Posts Tagged ‘samling’

Vakre tekstiler fra Trøgstad bygdemuseum

fredag, desember 11th, 2015
Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Fellesmagasinet på Trollull tar ikke bare imot gjenstander fra Østfoldmuseenes avdelinger men også fra de såkalte ubemannede museene i Østfold. Sistnevnte er de mange bygdemuseene som drives av engasjerte frivillige. Et av disse museene er Trøgstad bygdemuseum.

Der er de så heldige å ha en rikholdig og variert samling av tekstiler, som omfatter alt fra vakre overlaken med heklet bord, krager med engelsk broderi, store alterduker, messehagler (prestestolaer), digre kjørepelser og dåpskjoler til slitte og lappete barneklær som ble funnet i veggen på Langsæther­bygningen da den ble revet og flyttet til museet tidlig på 1980-tallet.

Trøgstad bygdemuseum har gjennom flere prosjekter de siste årene fått hjelp av Museumstjenesten til å registrere og pakke tekstilene. Til tross for at denne tekstilsamlingen dermed hadde relativt gode oppbevaringsforhold ble det besluttet at samlingen skulle flyttes til Trollull. Arbeidet med å flytte tekstilene fra bygdemuseet til Trollull har pågått siden 20. oktober. Det er nemlig ikke bare å flytte eskene rett inn på magasinhyllene. Før tekstilene kommer så langt har de vært gjennom en temmelig omfattende prosess. På Trollull har vi fått uvurderlig bistand fra fire damer fra Trøgstad bygdemuseum som virkelig har stått på for å få tekstilene inn på fellesmagasinet.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anna Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet hvor de ferdig pakkede eskene står. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anne Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Det første som må gjøres er å behandle alle tekstilene i varmekammeret. Hele tekstilsamlingen fra Trøgstad som har blitt flyttet til Trollull består av 237 enkeltobjekter. Det måtte til minst 10 omganger i varmekammeret før alle tekstilene var behandlet. Når gjenstandene har vært gjennom varmekammerbehandlingen vet vi at det ikke følger med levende skadedyr slik at vi trygt kan ta dem inn på magasinet.

Etter ankomst til Trollull får hver gjenstand sitt logistikkskjema som skal hjelpe oss å holde rede på hvor langt i prosessen den er kommet. Hver eneste gjenstand har blitt nøye gjennomgått: Museums­nummeret har blitt sjekket og de gjenstandene som trengte det har blitt nymerket. Noen få gjenstander manglet registreringskort ved ankomst til Trollull. Kortet er grunnlaget for registrering av gjenstanden i museumsdatabasen Primus, og ble i de tilfellene fylt ut på Trollull. Eventuelle hull, flekker, manglende knapper o.l. har blitt notert sånn at når vi senere tar fram tekstilene skal vite at skadene ikke har oppstått etter ankomst til Trollull. Ved inntak på Trollull festes det en etikett med en strekkode på hver gjenstand. Etter at tekstilene er på plass i tekstil­magasinet, kan vi ved hjelp av strekkoden vite nøyaktig hvilken hylle hver enkelt gjenstand er plassert på.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De tekstilene som ikke var fotografert tidligere har blitt fotografert før pakking. Flate tekstiler har vi pakket flatt i esker med syrefritt silkepapir mellom. Tredimensjonale tekstiler (skjorter, serker, mamelukker, barneklær av ymse slag mm) har blitt pakket med ruller av syrefritt silkepapir inni ermene og langs sidene slik at vi unngår skarpe bretter på dem. Store, flate tekstiler som duker, laken og lignende vil bli rullet opp på papprør – da unngår vi bretter som på sikt kan skade tekstilfibrene.

Av de totalt 237 gjenstandene, er i skrivende stund 184 av dem pakket pent og pyntelig ned i esker. Trøgstad bygdemuseum har besluttet at hele samlingen skal være tilgjengelig på Digitalt Museum, og så snart alt er fotografert og pakket vil samlingen bli publisert der.

