Posts Tagged ‘Sarpsborg’

Fra arkivet – en annerledes julekalender

torsdag, desember 10th, 2015
Julekalender Radio Prime 2011

Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug

I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.


JULEN 2011

Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.

HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.

Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.

Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.

23. DESEMBER – JULEMÅLTIDET

Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.

Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.

ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

22. DESEMBER – JULETREFEST

Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.

21. DESEMBER – HUSVASK

Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.

20. DESEMBER – Å SKYTE INN JULA

Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.

19. DESEMBER – JULEBADET

Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.

16. DESEMBER – BAKING (REPRISE)

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.

15. DESEMBER – JULEGAVER

I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

14. DESEMBER – JULETRE

Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.

13. DESEMBER – LUCIA OG LUSSI

Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia.  Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.

12. DESEMBER – FJØSNISSEN

I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.

9. DESEMBER – JULENEK

Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.

8. DESEMBER – JULEVED

Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.

7. DESEMBER – JULEPYNT

Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.

6. DESEMBER – BAKING

Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.

5. DESEMBER – LYSSTØPING

Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.

2. DESEMBER – ØLBRYGGING

Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø.  På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.

1. DESEMBER – SLAKTING

I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.

Litteraturuka Sarpsborg 2015 fotoutstilling – her ser du bildene

onsdag, november 25th, 2015
ØFB.1983-00837

Et av bildene som er brukt i utstillinga. Tørking av tobakksblader i papirsal 1 på Borregaard, fotografert 5. oktober 1944. Fotograf ukjent / Østfold fylkes billedarkiv (Borregaard-samlingen)

Litt uka

Bibliotekar Kristin J. B. Steinnes og Torill Stokkan, leder av Litteraturuka Sarpsborg 2015. Foto: Kari Grindland.

På Sarpsborg bibliotek ble det vist en liten fotoutstilling om Sarpsborg 1940-45. «Du må ikke sove»  – med undertittel Krig, motstand og ytringsfrihet er tema  for Litteraturuka Sarpsborg 2015, som  varte fra 2.-7. november.  I tillegg ble det utstilt beslaglagte  bøker og litteratur fra krigsårene.

Utstillinga ble laget av Sarpsborg kommune, Litteraturuka og Sarpsborg bibliotek med fotomateriale fra Østfold museene – Østfold fylkes billedarkiv.
Program for Litteraturuka finner du her. >>>>


Gjør et dypdykk i historien, se bildene fra utstillingen –>


Helleristningsutstillinga har fått et løft

lørdag, november 7th, 2015

Tore og Sven i helleristningsutstillingen. Foto: Steinar Helgesen

Helleristningsutstillingen på Storedal ser bedre ut enn på lenge. Driftsavdelingen ved Østfoldmuseene har vært der og det gav resultater. 

Det er bygget nytt tak over informasjonstavlen, reisverket i helleristningsrommet er skiftet ut og helleristningene er nå løftet tilbake på plass.

Siden natur, kultur og historie bør kunne oppleves og nytes av både synshemmede og synsfriske, har Storedal kultursenter en helleristningsutstilling der den besøkende kan ta og føle på kopier av noen av nærområdets mange helleristninger, samt lære litt om deres historie og utbredelse.

Kanskje du skal ta med deg noen du er glad i på søndagstur til Storedal med niste og kaffe på termos? Friluftsanlegget er åpent hele året.

 

 

 

Her flyttes barndomshjemmet til Gerd

mandag, september 28th, 2015

Da Vollgata 12 skulle flyttes  hadde Gerd Strøm (78) hadde orkesterplass. Det antikvariske huset var barndomshjemmet hennes fra 1937 til 1955.

Gerd strøm

Gerd Strøm (78) møtte opp for å se barndomshjemmet sitt bli flyttet. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

– Jeg ser henne så tydelig for meg når jeg på huset, oldemoren min. Hun var en stor dame. Hun hadde en gammel gyngestol og på den satt hun fra morran til kvelden og passa på alt som foregikk i gata.

Gerd Strøm forteller om en tid der huset var en del av tett fellesskap. Hun bodde i Vollgata 12 i 18 år, sammen med oldemoren, moren, en søster og to tanter. Ofte leide de ut loftsrommet til en av Borregaardsarbeiderne for å spe på inntekten. Hun forteller om en frodig hage med frukttrær og kjøkkenhage med grønnsaker. De hadde griser, høner og kaniner. I tillegg var det uthus med systue, skjul og utedo. Bosituasjon var ganske annerledes enn dagens forhold.

