Posts Tagged ‘tradisjon’

Jul på Borgarsyssel

søndag, november 22nd, 2015

Christine bakstekone 2

Søndag 29. november 11.00 – 16.30  garanterer vi julestemning av høy kvalitet på museet. Velkommen til Jul på Borgarsyssel!

Årets julemarkering vil ha en litt annen form enn det tradisjonelle julemarkedet som har vært på museet. I stedet for to dager med marked og juleshopping, vil vi heller lage en skikkelig opplevelsesdag med fokus på de gode julefortellingene, den gode stemningen, de glemte tradisjonene og de aktiviteter man kan gjøre sammen med venner og familie.

På museet kan du virkelig boltre deg i god gammeldags jul denne dagen, her er noen utdrag fra programmet:

  • I Bærbystua kan du gå på besøk til kona på gården, som forteller om hvordan de stelte istand til jul for 150 år siden, og alle de tradisjonene som det var viktig å følge for at det neste året skulle bli godt. Visste du for eksempel at de måtte være helt ferdige med alle juleforberedelsene den 13. desember, ellers kunne Lussi og Åsgårdsreia komme etter dem? Bærbykona har også en stabbursnisse som må holdes blid, ellers går det galt på gården. Skal tro om vi får hilse på nissen?
  • Vi forteller historien om hvorfor vi har juletre og at det ikke er tilfeldig hva som henges på treet, og vi skal formidle fortellingen om juleblotet og den norrøne høytiden forbundet med sola som snur. Visste du at den kristne julefeiringa ble lagt til et tidspunkt da folk allerede var vant til at det skulle være en feiring?
  • I Aarslandsstua står den blide butikkjomfru Ida og selger gammeldagse drops, brente mandler, gøttekællær og gløgg. På torget utenfor kan du varme deg ved bålet og være med på å gå rundt juletreet. Hesten Almelill fra Varteig kommer og kjører barna en tur i vogna si, og Sarpsborg husflidslag holder stort juleverksted i administrasjonsbygget.
  • I Snekkenesbygningen blir det Barnas hus! Her kan de bake egen lefser formet som kakemenn på takke i grua, eller besøke vår fine «lekebutikk». Fredriksens fasonger og Treleker.no lager butikkutslag med retro og gammeldagse leker i Werenskioldsalen. Velkommen inn!
  • I Wegnerbrakka kan du se hvordan man pyntet til jul på 1950-tallet, og høre om fabrikkarbeideres julefeiring, og det blir høytlesning av Alf Prøysens Snekker Andersen og Julenissen.
  • I Olavskapellet skal kantor Marianne Ervum sitte og spille julemusikk, her kan du gå inn og tenne et lys, sitte ned og bare lytte. Som avslutning på dagen blir det en liten mini-julekonsert med ensemblet Saras søstre. Her håper vi julefreden skal senke seg over liten og stor.

Uten mat og drikke duger julehyggen ikke, og i Wegnerbrakka holder vi kafé med salg av risengrøt og saft, vafler og kaffe/te. Vi tar kun betalingskort i museumsbutikken ved hovedporten, så det er lurt å ta med seg kontanter. Det koster 50,- i inngang for både barn og voksne (barn 0-3 år gratis), men alle barneaktivitetene er gratis.

Sett av en søndag før jul til å gjøre noe hyggelig sammen. Vi trenger alle å trekke pusten litt før julestria setter inn, og her har du en fin anledning til nettopp det.
Velkommen!

Borgarsyssel Museum benytter anledningen til å takke alle våre frivillige hjelpere og andre bidragsytere som gjør arrangementet mulig. Takk til Sarpsborg husflidslag, Sarspborg historielag, Borg speidergruppe, Solveig Strand, Marianne Ervum, Per Ove Lindemark og ikke minst våre egne dyktige og kunnskapsrike verter og omvisere. Takk til Einar Brenne Andersen, Hansa Borg bryggerier og Einar Høsbjør fra Holleby gods for sponsing.

 

Program med klokkeslett:

11. 30 og 13.30: Fortellingen om juletreet (i Snekkenes)
12.00: Fortellingen om juleblot og solsnu (i Olavskapellet)
13.00 – 14.00: Julemusikk ved Marianne Ervum (i Olavskapellet)
13.00: Fabrikkarbeiderens jul (i 1850-leiligheten i Wegner)
14.30: Snekker Andersen og Julenissen (i 1950-leiligheten i Wegner)
15.00: Vi setter ut grøt til Stabbursnissen, kanskje får vi se han? (ved Bærbystua)
15.30: Vi går rundt juletreet og synger – tonefølge ved Marianne Ervum (på museumstorget)
16.00: Mini-julekonsert med vokalgruppen Saras søstre (i Olavskapellet)

16.30: Vel hjem!

