Posts Tagged ‘tekstiler’

Vakre tekstiler fra Trøgstad bygdemuseum

fredag, desember 11th, 2015
Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Hatter, vesker og en tevarmer pent på plass i esken sin. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Fellesmagasinet på Trollull tar ikke bare imot gjenstander fra Østfoldmuseenes avdelinger men også fra de såkalte ubemannede museene i Østfold. Sistnevnte er de mange bygdemuseene som drives av engasjerte frivillige. Et av disse museene er Trøgstad bygdemuseum.

Der er de så heldige å ha en rikholdig og variert samling av tekstiler, som omfatter alt fra vakre overlaken med heklet bord, krager med engelsk broderi, store alterduker, messehagler (prestestolaer), digre kjørepelser og dåpskjoler til slitte og lappete barneklær som ble funnet i veggen på Langsæther­bygningen da den ble revet og flyttet til museet tidlig på 1980-tallet.

Trøgstad bygdemuseum har gjennom flere prosjekter de siste årene fått hjelp av Museumstjenesten til å registrere og pakke tekstilene. Til tross for at denne tekstilsamlingen dermed hadde relativt gode oppbevaringsforhold ble det besluttet at samlingen skulle flyttes til Trollull. Arbeidet med å flytte tekstilene fra bygdemuseet til Trollull har pågått siden 20. oktober. Det er nemlig ikke bare å flytte eskene rett inn på magasinhyllene. Før tekstilene kommer så langt har de vært gjennom en temmelig omfattende prosess. På Trollull har vi fått uvurderlig bistand fra fire damer fra Trøgstad bygdemuseum som virkelig har stått på for å få tekstilene inn på fellesmagasinet.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anna Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De fire som har jobbet på spreng med tekstilsamlingen i høst på befaring i det midlertidige magasinet hvor de ferdig pakkede eskene står. Fra venstre: Anne Olesen, Anne Karin Johansen, Anne Haakaas og Eva Frøstad. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Det første som må gjøres er å behandle alle tekstilene i varmekammeret. Hele tekstilsamlingen fra Trøgstad som har blitt flyttet til Trollull består av 237 enkeltobjekter. Det måtte til minst 10 omganger i varmekammeret før alle tekstilene var behandlet. Når gjenstandene har vært gjennom varmekammerbehandlingen vet vi at det ikke følger med levende skadedyr slik at vi trygt kan ta dem inn på magasinet.

Etter ankomst til Trollull får hver gjenstand sitt logistikkskjema som skal hjelpe oss å holde rede på hvor langt i prosessen den er kommet. Hver eneste gjenstand har blitt nøye gjennomgått: Museums­nummeret har blitt sjekket og de gjenstandene som trengte det har blitt nymerket. Noen få gjenstander manglet registreringskort ved ankomst til Trollull. Kortet er grunnlaget for registrering av gjenstanden i museumsdatabasen Primus, og ble i de tilfellene fylt ut på Trollull. Eventuelle hull, flekker, manglende knapper o.l. har blitt notert sånn at når vi senere tar fram tekstilene skal vite at skadene ikke har oppstått etter ankomst til Trollull. Ved inntak på Trollull festes det en etikett med en strekkode på hver gjenstand. Etter at tekstilene er på plass i tekstil­magasinet, kan vi ved hjelp av strekkoden vite nøyaktig hvilken hylle hver enkelt gjenstand er plassert på.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

Tredimensjonale tekstiler bufres med pølser av silkepapir i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på fibrene. Her er det Anne Karin Johansen fra Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Museumstjenesten som er i sving. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene.

De tekstilene som ikke var fotografert tidligere har blitt fotografert før pakking. Flate tekstiler har vi pakket flatt i esker med syrefritt silkepapir mellom. Tredimensjonale tekstiler (skjorter, serker, mamelukker, barneklær av ymse slag mm) har blitt pakket med ruller av syrefritt silkepapir inni ermene og langs sidene slik at vi unngår skarpe bretter på dem. Store, flate tekstiler som duker, laken og lignende vil bli rullet opp på papprør – da unngår vi bretter som på sikt kan skade tekstilfibrene.