Magasinforvalteren på Trollull vil takke de iherdige damene fra Trøgstad bygdemuseum for strålende innsats i høst og veldig hyggelig samarbeid. Jeg gleder meg til å fullføre arbeidet med de resterende 53 gjenstandene sammen med dem i januar 2016!

Skrevet av Hilde Serine Krogstad, magasinforvalter på Trollull.

Tidenes trilletur med smilefjes

mandag, november 9th, 2015
Knut Nærum kåserer i jubileumsutstilllingen på Festningsmuseene. (Foto Hans-Christian Meyer)

Knut Nærum kåserte  i jubileumsutstillingen på Festningsmuseene i Halden.
(Foto Hans-Christian Meyer)

Suksessen med gjester som forteller om en selvvalgt gjenstand fra utstillingen fortsetter. Sist søndag trakk museumsdirektør Gunn Mona Ekornes og Knut Nærum en stor skare interesserte gjester som humret seg gjennom den tankesporende og kåserende stilen med gjenkjennende nikk.

Publikum ble ikke skuffet, og fikk høre om en dukkevogn og om Spare-Per. Gunn Mona Ekornes fortalte underholdende og poengtert om sine minner fra dukkevognbruk og status i Oslo på 1950- og 1960-tallet. Dukkevogner var ikke helt tilfeldig lik barnevogner, og kunne ses på som pedagogisk verktøy, leke og statusmarkør. Men det var likevel noe mer – kanskje det å holde i et styre og gi både styring og retning ga noen ideer og erfaringer som utviklet seg til kulturledelse? Knut Nærum leverte underfundig og språklig velopplagt en blanding av haldenmemoarer og samfunnskritikk i sine betraktninger om Spare-Per, vårt forhold til penger, bank, kjøp og konsum da og nå.

Sparing eller forbruk er stadig spørsmålet, både privat og i den store sammenhengen, selv i byhistorisk perspektiv. Blir fristelsen for stor, kan oppsparte midler alltid fiskes ut til bestemte, aktverdige formål ved hjelp av en smørkniv i sprekken i hodet på Spare-Per, slik vi fikk oppskriften på. Hva er vel bedre enn at gjenstandene er utgangspunkt for levende bidrag til forbindelsen mellom gamle erfaringer og nye tanker? Den karrikerte kapitalisten med det store, smilende, gule hodet gir mange assosiasjoner, fra amerikanske jernbanemoguler til onkel Skrue.

Utstillingen har vist seg som en kulturell binge man kan, bør og skal bade i. Spar ikke på din tilstedeværelse, trill i vei og bad som kulturskrue hos oss. Det er ikke for sent. Kom på de to siste søndagene og ta del i vår formidling. Søndag 22. november kåres årets gjenstand, og du kan også stemme den frem ved å gå inn på nettsidene her.

 

Malerier større enn en manns høyde – utfordringer med pakking, frakt og magasinering

tirsdag, mars 3rd, 2015

I 2012/2013 ble Borgarsyssel Museums tidligere utstillings- og administrasjonsbygg tømt for museumsgjenstander. Til sammen ble det pakket ned godt 16.000 gjenstander i et stort samarbeidsprosjekt mellom avdelingene i Østfoldmuseene.

De fleste gjenstandene ble kjørt, i flere runder på trailer, til et nyetablert magasin i Halden. Noen utvalgte gjenstander ble transportert til Trollull fellesmagasin på Mysen. Et begrenset antall malerier ble midlertidig flyttet til en annen bygning på museet, blant annet fordi enkelte av disse hadde så store dimensjoner at det var usikkert om de kunne flyttes til Trollull fellesmagasin.

De to største maleriene er henholdsvis 325 x 230 cm og 306 x 185 cm. Sistnevnte har en kraftig gipsdekorert treramme som gjør maleriet svært tungt samtidig som rammen er spesielt skjør i forhold til håndtering. I tillegg er det et speil hvor dimensjonene heller ikke er i småskalaen; en gipsdekorert speilramme på 273 x 152 cm og et speilglass på 15 mm tykkelse.