 

På pilegrimsreise til Borgarsyssel

mandag, september 21st, 2015
image5

På pilegrimsreise til Borgarsyssel. Foto: St. Hallvard Menighet

At Borgarsyssel Museum er pilegrimsmål, er det ikke alle som vet. Lørdag 5. september fikk museet besøk av 50 pilegrimer fra St. Hallvards menighet i Oslo. 

I middelalderen, da helgen- og relikviedyrkelsen virkelig blomstret, oppstod det en lang rekke kristne pilegrimsmål. En pilegrim er en person som av religiøse grunner foretar en reise til et sted som i vedkommendes religion blir ansett for hellig.

En trenger  ikke å være religiøs for å reise på pilegrimsreise, mange reiser disse strekningene for den historiske og kulturelle opplevelsen. Populære pilegrimsmål er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakobs s grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Nidaros (Olav den Helliges grav), Odense (Knud den hellige) og Vadstena (Birgitta). Og kanskje også til middelalderbyen Borg? Det var Borgarsyssels tilknytning til Olav Haraldsson som brakte St. Hallvards menighet til Sarpsborg denne gangen. Borg var Olavs by,  her bygget han sin borg og sin kirke og her bodde han og giftet seg. Dette befester Borgarsyssel Museum som pilegrimsmål, enten man er interessert i det religiøse aspektet eller det historiske.

Helgenen St. Hallvard

Pilegrimene fra St. Hallvards menighet besøkte Borgarsyssel på sin reise som skulle ende i Skee kirke i Bohuslän i Sverige. Som navnet gir sterke indikasjoner på er det St. Hallvard som er den helgenen denne menigheten setter høyest. St.Hallvard var en sentral helgen i det sør-østlige Norge og også de områdene som i dag utgjør Bohuslän i Sverue. Mange kjenner han kanskje igjen fra byvåpenet til Oslo kommune, den litt vikingaktige skikkelsen med møllehjul i venstre hånd og tre piler i høyre.

I Hallvards martyrium fortelles at han forsøkte å beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Liket hans ble senket i sjøen med en stein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter med steinen om halsen. Derfor er St. Hallvard ofte avbildet med en møllestein rundt overkroppen. En pilegrimsreise innebærer å gå de fotsporene som helgenen har gått, derfor endte St. Hallvards menighet i Skee kirke. Der står det nemlig gammelt alterskap med en Hallvardskulptur.

image1

St. Hallvard til høyre i alterskapet i middelalderkirken i Skee i Sverige. Foto: St. Hallvard Menighet

image6

I Olavskapellet står en kopi av en Hallvardfigur. Foto: St. Hallvard Menighet

Fornøyde pilegrimer, men ingen Hallvard i Borg

Menighetssekretær Anne Ma Riiser beskrev reisen som en festreise fra ende til annen. Pilgrimene fikk omvisning i St. Nicholas kirkeruin og Olavsvollen og i Olavskapellet. Det var særlig interessant for dem å se kopien av St. Hallvard som står helt oppe ved alterskapet i Olavskapellet. Originalen er fra Skee kirke. I tillegg kunne de se en kopi av en døpefont og en Olavsavbildning fra samme sted.

Aller helst ønsket de å vite om det fantes kilder på hvorvidt St. Hallvard selv kan ha vært i Borg på noe tidspunkt og at det kan ha eksistert en Hallvardskirke i Østfold. Hallvard var eldste sønn av Vebjørn på Huseby og Thorny, som var kusine til Olav Haraldsson (Olav den Hellige etter 1031). Hallvard skal være født ca. 1020 på farsgården Huseby i Lier og blitt drept i 1043. Ut i fra dette hadde han til tilknytning til Borg, gjennom slektskapet til Olav Haraldsson og de levde faktisk på samme tid. Hallvard skal dessuten ha vært en mer bereist ung mann enn de fleste på den tiden, da legenden forteller at han og faren Vebjørn skal ha vært på handelsreise til Gotland, i Sverige.

