Posts Tagged ‘samlingsforvaltning’

Ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram?

mandag, desember 21st, 2015
DSCN7552

Pumpa på torget på Borgarsyssel Museum. Foto: Mona Beate Vattekar

Helt siden jeg begynte å arbeide på Borgarsyssel Museum har jeg hørt at vannpumpa på museumstorget skal stamme fra polarskipet Fram. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at dette må jeg finne ut mer om! Jeg satt meg derfor ned med museets brevarkiv og begynte å lese. Det gikk ikke lang tid før jeg fant det jeg lette etter.

I et brev til Det kongelige norske Forsvarsdepartement, datert 12. september 1928, kunne jeg lese at museets daværende leder Ingebret Aas, på bakgrunn av oppslag i lokalpressen, hadde tatt til orde for at polarskuta Fram skulle plasseres på Borgarsyssel Museum. Museets styre derimot, mente at «plassering av skuten ved et museum blant gamle huser eller omgitt av skog o.s.v. neppe vil være de riktige omgivelser». De foreslo derfor en annen løsning, som innebar at Fram skulle flyttes til Roald Amundsens fødested på Hvidsten i Borge. Frithjof Nansen var imidlertid uenig i dette, og mente at Fram burde havne i Oslo.

I et brev til det Kongelige Norske kirke- og Undervisningsdepartement, datert 29. april 1929, skriver Ingebret Aas om den kulturhistoriske delen av Østfoldutstillingen som skulle åpnes på Borgarsyssel i 1930. Han skriver likeledes om hvor beklagelig det ville være hvis det skulle gå slik at polarskuta Fram ble stilt ut under Olavsjubileet i Trondheim samme år, slik de hadde søkt om. «Det ville derfor være meget beklagelig om Fram skulle bli trukket bort fra Roald Amundsens fødested hvor den naturlig passer inn i en fiskeriutstilling». Han så for seg at Fram skulle ankomme til Hvidsten til Olavsjubileet og Østfoldutstillingen, og skriver videre at «Til et formål som dette kan man vel også påregne å få utlånt til Fram det av skutens utstyr som ennu finnes i statens eje». Og det er her jeg tror at pumpen på museumstorget kommer inn i bildet. For selv om Fram ikke kom til Hvidsten, ser det ut til at Borgarsyssel fikk låne utstyr fra Fram til jubileet i 1930.

I utstillingskatalogen til den kulturhistoriske utstillingen kommer det også frem at det er en pumpe på torget, men den er imidlertid ikke beskrevet ytterligere. Det er først i 1958, i heftet «Halvthundre bilder fra Borgarsyssel Museum» at pumpen omtales nærmere, og da som «ikke noe ringere enn skipspumpen fra polarskuta Fram».

Våren 2015 ble det klart at pumpen, etter 85 år i tjeneste ved museet, var i så dårlig forfatning at den måtte tas inn. Jeg kontaktet derfor Frammuseet for å høre om de kunne ha interesse av denne. Og jeg fikk raskt svar fra en entusiastisk museumsdirektør, Geir Kløver, at det hadde de så absolutt! Og i dag, den 21. desember 2015, ble pumpen offisielt overdratt til Frammuseet.

På spørsmål om han tror at pumpen kan være fra Fram, svarer Geir Kløver at det nok ikke er så sannsynlig at treverket stammer fra Fram, men at pumpens metalldeler kan gjøre det. Kanskje er de laget av smeden på Fram? Frammuseet skal undersøke saken nærmere.

Fortsettelse følger!

God jul!

Tekst: Mona Beate Vattekar – Østfoldmuseene

 

Nytt liv for gjenstandene i Borregaardsveien 5

torsdag, oktober 29th, 2015
IMAG2219

Ansatte ved Borgarsyssel Museum rengjør gjenstander. Foto: Mona Beate Vattekar

På Borgarsyssel Museum har vi i mange år arbeidet med å bedre oppbevaringsforholdene for våre gjenstander. Flere lager er nå tømt og gjenstandene er flyttet til mer egnede lokaler. Slike prosjekter er meget krevende, både tidsmessig og ressursmessig.

