Posts Tagged ‘middelalder’

Nye middelalderfunn på Borgarsyssel

onsdag, september 2nd, 2015
DSC_0251

En brønn, trolig fra middelalderen er funnet på tomta til Olavs Hall på Borgarsyssel Museum. Her graver arkeolog Nora Fronth Furan. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke ble det gjort flere funn som med stor sikkerhet har sitt opphav i middelalderen på tomta der det nye formidlingsbygget Olavs Hall skal ligge.

Tomten for det nye formidlingsbygget ligger innenfor middelalderbyen Borg og er dermed fredet. Alle inngrep i jorda på Borgarsyssel involverer derfor Riksantikvaren.Under undersøkelser på byggetomta til Olavs Hall i sommer, ble det avdekket en brønn som krevde ytterligere utgravning. I forrige uke ble den gravd ut av arkeolog og prosjektleder Nora Fronth Furan fra Norsk Kulturminneforskning (NIKU).

 

Brønnen i seg selv kan beskrives som en laftet trekasse bestående av kraftige trebord, muligens av eik. Lærrester, glasskår, keramikkskår og dyrebein er blant funnene i brønnen. Et annet kuriøst funn var to avskårne dyrehorn, kanskje fra geit, men da sannsynligvis fra en annen geiterase enn dagens dyr.

Alle funnene er sendt videre til undersøkelser og konservering. Da vil vi også få en bedre datering.

Funnene er svært interessante for Borgarsyssel Museum, men ikke så store at de forsinker byggeprosessen. De gir derimot mer kunnskap om kulturminnene på museumsområdet og når museet mottar nøyaktig datering, vil de kunne settes i sammenheng med funn fra tidligere utgravningene på området, for eksempel St. Nikolas kirkeruin som ble gravd frem i 1916 og er datert til 1115. Museet gjorde også en utgravning på 2000-tallet, da det blant annet gjort flere skjelettfunn som er datert til mellom 980 – 1015 og 1040 – 1165.

Les mer om skjelettfunnene her

Vi vil oppdatere denne saken når vi får svar på undersøkelsene fra Norsk Kulturminneforskning.

Les sak fra Sarpsborg Arbeiderblad her

Les sak fra NRK Østfold her

Hva betyr olsok? Hvem var Olav den hellige? Finn det ut i helga!

fredag, juli 24th, 2015

Har du lurt på hva olsok betyr, og hvordan det var vanlig å feire denne høytiden i riktig gamle dager?

Middelalderarkeolog og konservator ved Borgarsyssel Museum, Mona Beate B. Vattekar er ekspert på middelalder og Olav den hellige. Møt henne i helgen! Foto Østfoldmuseene - Ingvild Hasle

Middelalderarkeolog og konservator ved Borgarsyssel Museum, Mona Beate B. Vattekar er ekspert på middelalder og Olav den hellige. Møt henne i helgen! Foto Østfoldmuseene – Ingvild Hasle

 

Lørdag 25. og søndag 26. juli har du mulighet til å lære mer om både Olav den hellige, Olavskapellet, hvorfor vi feirer olsok, og ikke minst hva olsok betyr. Museets konservator, middelalderarkeolog Mona Beate Buckholm Vattekar, forteller villig vekk til alle som vil vite om alle disse spennende temaene.

Når du synes du har lært nok om olsok kan du jo hilse på alle dyrene i Barnas Gård (lam, høner og kaniner) eller prøve deg på stylter. Museumsbutikken er også åpen – og der kan man kjøpe vafler, brus, is og kaffe/te.

 

Og forresten; til uka er det jo faktisk olsok, selveste 29. juli.  Det skal vi også feire på museet, det kan du lese mer om her.

 

 

Quiz om Håkon Håkonsson

tirsdag, juli 7th, 2015
Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869, med den beskrivende tittelen: "Birkebeinerne på ski over Filefjell  fører Håkon Håkonsson som barn til Trondhjem"

Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869 viser hvordan Håkon Håkonsson fikk hjelp til å flykte.

Marie, som er sommervert på Folkenborg i sommer, har laget denne quizen om Håkon Håkonsson. Ta testen og se hva du kan om kongen som var konge lengre enn noen norsk konge siden Harald Hårfagre!

Poengsum:  

Din ranking:  

Hva kan du om middelalderen i Sarpsborg?

fredag, januar 30th, 2015
Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Olav den Helliges død av Peter Nicolai Arbos fra 1859. Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Poengsum:  

Din ranking:  

En ny æra for Borgarsyssel Museum

onsdag, januar 28th, 2015
3D View EKSTERØR_Tårn

Fra et 28 meter høyt utsiktstårn kan du stå med ryggen til Olavsvollen og området hvor middelalderbyen en gang lå og speide utover det moderne Sarpsborg. Skisse: Erik Møller AS

Tekst: Hege-Beate Solås Lindemark- konservator og prosjektleder for ny byutstilling i nytt formidlingsbygg

Borgarsyssel har aldri hatt egnede lokaler for å ta imot elever og større grupper. Det får vi nå. Endelig har vi fått grønt lys for det nye formidlingsbygget. Dette gir rom for fantastiske opplevelser i både nye og gamle hus på Borgarsyssel Museum.