– Bak døra på kjøkkenet stod den en seng, det var ektesenga. I den sov oldemor og jeg. I tillegg hadde vi en divan på stua, og i den lå to tanter og mamma. Vi hadde en svær, flott kommode bak kammerset, og i den hadde jeg en helt egen skuff. Det var luksus. Vi savna ingenting, det var så greit som bare det. Da jeg fikk fast følge syntes han jeg hadde så stor familie, for jeg hadde jo onkler og tanter overalt. Sånn var det i dette nabolaget, jeg følte jeg hadde familie på alle kanter.

Gerd  skildrer en god barndom i det hun beskriver som verdens fineste lekeplass, museet. De gjemte seg i store møllehjul og bak vognene som da stod ute, og da som nå – lekte barna i det store hule treet ved siden av St. Nicholas kirkeruin. For Gerd er det er sterkt å se huset i dagens forfatning.

– Det er litt vemodig å se huset nå. Alle er borte. Det er bare søstera mi og jeg som er igjen, men jeg ble veldig glad da jeg leste at det skulle tas vare på. Jeg husker så godt hvordan vi hadde det. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli.

Flyttingen var vellykket og Vollgata 12 står trygt plassert på det nye museumstorget bak Olavskapellet. Der skal det settes i stand. Nå er tomta til Olavs hall, det nye formidlingsbygget klar til byggestart. 

 

Se bilder fra vidunderlige Barnas dag

mandag, august 17th, 2015
almelill

Litt trangt om saligheten på vogna til gode, gamle Almelill. Foto: Christine Haugsten Ellefsen

Søndag 16. august rundet Borgarsyssel Museum av sin sommersesong med en vidunderlig Barnas dag.

Museumsarrangementer er unektelig svært væravhengige, på godt og vondt, men på denne søndagen ble alt godt. Litt gråvær på morgenkvisten fikk nok mange barn og foreldre til å legge turen til Barnas dag på Borgarsyssel. Folk og dyr slappet av og koste seg, og det ryktes faktisk om publikumsrekord for akkurat dette arrangementet, med 593 store og små gjester.

Vi takker alle de fine menneskene som kom og var med på å lage en flott Barnas dag. Dette var også siste dag i sommersesongen og vi takker for en herlig sesong med godt besøk.

 

 

 

Sommersesongen på Borgarsyssel Museum 2015

lørdag, august 1st, 2015
I Barnas gård er det godt å være. Foto: Hilde Serine Krogstad

I Barnas gård er det godt å være. Foto: Hilde Serine Krogstad

21. juni åpnet endelig sommersesongen på Borgarsyssel Museum og vi har nå åpent  alle dager fra søndag 21. juni
til søndag 16. august 12.00 – 17.00. 

Hver dag blir det omvisninger kl. 13, 14, 15 og 16.En dyktig omviser tar deg med inn i de antikvariske husene og gir deg innblikk i deres spennende historie.

Bli kjent med dyrene i Barnas gård, og slå deg løs i Barnas lekeområde med gammeldagse leker. Der er Ida eller Eirin, som passer på dyrene våre. Det er rom for kosing med både sauer, høner og kaniner, men på dyrenes premisser.

Vi har åpne arbeiderleiligheter fra 1850 og 1950, der du kan lære om industriarbeidernes dagligliv i Sarpsborg, mens du drikker kaffe fra åpen grue.

Utstilling: Med kulturminner i skolesekken – 4.-klassingenes elevutstilling 2015 (i Vognskjulet)

Barn kan prøve seg på Barnas gåtefulle museumssafari, der de skal jakte på dyr i friluftslivmuseet, både levende og døde. (Med penn og papir – ikke pil og bue).

Vi kan også by på åpen museumsbutikk med enkelt matsalg, gaver, leker, bøker mm.