For 3 år siden startet vi det største gjenstandsprosjektet i Borgarsyssels historie. Det skjedde i forbindelse med rehabilitering av museets administrasjonsbygning. Med god hjelp  fra kollegaer i Østfoldmuseene, pakket  og flyttet vi til sammen over 16.000 gjenstander i løpet av 9 måneder!

IMAG2178

Flyttefolk fra Skullerud flyttebyrå bærer ut en gjenstand fra huset. Foto: Mona Beate Vattekar Ansatte ved Borgarsyssel Museum rengjør gjenstander.

I høst har tømmingen av Borregaardsveien 5 stått på agendaen. Denne bygningen har i mange år vært et lager for museets samling av større gjenstander, hovedsakelig møbler og bygningsdetaljer.På grunn av den senere tids oppblomstring av ekte hussopp og mugg i huset, ble dette prosjektet ekstra utfordrende. Vi har med andre ord ikke bare måttet tenke på gjenstandenes størrelse og tyngde, men også vår egen helse. Vi gikk derfor til innkjøp av vernedrakter og masker. Draktene har forhindret at vi har dratt med oss soppsporer til de nye lokalene, mens maskene har beskyttet oss mot å innånde helseskakadelige muggsporer.

Det var mange folk i arbeid da prosjektet startet opp i forrige uke. Flyttefolk bar ut flere  hundre gjenstander fra huset. De mest befengte gjenstandene ble fraktet til et telt ved siden av, og der arbeidet ansatte ved Borgarsyssel med å  støvsuge bort soppsporer fra gjenstandene. En del gjenstander ble også rengjort med godt oppvridd klut og lunkent vann. Gjennom et godt samarbeid mellom kollegaer ved Borgarsyssel Museum og innleide flyttefolk, ble til sammen 4 store flyttelass med gjenstander sendt fra Borregaardsveien 5  til nye lokaler i Halden. Med dette har gjenstandene fått  et nytt liv og en bedre fremtid. Og dette viktige arbeidet slutter ikke her, for vi  vil fortsette helt til alle våre gjenstander har fått bedre oppbevaringsforhold.

Tekst og foto: Mona Beate Buckholm Vattekar, konservator ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel Museum

Speil, speil på veggen der

mandag, juni 1st, 2015
speilspeil

Konservator Mona Beate Vattekar er ansvarlig for flytteprosessen før byggestart på det nye formidlingsbygget på Borgarsyssel. Foto: Randa Arntzen

Å skånsomt pakke ned, frakte og lagre et speil som er ca. en og en halv konservator høyt er ingen spøk. Men nå står det trygt og godt i Mysen.

Tidligere i vår ble det fraktet en rekke større gjenstander fra Borgarsyssel Museum til Østfoldmuseenes fellesmagasin på Trollull i Mysen. Blant disse var dette speilet (BrM. 10970). Det sto tidligere i gangen i 2. etasje i museets administrasjons- og utstillingsbygning. Der hadde det stått til glede for både publikum og ansatte siden det ble gitt til museet av Østfold Samvirkelag i 1985.

Speilet kom opprinnelig fra Christian Liden Ass. Manufakturforretning, St. Mariegate 111. Bedriften ble startet i 1920, og omfattet manufakturvarer, kåper og trikotasje. Firmaet var også innehaver av Sarpsborg Plissefabrikk.

Tekst: Mona Beate Vattekar

Helly Hansen tilgjengelig på Digitalt Museum

mandag, mars 9th, 2015
Konservator Bjørg Holsvik i fotostudio med Helly-Hansen samlingen

Konservator Bjørg Holsvik i fotostudio med Helly Hansen-samlingen. Foto: Trine Gjøsund

En stor samling fra mossebedriften Helly Hansen tilgjengelig på Digitalt Museum.