Desverre finnes det ingen kilder på at det har vært noen Hallvardskirke i Sarpsborg, men St. Hallvard Menighet tok ikke det ille opp.

Olavssøylen fra Betlehem 

Til neste år vil Borgarsyssel få en enda sterkere posisjon som pilegrimsmål.  Når det nye formidlingsbygget Olavs hall åpner 29. juli 2016, vil utstillingen inneholde en kopi av Olavssøylen som står i fødselskirken i Bethlehe. Den skal hugges i marmor, av Skjeberg monumenthuggeri og Olavsavbildningen skal lages av en kunstner fra Betlehem. Originalen er tidfestet til ca. 1160. Årsaken til at denne eldste avbildningen av Olav befinner seg i Betlehem er at kong Sigurd Jorsalfar(Jerusalemsfarer) dro på korstog til Betlehem i årene 1107 – 1110. Der traff de Kong Baldwin av Jerusalem, som Sigurd hjalp å erobre Acre. Med seg i sitt norske følge hadde Sigurd også prester, og det kan hende det er disse som har fått Olav opp på søylen.

Les mer om Olavssøyleprosjektet her

 

Sanger fra Blåmyra – konsert og lansering

lørdag, august 29th, 2015
Gruppa Foghorn består av Richard Burgess, Jon Buer og Tore Lia (Foto: Bjørg Lia)

Gruppa Foghorn består av Richard Burgess, Jon Buer og Tore Lia (Foto: Bjørg Lia)

Tirsdag 1. september kl 18:00 ønsker vi velkommen til konsert med tradisjonssanger fra Østfold, inkl. Hvaler, om livet på havet, fremført av gruppa Foghorn som består av  Richard Burgess, Jon Buer og Tore Lia. Samme kveld lanseres også det et nytt hefte med sjømannsanger.

Sjøen har vært viktig for mang en østfolding gjennom tidene. Østfolds fastland har en kystlinje på 277 km. I tillegg har fylkets øyer 865 km kystlinje. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske har holdt liv i befolkningen langs kysten vår. Å bli sjømann har også vært et nærliggende yrkesvalg for mang en unggutt, spesielt i tida da Norge var en stor sjøfartsnasjon.

Lanseringskveld
I år gir Østfold Musikkråd ut heftet ”Blåmyra” med 16 sanger samlet inn i vårt fylke over 150 år. De strekker seg fra Claus Frimanns ”Den norske Fisker”, først utgitt i 1790, til en spesialskrevet sjømannssang av Per Olav ”Skranglebein” Mydske. Siden Kystmuseet Hvaler byr på de beste rammer for sjømannssangene,  lanseres derfo dette heftet på denne konserten.

I fjor, i forbindelse med Tall Ships Races, ga Fredrik Forlag ut heftet ”Hal i og dra for Fredrikstad”. Det samlet ulike sjantier (dvs. maritime arbeidssanger) og andre sjømannssanger med forbindelser til Fredrikstad.

Det er sanger fra disse to heftene som er utgangspunktet for denne konserten med Foghorn, en vokal trio som har gjort seg bemerket i både inn- og utland med sine flotte tolkninger av sjømannens musikalske kulturskatt.

Konsertbilletter: 100 kr pr pers/Selges i døren.

NB! Værutsiktene tilsier at konserten og lanseringen av nytt sanghefte må flytte innendørs. Arrangementet flyttes derfor fra hagen på Kystmuseet til amfigrotta ved Brottet.

Se “Østfolds vakre bunader” på Borgarsyssel

lørdag, mai 30th, 2015
Broderiutsnitt fra sjal. Foto: Hans T. Lundeby.

Broderiutsnitt fra sjalet til Husflidens Østfoldbunad. Foto: Hans T. Lundeby.

Er du interessert i tekstiler med tradisjoner? Da må du få med deg vandreutstillingen «Østfolds vakre bunader». Den kan oppleves på Borgarsyssel Museum frem til 21. juni.

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte

Åpningstider: 3., 6., 7., 10., 13., 14., 17. og 20. juni kl. 12 – 15. Gratis inngang.
Museets sesongåpning og utstillingens siste dag i Sarpsborg: søndag 21. juni kl. 12 – 17 *)
*) P.g.a sesongåpning vanlig inngangspris til museet.