Hver helg i sommersesongen kan du komme til museet og lære noe spennende:
Søndag 21. juni: Sesongåpning – se vandreutstillingen ”Østfolds vakre bunader” før den vandrer videre til Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje

27. – 28. juni: Lær å strikke en enkel katt

4. – 5. juli: Vær med å slå gresset med ljå og heng det til tørk på hesjene

11. – 12. juli: Prøv deg som vever

18. – 19. juli: Lær å lage klutedukke—arbeiderbarnas leketøy

25. – 26. juli: Bli kjent med Olavskapellets historie og hør om St. Olav og olsokfeiringen

28.-29. juli: Olsokfeiring med tidebønn, filosofikafé, sniktitt på 1000-årsstien, olsokgudstjeneste og foredrag. I samarbeid med Olavsdagene og Den norske kirke – detaljert program kommer på www.olavsdagene.no

1. – 2. august: Vær med å kjøre inn høyet med hest og vogn

8. – 9. august: Møt gartneren i middelalderhagen og lær om urtene og plantene

Lørdag 15. august: Prøv gammeldagse leker i Wegnerbrakka

Søndag 16. august: Barnas dag *egne priser – vi avslutter sommersesongen med en hyggelig familiedag

Ordinær inngang: Voksne kr 60 og barn (6 t.o.m. 17 år) kr 20

 

 

 

Hva kan du om Olav Haraldsson?

tirsdag, juli 28th, 2015
Før Olav den Hellige falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg.

Før Olav Haraldsson falt på Stiklestad gjorde han store ting i Sarpsborg. Her er Olav Haraldsson død gjenskapt i Peter Nicolai Arbos romantiske maleri fra 1859. Foto: Commons/Wikipedia

Poengsum:  

Din ranking:  

Har du sett Sarpsborgrya før?

lørdag, juli 11th, 2015
Har du sett disse før? Mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene.  Foto: Sidsel Rast

Har du sett disse før? Mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene. Foto: Sidsel Rast

Det er ikke mange kilder på det vi kaller «Sarpsborgryer», men mange familier i Sarpsborg hadde slike ryer på gulvene for en eller to generasjoner siden. De ble vevd lokalt, både av lokale profesjonelle veversker, og av husmødre som kunne veve.

Renningen var bomullsgarn, og til innslag ble det brukt utslitte filter og matter fra Borregaard og andre papirindustrifabrikker her i distriktet.

Vevteknikken er enkel, har store variasjonsmuligheter, men er lite brukt, og svært sjelden å se andre steder, både her i landet og i verden for øvrig.  Nettopp derfor har Sarpsborg Husflidslag valgt å kalle denne teknikken for «sarpsborgteknikken», brukt i «Sarpsborgryer».

 

Olavsgalleriet får avløsning etter 76 år

søndag, juni 28th, 2015
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Olavsgalleriet har tjent Borgarsyssel i 76 år. Det er med vemod vi tar farvel med bygningen, men vi håper sjela til Olavsgalleriet lever videre i det nye formidlingsbygget som nå skal reise seg.

Midlertidig bygg fra 1939

Olavsgalleriet ble satt opp som utstillingshall til 100-årsjubileet for byens gjenopprettelse i 1939. Bygningen var ikke tenkt som et permanent bygg på Borgarsyssel, men har med små justeringer underveis likevel blitt en viktig brikke i museets drift i flere generasjoner. Her har vi vist spennende utstillinger, hatt barneaktiviteter, viktige møter, julemarked og flotte arrangementer. Nå tar vi vare på alle de gode minnene og tar farvel med Olavsgalleriet.

Funkis og Egner

Bygget som nå blir revet er en eksponent for funksjonalismen som stilart. Helt fra starten har Thorbjørn Egners tablåer om Sarpsborgs historie prydet veggene i Olavsgalleriet. Nå får de ærverdige tablåene fra 1939 en sentral plass i det nye formidlingsbygget, og hvem vet – kanskje tar også vi med oss Olavsnavnet? Det er ikke for sent å bruke din stemme.

Blir helårsmuseum

nytt-formidlingsbygg-knappDet nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Olavsgalleriet er blitt for lite og er i dårlig stand, så museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler. Vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av våre egne skatter. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang hvor Olavsgalleriet har ligget for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921. Det nye formidlingsbygget blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

Fakta om Olavsgalleriet

– Opprinnelig navn: Sarpsborghallen.

– Bygget i 1939 som utstillingshall i forbindelse med Sarpsborgs 100 års jubileum som ny kjøpstad. Var sammen med Kirkeby museets nye tilskudd til den Kulturhistoriske utstillingen i forbindelse ved jubileet. Fra før hadde man Olavskapellet,  Snekkenes og Aarsland. Byggeutgiftene for hallen ble satt til kroner. 10.000,- (Bystyrestyresak 54 1938).

