Posts Tagged ‘registrering’

Fane-skatter i fokus

søndag, november 8th, 2015
Utsnitt fra fanen til Nordlendingenes forening i Moss. Foto: Trine Gjøsund / Moss by- og industrimuseum.

Utsnitt fra fanen til Nordlendingenes forening i Moss. Foto: Trine Gjøsund / Moss by- og industrimuseum.

Ved Moss by- og industrimuseum har det blitt arbeidet på tvers med å revidere den verdifulle fanesamlingen denne høsten. Den mangfoldige samlingen som består av 50 faner og bannere fra arbeiderforeninger, sangkor og skoler skal revideres og merkes på nytt.

Konservatorer Mona Beate Buckholm Vattekar og Lillian Nyborg merker og registrerer et banner fra Dovre Mannskor. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum.

Konservatorer Mona Beate Buckholm Vattekar og Lillian Nyborg merker og registrerer et banner fra Dovre Mannskor. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum.

Arbeidet er omfattende, fanedukene er store og hver enkelt fane består av en rekke komponenter som stang, spyd, possement, dusker, bærebelter mm. Alle enkeltdelene skal merkes, måles og beskrives før opplysningene blir lagt inn i det digitale registreringsprogrammet Primus. Hjelp til arbeidet har konservator Bjørg Holsvik derfor fått av kollegaene Mona Beate Buckholm Vattekar fra Borgarsyssel Museum og Lillian Nyborg ved Halden historiske Samlinger.

Underveis i arbeidet har det dukket opp flere skatter som gir oss innblikk i byens historie. Den nylig innkomne fanen til tidligere Kambo skole vakte stor begeistring blant de tre konservatorene.

Konservator Camilla Gjendem kan fortelle oss at Kambo Skoles fane som ble innviet på nasjonaldagen bare 15 år etter 1905, referer til den nye nasjonen både i tekst og bilde.  Bildemotivet er sentrert midt i fanen og omkranset av et slags vidjebånd, muligens også vikingetidens ormer og drager i bladgull.

"Gud signe vaart dyre fedreland." Den gamle fanen fra Kambo skole er et godt eksempel på nasjonsoppbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum.

«Gud signe vaart dyre fedreland.» Den gamle fanen fra Kambo skole er et godt eksempel på nasjonsoppbyggingen som ble drevet etter unionsoppløsningen i 1905. Foto: Bjørg Holsvik / Moss by- og industrimuseum.

I forgrunnen ser vi mor og far rydder ny jord og flagget heises til topps av jenta med fletter og ranselen på ryggen.  Bak flaggstanga ser vi treet – Yggdrasil – kunnskapens tre.  Det er muliges dette som skal plantes.  Bak grønt gress og åkeren som pløyes av hest og bonde skimter vi den velstelte hjemstavnen –  bondegården. Det ryker av pipa, og bak «blånene» skimtes en oppadgående sol som symboliserer en ny dag.

Museene har fra før arbeidet på tvers med fanesamlingen til Moss by- og industrimuseum. Dette er siste felles arbeidsøkt med fanene her i Moss før de på sikt skal transporteres til Østfoldmuseenes fellesmagasin i Mysen. Når de ikke stilles ut på museet i Moss, vil de altså bli oppbevart i det toppmoderne og klimastyrte magasinet der.

 

Daguerreotypier fra Østfold med i europeisk database

mandag, april 28th, 2014
DAguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypiene i Østfoldmuseenes samlinger blir i løpet av året registrert, fotografert og tilgjengeliggjort i den europeiske databasen Daguerreobase. Målet er at ca. 25.000 kjente daguerreotypier fra Europa skal med  i databasen. I Norge er det Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen som står i spissen for arbeidet, sammen med det norske fotobevaringsnettverket. 

Østfold fylkes billedarkiv  er med i dette nettverket, som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Sist i mars fikk billedarkivet besøk av papir- og fotokonservator NKF-N, Wlodek Witek, som til daglig arbeider ved  Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han viste hvordan et daguerreotypi skal registreres og beskrives etter en felles europeisk mal. Nasjonabiblioteket arrangerte også et kurs i januar om temaet, som en del av prosjektet.

Hva er et daguerreotypi?
Daguerreotypiet ble lansert i Paris av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839.  Daguerreotypiet ble en kommersiell suksess i denne tidlige epoken av fotohistorien, og teknikken ble brukt til midten av 1860-tallet. Alle daguerreotypier er unika, det vil si at det finnes kun et av dem; et nøyaktig, skarpt og detaljert bilde på en sølvbelagt kobberplate. Den speillignende overflaten i metall er sårbar, og tåler lite. Daguerreotypiet er derfor montert, forseglet og innrammet i en sammensetning av forskjellige materialer, både glass og papp. Du må holde det vinklet for å se motivet, som veksler mellom et positivt og et negativt bilde.
På 1840-tallet var det mange daguerreotypister som etablerte seg med atelier, eller reiste fra sted til sted der kundene var. Til Østfold kom det daguerreotypister tidlig på 1850-tallet. Det var dyrt å bli «daguerreotyperet», så det var overklassen som hadde råd til «å la seg aftage». Portretter er det viktigste motivet, men daguerreotypiet ble også brukt til å dokumentere  landskap, bygninger, gjenstander, antikviteter og kulturminner.

