fisket etter sild og andre pelagiske fiskearter. Dette fisket ar virket formende for norske kystbygder, byer og tettsteder og har satt et sterkt preg på næringsliv, teknologisk utvikling, matskikker og ellers hatt bred kulturell påvirkning.

 

 

KYST- OG HAVLANDET – Kyst-Norge i et historisk perspektiv (2009)

Heftet gir en overordnet beskrivelse av kystnæringene, deres forutsetninger i landskap, farvann og naturressurser, og betydningen de har hatt for økonomisk vekst, levemåte og kulturelle ytringer.