– Utstillingshallen skulle vise byens historie fra de eldste tider til «i dag» (1939). Kunstneren som var hyret inn for å illustrere byens historie var 27 år gamle Torbjørn Egner. Ifølge Bystyrestyresak 54 – var budsjettet for «kunstnerisk bistand ved fremstilling av byens historie i hallen» kroner: 10.000,- Utstillingen ble designet av A.S. Dek-Rek. Oslo, og ifølge Sarpen hadde utstillingen en «flott og interessant utforming», og «alle moderne utstillingstekniske metoder ble tatt i bruk».

– Utstillingen skulle belyse følgende temaer: kommunens administrasjon (modeller, tegninger, kart over byen, grafisk fremstilling av folkemengdens vekst med mer), ingeniørvesenet (vannverk, elektrisitetens betydning etc…), brannvesenets utvikling, rettsvesen, boligforhold, skolevesen, trykkerivirksomhet, folkebiblioteket (det gamle og det nye), bedrifts- og arbeidsliv, handelsvirksomhet, post og telegraf, gjestgiveri- og skyssvirksomhet (Aarsland og Ferjestan), skipsfart, sundhetsvesen (sykehus mm), sport, teater og kino, bilder av Roald Amundsens fødested og Hans Nielsen Hauges minde, Oldsaksavdeling (Snekkenes), våpenhus og riddersal (Olavskapell og Snekkenes).

– Utstillingen åpnet 25. mai og var åpen hele sommeren. På Borgarsyssel har man «alltid hørt» at hallen etter dette skulle rives, men etter all sannsynlighet ble aldri denne planen gjennomført på grunn av den tyske okkupasjonen i 1940.

– I 1948 ominnredes Sarpsborghallen (Olavsgalleriet) til sommerrestaurant med bidrag fra AS Borregaard. I brevarkivet til Borgarsyssel finnes et brev om forslag til forandringer på restauranten. Det er datert 1953.  Bygningen var i bruk som restaurant i hvert fall til ut på 1960-tallet og mange har gode minner om dette.

– Fra 1980-tallet og 25 år frem i tid (til 2012) ble Olavsgalleriet brukt til «juleverksted for barn». Det har også blitt brukt til museets egne utstillinger, Kunstforeningens utstillinger, restaurant mm. Kanskje det er noen som husker «Bjarnes bodega» fra Olavsdagene i 2003?

– De siste årene har det vært brukt som midlertidig lager for museets arkiver og gjenstander.

Kilder:

Bystyrestyresak nr. 54 1938

Sarpen

Aftenposten

De Annalibus Musei (Borgarsyssel Museums årbok nummer 4)

Under kan du se utvalgte fotoglimt fra bruken av Olavsgalleriet opp igjennom tidene. Vi takker for lang og tro tjeneste.

 

Herlig stemning på årets Smaalensmarken

fredag, juni 5th, 2015
Flere Farger sjarmerte alle. Foto: Hege Hauge Tofte

Flere Farger sjarmerte alle. Foto: Hege Hauge Tofte

Det har vært en fabelaktig helg på Borgarsyssel Museum, da årets Smaalensmarken gikk av stabelen.

Lørdagen var litt preget av gråvær og regn, men barna holdt seg varme med de mange og spennende aktivitetene som var mulig å gjøre på museet denne helgen, som ponniriding, lefsebaking, besøk i Barnas gård, vikinglek, husflidsaktiviteter og mye, mye mer. De voksne varmet seg på rømmegrøt og svingende toner fra Svinger Torader og andre flotte lokale musikere og artister. På grunn av været ble Villekulla barneteater og bidragene fra Kulturskolen flyttet inn i Olavskapellet. De gamle Olavsstatuene har nok aldri opplevd lignende trøkk.

Søndagen ble likevel den store festdagen med nær 1500 besøkende. Bunadsparaden var et klart høydepunkt, og det flotte musikalske bidraget fra Flere farger Sarpsborg må også nevnes. Alt i alt var det nærmere 2000 barn og voksne som deltok på Borgarsyssels museums største årlige arrangement. Borgarsyssel Museum takker alle de flotte menneskene som har bidratt til Smaalensmarken 2015.D et hadde ikke gått uten dere.