I databasen blir det registrert hvilke typer materialer som er brukt til innrammingen, passepartoutets farge, dekor, oppheng, mål og bildeåpningens form. Alle disse detaljene vil gi mer kunnskap og et bedre sammenligningsgrunnlag for utforsking av denne tidlige bildebruken, som etterfulgte det malte miniatyrportrettet. Videre er det viktig å beskrive innholdet i motivet. Er det portretter eller landskap? Det er mange detaljer som skal undersøkes og beskrives, både på norsk og engelsk. De fleste daguerreotypiene har minimal informasjon, men i noen tilfeller er det klebet på en papirlapp med reklame for fotografens atelier, eller navn på avbildet person. Det er viktig at all informasjon blir notert, siden det kan gi spor til å få vite mer om motivets proveniens. Både  for- og bakside av daguerreotypiene fotograferes digitalt.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at  bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Østfoldmuseene
Deltakerne i fotonettverket har gjort en opptelling, og det er sannsynlig at det fins  nærmere 500 daguerreotypier i norske museer og arkiv. I Østfoldmuseene er det flere av avdelingene som har daguerreotypier i sine samlinger, tilsammen over  30 daguerreotypier. Til nå er syv daguerreotypier som eies av Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv  registrert inn i basen, sammen med  29 av de 70  daguerreotypiene Nasjonabiblioteket eier. Like viktig som selve registreringen og katalogiseringen er det å sørge for riktig emballering slik at daguerreotypiene blir oppbevart på en forsvarlig måte. Det er skjøre objekter, og de fleste daguerreotypiene  har  skader på grunn av håndtering og oppbevaringsforhold og bør konserveres.

Daguerreobase er også for private
Det vil også bli mulig  å registrere daguerreotypier med tekst og bilde i databasen for privatpersoner. Dette er et fotografisk materiale som det tidligere har vært komplisert å få kunnskap om, med få og  unike bevarte eksemplar, spredt rundt i museer og hos privatpersoner. Når de samles på ett felles nettsted blir informasjonen tilgjengelig både for forskere og publikum i www.daguerreobase.org Foreløpig er databasen under oppbygging, så det er bilder og tekster som enda ikke er publisert, deriblant de norske. Vi kommer tilbake med mer informasjon når databasen er oppdatert.

Eier du et daguerreotypi? eller trenger du hjelp til identifisering? Ta gjerne kontakt med Østfold fylkes billedarkiv, – vi håper det fins flere daguerreotypier i Østfold som vi er sikre på at det ville vært interessante å få registrert og dokumentert.

Se et interessant innslag fra NRK tidligere i år,  der Wlodek Witek presenterer det eldste, kjente daguerreotypiet av et norsk landskap, datert til tidlig 1840-tall  >>>>>>

Tekst: Kari Grindland,  Østfold fylkes billedarkiv.

Skriv ut Skriv ut

Unik avishistorie registreres

torsdag, juni 20th, 2013
Bjørn Wisth og Oddvar Aasen jobber med registreringer av fotomaterialet fra Moss dagblad.

Bjørn Wisth og Oddvar Aasen jobber med registreringer av fotomaterialet fra Moss Dagblad. Foto: Christine Haugsten Ellefsen, Østfoldmuseene

– Moss Dagblad og Moss Avis speiler en periode i Moss bys historie som ingen andre gjør, sier Bjørn Wisth.

Han sitter på møterommet på Moss by- og industrimuseum, sammen med Oddvar Aasen. De utgjør to tredjedeler av Moss Dagblad-gruppa som jobber frivillig med det omfangsrike arkivet som avisen etterlot ved nedleggelsen i 2009. Rundt dem ligger svarthvittfotografier av fotballspillere, tilskuere og supportere.

– Akkurat nå jobber vi med fotografier fra 1980 av Moss fotballklubb. Vi registrerer så mange opplysninger som vi klarer å oppdrive om hver bilde, forklarer  Wisth. Han jobbet i Moss Dagblad i 42 år, primært som pressefotograf. Oddvar Aasen var redaktør fra 1976 – 1980.