Utforsk Helly Hansen-samlinga på Digitalt Museum

Bjørg Holsvik, konservator ved Moss by- og industrimuseum kan fortelle at hele 56 gjenstander fra Helly Hansen-samlinga  er lagt ut i Digitalt Museum. Samlingen består av  nyere Offshore seilertøy og det er stor sannsynlighet for at dette er klær du har sett før.

– Helly Hansen leverte offshore seilertøy til deltakerne i Jorden Rundt-seilasen Whitbread Round the World Race, Volvo Ocean Race og Seilasen Djuice. Dette er moderne, avanserte og superteknisk Offshore seilertøy laget til de «proffe seilerne», forteller Bjørg Holsvik.

Krevende arbeid på dugnad

Arbeidet med å registrere, merke og fotografere gjenstandene har blitt gjort på dugnad.  Museet kunne ikke sette hvem som helst på denne oppgaven.

– For å greie å registrere tekstilene, måtte vi hente inn kompetanse fra de som kjenner plaggene aller best. Vi har vært så heldige å få tidligere syersker fra Helly Hansens produktutviklingsavdeling og en tidligere ansatt fra markeds/eksportavdelingen med oss i registreringsarbeidet. På torsdagene har Brit Magda Ahlsen, Anne Eriksen, Kari Brinchman, Janne Hansen og Margot Kvalsund frivillig møtt opp på museet og tatt for seg tekstil for tekstil.

Les også: Dyktige syersker i Moss.

Kvinnene har ført inn mål, materialtyper, betegnelser på plagget, hvem som har designet det, datering m.m på skjemaer. Deretter har plaggene blitt merket og opplysningene overført til den det digitale registreringsprogrammet Primus. Jan Erik Olsen har lagt opplysningene inn i Primus. Trine Gjøsund har fotografert hver enkelt plagg.

– Arbeidet har vært en møysommelig og tidkrevende prosess, men nå ser vi konkrete resultater. I dag mandag 26. januar ligger hele 56 Offshoreplagg ute på Digitalt Museum.

Holsvik gir all ære til de frivillige som har bidratt.

– Arbeidet som våre frivillige har gjort er særdeles verdifullt for museet og byen Moss. Disse damene sitter på en kompetanse og nærhet til gjenstandene som ingen museumsansatte gjør. Vi får dokumentert tekstilene på en grundig måte og får fram ny informasjon.

Les også: Skrev bok om sine 49 år i Helly Hansen

Publikum kan bidra

At tekstilene nå er lagt ut på Digitalt Museum betyr at de blir tilgjengeliggjort for publikum. Bjørg Holsvik beskriver dette som veldig positivt.

– I praksis vil det si at historie-, design- og seilinteresserte i hele verden kan klikke seg inn og få informasjon om seilerplaggene i vår Helly Hansen-samling. På Digitalt Museum inviteres også publikum til å kommentere gjenstandene, komme med korrigeringer, nye opplysninger og personlige historier. Slik ligger det an til at Helly Hansens produkthistorie ytterligere dokumenteres.

Arbeidet fortsetter

De frivillige damene fra Helly Hansen har sagt seg villige til å fortsette arbeidet. I neste ledd av registreringsarbeidet er det etter all sannsynlighet Helly Hansens eldre tekstiler som skal registreres. Konservatoren har store ambisjoner for fremtiden til denne samlingen.

– Om fem år håper vi at hele tekstilsamlingen fra Helly Hansen kan være tilgjengelig på Digitalt Museum. Det er det konkrete målet. Vi skal heller ikke legge skjul på at vi også drømmer om å lage en fysisk utstilling med utgangspunkt i Helly Hansen-samlingen, men det er et spørsmål om økonomi.