De gipsdekorerte rammene er spesielt utsatt for skade ved frakt, da de både er tunge og skjøre. Tunge fordi de er laget av en kraftig bunnramme i treverk med et relativt tykt lag gipsdekor ovenpå. Skjøre fordi gipsdekoren lett kan brekkes av under håndtering og fordi den, flere steder, består av tynne utbygde formasjoner.

Det tyngste maleriet under pakkeprosessen. Ulike typer foam kles rundt maleriet som isolasjon og støtdemper. Foto Randa Arntzen

Det tyngste maleriet under pakkeprosessen. Ulike typer foam kles rundt maleriet som isolasjon og støtdemper. Foto Randa Arntzen

 

Denne vinteren har Borgarsyssel Museum fått hjelp av Museumstjenesten og Trollull til å beregne og planlegge flytteprosessen på disse store gjenstandene. Alle døråpninger og opphengningsmuligheter på Trollull ble gjennomgått i minste detalj. Konklusjonen ble at Trollull kunne ta imot selv de største maleriene hvis disse ble fraktet diagonalt inn gjennom dørene og det ble laget et spesialstativ til det største maleriet.

Deretter kunne planleggingen av pakkeprosessen starte. De tidligere innpakkingsprosessene ved museet har ikke inneholdt en så både plasskrevende og samtidig sårbar gjenstandsgruppe.

Derfor var det viktig at teknisk konservator fikk nødvendig tid til å forberede både pakketeknikk og å spesialbestille pakkemateriale. Her kom tilegnet kunnskap fra deltakelse på Nordisk Konservatorforbunds store kongress «Planlagt flytting; prosesser og konsekvenser for samlinger, gjenstander og samfunn» (2012) og telefonsamtaler med fagkolleger til stor nytte.

Selve pakkingen har krevd både konserveringsfaglig- og håndverksmessig kunnskap – og ikke minst et godt samarbeid mellom disse faggruppene.

I løpet av fem intense dager ble gjenstandene pakket for frakt i spesialbygde kasser. Kassene ble tilpasset det enkelte maleri, med innvendig beskyttende og isolerende foam for å unngå vibrasjonsskader og klimaskader. Utvendig besto kassene av gjenbrukte OSB-plater skrudd fast til en treramme av justert gran.

De største maleriene hadde både store dimensjoner og en stor egenvekt, og kassene ble derfor svært krevende å håndtere. Med felles innsats ble alle kassene båret inn i fraktbilen med bæreremmer.

En av utfordringene som måtte løses var den lave dørhøyden der kassene skulle fraktes ut. Siden bygningen skal rives, ble løsningen å sage hull i døråpningen.

Ett av maleriene bæres ut til fraktbil på vei til Trollull fellesmagasin. Foto Randa Arntzen

Ett av maleriene bæres ut til fraktbil på vei til Trollull fellesmagasin. Foto Randa Arntzen

Ved ankomst til Trollull fellesmagasin ble maleriene pakket ut og varmebehandlet i to porsjoner. Varmebehandling foretas på alt organisk materiale før det slipper inn i magasinene. Dette fordi organisk materiale i prinsippet kan være insektangrepet og derved være en potensiell fare for spredning av insekter i magasinene. Tykkelsen og type materiale avgjør hva som varmebehandles sammen.

Igjen krevde de største dimensjonene flere folks innsats for utpakking, frakte inn og ut av varmekammeret, rengjøring og frakt videre inn i magasinene. Den største utfordringen, utover tyngden, var høyden på dørene i varmekammeret og i bygget. Men denne gangen var ikke større døråpning ved hjelp av motorsag noe alternativ. Det var godt å kunne konstatere at forhåndsberegningene, med diagonal frakt gjennom de laveste døråpningene, stemte. Til det største maleriet måtte det dessuten på forhånd snekres et eget stativ for magasinering siden de eksisterende reolsystemene ikke kunne romme dette.