Arkivet etter Moss Dagblad har en broket historie. Da avisa flyttet inn i nye lokaler i Brekkegården i 1996, ble den store fotosamlingen lagret i kjelleren. Der lå de i 10 år og fikk store vannskader. Arkivet strekker seg fra 60-tallet og frem til nedleggelsen. Det eldre materialet ble ødelagt under krigen. Da det siste Moss dagblad noensinne ble trykket 31. mars 2009, var tidligere ansatte og ansatte samlet på Kafè Brandstrup til gravøl. Den kvelden ble Moss Dagbladgruppa stiftet.

– Vi visste at det fantes hundretusen negativer og tusenvis av papirfoto og faren for at dette skulle havne på dynga var jo stor, forteller Wisth.

I samarbeid med Moss kommune og Moss by- og industrimuseum åpnet de utstillingen «Moss Dagblad 100 år: Vi ringer paa – og træder ind!» i 2012. Denne utstillingen dokumenterte hele avisas hundreårige historie fra oppstarten 19. februar 1912, da den het Moss sosialdemokrat til 2009. Etter utstillingsåpningen fortsatte arbeidet med registreringer.

– Nå fortsetter vi med det vi egentlig starta med, prøve å få oversikt over hva vi faktisk har her. Oppgaven føles litt uoverskuelig, men vi opplever at vi har begynt på noe viktig her. Vi håper etterhvert at yngre krefter fra avisa kan ta over, sier Bjørn Wisth.

Utstillinga «Moss Dagblad 100 år: Vi ringer paa – og træder ind!» kan oppleves på Moss by- og industrimuseum ut året.

 

 

 

Bli med bak kulissene

mandag, juli 2nd, 2012

Nå kan du også få se hva museet jobber med utenom sommersesongen på Fredriksten Festning. I den gamle Hov-utstillingen er det opprettet et midlertidig registreringslokale for registrering og tilgjengeliggjøring av museets gjenstander. Barna kan nå få komme «bak kulissene» på museet og se hva en museumsarbeider jobber med. Kanskje du også vil prøve deg som registrant selv!

Tilbudet gjelder torsdager mellom kl. 12-15 i ukene 27, 28, 32 og 33 (5. og 12. juli samt 9. og 16. august). Det er satt ut skilt ved inng. til museets avd. på festningen.


Eksempel på tradisjonelt trådarbeid. Slike gjenstander vil bli registret i «Bak kulissene». Foto: Svein Norheim.

AVLYST: Bli med bak kulissene

mandag, juli 2nd, 2012

Dette arrangementet er dessverre avlyst.

Nå kan du også få se hva museet jobber med utenom sommersesongen på Fredriksten Festning. I den gamle Hov-utstillingen er det opprettet et midlertidig registreringslokale for registrering og tilgjengeliggjøring av museets gjenstander. Barna kan nå få komme «bak kulissene» på museet og se hva en museumsarbeider jobber med. Kanskje du også vil prøve deg som registrant selv!

Tilbudet gjelder torsdager mellom kl. 12-15 i ukene 27, 28, 32 og 33 (5. og 12. juli samt 9. og 16. august). Det er satt ut skilt ved inng. til museets avd. på festningen.


 Eksempel på tradisjonelt trådarbeid. Slike gjenstander vil bli registret i «Bak kulissene». Foto: Svein Norheim.

Bli med bak kulissene

mandag, juli 2nd, 2012

Nå kan du også få se hva museet jobber med utenom sommersesongen på Fredriksten Festning. I den gamle Hov-utstillingen er det opprettet et midlertidig registreringslokale for registrering og tilgjengeliggjøring av museets gjenstander. Barna kan nå få komme «bak kulissene» på museet og se hva en museumsarbeider jobber med. Kanskje du også vil prøve deg som registrant selv!

Tilbudet gjelder torsdager mellom kl. 12-15 i ukene 27, 28, 32 og 33 (5. og 12. juli samt 9. og 16. august). Se skilting inne på festningens område.

Eksempel på tradisjonelt trådarbeid. Slike gjenstander vil bli registret i «Bak kulissene». Foto: Svein Norheim.

Bli med bak kulissene

mandag, juli 2nd, 2012

Nå kan du også få se hva museet jobber med utenom sommersesongen på Fredriksten Festning. I den gamle Hov-utstillingen er det opprettet et midlertidig registreringslokale for registrering og tilgjengeliggjøring av museets gjenstander. Barna kan nå få komme «bak kulissene» på museet og se hva en museumsarbeider jobber med. Kanskje du også vil prøve deg som registrant selv!

Tilbudet gjelder torsdager mellom kl. 12-15 i ukene 27, 28, 32 og 33 (5. og 12. juli samt 9. og 16. august). Se skilting inne på festningsområde.

 

Eksempel på tradisjonelt trådarbeid. Slike gjenstander vil bli registret i «Bak kulissene». Foto: Svein Norheim.