Her kan du se bunader som er utarbeidet av Østfold Bygdekvinnelag og Østfold Husflidslag, og både de nye, og de tidligere kjente plaggene, med alle varianter, er representert. Utstillingen har blitt til gjennom et samarbeid med de to nevnte organisasjonene, Husflidskonsulenten i Østfold og Østfoldmuseene.

Utstillingen bygger på den store draktregistreringen som startet opp i 1998, der organisasjonene i samarbeid med Husflidskonsulenten i Østfold registrerte i alt 575 plagg fra fylket. Kartleggings- og registreringsarbeidet var både omfattende og tidkrevende, og ble gjennomført med støtte fra Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt på Fagernes. Resultatet fra arbeidet viser at Østfold har en rik og stolt kulturarv innen feltet. Draktregistreringen har  munnet ut i to nye rekonstruerte bunader; Herregårdbunad for kvinner, og Smaalenenes Mannsbunad. Disse to, en hel del andre bunader og drakter og en vakker Sølv Brudekrone fra ca. 1765 kan oppleves i utstillingen.

Utstillingen støttes økonomisk av: Østfold Fylkeskommune, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Råde, Spydeberg, Marker, Rakkestad og Askim kommuner, Østfold Landbruksselskap.  Utstillingsgruppa understreker også at Østfolds bunader representerer det beste innen håndverkskunnskap. Det er viktig å videreføre den kompetansen våre bunadstilvirkere har til kommende generasjoner. Det legges derfor opp til en fagdag for elever ved Kalnes, Glemmen, og Mysen Vg. skoler, linje søm/design der de kan se utstillingen, og få informasjon om yrket som bunadstilvirker. Bunadsproduksjon er en viktig næring, og behovet for nye utøvere vil øke i tiden som kommer.

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte (4)

Bunadsutstilling i Snekkenes, foto: Hege Hauge Tofte (4)

Østfolds vakre bunader er  årets vandreutstilling ved Østfoldmuseene

Utstillingen med de tradisjonsrike tekstilene vil stå utstilt på Borgarsyssel Museum til og med 22.6.

Når utstillingen blir rigget ned på Borgarsyssel, går turen videre til Haldenvassdragets Kanalmuseum (23.6-12.7), Halden historiske Samlinger (14.7-10.8) og Folkenborg Museum (25.8-14.9).

 

Smaalensmarken 30. – 31. mai – stort program!

onsdag, mai 27th, 2015
Gamle traktorer er topp. Foto HIlde Serine Krogstad, Østfoldmuseene

Gamle traktorer er topp. Foto HIlde Serine Krogstad, Østfoldmuseene

Opplev Smaalensmarken på Borgarsyssel Museum 30-31.mai (begge dager kl 12-17). Smaalensmarken har en over 60 år lang historie på Borgarsyssel Museum og er intet mindre enn en festhelg fullstappet med aktiviteter og opplevelser for både voksne og barn.

Helgens program:

Museumsbutikken;  salg av kaffe, te, brus, is, samt gaveartikler, bøker mm. (NB! Butikken er flyttet til Vollgata 7, tidligere Østfold form)

Snekkenes; ny utstilling – Østfolds vakre bunader, barn får bake sin egen hardangerlefse i grua. Presentasjon av håndverk og håndarbeid i Werenskioldsalen. Mini-husflidsutsalg

Ved brannboden; gammeldagse leker; dengebukk, kubbspill, hesteskokast, lekehest og stylter. NB! – all aktivitet her skjer på eget ansvar, pass på barna!

Ruinparken; vikingleir med Svalthr og Vinir vikinglag. Prøv pil og bue-skyting og øksekasting. Demonstrasjon av vikinghåndverk/håndarbeid. Kl. 13 og 16 – Vikingskole.
Kl. 15 – Kampoppvisning og mulighet for å teste våpen også for de voksne. Salg av varm suppe kokt på bål.

Ruinparken; Kaninutstilling og kaninhopping.

Olavskapellet; se Borg-krusifikset, og kopier av middelalderens helgenfigurer av St. Olav.

Museumstorget; markedsboder med salg av urter, kubbenisser, husflidsprodukter, gammeldagse leker, gjenbruksdesign m.m

Aarslandstua; salg av gammeldagse drops i den gamle butikken. Lørdag: Framvisning av antikvariske klokker i Skjenkestua, se blant annet Karl XIIs klokke fra 1700-tallet.

Kirkeby; salg av kaffe og vafler, ved Østfold Bygdekvinnelag. Svingen Torader spiller.