Det nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler, og vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Borgarsyssel Museum er i hovedsak et friluftsmuseum, men de antikvariske bygningene på museet egner seg ikke til skiftende utstillinger og publikumsaktiviteter. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av egen gjenstandssamling. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem.

Borgarsyssel har aldri hatt egnede lokaler for å ta imot elever og større grupper. Det nye bygget vil gi oss dette med et utstillingsrom på ca. 500kvm. I tillegg vil bygget ha en liten kafé, en museumsbutikk og kontorlokaler for de ansatte. Museet ønsker å markere seg som en viktig samfunnsaktør og som et naturlig samlingspunkt for byens befolkning. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921 og blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

I tilknytning til det nye formidlingsbygget vil vi få et 28 meter høyt utsiktstårn som vil gi oss unike formidlingsmuligheter. Fra tårnet vil friluftsmuseet, St. Nikolas kirkeruin, rasgropa hvor middelalderbyen lå og den moderne byen kunne studeres, og gjennom ny teknologi kan vi få muligheter til å se både bakover og fremover i tid. Besøkende i tårnet kan stå med ryggen til Olavsvollen og området hvor middelalderbyen en gang lå og speide utover det moderne Sarpsborg. Tårnet blir utstyrt både med utvendige trapper og heis.

Hege Beate Lindemark guider på Storedal Kultursenter. Foto: Jarl Morten Andersen

Hege-Beate Solås Lindemark leder arbeidet med den nye utstillinga som skal åpne til neste år. Foto: Jarl Morten Andersen

I 2016 skal Sarpsborg by feire et stort tusenårsjubileum, og Borgarsyssel Museum er godt i gang med planleggingen. Det nye formidlingsbygget er en viktig brikke i jubileumsfeiringen og skal huse en byutstilling som blir vår gave til befolkningen. Denne første utstillingen vil gi oss et innblikk i livet i middelalderen, og spesielt i middelalderbyen Borg. Vi forteller om de første sporene etter mennesker ved fossen, om Olav som grunnla byen og vi peker på grunnlaget for utviklingen fremover mot industribyen. Et naturlig bakteppe til denne utstillingen blir de kjente Egner-tablåene (12 relieff som viser byens historie laget av Torbjørn Egner). De får en permanent plassering i bygningen, og vil dekke hele den ene fondveggen i museet.

Det nye formidlingsbygget blir et viktig pilegrimsmål. Vi har allerede St. Nikolas kirkeruin, og har innledet et tett samarbeid med Østfold fylkeskommunes prosjekt «Middelalderen i Østfold – kirkesteder og pilegrimsleder». Museet ønsker å være et pilegrimssenter. Som et ekstra trekkplaster planlegger vi å få en kopi av Olavssøylen fra Fødselskirken i Betlehem til Borgarsyssel. Søyla bærer den eldste kjente avbildningen av St Olav, og her samarbeider museet med Olavsdagene og Venneforeningen Sarpsborg – Betlehem. Søyla er tenkt som utsmykking i det nye formidlingsbygget.

Et funksjonelt og moderne formidlingsbygg skal gi nytt liv til friluftsmuseet. Bygget gir oss et etterlengtet utstillingslokale og åpner dører for nye og spennende formidlingsmetoder. Vi ansatte gleder oss til å formidle vår rike historie på nye måter.

Tekst: Hege-Beate Solås Lindemark- konservator og prosjektleder for ny byutstilling i nytt formidlingsbygg

Ukas urt: Abrodd

tirsdag, januar 27th, 2015

I hagekartet over kan du se hvor i Middelalderhagen urtene er plassert. Klikk på punktene for å lese mer om de ulike urtene.

Ukas urt: Abrodd

Abrodd. Foto: Christine Lande

Abrodd. Foto: Christine Lande

Bruk i middelalderen:

  • – Lindrer verk, forkjølelse, astma og hoste. Kan benyttes som motgift og driver bort huggorm. God for den som taler i søvne og kan hjelpe mot «galskap». Den skal også kunne øke seksuelle lyster, bedre hukommelsen og som middel mot hårtap. Dessuten var Abrodd middel mot smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse og innvollsorm hos barn.
  • – Abrodd hadde en fremtredende stilling blant trolldomsurtene og skulle gi beskyttelse mot det onde.
  • – Ble også benyttet for å holde fluer og mygg vekk.
Bruk i dag:

  • – Abrodd brukes lite i våre dagers utremedisin. Den sies å være abortfremkallende og må derfor aldri gis til gravide kvinner.