Utforsk Helly Hansen-samlinga på Digitalt Museum

 

 

En fotografs hverdag i Østfoldmuseene v/Trollull fellesmagasin.

torsdag, januar 1st, 2015

Østfoldmuseene besluttet i forbindelse med realiseringen av Trollull fellesmagasin at det skulle investeres i et profesjonelt studio og ansettelse av fotograf. Studioet ble bygget, fotograf ansatt, og siden det har mange av museumsgjenstandene fått sole seg i glansen av studiolyset og lyden av lukkeren som fanger øyeblikket og foreviger gjenstanden for kommende generasjoner.

Det har vært fotografert alt fra bestikksjablonger, høvler og redskap, til store gulv-ur, skap og møbler, ingen dag er lik i studioet. For tiden er det tekstiler fra Fredrikstad museum som blir fotografert. Tekstilene er sendt til Trollull for varmebehandling, tilstandsvurdering og fotografering før de får en verdig plass i klimastyrte magasin for best mulig bevaring.Her er det alt fra skjøre kjoler og kapteinsjakker til frakker og nå vinterklær. Hvert plagg blir lyssatt best mulig slik at det fremstår slik det skal. Bildet blir fargejustert og gråkort og fargekort blir benyttet og fotografert inn sammen med gjenstanden. Når bildene blir ferdig behandlet blir dette fjernet, og gjenstandsfotografiene legges ut på Digitalt Museum til allmenn skue.

Frakk fra Fredrikstad Museum i fotostudioet. Fotograf:Øyvind Andersen

Frakk fra Fredrikstad Museum i fotostudioet.
Fotograf:Øyvind Andersen

Som fotograf er det mange utfordringer man skal ta hensyn til og oppgavene er varierte. Kan gjenstanden forflyttes, tåler den håndtering og skifte av klima etc. I tillegg bistår  man også andre avdelinger ved Østfoldmuseene i opplæring i bruk av utstyr til fotodokumentasjon og bistand ved fotografering. For tiden er det hummerteiner på Kystmuseet Hvaler som festes på film. Med andre ord, man rekker ikke kjede seg på jobb.

 

Fargeskala.  Fotograf: Øyvind Andersen

Fargeskala.
Fotograf: Øyvind Andersen

Skrevet av Øyvind Andersen

 

 

 

 

Klarer du å plassere rett Helly Hansen-jakke til rett OL?

fredag, oktober 17th, 2014

Hvilken jakke ble laget til hvilket OL? Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Moss by- og industrimuseum er godt i gang med et viktig registreringsarbeid av Helly Hansen-produkter, med uvurderlig hjelp fra de tidligere ansatte i bedriften. I dette arbeidet dukker det opp både gode jakker og gode historier. Museets ansatte skal gjøre sitt beste for å formidle de ut, først på nettsidene og etterhvert i en ny utstilling. I denne omgang blir publikum utfordret til en liten OL-quiz! For at quizen skal skal være ekstra utfordrende er logoene fjernet fra bildene.

1. Hvilket OL ble jakken til venstre laget til?

2. Hvilket OL ble jakken til høyre laget til?

3. Hvilken prominent nordmann likte jakka til venstre så godt, at han like gjerne brukte den to OL på rad?

Send ditt svar til chrell@arkiv.ostfoldmuseene.no innen fredag 24. oktober. Svarer du rett, er du med i trekningen av en sydvest fra Helly Hansen. Vinner og fasit blir publisert på www.arkiv.ostfoldmuseene.no.

 

 

 

Bevarer sporene etter TrioVing i Moss

onsdag, oktober 1st, 2014
Trioving

Arvid Kristoffersen og Camilla Gjendem med den prisbelønte Ving Card Da Vinci-låsen. Camilla holder opp merket for god design gitt av Norsk Designråd i 2001. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Forrige uke jobbet konservatorene på Moss by- og industrimuseum på TrioVing i Moss med å gå gjennom arkiver og gjenstander fra en lang bedriftshistorie.