Administrasjonsbyggets kantine;   salg av pølser, sveler og kaffe, ved Sarpsborg Husflidslag.

Vognskjulet; Barnas sommerutstilling fra Den kulturelle skolesekken. Barn fra hele kommunen har lekt konservatorer og valgt ut gjenstander til årets utstilling.

Bak Olavskapellet; Gammeltraktorens venner – stormønstring av gamle landbruksmaskiner og traktorer.

Bærbystua/Østfoldtunet; demonstrasjon av lintilberedning. Barna kan prøve seg på reperbane, strikkelise og  snorhjul.

Husmannsstua; lørdag: Mini-bibliotek v/ Sarpsborg bibliotek:  Lesesommer for barn – Lesestunder. – Se mer om bibliotekets tilbud under marken her
Søndag:  møt skuespillere fra «Olav den heldige og lykkesverdet» v/ Olavsdagene

Reisetunet; speiderleir og speideraktiviteter v/ Borg speidergruppe  – salg av grillpølser og brus

Ved Wegnerbrakka; arkeologisk utgraving – lek arkeolog og finn «gamle» skatter i bakken.  (NB –  ny graving starter hver halvtime – 15 barn per omgang, vent på tur).

Barnas gård; Hils på smålandsgjess, rødkolle, kalv, lam, kyllinger og kaninunger

Østfoldtunet; Ponniridning (NB! kun mellom kl. 13.00 og 16.00)

Wegnerbrakka (høyre inngang)  salg av rømmegrøt og saft

Wegnerbrakka (venstre inngang)  se hvordan sagbruksarbeiderne bodde på 1850- og 1950-tallet.

Bunkeren; kom ned under bakken og se bunkeren fra 2. verdenskrig. V/ Sarpsborg Lotteforening og Sarpsborg Forsvarsforening
Underholdning fra scenen:

Lørdag
12.00 Porten/torget: Innmarsj med Lande Skolemusikkorp
12.30 Scenen: Spill og drill med korpset
13.00 Scenen: Villekulla barneteater – talentgruppen viser utdrag fra bl.a. Annie og Trollmannen fra Oz
13.40 Scenen: Sarpsborg kulturskole: danseelever og sangelever underholder

15.00 Scenen: Middelalderkamp HMB (Historic medieval battle)

I tilfelle regn flyttes innslagene med Villekulla barneteater og Sarpsborg kulturskole innendørs i Olavskapellet.

Søndag
12.00 Fra hovedporten til scenen: Stor bunadsparade v BUL Sarpsborg
12.10 Scenen: Bunadspresentasjon og folkedans
13.00 Scenen: Flere farger Sarpsborg synger og spiller
13.30 Olavskapellet: Tidebønn v/prost i Sarpsborg Kari M. Alvsvåg og kantor Willem Wilschut – NB dessverre avlyst.

15.00 Scenen: Middelalderkamp HMB (Historic medieval battle)

 

Inngang kr 50,- for både voksne og barn. (Barn under 3 år gratis). Alle aktiviteter for barn inne på området er gratis.

Det er bare museumbutikken som tar betalingskort, det er derfor lurt å ha med seg kontanter.

 

Vel møtt!

 

Lurer du på hvor tittelen på arrangementet stammer fra? Smaalenene var en samlebetegnelse på mange småplasser i det området vi i dag kaller Østfold. Les mer om Smaalenene her hvis du vil!

I år slo vikingene seg ned på museet. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Fortiden blir levende på Borgarsyssel i mai. Foto: Hilde Serine Krogstad.

Østfolds vakre bunader

lørdag, april 25th, 2015
Broderiutsnitt fra sjal. Foto: Hans T. Lundeby.

Broderiutsnitt fra sjalet til Husflidens Østfoldbunad. Foto: Hans T. Lundeby.

Er du interessert i tekstiler med tradisjoner? Da er Moss- by- og industrimuseum rett sted for deg. Søndag 29. mars  åpnet vi vandreutstillingen «Østfolds vakre bunader». Her kan du se bunader som er utarbeidet av Østfold Bygdekvinnelag og Østfold Husflidslag, og både de nye, og de tidligere kjente plaggene, med alle varianter, er representert. Utstillingen har blitt til gjennom et samarbeid med de to nevnte organisasjonene, Husflidskonsulenten i Østfold og Østfoldmuseene.