Abrodd – Artemisia abrotanum

Også kalt abrot. Kokt i smør og drukket døyver den allslags verk som brystverk og lendeverk, den hjelper også mot astma og hoste. Hvis man plutselig mister stemmen skal man drikke varm abrodd kokt i honning.

Knust og tatt med vin brukes den som motgift. Drukket med vann hjelper den mot forkjølelse, likeså dersom man smører sig inn med den olje som abrodd er kokt i. Lukten av abrodd  driver bort huggorm, og tatt inn hjelper den mot spolorm. Knust med talg lages den til øiesalve. Knust med eddik og drukket er den god for den som taler i søvne. De har også brukt den sammen med solvendel og salvie mot galskap. Abrodd har lenge vært dyrket i hagene som legeurt.

Legg abrodd under ektesengen og lystene øker. Har man eksamen skal man snuse inn abrodd så kommer hukommelsen tilbake. Den brente aske rørt i en salve kan få håret frem på en som er skallet.

Hildegard von Bingen (1098-1179) sier følgende om abrodd; «Hvis man gnider ambra (abrodd) på huden vil man blive fylt med melankoli og vrede, og det vil gjøre vondt i hovedet. Men hvis skab viser sig på hovedet, bør man presse saften og dryppe det på sårene så går de væk.»

Abrodd inntok en framtredende stilling blant trolldomsurtene, og ble ofte brukt som beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper, og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske kirker brenner man fremdeles abrodd som røkelse. Sammen med vinrute ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.

Abrodd med sin sterke aroma ble ofte lagt i kista ved hodet til den døde. Planta vokste også ofte ved fjøsdøra slik at budeia kunne stryke hendene over den på vei inn.

Urten er også et godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen. Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter.

Abrodd kan brukes innvortes i form av uttrekk ved forsinket eller smertefull menstruasjon, appetittløshet, dårlig fordøyelse, innvollsorm hos barn og hårtap. Utvortes som avkok i badevannet, til hårvask eller som kompress på frostknuter og skrubbsår.

Abrodd brukes lite i våre dagers urtemedisin, men den var en høyt skattet urt i middelalderen. Både Abrodd og slektningene Malurt og Burot sies å ha abortfremkallende virkning og må derfor aldri gis til gravide kvinner.


Andre urter i serien:

Abrodd


I serien Ukas urt kan du lese om urtene som finnes i Middelalderhagen på Borgarsyssel Museum. Hagen ble anlagt i 1930 – foran Olavskapellet som ble bygd samme år, og etter inspirasjon av middelalderens gamle klosterhager. Sommeren 2014 gjorde gartner Christine Lande en formidabel jobb med å gjøre hagen ny etter «gammel» stil. Her kan du lære om hvordan urtene ble brukt i middelalderen og hvordan de brukes i dag.

Vet du at du kan motta informasjon om urtene i Middelalderhagen, samt informasjon om resten av friluftsmuseet, direkte på din mobiltelefon når du besøker museet? Ta med deg telefonen og besøk m.mobilformidling.no. Naviger i innhold via kartet, ved å bla deg fram til museet i lista under «Velg museum» eller ved å skanne QR-koder på skilt.

En reise i historien

fredag, september 26th, 2014
Solding avslører flere funn, foto: Hege Hauge Tofte

Solding avslører flere funn, foto: Hege Hauge Tofte

26. september avsluttet Storedal Kultursenter årets skoleprosjektet «En reise i historien» på Storedal. Prosjektet er en del av den lokale kulturelle skolesekken i Sarpsborg og formidler oldtids- og lokalhistorie til kommunens femteklassinger gjennom praktisk arbeid. Storedal Kultursenter står for prosjektet og gjennomføringen, og gir tilbudet til samtlige skoler i kommunen. Nærmere 650 elever er innom Storedal-anlegget i løpet av fem uker. Elevene får innblikk i historiefaget fra steinalder til middelalder, historien om Storedal Kultursenter og sansehagen, de får prøve seg som blinde og ledsagere i parkanlegget og tilslutt får de være med på en tilrettelagt arkeologisk utgraving. Prosjektet får gode tilbakemeldinger, og er lagt opp på en slik måte at det passer for alle. Her er det duket for lek og moro mens man samtidig lærer om vår lokalhistorie!

Under ser du bilder fra Kurland barneskoles besøk.

 

Dugnad og lukedager i renessansehagen på Isegran 2014

tirsdag, januar 21st, 2014
Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

Renessansehagen på Isegran er et vakkert skue. Foto: Hilde Marthinsen

I renessansehagen ved det gule huset på Isegran er det plantet historisk riktige stauder, urter og medisinplanter etter originale tegninger fra 1740-årene. 