Bedriften har røtter helt tilbake til 1864, da Christiania Dørvriderfabrikk ble etablert. Allerede da hadde bedriften store kunder, og leverte beslag til betydningsfulle bygninger som Kulturhistorisk Museum, Nationaltheatret, Nationalgalleriet og Regjeringsbygningen. Etter flere sammenslåinger og oppkjøp ble dette til Trio Fabrikker. I 1940 startet Wilhelm Rosenvinge eget firma for produksjon av låssylindere og låskasser. I 1946 ble anlegget på Høyda i Moss innviet, og varemerket «Ving» lansert. I 1971 ble Trio Fabrikker i Oslo og Wilhelm Rosenvinge A/S i Moss og slått sammen til ett selskap – TrioVing. I 1980 ble varemerket VingCard tatt i bruk for hotell-låser.

I dag er det tomt og stille i fabrikkhallene til TrioVing og VingCard Elsafe i Moss, da virksomheten er flyttet til Ski. Stillheten brytes likevel av et lite antall personer, kledd i flisjakker og hvite tøyhansker som kretser rundt fulle pappesker og store og små maskiner. Konservatorene Bjørg Holsvik og Camilla Gjendem går nøysomt gjennom materialet. Janine Bauer, praktikant ved Moss by- og industrimuseum sitter foran en PC og lager en oversikt over alle fotografiene de har funnet. Målet er å få en oversikt over alt av gjenstander, papirer og fotografier. Det planlegges et helsehus i de gamle fabrikklokalene, men det er satt av et lite antall kvadratmeter til en utstilling som skal gi et riss av TrioVings historie i Moss.

En nøkkelperson i dette arbeidet er Arvid Kristoffersen. Hans karriere i bedriften begynte i 1970 og gjennom fire tiår har han jobbet seg gjennom flere av fabrikkens haller og nivåer. Han beskriver et arbeidsliv han har trivdes i, med usedvanlig gode vafler i kantina og muligheter for å utvikle seg og klatre i hierarkiet. Det er ikke uten vemod han ser de store hallene stå helt tomme i dag. Sammen med Moss by- og industrimuseum vil han og andre «nøkkelpersoner» bidra i arbeidet med å bevare sporene etter TrioVing i Moss. Etter viktig arbeid er påbegynt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Daguerreotypier fra Østfold med i europeisk database

mandag, april 28th, 2014
DAguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypi måles og registreres. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Fotokonservator Wlodek Witek demonstrerer arbeidet for leder av billedarkivet, Kari Grindland. Foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv.

Daguerreotypiene i Østfoldmuseenes samlinger blir i løpet av året registrert, fotografert og tilgjengeliggjort i den europeiske databasen Daguerreobase. Målet er at ca. 25.000 kjente daguerreotypier fra Europa skal med  i databasen. I Norge er det Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Bergen som står i spissen for arbeidet, sammen med det norske fotobevaringsnettverket. 

Østfold fylkes billedarkiv  er med i dette nettverket, som fylkesansvarlig fotobevaringsinstitusjon. Sist i mars fikk billedarkivet besøk av papir- og fotokonservator NKF-N, Wlodek Witek, som til daglig arbeider ved  Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han viste hvordan et daguerreotypi skal registreres og beskrives etter en felles europeisk mal. Nasjonabiblioteket arrangerte også et kurs i januar om temaet, som en del av prosjektet.