Av de totalt 237 gjenstandene, er i skrivende stund 184 av dem pakket pent og pyntelig ned i esker. Trøgstad bygdemuseum har besluttet at hele samlingen skal være tilgjengelig på Digitalt Museum, og så snart alt er fotografert og pakket vil samlingen bli publisert der.

Magasinforvalteren på Trollull vil takke de iherdige damene fra Trøgstad bygdemuseum for strålende innsats i høst og veldig hyggelig samarbeid. Jeg gleder meg til å fullføre arbeidet med de resterende 53 gjenstandene sammen med dem i januar 2016!

Skrevet av Hilde Serine Krogstad, magasinforvalter på Trollull.

TIXI – Made in Fredrikstad

tirsdag, juni 17th, 2014

 

Er du oppvokst på 60 – og 70-tallet? Da er sjansen stor for at du har hatt TIXI-klær. Mange kjenner til og husker barneklærne fra TIXI.  Bak merkenavnet Tixi sto tre separate bedrifter: Brødrene Melby Konfeksjonsfabrikk, FABO—Fagerås og Bostrøm Konfeksjonsfabrikk og Safir Trikotasjefabrikk. Alle etablert i Fredrikstad i årene 1946/1947.

Tixi-avisannonse

Opprettelsen av merkenavnet TIXI kom som et resultat av økt konkurranse fra utlandet. For å styrke sin egen posisjon som produsenter inngikk de tre fabrikkene fra 1958 et salgs-samarbeid under navnet TIXI. Dannelsen av merkenavnet TIXI gjorde det lettere for salgsapparatet, som nå kunne markedsføre en bred kolleksjon.

For industrien og næringslivet betydde krigens slutt starten på en ny epoke og på tross av mangel på råstoff og kvalifisert arbeidskraft ble det etablert en rekke industribedrifter i Fredrikstad-distriktet. Flere av dem innen tekoindustrien. Tekstilindustrien var på ingen måte ny i Fredrikstad etter krigen. Allerede i 1893 ble den første konfeksjonsfabrikken, Hansen & Co A/S, etablert. I 1903 kom Det norske Cheviot-spinderi og i 1917 startet Seiersborg Tekstilfabrikk opp.

Den neste bølge av etableringer kom like etter krigen. I tillegg til Brødrene Melbys konfeksjonsfabrikk, Safir trikotasjefabrikk og FABO—Fagerås og Bostrøm konfeksjons-fabrikk, etablerte det seg flere med spesielle produkter. Blant annet Laco strikkeindustri, Lunac strikkeindustri, Jandal hattefabrikk, Vidar skjortefabrikk, Skjortefabrikken Windsor, Rikke konfeksjon, og senere Norsk Fiberpels A/S. I tillegg til tekstil- og konfeksjonsfabrikkene var det flere skotøyfabrikker i distriktet. I 1946 ble det produsert 300 000 par sko ved byens fabrikker, hvilket tilsvarte 1/8 del av landets samlede produksjon.

 Tekoindustrien hadde flere opp– og nedturer gjennom årenes løp. Mens tradisjonelle industrier som stenindustrien , sagbrukene og teglverkene nesten var helt borte på 50-tallet var skotøyindustrien og tekstilindustrien høyst levende. Gjennom endringer i importvernet og åpning for utenlandsk konkurranse ble det etter hvert vanskeligere. Ved midten av syttitallet var det blitt svært vanskelig i bransjen og  i 1974 la Fabo ned produksjonen. Safir ga seg året etter og Brødrene Melby avviklet i 1978.

Ansvarlig for utstillingen har vært Odd Ragnar Melby, som i fjor høst tok kontakt med museet. Det har fra museets side vært et svært spennende samarbeid med Odd Ragnar Melby og vi har fått et viktig bidrag til vår kunnskap om byens industrihistorie.