Østfolds vakre bunader

Østfolds vakre bunader

Utstillingen bygger på den store draktregistreringen som startet opp i 1998, der organisasjonene i samarbeid med Husflidskonsulenten i Østfold registrerte i alt 575 plagg fra fylket. Kartleggings- og registreringsarbeidet var både omfattende og tidkrevende, og ble gjennomført med støtte fra Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt på Fagernes. Resultatet fra arbeidet viser at Østfold har en rik og stolt kulturarv innen feltet. Draktregistreringen har  munnet ut i to nye rekonstruerte bunader; Herregårdbunad for kvinner, og Smaalenenes Mannsbunad. Disse to, en hel del andre bunader og drakter og en vakker Sølv Brudekrone fra ca. 1765 kan oppleves i utstillingen.

Utstillingen støttes økonomisk av: Østfold Fylkeskommune, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Råde, Spydeberg, Marker, Rakkestad og Askim kommuner, Østfold Landbruksselskap.  Utstillingsgruppa understreker også at Østfolds bunader representerer det beste innen håndverkskunnskap. Det er viktig å videreføre den kompetansen våre bunadstilvirkere har til kommende generasjoner. Det legges derfor opp til en fagdag for elever ved Kalnes, Glemmen, og Mysen Vg. skoler, linje søm/design der de kan se utstillingen, og få informasjon om yrket som bunadstilvirker. Bunadsproduksjon er en viktig næring, og behovet for nye utøvere vil øke i tiden som kommer.

Østfolds vakre bunader er  årets vandreutstilling ved Østfoldmuseene

Utstillingen med de tradisjonsrike tekstilene vil stå utstilt på Moss by- og industrimusum til og med 3. mai 2015.

Når utstillingen blir rigget ned i Moss, går turen videre til Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum (5.5-27.5), deretter Borgarsyssel Museum i Sarpsborg (28.5-22.6) , Haldenvassdragets Kanalmuseum (23.6-12.7), Halden historiske Samlinger (14.7-10.8) og Folkenborg Museum (25.8-14.9).

 

 

 

Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen – og da går vi julebukk

søndag, desember 29th, 2013
I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit - den ene av kun to bervarte i Norge. Foto: Øyvind Andersen

I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit – den ene av kun to bervarte i Norge. Vi vet ikke opprinnelsessted, men den kom inn til vår samling før 1935. Foto: Øyvind Andersen

”En skulle vøri fire år i romjul`n

 og kjint ei jinte som var nesten fem,

 og begge skulde kledd seg ut med masker

 og kommi julbokk tel et bæssmorhem.”

 – Alf Prøysen

Mange gamle juleskikker lever ennå og vi skal se på en riktig gammel en – nemlig det å gå julebukk. I Fredrikstad Museums samling finnes en unik julegeit – den ene av kun to bevarte i Norge.

Julefesten er egentlig fra førkristen tid og betegnet den store vintersolverv-festen. I hedensk tid hadde man på denne tiden midtvintersblot og feiret solgudens fødsel. Etter kristendommens innføring fikk julefesten et mer nyansert innhold. Snorre forteller at Håkon den gode satte i loven at folk skulle holde jul på samme tid som kristne menn.

Julefeiringen strakk seg over et langt tidsrom. I middelalderen ble den utvidet til tre uker fra Thomasmesse 21.desember til 20.dag jul den 13. januar. I denne perioden skulle det herske en hellig fredstilstand, man skulle ikke arbeide – kun det aller nødvendigste måtte utføres. Primstaven, den evigvarende kalenderstaven, har ulike tegn for julens merkedager. Thomasmesse er avmerket med kors, ringer, piler, krone eller ei tønne. Dette var en merkedag over apostelen Thomas, som var misjonær og led martyrdøden rundt år 67. Den norske tradisjonen knyttet til denne dagen sier at da skulle juleølet brygges. Derfor er dagen også kalt Thomas brygger eller Thomas fulltønne.

God julemat hørte selvfølgelig med. For å sikre fruktbarheten benyttet man årets beste korn når man bakte julekake, og pyntet den med fruktbarhetssymboler. Dyra skulle òg ha godt stell og ekstra fôr. Fuglene måtte en også huske og tradisjonen med å sette opp kornband er noe vi fortsatt holder på. Spådommer og forestillinger var en del av livet og dette med tegntyding og fruktbarhet preger gammel juletradisjon. Skikken med julebukk henger trolig sammen med forestillinger om god avling. Gammel folketro forteller om en mystisk bukk som holdt til ute i naturen. Til jul kom den til gårds for å få mat. Tradisjonen med bukker av halm som julepynt i stua lever fortsatt.