Hva er et daguerreotypi?
Daguerreotypiet ble lansert i Paris av Louis Jacques Mandé Daguerre i 1839.  Daguerreotypiet ble en kommersiell suksess i denne tidlige epoken av fotohistorien, og teknikken ble brukt til midten av 1860-tallet. Alle daguerreotypier er unika, det vil si at det finnes kun et av dem; et nøyaktig, skarpt og detaljert bilde på en sølvbelagt kobberplate. Den speillignende overflaten i metall er sårbar, og tåler lite. Daguerreotypiet er derfor montert, forseglet og innrammet i en sammensetning av forskjellige materialer, både glass og papp. Du må holde det vinklet for å se motivet, som veksler mellom et positivt og et negativt bilde.
På 1840-tallet var det mange daguerreotypister som etablerte seg med atelier, eller reiste fra sted til sted der kundene var. Til Østfold kom det daguerreotypister tidlig på 1850-tallet. Det var dyrt å bli «daguerreotyperet», så det var overklassen som hadde råd til «å la seg aftage». Portretter er det viktigste motivet, men daguerreotypiet ble også brukt til å dokumentere  landskap, bygninger, gjenstander, antikviteter og kulturminner.

I databasen blir det registrert hvilke typer materialer som er brukt til innrammingen, passepartoutets farge, dekor, oppheng, mål og bildeåpningens form. Alle disse detaljene vil gi mer kunnskap og et bedre sammenligningsgrunnlag for utforsking av denne tidlige bildebruken, som etterfulgte det malte miniatyrportrettet. Videre er det viktig å beskrive innholdet i motivet. Er det portretter eller landskap? Det er mange detaljer som skal undersøkes og beskrives, både på norsk og engelsk. De fleste daguerreotypiene har minimal informasjon, men i noen tilfeller er det klebet på en papirlapp med reklame for fotografens atelier, eller navn på avbildet person. Det er viktig at all informasjon blir notert, siden det kan gi spor til å få vite mer om motivets proveniens. Både  for- og bakside av daguerreotypiene fotograferes digitalt.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at  bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Daguerreotypi, portrett av ung mann. Innrammingens stil og dekor tyder på at bildet kan dateres til 1850-1865. Fotograf ukjent / Borgarsyssel Museum. BRM.11511.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Baksiden av daguerreotypiet. Borgarsyssel Museum / BRM.11511. Reproduksjoner ved Østfold fylkes billedarkiv.

Østfoldmuseene
Deltakerne i fotonettverket har gjort en opptelling, og det er sannsynlig at det fins  nærmere 500 daguerreotypier i norske museer og arkiv. I Østfoldmuseene er det flere av avdelingene som har daguerreotypier i sine samlinger, tilsammen over  30 daguerreotypier. Til nå er syv daguerreotypier som eies av Borgarsyssel Museum og Østfold fylkes billedarkiv  registrert inn i basen, sammen med  29 av de 70  daguerreotypiene Nasjonabiblioteket eier. Like viktig som selve registreringen og katalogiseringen er det å sørge for riktig emballering slik at daguerreotypiene blir oppbevart på en forsvarlig måte. Det er skjøre objekter, og de fleste daguerreotypiene  har  skader på grunn av håndtering og oppbevaringsforhold og bør konserveres.

Daguerreobase er også for private
Det vil også bli mulig  å registrere daguerreotypier med tekst og bilde i databasen for privatpersoner. Dette er et fotografisk materiale som det tidligere har vært komplisert å få kunnskap om, med få og  unike bevarte eksemplar, spredt rundt i museer og hos privatpersoner. Når de samles på ett felles nettsted blir informasjonen tilgjengelig både for forskere og publikum i www.daguerreobase.org Foreløpig er databasen under oppbygging, så det er bilder og tekster som enda ikke er publisert, deriblant de norske. Vi kommer tilbake med mer informasjon når databasen er oppdatert.

Eier du et daguerreotypi? eller trenger du hjelp til identifisering? Ta gjerne kontakt med Østfold fylkes billedarkiv, – vi håper det fins flere daguerreotypier i Østfold som vi er sikre på at det ville vært interessante å få registrert og dokumentert.

Se et interessant innslag fra NRK tidligere i år,  der Wlodek Witek presenterer det eldste, kjente daguerreotypiet av et norsk landskap, datert til tidlig 1840-tall  >>>>>>

Tekst: Kari Grindland,  Østfold fylkes billedarkiv.