Erling Johansen tok initiativet til å restaurere hagen i 1985. Isegran eies av Fredrikstad Kommune og forvaltes av Fredrikstad Museum.

Denne unike hagen holdes vedlike av frivillige hageentusiaster, men vi avhengig av flere bidragsytere for å greie å holde hagen i orden og som den pryd den er på den lille øya midt i Fredrikstad by.

Å jobbe her er en glede og inspirasjon, og vi ønsker å få med oss flere hjelpere. Det er helt frivillig og uforpliktende og koster ikke mer enn den arbeidsinnsatsen vi har overskudd til de dagene vi er her.

Hageredskap disponerer vi.

Har du lyst og mulighet til å være med er du hjertelig velkommen. Ta gjerne med barn, hund eller gode venner!

Våren og sommeren 2014 luker vi fra kl. 18.00 på følgende datoer:

Isegran, Fredrikstad

Isegran, Fredrikstad.

22. april

13. mai

3. juni

24. juni

15. juli

5.august

26. august

og

16. september

Velkommen!

Ved spørsmål ring 41327725.

 

Middelalderkonsert i Olavskapellet

onsdag, september 25th, 2013
2MUSA, Greåker VGS. Foto: Hilde Serine Krogstad

2MUSA, Greåker VGS. Foto: Hilde Serine Krogstad

2MUSA ved Greåker VGS holdt en flott middelalderkonsert i Olavskapellet 24.september. Kapellet var fullsatt og de tilstedeværende fikk full valuta for pengene. Programmet var variert og godt sammensatt, det var både solister, duetter og nummer med hele 2MUSA. de fremførte nummer som: Kyrie Elèison, Scarborough fair, Gjendines bånsull, Villemann og Mangnill, Maunushymnen og mye mer.

Husk å legge turen innom museumsbutikken!

onsdag, juli 10th, 2013
Kjøp kopier av vikingperler og lag deg et unikt smykke! Foto: Hilde S Krogstad

Kjøp kopier av vikingperler og lag deg et unikt smykke! Foto: Hilde S Krogstad

I Borgarsyssel Museums butikk får du kjøpt mye mer enn billetter og mat og drikke.

Middelalader

I og med at Sarpsborg bys 1000-årsjubileum nærmer seg, har vi kjøpt inn en del viking-, middelalder- og/eller hagerelaterte produkter. Til barna har vi tresverd, skjold og økser, penner med fargerike fjær, kopier av vikingperler og vikingmynter som egner seg godt til å lage smykker av.

I middelalderen var det å skrive forbeholdt de få, og dokumenter og bøker ble skrevet med vakker håndskrift. Kjøp en profesjonell kalligrafipenn og skrivebok hos oss – kalligrafi egner seg veldig godt til hilsener på kort til høytidelige anledninger. Vi har også ekte fjærpenner i glade farger med tilhørende blekkhus.

Eller hva med å unne deg selv eller noen du bryr deg om kvalitetsprodukter fra Tautra Mariakloster. Klosteret tilhører Cistercienserordenen hvor nonnene ber sine tidebønner sju ganger om dagen. De har som mål å tjene til livets opphold ved å produsere urtesåper og hudkremer. Vi har tatt inn et utvalg kremer og såper derfra – kvalitetsprodukter laget av de fineste ingredienser.

Er du interessert i urter og hvordan de ble brukt før i tiden? I forbindelse med utflyttingen fra administrasjonsbygningen i vinter fant vi et lite restopplag av heftet «Den gamle urtegård» – benytt sjansen og kjøp det mens vi enda har det! Vi har også noen få eksemplarer igjen av heftet «Folkemedisin i Østfold før og nu».

For den reiseglade anbefaler vi Karl Gervins bok «Reisefører for Norge det herrens år 1315». I 1315 var det kong Håkon 5 som regjerte Norge, han gjorde i 1314 Oslo til landets hovedstad. Norge var et vanskelig land å reise i på 1300-tallet; «et land der man måler avstanden til naboen med steinkast og pileskudd».

Kulturhistorisk litteratur

Du får også kjøpt museets årbøker og annen kultur- og lokalhistorisk litteratur. Bøkene i billigkassen koster kun kr 30,- og heftene kr 10,- – her er det gode muligheter for å gjøre noen virkelige kupp!

Tekstil

Tekstilinteresserte kan kjøpe nåler og instruksjonshefte til nålbinding – teknikken som var vanlig i vikingtid og middelalder, lenge før strikkingen kom. Vi har også tatt inn strikkeliser og barnevever. Med disse enkle redskapene og teknikkene kan barna lage fine og nyttige ting.

For slikkmunner

Vi har også gammeldagse sukkertøy fra tante Pose for de som er glade i søtsaker.

Det er med andre ord mange grunner til å legge turen innom Borgarsyssel Museums butikk i sommer – velkommen!