Vi har med dette gjennomført et krevende og utfordrende prosjekt som har gitt museumspersonalet både erfaring og større kunnskap om pakking, transport, varmebehandling og magasinering av store og skjøre gjenstander.

 

Tekst: Randa Arntzen

Det største maleriet fraktes diagonalt ut av varmekammeret på Trollull. Foto Mona Beate Vattekar

Det største maleriet fraktes diagonalt ut av varmekammeret på Trollull. Foto Mona Beate Vattekar

Det største maleriet under rengjøringsprosessen på Trollull. Støvsuging på forsiden. Foto Line Kjølberg

Det største maleriet under rengjøringsprosessen på Trollull. Støvsuging på forsiden. Foto Line Kjølberg

Det tyngste maleriet settes på plass i magasinet på Trollull. Foto Mona Beate Vattekar

Det tyngste maleriet settes på plass i magasinet på Trollull. Foto Mona Beate Vattekar


 

 

 

Bevarer sporene etter TrioVing i Moss

onsdag, oktober 1st, 2014
Trioving

Arvid Kristoffersen og Camilla Gjendem med den prisbelønte Ving Card Da Vinci-låsen. Camilla holder opp merket for god design gitt av Norsk Designråd i 2001. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke jobbet konservatorene på Moss by- og industrimuseum på TrioVing i Moss med å gå gjennom arkiver og gjenstander fra en lang bedriftshistorie.

Bedriften har røtter helt tilbake til 1864, da Christiania Dørvriderfabrikk ble etablert. Allerede da hadde bedriften store kunder, og leverte beslag til betydningsfulle bygninger som Kulturhistorisk Museum, Nationaltheatret, Nationalgalleriet og Regjeringsbygningen. Etter flere sammenslåinger og oppkjøp ble dette til Trio Fabrikker. I 1940 startet Wilhelm Rosenvinge eget firma for produksjon av låssylindere og låskasser. I 1946 ble anlegget på Høyda i Moss innviet, og varemerket «Ving» lansert. I 1971 ble Trio Fabrikker i Oslo og Wilhelm Rosenvinge A/S i Moss og slått sammen til ett selskap – TrioVing. I 1980 ble varemerket VingCard tatt i bruk for hotell-låser.

I dag er det tomt og stille i fabrikkhallene til TrioVing og VingCard Elsafe i Moss, da virksomheten er flyttet til Ski. Stillheten brytes likevel av et lite antall personer, kledd i flisjakker og hvite tøyhansker som kretser rundt fulle pappesker og store og små maskiner. Konservatorene Bjørg Holsvik og Camilla Gjendem går nøysomt gjennom materialet. Janine Bauer, praktikant ved Moss by- og industrimuseum sitter foran en PC og lager en oversikt over alle fotografiene de har funnet. Målet er å få en oversikt over alt av gjenstander, papirer og fotografier. Det planlegges et helsehus i de gamle fabrikklokalene, men det er satt av et lite antall kvadratmeter til en utstilling som skal gi et riss av TrioVings historie i Moss.

En nøkkelperson i dette arbeidet er Arvid Kristoffersen. Hans karriere i bedriften begynte i 1970 og gjennom fire tiår har han jobbet seg gjennom flere av fabrikkens haller og nivåer. Han beskriver et arbeidsliv han har trivdes i, med usedvanlig gode vafler i kantina og muligheter for å utvikle seg og klatre i hierarkiet. Det er ikke uten vemod han ser de store hallene stå helt tomme i dag. Sammen med Moss by- og industrimuseum vil han og andre «nøkkelpersoner» bidra i arbeidet med å bevare sporene etter TrioVing i Moss. Etter viktig arbeid er påbegynt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kystmuseet Hvaler på Digitalt Museum

tirsdag, februar 12th, 2013
Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler. Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler      (Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene)

Kystmuseet Hvaler har nå publisert sine første åtte gjenstander på Digitalt Museum. Publiseringen er et ledd i vårt grep om samlingsforvaltningen. Vi holder for tiden på med merking og registrering av en av våre større samlinger ved at de registreres i Primus og etter rengjøring og fotografering publiseres de på Digitalt Museum.