”Å gå julebukk” var et opptog av utkledde, unge gutter. Man sotet fjeset eller opptrådte med masker av påtegnet papp eller tøy, utskåret tre eller skinn. Selve julebukken bar ei maske utformet som hodet på ei geit, slik vår julegeit viser. Den er kledd med skinn, har to horn skåret av tre, øyne og bevegelig rødfarget kjeft. Kjeften beveges ved å dra i ei snor. Over skuldrene bar julebukken en skinnfell og stanga som hodet var festet til var ofte så lang at den også dannet hale.

Beskrivelse av lignende julegeiter finnes bevart fra 1600-tallet, trolig går skikken tilbake til middelalderen. Men vår skikk føyer seg inn i en tradisjon som vi finner paralleller til i hele skandinavia, og på kontinentet som f.eks. i Polen og Østerike.

Når opptoget med julebukkene kom på besøk rundt om i gårdene, skulle de trakteres av julematen og julebrygget. Det utspant seg et lite drama idet julegeita, som ledet opptoget, falt død om. De andre i følget slo på den inntil den reiste seg igjen. Dette illustrerer kornbukkens død og oppstandelse til et nytt og livgivende år.

Skikken med julebukk kan trolig ha flere opphav. Fra middelalderen er vegen kort bakover til de hedenske tradisjonene hvor en vet at dyremasker ble benyttet under ulike seremonier eller feiringer. Da var bukken et symbol på fruktbarhet og kraft. Høyst trolig er tradisjonen med å gå julebukk forankret i disse hedenske skikker, men under tiden er innholdet forandret eller gitt en annen betydning.

Skikken lever fortsatt og er dag ivaretatt av barna som kler seg ut og går rundt i nabolaget i romjula og får med seg litt godterier – kanskje etter å ha sunget en sang.

Tradisjoner forandres og gis nytt innhold, men slik lever gamle skikker videre i nye generasjoner – og julegeita forblir museets aller beste smakebit fra samlingene.

Det er viktig å tradere de gamle skikkene – så oppfordringen til å gå julebukk er herved gitt!

God jul!

Juleforberedelser og tradisjoner: slakting

onsdag, desember 18th, 2013
Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Krosby i Aremark, griseslakt ca. 1922. Foto: ØFB.1985-00302. Østfold fylkes billedarkiv

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er de samme nå, er det nok litt enklere i dag.Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er slakting.

Serien med juleforberedelser er hentet fra arkivet og ble publisert første gang i desember 2013. Benytt lenkene i informasjonsboksen til høyre for å se de andre innleggene i serien.

På gårdene startet slaktingen allerede om høsten etter at avlingen var vel i hus. Men dyrene som skulle levere julekosten, ferskt kjøtt og flesk, fikk leve lengre. De ble som regel slaktet i begynnelsen av desember. Julegalten ble tatt til slutt, fordi den skulle bli så feit som mulig.

Det var mye folketro knyttet til slaktingen. Den skulle gjerne foregå på flo sjø, for da ble blødde grisen mest og busta gikk lettere av. Dersom grisen ble slaktet på voksende måne, fikk man drøyere og feitere flesk.

Slaktinga var en stygg og brutal affære, og gikk ikke stille for seg. Tre mann, slakteren og to andre, dro dyret ut fjøsdøra. Det var ikke uvanlig at man godsnakket med grisen under forberedelsene. “Dette er`nte det granne fa`li” (Martin Bråten fra Trøgstad). Det var også vanlig å si: “det er ikke for hat, men for mat”.  

Den vanligste metoden å slakte julegrisen på, var å feste grisen på en slede eller slakterkrakk. Uten bedøvelse eller skudd ble den lange, skarpe kniven kjørt inn i halsen slik at dyret blødde i hjel. Når grisen var død, ble den flyttet til bryggerhuset. Der ble den lagt i et trau med kokende vann. Så ble den skåldet, skrapet, skåret opp og finpartert på kjøkkenet.