Skriv ut Skriv ut

Kystmuseet Hvaler på Digitalt Museum

tirsdag, februar 12th, 2013
Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler. Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Tønnebøye fra Kystmuseet Hvaler      (Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene)

Kystmuseet Hvaler har nå publisert sine første åtte gjenstander på Digitalt Museum. Publiseringen er et ledd i vårt grep om samlingsforvaltningen. Vi holder for tiden på med merking og registrering av en av våre større samlinger ved at de registreres i Primus og etter rengjøring og fotografering publiseres de på Digitalt Museum.

Vi vil i første omgang konsentrere oss om å få registrert og publisert gjenstander knyttet til vår maritime kulturarv siden Kystmuseet Hvaler har et stort fokus på kystkultur og er opptatt av å skape informasjon og formidling omkring dette temaet. Et viktig ledd i dette arbeidet er nettopp å få lagt våre kystkulturelle gjenstander ut på Digitalt Museum.

Vi vil i tiden fremover få publisert stadig flere gjenstandsgrupper og vi inviterer publikum til å ta en kikk på disse. På hver av gjenstandene  har publikum også mulighet til å gi kommentarer til/på de ulike gjenstandene. Kanskje har noen viktige opplysninger å komme med? Isåfall fyll ut kommentarfeltet. Gå til Digitalt museum og Kystmuseet Hvalers registrerte gjenstander

Hvor blir det av gjenstandene våre?

onsdag, januar 30th, 2013
Fagkonsulent Kathrine Sandstrøm ved Kystmuseet Hvaler i arbeid på Trollull. Her merker og registrerer hun en trehjulssykkel fra Hvaler. I bakgrunnen magasinleder Siri Eriksen Gjems. Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Fagkonsulent Kathrine Sandstrøm ved Kystmuseet Hvaler i arbeid på Trollull. Her merker og registrerer hun en trehjulssykkel fra Hvaler. I bakgrunnen magasinleder Siri Eriksen Gjems. Foto: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I september 2012 åpnet Østfoldmuseenes nye fellesmagasin i den gamle stålullfabrikken Trollull på Mysen. Dette bygget skal romme de mange kulturskattene i Østfold, og dørene er åpne for alle avdelingene i Østfoldmuseene og for fylkets ubemannede museer og bygdetun. Men mange spør seg: Forsvinner gjenstandene bort fra lokalsamfunnene våre når de havner på Trollull?

Mange museer, som Kystmuseet Hvaler, har ikke tilfredsstillende magasiner til å ta godt nok vare på gjenstandssamlingene, og vil heller aldri få det. Store fellesmagasiner er statens løsning på de manges felles problem. Fellesmagasinet på Trollull har store klimastyrte magasiner og gode rutiner for insektsanering, håndtering og klimakontroll – dette gir optimale forhold for de mange gjenstandene som skal lagres for videre forskning og formidling. Gode registreringer og bilder gjør det mulig å publisere samlingene på nettstedet www.DigitaltMuseum.no. På den måten blir gjenstandene tilgjengelig for publikum ikke bare på Hvaler, men for hele landet.

Magasinforvalter Line Kjølberg ved Trollull kommer denne kvelden til Kystmuseet Hvaler for å fortelle om fellesmagasinet. Hun tar oss med på en vandring sammen med gjenstandene fra de kommer inn til Trollull og gjennom alle prosessene til de ligger trygt forvart i magasinets hyllereoler, klare for forskning og formidling. Dette er det fokus Østfoldmuseene i dag har på å drive en god samlingsforvaltning.

Arrangementet starter kl. 19:00.

Det kan være vanskelige kjøreforhold, så vi ber dere vurdere å parkere på parkeringsplassen oppe ved fylkesveien før nedkjørselen til Kystmuseet.

Vel møtt!

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.

Fra magasinene på Trollull. Klare til å fylles med museumsgjenstander. Foto: Line Kjølberg.