Vi vil i første omgang konsentrere oss om å få registrert og publisert gjenstander knyttet til vår maritime kulturarv siden Kystmuseet Hvaler har et stort fokus på kystkultur og er opptatt av å skape informasjon og formidling omkring dette temaet. Et viktig ledd i dette arbeidet er nettopp å få lagt våre kystkulturelle gjenstander ut på Digitalt Museum.

Vi vil i tiden fremover få publisert stadig flere gjenstandsgrupper og vi inviterer publikum til å ta en kikk på disse. På hver av gjenstandene  har publikum også mulighet til å gi kommentarer til/på de ulike gjenstandene. Kanskje har noen viktige opplysninger å komme med? Isåfall fyll ut kommentarfeltet. Gå til Digitalt museum og Kystmuseet Hvalers registrerte gjenstander

660 postkort fra Østfoldbyene digitalisert

onsdag, januar 2nd, 2013
Fredrikstad jernbanestasjon, postkort ca. 1957-60. Nærmeste bil er en Fransk Ford Vedette 1955-57 eller Simca Ariane 1957-61. Bak: Opel Kaptein (Kapitän) 1956-57. Foto: Knut Aune Kunstforlag / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1993-00655.
Fredrikstad jernbanestasjon, postkort ca. 1957-60. Nærmeste bil er en Fransk Ford Vedette 1955-57 eller Simca Ariane 1957-61. Bak: Opel Kaptein (Kapitän) 1956-57. Foto: Knut Aune Kunstforlag / Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1993-00655.

Bildet kan gi assosiasjoner til Havana på Cuba, – bilene, fargene og stemninga. Men så er vi altså i Østfold, på Fredrikstad jernbanestasjon en sommerdag på 1950/1960-tallet. Dette postkortet er med for å illustrere at Østfold fylkes billedarkiv nylig har publisert over 600 postkort fra sin samling på DigitaltMuseum.

Motivene er hovedsaklig  fra Østfold-byene, fra 1900 til 1970 – med hovedvekt på perioden 1900-1940. Det er de klassiske motivene fra Gamlebyen i Fredrikstad, Fredriksten festning, Sarpsfossen, kirker, parker, sykehus, bibliotek, gatepartier, –  som går igjen. Nederst ser du flere eksempler fra Fredrikstad. I alt er det over 10.000 fotografier fra samlingen  til Østfold fylkes billedarkiv som er søkbare på DigitaltMuseum.

For disse postkortene har vi valgt å la dem framstå slik de ser ut i dag.

Peter Hofstad, utsnitt fra familiebilde. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv.

Peter Hofstad, utsnitt fra familiebilde. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv.

Det var arkitekt Peter Hofstad (1876-1951) som samlet postkortene, og det er hans notater som vises på noen av postkortene. Hofstad samlet postkort både fra inn- og utland. Hans samling ble betegnet som en av verdens største på 1940-tallet, og inneholdt ca. 25.000 postkort. Peter Hofstad var grunnlegger av Fredrikstad Museum og aktiv i Fortidsminnesmerkeforeningen. Hofstad bodde og arbeidet som bygningsjef i Fredrikstad kommune. Som arkitekt tegnet han blant annet Solli kapell i Tune, oppført 1904.

Vil du se flere postkort, søk Hofstad-samlingen på DigitaltMuseum.no Har du opplysninger til noen av motivene, er du velkommen til å skrive en kommentar på nettstedet.

Takk til Inger W. Hofstad for utlån av Peter Hofstads private klipparkiv.

Tekst: avdelingsleder Kari Grindland