Av grisen fikk man flesk, ribbe, blodpølse, smult og sylteflesk. All maten ble lagret på stabburet.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene

Kilde: Ørnulf Hodne: «Jul i Norge» og Rut Hult: «Østfoldminne»

Juleforberedelser og tradisjoner: Lucia og Lussi

fredag, desember 13th, 2013
Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Lussekatter. Foto: Heff, Flickr. Creative Commons

Juleforberedelser før i tiden

Vi har valgt ut fem tradisjonelle juleforberedelser slik som de ble gjort før i tiden som vi vil fortelle om her på arkiv.ostfoldmuseene.no i tiden frem mot jul. Ja for selv om mange av de tradisjonelle juleforberedelsene nok er beholdt, er det nok litt enklere i dag enn det var før.

Fjøsnissen ->>

Juleved ->>

Lucia og Lussi ->>

Ølbrygging ->>

Slakting ->>

I tiden frem mot jul vil vi fortelle om fem ulike forberedelser og tradisjoner knyttet til jul og hvordan dette ble gjort før i tiden. Dagens tema er Lucia og Lussi.

Lucia var en romersk jomfru som døde i 304 i Syrakus (Sicilia). Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover, og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet Lucia kommer fra lux som betyr lys. Men det ble etter hvert assosiert med Lucifer (djevelen), og dermed ble Lucia til vetten Lussi. De fleste kjenner nok til bakervaren «Lussekatt». Dette er en svensk tradisjon med opphav i Tyskland på 1600-tallet. Safranen som gjorde bollene gule skulle holde djevelen unna.

Den egentlige juleperioden begynner med lussinatt, og da skulle alt grovarbeid være unnagjort. Man skulle hverken kverne, bake eller spinne, for da kunne Lussi i verste fall rive ned den øverste delen av pipa. Lussinatt var også den lengste natta i året, idet det da var vintersolverv etter den gamle kalenderen. Dette var også den eneste natta dyra kunne snakke og klage sin nød og utålmodighet til hverandre. “Lussinatta er lang” sa kua. “Hun er som to” sa væren. “Fanden fare at hun er”, sa geita.

Helgendagen til minne om Lucia er 13. desember. Tradisjonen står sterkere i Sverige enn Norge, der man har tatt vare på tradisjonen etter reformasjonen.

Tekst: Mona Beate Buckholm Vattekar – Østfoldmuseene.
Kilder: Birger Sivertsen: Norsk jul» og Ørnulf Hodne: «Jul i Norge».

Østfoldmuseene om juletradisjoner på NRK

onsdag, desember 19th, 2012

NRK Østfold radio har i julen og romjulen sendt et innslag de har kalt «Juletradisjoner»  i sine sendinger. Innslagene ble produsert rett før jul av reporter og programleder i NRK, Finn Børge Stenbek,  i samarbeid med flere ansatte ved Østfoldmuseene som i de ulike innslagene fortalte om ulike juletradisjoner, overtro og gjøremål.

Utstilling av julemat hos slakter Otto Skjøren i Sarpsborg. Foto: Chr. E. Larsen / Østfold fylkes billedarkiv

7 innslag på ca 2-2,5 min ble spilt inn og temaene var bl.a om juleved, kroppsvask, julemåltidet, ølbrygging, fjøsnissen og stokketre (juletreet). Innslagene ble presentert med egen vignett (en vignett mye lik den Østfoldmuseenes hadde på egenproduserte julekalender på nett)  og de ble sendt  i både morgen- og ettermiddagssendingene på fm 94,8 (NRK P1).

NRK Østfold  produserte også radioinnslagene slik at andre NRK redaksjoner rundt om i landet kunne laste de ned og bruke de i sine sendinger. Og iht en epost vi mottok fra NRK nå rett over nyttår, så har følgende distriktskontorer sendt  en eller flere deler av serien:  Troms/Finnmark, Sørlandet, Buskerud og Telemark.

Dersom du ikke bor i Østfold,  kan du høre NRK Østfold direkte på nett – her: http://www.nrk.no/ostfold

Stor takk rettes til Hilde Serine Krogstad (Borgarsyssel museum), Kathrine Sandstrøm (Kystmuseet Hvaler) og Ingvild Hasle (Folkenborg museum) som bidro til at dette kunne la seg realisere sammen med NRK! Samt en takk til Lillian Nyborg (Halden historiske Samlinger) og Tove Thøgersen (Fredrikstad museum) som i romjulen stilte på direkten i ettermiddagssendingene i samme radiokanal,  og fortalte om henholdsvis Stjernegutter og om Julebukk og julebukktradisjoner.

Et  fint lite prosjekt med samarbeid på tvers mellom avdelingene i Østfoldmuseene!